Stikkordarkiv: vestbredden

Drept etter ekstremt voldelige opptøyer

Opptøyer i Kalandiya. Foto: Flash 90

Opptøyer i Kalandiya. Foto: Flash 90

SMA har en annen vinkling enn medier flest. Vi bringer nyheter du aldri får lese i norske medier. Spesielt gjelder dette dersom det skulle være positivt nytt om Israel eller jøder; det hender rett som det er. Oppfinnelser gjøres, det forskes og oppdages, priser vinnes, ikke bare Nobelpriser, hjelp ytes til skadde, det feires, konserter og show holdes, det samarbeides over en lav sko – norske medier skriver ikke en setning.

Men skjer det noe tragisk, noe som resulterer i at arabere blir drept eller skadet, er de der. Det er selvfølgelig trist at også arabere blir drept, men det er en stor forskjell på å bli skutt av politiet fordi du prøver å drepe noen, og å bli drept av noen fordi de hater deg.

Norske medier nyanserer ikke. Israel er pr. definisjon alltid overgriperen. For oss i SMA er det underlig, ja uforståelig, at man fremdeles insisterer på å fremstille saken slik, mens hele Midtøsten står i brann. Mennesker i tusenvis drepes kontinuerlig i Syria – noen tar livet av sine egne som en test av nervegass; i Egypt, Libanon, Tunisia, Libya og Jemen er det uroligheter og mange menneskeliv går tapt – det er ingen overdrivelse å si at Midtøsten er uroligere enn noensinne.

I morges benyttet NTB muligheten til å bringe enda litt malurt i begeret. Norges etter alt å dømme avtroppende regjering har enda en høne å plukke med det eneste demokratiet i regionen, et lyspunkt i en ellers dyster nyhetshverdag. Representanter for Norges regjering mener seg kvalifisert til å mene noe om Israels terrorhverdag, – en virkelighet så fjernt fra vår egen som det er mulig å komme, hva trusler angår.

SMA er likevel ingen nyhetsformidler i vanlig forstand. Vi er en interesseorganisasjon som ønsker å bringe ut informasjon og fakta vi mener media og meningseliten ikke får frem. Vi ser ikke noe poeng i å «balansere» stoffet eller politisere slik riksmediene gjør, ved å ta parti for PA-araberne av ideologiske årsaker. Israel er et demokrati, og landet er truet av de samme krefter som forårsaket 9/11, bombene i London og Madrid, Kenya og Tanzania, Jemen, Filippinene, Bali, Irak, Saudi Arabia – ingen siviliserte stater ville drømme om ikke å beskytte seg mot denne ondskapen.

Israel står med faren for atomvåpen i Iran fremfor en eksistensiell trussel, noe Norge neppe har gjort på veldig lenge. Til tross for de utspekulerte massedrapsmetodene vi hver dag ser på TV, utført av det folkeslaget og representanter for den religionen som er Israels nærmeste naboer, og som har sverget til sine guder på å utrydde dem, og som gang gang har bevist at de ikke nøler med å utføre de grusomste handlinger, har Norges myndigheter en mening om Israels tiltak for å beskytte sine borgere. Ikke bare en mening, men de mener at Israel må «lette kraftig» på kontrollene.

Som illustrasjon til artikkelen har Aftenposten valgt et utsnitt av sikkerhetsgjerdet mot de palestinske områdene, en nødvendig innretning som med omtrent 100 % effektivitet har fjernet trusselen fra selvmordsbombere fra PA-områdene. Åpenbart mener man at Israel skal fjerne dette, og igjen få selvmordsbombere inn i landet sitt. Kanskje Norge vil gå foran med et godt eksempel og fjerne all beskyttelse rundt sine soldater i Afghanistan.

I dette bildet dukker det opp en nyhetssak der israelske myndigheter skal arrestere en terrormistenkt i Kalaniya, en flyktningeleir litt nord for hovedstaden Jerusalem, – og myndighetene blir angrepet av rasende arabere i det de kaller en «ekstremt voldelig» episode. Som man se på videoen kastes det brannbomber, steiner og murblokker, stokker, bjelker og bildekk mot soldatene som skal beskytte myndighetspersonene. Totalt er så mange som 1.500 mennesker med på opptøyene.

