God dag alle sammen!
Jeg har nettopp kommet tilbake fra Israel, og der ser virkeligheten nokså annerledes ut enn i NRK og de andre mediene. Nesten hver dag hørte jeg på radio om raketter som ble sendt av terrorister fra Gaza mot Israel og om Israels svar på dem. To kvinnelige amerikanske turister ble kidnappet like utenfor Jerusalem og ble stukket med kniver av to terrorister. En døde og en overlevde, men er alvorlig skadet. Om dette hører man ikke noe særlig i Norge. Man må til Israel for å kjenne virkeligheten der på kroppen. Det var mer enn 1000 politifolk som jaget de to terroristene hele natten i fjellene utenfor Jerusalem. Det var hundrevis av israelere som meldte seg frivillig for å hjelpe politiet med å finne de to savnede kvinnene. Ånden av fellesskap kunne føles i radioprogrammene. Da var alle israelere samlet om å berge to liv, og dette var en vidunderlig opplevelse midt i en tragisk og brutal terrorhandling. Det er slike terrorister den gale legen Mads Gilbert har propagandert for på norsk TV i går.
Det Israelerne er mest opptatt av nå er Iran og dets planer om å utslette Israel. Alt tyder på at Iran har festet sitt grep på Libanon, noe som hverken Israel eller den sunnimuslimske verden er glade for. Kristne i Libanon er gisler mellom sunni- og sjiamuslimene, noe som Vesten bevisst eller ubevisst ignorerer så å si fullstendig. Jeg traff to kristne arabere fra Libanon som søkte asyl i Israel. De har det ikke bra og fremtiden er ikke lys for dem. De sa at de innser at siste slag om kristen eksistens i Libanon nå er over og at sunnimuslimene kommer til å bli de nye ofrene i Libanon, som er på vei til å bli Irans base foran Israels porter.
I Israel foregår det en daglig kamp for å overleve. Avstanden mellom rike og fattige vokser, ikke minst fordi lutfattige og desperate mennesker i regionen søker til Israel for å berge seg, slik vi også opplever det i Norge. Jeg kjørte i Israel og la merke til at veiene er av topp kvalitet, at mange biler på veiene er nye og at det finnes mye rikdom blant middelklassen i samfunnet. Men i de små gatene i Jerusalem, spesielt i Har Nof, der jeg satt med et eple og betraktet mange vakre små barn som lekte i solen, så jeg at fattigdommen brer seg og at det ennå er mye nød blant folk.
Israel blir dessuten oversvømmet av fremmedarbeidere fra alle kanter. Man snakker om ca. en halv million slike innvandrere, men ingen vet nøyaktig hvor mange lovlige og ulovlige arbeidere som er kommet inn i landet. I Tel Aviv finnes det et område som ser ut som om man er midt i Afrika, mens andre områder er bebodd av kinesere, tyrkere, polakker og mange andre. Alle har et felles ønske om et bedre liv og bedre økonomi. Israel ligger nær Afrika, og beduinene tjener mye penger på ulovlig mennesketransport inn i landet. Også blant disse fremmedarbeiderne ser man stor nød og fattigdom. Min søster som ble arbeidsledig, fikk tilbud om 21 shekel (38 kroner) pr. time enda hun har mastergrad i økonomi. Dette er dagens virkelighet i et land med store motsetninger.
Til tross for dette så jeg at folk flest har sterk tro på fremtiden og at de har en stor evne til å nyte livet så godt de kan. Utrolig mange jobber frivillig på forskjellige områder. Min bror jobber om kvelden frivillig som politimann. Min tannlegevenn jobber to dager frivillig i uken på en tannlegeklinikk der folk som ikke har råd kan få behandling til svært gunstige priser. Det er imponerende hvor mye tid folk finner til slike frivillige aktiviteter.
Helsevesenet i Israel er en vidunderlig ting å oppleve. Jeg besøkte min tannlege venn, og han tok helt rutinemessig et bilde av mine tenner og fant ut at jeg måtte bli operert umiddelbart. Dagen etter lå jeg foran prof. Kaspi, en av verdens ledende kirurger, og gjennomgikk en omfattende operasjon som ble meget vellykket. I over to timer under operasjonen fortalte professoren meg vitser samtidig som han ga et avansert foredrag om siste nytt i slike operasjoner og operasjonsteknikk, som er blitt utviklet blant annet i Israel.
Summa summarum må jeg si at mitt besøk i Israel ga meg håp om at Israels fremtid er i gode hender. Vi må fortsatt støtte Israel så godt vi kan, og det gjør vi alle sammen. Bare i dag har jeg sendt ytterligere 5000 $ (ca. kr 30.000) som er kommet inn til trengende jøder i Hebron. Tusen takk til alle dere som var med på denne før nyttårsgaven.
Avslutningsvis vil jeg også sende en takk til alle våre venner som i en vanskelig tid støtter jødene i Israel og i diasporaen:
– Til alle dere som tenker på og ber for jødene i denne tid.
– Til alle dere som sendte oss oppmuntringsbrev, e-post eller ringte for å oppmuntre oss.
– Til alle dere som føler med oss.
Vi i Senter mot antisemittisme (SMA) ønsker dere alle, deres familier og venner, Norge og hele verden – et godt nytt år, et gledelig og fredelig år – et enda bedre år enn 2010.
