En ny antisemittisk tirade av en høytstående gresk-ortodoks prest i Hellas’ største TV-nettverk har fått internasjonal fordømmelse. Presten, biskop Seraphim i Pireus, ga verdens jøder skylden for Hellas’ finansielle problemer, og dro noen av de eldgamle stereotypiene og konspirasjonene.
“Adolf Hitler var et redskap for verdens sionisme, og det han gjorde ble finansiert av den velkjente Rothschild-familien for å overbevise jødene om å dra fra Europa til Israel for å etablere det nye riket”, sa han til en reporter fra Mega TV.
Han sa også at “internasjonal sionisme prøver å ødelegge familieverdiene ved å promotere familier med single foreldre og familier med to av samme kjønn” og at det finnes en sionistisk konspirasjon for å underlegge seg greske og kristne ortodokse.
Både jødiske og greske organisasjoner var raske til å fordømme uttalelsene fra biskopen. En talsmann for den greske statsminister George Papandreou kalte uttalelsene “en fornærmelse mot Hellas… Ordene fornærmer hele samfunnet vårt, det samfunnet som det greske jødiske fellesskapet er den uløselig del av.” I tillegg har den amerikanske gresk-ordodokse erkebispedømme kommet med en uttalelse som klart fordømmer ordbruken. Biskopen selv har også moderert seg i en skriftlig uttalelse etter alt bråket i mediene, men beskyldte samtidig jødene for satanisme.
Greske jøder opplever sjelden fysisk vold, men verbale angrep er ikke noen sjeldenhet. Et lignende angrep kom fra biskop Anthimos i Tessaloniki, og synagogen i Hania på Kreta ble også angrepet med forsøk på brannstiftelse.
Det jødiske fellesskapet, blant dem overlevende fra Holocaust, tar seg selvfølgelig svært nær av uttalelsene fra biskopen. Men en strøm av støtte fra naboer og fra de greske myndigheter og medier gjør godt og viser at det greske samfunnet generelt er positive.
Ifølge Donna Lilian Capon, generalsekretær i styret for det jødiske samfunnet i Hellas, er mange i landet hennes ikke klar over den rollen jødene har spilt i den greske historien. “Min familie har vært i Hellas i 500 år, men selv i dag spør folk om når jeg flyttet fra Israel, når jeg sier at jeg er jøde.”
De første organiserte samfunnene i Hellas dukket opp rundt år 400 f.Kr. Siden har jødene spilt en aktiv rolle i det greske samfunnet. Jødiske kjøpmenn har hatt nøkkelposisjoner i Middelhavets skipstrafikk. Så tidlig som i det første århundret f.Kr fantes det gresktalende jøder spredt over hele Balkan og Lilleasia. De slo seg ned langs bredden av Svartehavet i det som i dag er deler av Tyrkia og Krim-halvøya. Etter at spanjolene utviste jødene i 1492, søkte sefardiske jøder tilflukt i Hellas, hvor de ble ønsket velkommen av dets daværende herskere, det ottomanske imperium. Disse flyktningene dannet sine egne samfunn, kulturelt adskilt fra de innfødte jødene, Romaniottene, i Tessaloniki og Aten.
Umiddelbart før Holocaust bodde det 76.000 jøder i Hellas. I Tessaloniki utgjorde de oppimot halvparten av befolkningen. Under nazistenes okkupasjon ble 86% av de greske jøder myrdet, de fleste av dem i Auschwitz. De som kom tilbake fant sine lokalsamfunn og synagoger ødelagt. De fleste overlevende emigrerte til slutt til Israel eller Amerika. I dag er bare 5000 jøder tilbake, hovedsakelig i Aten og Tessaloniki.
Lubavitch.com
Theologhia.wordpress.com
