Stikkordarkiv: PLO

Om ekstreme og moderate terrorister

Likvidasjonen av bin Laden ga oss et tragisk, men instruktivt innblikk i verdens dobbeltmoral. Terrorister er nemlig delt i to grupper: De farlige og ekstreme fundamentalister som det er lov og plikt å ta av dage, og de moderate og fredselskende terroristene som man støtter både politisk og økonomisk, for de dreper jo bare jøder. Vi er i motsetning til Jonas Gahr Støre ikke glade over Bin Ladens død, for døden har aldri noe med glede å gjøre. Vi er derimot takknemlige for at Bin Ladens død har avslørt litt av det politiske hykleriet som har vokst frem omkring islamsk terror, og som vi ikke behøver å reise langt for å observere.

Da USAs president Barack Obama informerte verden om likvidasjonen av terroristen Osama Bin Laden, tok det ikke lang tid før norske og andre medier nærmest gikk ut av sitt gode skinn for å rettferdiggjøre handlingen. Gleden brøt ut ikke bare i USAs gater, men også i NRKs studio.

Vår utenriksminister Jonas Gahr Støre var blant de ivrige. Han fant nyheten om likvideringen av Bin Laden gledelig. Obama ble omfavnet som en helt fra alle kanter. Ord som krigsforbrytelse, overgrep, okkupasjon, mord, internasjonal lov og Genève-konvensjon var med ett forsvunnet fra mediebildet.  Slik terminologi er øremerket for jødene.

Mens Vesten jublet over likvidasjonen av deres terrorist, kunne ikke IDFs Major General Yohanan Locker, militærrådgiver for statsminister Benjamin Netanyahu, reise med ham til England av frykt for at venstreradikale aktivister og Bin Ladens tilhengere i Storbritannia ville utnytte smutthullet i britisk lov til å få utstedt arrestordre på ham, angivelig for å ha vært involvert i krigsforbrytelser. Dette skjedde fordi han var ansvarlig for forsvaret av Israels borgere mot terroristene fra Hamas og PLO.

Hamas-terroristene i Gaza er (med viktig norsk hjelp) forvandlet til «moderate terrorister» som vi samarbeider med og beskytter. De dreper jo bare jøder, i motsetning til Bin Laden som for det meste drepte muslimer og amerikanere, og ikke gjorde forskjell på jøder og ikke-jøder: Alle som ikke holder seg til det rene islam som han sto for, skal sendes til den andre siden av elven ved at de henges i galgen, og da er nok hverken den glade Gahr Støre eller Bush og Obama unntatt.  Det siste ble uttrykkelig slått fast i en preken i den moderate Al-Aqsa-moskeen i denne uken.

Jøder som trodde de hadde hjemmel i FN-paktens artikkel 51 til å forsvare Israels borgere mot angrepene fra Hamas og PLOs terrorister, kan ikke reise til Britannia, i hvert fall ikke før loven blir forandret slik utenriksministeren der i sin tid lovet.  Men det har han visst glemt.

Det nye ekteskapet mellom Hamas og Fatah har nå åpnet de internasjonale dørene og pengesekkene som var stengt for Hamas.  Terroristene i Gaza som i hele vinter og de ti foregående år har beskutt Israel med flere bomber og granater enn Hitler brukte mot Norge i 1940, og som har tvunget titusener av jøder til å leve i frykt i bomberommene sine, er nå internasjonalt godkjent som moderate fredspartnere for Israel.  Obama, Europa og Norge legger nå nytt press på Israel for å få jødene til å slutte fred med sine terrorister og mordere som dessuten åpent stiller seg på Bin Ladens side og mener at han var like moderat som de er.  Den likheten er vi helt enige i og undres over hvorfor vår utenriksminister ikke oppfatter likheten og slektskapet mellom ekstreme og moderate terrorister.

Slik havnet verden i den makabre situasjon at man på den ene siden jubler over likvideringen av Al Qaidas leder samtidig som man tvinger jødene til å slutte fred med hans nære ideologiske og politiske trosfeller i Gaza.  Alle vet jo at både Al Qaida og Hamas er datterselskaper av Det muslimske brorskap som vår utenriksminister nå spiser lunch med. Han og Vesten har altså reservert for seg selv en rett til å drepe sine terrorister, mens jødene skal tvinges til å erklære fred med sine om de skal unngå «folkerettens» lange arm.