På et tidspunkt føler soldatene seg truet på livet, prøver å komme seg ut av situasjonen, og besvarer angrepet. Tre av angriperne blir truffet, og de tre blir erklært døde ved ankomst til sykehuset i Ramallah, melder PA-arabiske medier. To av dem er drept av skudd i brystet, den siste i hodet.

Palestinske medier skriver ifølge Haaretz det motsatte – men innrømmer at PA-araberne kastet stein.

Videoen under viser en del av angrepene.

Den ettersøkte terroristen ble arrestert og bragt inn for avhør.

IsraelNationalNews.com
Haaretz

WJC skriver til Obama

WORLD JEWISH CONGRESS + + + PRESS RELEASE + + + 14 April 2010

Ronald S. Lauder ber USA’s president om å forandre sin midtøsten-politikk.
World Jewish Congress uttrykker bekymring overfor president Obama for forverring av forholdet mellom USA og Israel

NEW YORK / BRÜSSEL
I et åpent brev til den amerikanske president Barack Obama skriver presidenten i The World Jewish Congress (WJC) i dag at jøder rundt i hele verden er bekymret over den dramatiske forverringen av forholdet mellom USA og Israel de siste månedene. Lauder peker på at Israel had gjort enestående innrømmelser som blant annet omfatter den mest vidtgående reduksjon av boligbygging i landets historie, og erklæring av støtte for en to-stats løsning. Presidenten for WJC spør: – Hvorfor anklager USA’s stab for landets midtøsten-retorikk Israel for stillstanden i fredssamtalene? Når det kommer til stykket er det palestinerne, ikke Israel, som nekter å forhandle.

Lauder etterlyser også en bredere strategi for midtøsten fra president Obamas side. At administrasjonen har et ønske om bedrede relasjoner til den muslimske verden er velkjent. Men er friksjon med Israel en del av denne strategien? Antar man at et forverret forhold til Israel kan forbedre forholdet til muslimene? Historien er klar i sin dom: ettergivelse virker ikke. Det kan tvert om føre til det motsatte.

Han spør: Hva er administrasjonens holdning når det gjelder Israels grenser i sluttavtalen? Tvetydighet i dette spørsmålet har ført til en bølge av rykter og engstelse. Kan det være sant at Amerika ikke lenger forplikter seg til en avsluttende avtale som sikrer Israel forsvarbare grenser? Har man inntatt en ny kurs som kunne ende opp med at Israel har grenser som ikke lar seg forsvare, slik at det inviteres til invasjon, som før 1967?

I dette brevet ber også Ronald S. Lauder den amerikanske president om å holde seg fokusert på Iran, som han kaller den største enkeltstående trusel mot verden i dag. Han skriver videre: Israel er ikke bare Amerikas nærmeste allierte i midtøsten, men også det eneste land som sterkest støtter den sittende administrasjons målsetning, at Iran ikke får atomvåpen.

Som avslutning på brevet påpeker WJC’s president: Et stort land og det lille landet Israel har lenge delt kjerneverdiene i vestlig demokrati. … Det er bånd som er høyt verdsatt av det jødiske folk. … Det er på tide å avslutte vår offentlige feide og konfrontere de virkelige utfordringene som vi har sammen.

Les hele brevet fra WJC’s president Ronald S. Lauder til president Barack Obama på WJC’s webside www.worldjewishcongress.org 

The World Jewish Congress er en internasjonal organisasjon som representerer jødiske samfunn i 92 land rundt i verden. WJC tjener som en diplomatisk arm for det jødiske folk overfor regjeringer og internasjonale organisasjoner.

WJC’s brev til president Obama

Her følger hele teksten i brevet som WJC’s president Ronald S. Lauder sendte til president Obama, omtalt her:

15. april 2010

Kjære president Obama:

Jeg skriver i dag som stolt amerikaner og stolt jøde.

