Artikkelen er under bearbeiding
Tilrettelagt og oversatt for SMA av Per Winsnes
Den jødiske befolkning i Hebron vil i løpet av denne uken holde en rekke markeringer i forbindelse med 75-års dagen for opptøyene og massakren som fant sted i 1929 i byens jødiske områder.
En av jødene som overlevde massakren i 1929 
En mor med sitt barn som overlevde massakren i Hebron.
The 1929-Tarpat Homepage
Blodtørstige arabere gikk berserk over alt i landet på den tiden. I den blodigste massakren av dem alle ble 67 av Hebrons jøder stukket og slått til døde i sine hjem.
Øyenvitner, som på den tiden bare var barn, kan fortsatt fortelle:
«Det var Sabbath morgen, og jeg så hundrevis, kanskje tusenvis av arabere komme mot huset vårt. De ropte og skrek: «Itbah al yahud!» (Slakt ned jødene!) og andre grusomheter.
Steiner ble kastet gjennom vinduene. Far blokkerte døren, men de bare sprengte på. Naboene våre klarte å komme seg ut gjennom et vindu og over i bakgården til en arabisk familie.
Eieren var vettskremt og torde ikke å ta dem inn, men hans kone viste barmhjertighet da hun så at én av kvinnene i følget var gravid. Kort tid senere fødte hun et barn i det huset.
Priset være Gud, de ble alle reddet.
Min far ble drept den dagen. Min mor og min eldre søster, som var 6 år den gangen, ble slått og skadet med hakker. Heldigvis hadde min yngre søster og jeg gjort som mor hadde ropt: «Gjem dere under sengen. Fort!» Slik reddet vi oss.»
I våre dager bruker muslimske arabere dynamitt og andre former for sprengstoff når de skal drepe jøder, enten de er unge eller gamle, kvinner eller barn. Slik er det ingen forskjell på det som skjedde i Hebron for 75 år siden.
Forskjellen er at jødene i Israel i dag prøver å beskytte seg med å reise et gjerde som skal hindre slike morderiske arabere i å komme inn i jødiske områder.
Men – et slikt gjerde er altså «ulovlig», i henhold til FN. Dette er en organisasjon hvor muslimene er representert med 57 nasjoner, og hvor jødene har 1 (en) stemme – Israels.
Begrunnelsen for avgjørelsen er en «rådgivende» uttalelse fra Den internasjonale domstolen i Haag. Domspanelet ble ledet av en representant fra Kina, landet som undertrykker én milliard personer og som i 1951 okkuperte Tibet. I dag, 53 år senere, er Tibet fortsatt under kinesisk okkupasjon. Dette synes ikke å være et problem som Norge og FN bør gripe fatt i. Derimot følger man gjerne domstolens råd mht. å kritisere Israels regjering når den prøver å hindre flere muslimske terrorangrep på sivilbefolkningen i landet.
Hvor er logikken?