For oversikt over samtlige ledere, klikk her…

Hvor lenge skal Utenriksdepartementet støtte dødskulturen?

Igjen skjedde det, og enda en familie ble drept av arabiske terrorister i Israel mens de sov.  Sabbatskvelden den 11. mars 2011, snek morderne seg inn i landsbyen Itamar, gikk inn gjennom et åpent vindu og myrdet med kniver Udi Fogel, 38, Ruth Fogel, 35, deres sønner Yoav, 11, Elad, 3 og deres fire måneder gamle datter Hadas. 

Tre barn overlevde massakren: Roi, 8, Yishai, 2 og Tamar, 12.  Det var Tamar som kom inn i huset og fant lille Yishai som prøvde å vekke sin myrdete far: ”Pappa stå opp, pappa stå opp”, gråt han, uvitende om at mamma og pappa ikke lenger var blant dem. 

Familien flyttet til Itamar etter at de ble tvangsdeportert fra Gaza-stripen i 2005 av Sharon-regjeringen som gjorde området jøderent og lot terrorister fra PLO og Hamas ta over.  Det er dette Hamas som nå hyller drapene i Itamar som en «heroisk operasjon.»  Det er denne organisasjonen vår utenriksminister Jonas Gahr Støre gir penger til og fører hemmelige samtaler med, og som han vil tvinge Israel å slutte fred med. 

I begravelsen deltok om lag 25.000 jøder.  Tross sorgen og fortvilelsen, kunne man se at Israel var samlet og at alle samfunnslag var representert, religiøse og sekulære, venstre og høyre.  Sorgen forente Israels barn.  Begravelsen stod i sterk kontrast til politiske markeringer vi kjenner fra den islamske verden.  Her var det stille og verdig, – et folk som var fylt av tro og styrke.  Ved sin tilstedeværelse ga de et klart utrykk for at arabernes dødskultur ikke kommer til å vinne frem.  Rabbiner Laws tale var som forventet i Abrahams ånd.  Her snakket man ikke om hevn, ikke om hat, men om fremtid, om Guds prøvelser og om kjærlighet til landet Israel og om den prisen det jødiske folk må betale for å få beholde det som er deres og som de har rett til. 

Det lar seg ikke forstå hvordan et menneske kan ta livet av en 4 måned gammel sovende baby med kniv.  Men dette er ikke noen engangshendelse som kan tilskrives unormale og syke mennesker.  For jøder har blitt drept av arabere i Israel i alle år, med massakren i Hebron i 1929 som høydepunkt.  Massakrene skjedde i Israel lenge før noen kom på den tanken at araberne i Israel var et ”eget folk.”

De foreløpig siste mordene på fem uskyldige jøder må vekke oss til endelig å ta avstand fra denne dødskulturen.

Massakrene skjedde og vil fortsatt skje fordi noen driver med hatopplæring som blir til en del av samfunnets kultur.  Det er en kultur som elsker døden slik vi andre elsker livet, – en kultur som må bekjempes med alle midler, og ikke støttes med penger slik som Vesten gjør det i dag. 

Det finnes utallige eksempler fra historien som viser at folk kan bli opplært og programmert til å bli dødsmaskiner.  Dette skjer i hele Midtøsten i dag: Arabere utsetter seg selv og sine barn for oppvigleri, propaganda og hjernevask med vers fra Koranen og med Muhammad som forbilde.  Alle muslimske bønnestunder innledes med Koranens sura 1, hvor man uttaler nedlatende forakt for jødene og de kristne.  Dette er et viktig budskap som alle samles om i den muslimske verden, også i moskeene her i Norge. 

PLO og Hamas driver TV-stasjoner og utgir skolebøker som inneholder utallige av eksempler på daglig hatopplæring og oppfordring til å drepe jøder.  Barn blir opplært fra de er små til å mene at jødenes blod er søtere enn livet.  Alt dette kan de drive med takket være en enorm økonomisk støtte fra Norge og Vesten.  Det må åpenbart være dette vårt utenriksdepartement vil ha mer av, for noe annet blir jo ikke skapt hos Hamas.