Jøder rundt om i verden er bekymret i dag. Vi er bekymret for de planer som regimet i Iran har for å skaffe seg atomvåpen og fordi de skryter av sine intensjoner om å utslette Israel. Vi er bekymret fordi den jødiske staten blir mer isolert og delegitimisert.

Hr. president, vi er bekymret for de dramatisk dårligere diplomatiske relasjonene mellom de Forente Stater og Israel.

Israelsk boligbyggings-byråkrati valgte et dårlig tidspunkt for sin offentliggjøring, og Deres administrasjon stemplet den som «en fornærmelse.» Denne diplomatiske bommerten dreide seg om det fjerde trinnet i en sjutrinns prosess for byggetillatelse – en plan om å bygge hus, dette ligger årevis frem i tid, i et jødisk område av Jerusalem, et område som i enhver fredsavtale fortsatt vil forbli en integrert del av Israel.

Vår bekymring øker til frykt ettersom vi ser en del forstyrrende spørsmål. Hvorfor kan det virke som om de som står for midtøsten-retorikken i denne administrasjonen anklager Israel for mangel på bevegelse i fredsforhandlingene? Når det kommer til stykket er det palestinerne, ikke Israel, som avslår forhandlinger.

Israel har gjort uhørte innrømmelser. Den mest vidtgående reduksjon i boligbygging på Vestbredden i Israels historie har litt vedtatt.

Israel har offentlig erklært støtte til en to-statsløsning. På den andre side fortsetter mange palestinere endog å fornekte Israels rett til å eksistere.

Konfliktens årsak har bestandig vært at palestinerne nekter å akseptere Israel som en nasjonal stat for det jødiske folk. Enhver amerikansk president som har forsøkt å megle frem en fredsavtale har støtt på denne palestinske staheten, før eller senere. Husk president Clintons kvaler da hans fredsforslag kontant ble avvist av palestinerne i 2000. Bolibygging var ikke tema den gangen.

Det er heller ikke tema denne gang.

Et annet viktig spørsmål er dette: hva er administrasjonens holdning når det gjelder Israels grenser i en avsluttende avtale? Tvil om dette spørsmålet har frembragt en bølge av rykter og usikkerhet. Kan det være sant at Amerika ikke lenger forplikter seg til en sluttavtale som sikrer Israel grenser som lar seg forsvare? Har man inntatt en ny kurs hvor Israel vil bli stående med de uforsvarbare grenser som inviterte til invasjon før 1967?

Ting tyder på at man på palestinsk side vil bruke disse grensene som ikke lar seg forsvare, som basis for en fremtidig unilateral uavhengighetserklæring. Hvordan ville de Forente Stater forholde seg til en slik hensynsløs handlingsplan?

Og hva er Amerikas strategiske ambisjoner forøvrig i midtøsten? At administrasjonen ønsker å forbedre sine relasjoner til den muslimske verden er godt kjent. Men er gnisninger med Israel en del av denne strategien? Er det slik at et forverret forhold til Israel vil føre til forbedringer i forholdet til muslimene? Historien er klar på dette: ettergivenhet virker ikke. Det kan blir stikk motsatt av hva man tenkte seg.

Og hva med den farligste aktøren i regionen? Burde ikke de Forente Stater fortsatt fokusere på den største enkelttruselen som konfronterer verden i dag? Den truselen er et Iran med atomvåpen. Israel er ikke bare Amerikas nærmeste allierte i midtøsten, men det er også det land som er mest forpliktet i forhold til denne administrasjonens erklærte mål: å forhindre at Iran får atomvåpen.

Herr president, vi setter stor pris på Deres oppriktige bestrebelser for å få til en varig fred. Men vi ber Dem innstendig å ta ovenstående i betraktning. Vårt store land og den lille staten Israel har lenge delt de felles kjerneverdier frihet og demokrati. Dette er høyt verdsatte bånd hos det jødiske folk. I denne ånd henstiller jeg nå, i all respekt, at det er tid for å avslutte vår offentlige feide med Israel og ta stilling til de virkelige utfordringene som vi sammen står overfor.

Med vennlig hilsen
Ronald S. Lauder
President i
World Jewish Congress

WJC