De foreløpig siste mordene på fem uskyldige jøder må vekke oss til endelig å ta avstand fra denne dødskulturen.  Vi må våge å snakke sant om dette.  Vi må forlange et minimum av rettferdighet og likebehandling.  Vi bør ikke tillate bygging og drift av moskeer i vår del av verden dersom ikke synagoger og kirker skal kunne bygges like selvfølgelig og sikkert i Mekka eller andre steder i den islamske verden.  Det er bare det som kan tvinge frem nødvendig reformasjon av islam og nytenkning i retning av moderne vestlig kultur. 

Det har aldri vært skapt demokratisk konsensus i Norge om den «privatpraktiserende» utenrikspolitikken som nå føres av Jonas Gahr Støre.

Vi krever slutt på den diskrimineringen av vår egen vestlige kultur som over alt praktiseres av islam.  Å fortsette med å støtte dødskulturen slik som vår utenriksminister gjør, er å gjøre seg til medskyldig.  Gahr Støre har ingen rett til å trekke oss andre med seg i det uhyggelige eksperimentet.  Det har aldri vært skapt demokratisk konsensus i Norge om den «privatpraktiserende» utenrikspolitikken som nå føres av Jonas Gahr Støre.  Det vi opplever er et alvorlig brudd med en hundreårig norsk politisk tradisjon, et brudd som aldri har vært gjenstand for demokratisk behandling i folket.

PA (Palestina-arabernes selvstyremyndighet)

Siden det er kun formelle forskjeller mellom PLO, PA og Arafat, anbefaler vi også å lese om disse

PLOs grunnlov: Hvem er palestinere?

Av Erez Uriely

Charterets arabiske navn: Al-Mithaq al-Watani al-Filastini

PLOs Nasjonal-charter er så avgjort det viktigste dokument som finnes om PLOs målsetting og strategi i kampen mot Israel. Nasjonal-charteret gir PLOs offisielle standpunkter i et nøtteskall. Dette er også det mest grunnleggende dokument om hva PLO står for: Det er godkjent av alle tilsluttede organisasjoner i PLO, og kan bare forandres ved absolutt flertall i Nasjonalrådet (dvs 2/3 flertall).

PLOs Nasjonal-charter ble vedtatt av Den første palestinske kongress i Jerusalem i mai 1964. Som et direkte resultat av Seksdagerskrigen i 1967, kom Nasjonalrådet sammen til sin fjerde sesjon, 10. – 17. juli 1968, og endret på noen av artiklene i Charteret. Siden 1968 har det ikke vært et eneste seriøst forslag om å endre – eller oppheve – Charteret, langt mindre noen avstemning om dette.

På en pressekonferanse i Oslo den 26. februar 1976 (gjengitt av NTB), hevdet Daoud Kaloti (PLOs daværende representant i Skandinavia) at Artikkel 6 i PLOs Nasjonal-charter ble opphevet i 1968 og 1970. Dette stemmer ikke med virkeligheten. Faktum er tvert imot at Artikkel 6 i PLOs politiske program (Al-Mithaq al-Watani al-Filastini), var en av de artikler som ble skjerpet på PLOs Nasjonalråd (som er PLOs øverste organ) i Kairo 10. – 17. juli 1968.

Artikkel 6 lyder: «Jødene som normalt hadde bodd i Palestina inntil begynnelsen på den sionistiske invasjon, vil bli betraktet som palestinere.» «Begynnelsen på den sionistiske invasjon» er en helt klar betegnelse i PLOs og arabisk språkbruk, den er nemlig tidfestet til Balfourdeklarasjonen (1917). Den tilsvarende Artikkel fra PLOs program fra 1964, satte derimot skillelinjen ved 1947.

I motsetning til hva PLOs representant, Kaloti, hevdet, medførte PLOs forandring i Artikkel 6 en skjerpet holdning overfor jødene og Israel. Den nye versjonen av PLOs Nasjonal-charter viser til en radikalisering av PLOs standpunkter vis-a-vis Israel. Den viser med all tydelighet hva PLO mener med en «pluralistisk, demokratisk stat.» En pluralisme som medfører at mer enn 3 millioner jøder i Israel enten skal jages ut av landet eller utryddes, er intet annet enn svart propaganda.