Stikkordarkiv: Patriarkenes hule

UNESCO og jødenes historiske vugge

JPOST LEDERARTIKKEL, 11/02/2010

Til norsk for SMA ved Jørild Svalestuen

Uten de israelske sikkerhetsstyrkenes tilstedeværelse, ville Rachels grav, Patriarkenes grotte, og Josefs grav vært utenfor jøders rekkevidde i dag.

UNESCO, de Forente Nasjoners organisasjon for bevaring av historiske steder, har gått for langt denne gangen. 

Det er mye “chutzpah” (freidighet) i den post-modernistiske periodes “nedbygging” og “forandring”.  Høyt elskede religøse trosretninger og vaner er redusert til “falsk bevisstgjøring”.  Nasjoner med stolte tradisjoner og unik etniskhet, betegnes som “imaginære samfunn”.  Grunnleggende historie blir degradert til uanselige, subjektive “fortellinger.”

Men selv i denne radikalt relativistiske intellektuelle atmosfæren, er den siste UNESCO bestemmelsen uhørt, fordi den var et særdeles vulgært forsøk på å fjerne jødiske bånd til landet Israel.

I sin halvårlige samling som ble avsluttet forrige uke, vedtok UNESCO et forslag initiert av arabiske medlemsstater, om å utnevne to jødiske historiske steder til “palestinske”.  Med 44 mot 1 – 12 avsto fra å stemme – erklærte UNESCOs styre “Haram al-Ibrahm/Patriarkenes grotte og Bilal bin Rabah Mosque/Rachels grav” å være “en integrert del av de okkuperte palestinske territorier”.  Det ble videre hevdet “at enhver ensidig aksjon fra israelske myndigheter vil bli ansett som en krenkelse av internasjonal lov”. 

Dette forslaget blir i visse kretser betraktet som svar på Israels bestemmelse i februar, om å inkludere Patriarkenes grotte og Rachels grav på listen over steder med nasjonal arv, som bør motta tilleggsbevilgninger både til renovering og utdanningsturer.
Mens avgjørelsen i februar ble beskrevet av statsminister Binyamin Netanyahu som en måte å knytte israelere til deres historie, ble UNESCO-bestemmelsen fordømt av statsministeren som et ”absurd” forsøk på ”å rive Israels folk løs fra deres arv”.

Han spurte: “Hvis stedene hvor fedrene og mødrene til den jødiske nasjon er gravlagt, – Abraham, Isak, Jakob, Sara, Leah og Rakel, for omkring 4,000 år siden, ikke er en del av den jødiske arven, hva kan da være det?”  Spesielt absurd er bestemmelsen angående Rakels grav.  Vitenskapsmenn som Nadav Shragai og prof. Yehoshua Porath har fremhevet at det var først i år 2000 at Palestina-araberne ”oppdaget” stedets historiske betydning.

På Yom Kippur samme år, idet den andre intifadaen startet, publiserte Al-Hayat al-Jadida (en Palestina-arabisk avis), en artikkel som påsto at ”graven er falsk og var opprinnelig en muslimsk moské”.  Dette skiller seg på en tarvelig måte fra muslimsk tradisjon, som også korresponderer med jødisk tradisjon.  Frem til da hadde alle offisielle Palestina-arabiske myndigheter referert til stedet som Rakels grav (En liknende taktikk ble brukt etter 1929-opprøret for å omforme Klagemuren til al-Buraq muren, angivelig det stedet der Muhammeds bevingede hest al-Buraq ble bundet etter nattflyvningen fra Mekka). 

Sionismen er spesielt følsom for denne type angrep.  Som bevegelse, gjorde sionister både opprør mot tradisjoner – spesielt jødisk religion – og eksil, mens de samtidig innarbeidet konsepter fra jødedom som vektlegger jøders bånd til landet Israel.

Sionismen kjempet for normalisering av det jødiske folk som “en nasjon blant nasjonene”.  Men den fremhevet også ideen om å være ”utvalgt”, ved å strebe etter å skape en mønsternasjon – hevrat mofet.  Bitre feider i dagens Israel over bosetninger og et balansert forhold mellom Israels jødiske og demokratiske dimensjoner, har sine røtter i denne ”splittede” jødiske identitet.

Ikke desto mindre, enten man er for eller imot jødiske bosetninger i Judea og Samaria, eller for eller imot vektlegging av Israels ”jødiskhet” på bekostning av dets demokratiske natur, så er det et unektelig faktum at det geografiske området som refereres til som Vestbanken – og som inkluderer Hebron og Betlehem – var jødenes historiske vugge.  Intet antall historiske endringer eller UNESCO-erklæringer vil fjerne dette faktum.

Det er heller ikke tvil om at Israel har gjort en bedre jobb med å opprettholde rettferdig tilgang til religiøse steder for alle trosretninger.  I motsetning til Jordan som nektet Israel ”fri tilgang til Hellige steder [inkludert Klagemuren] og kulturelle institusjoner og bruk av gravlunden på Olivenberget”, fastsatt under våpenhvilen april 1949.

De Palestina-arabiske myndigheters historiske vitnesbyrd er ikke bedre.  Hvis det ikke hadde vært for de israelske sikkerhetsstyrkenes tilstedeværelse, ville Rakels grav, Patriarkenes grotte og Josefs grav være utenfor rekkevidde for jøder i dag. 

Uansett hvilke fremtidige territoriale avtaler som blir oppnådd med Palestina-araberne, er det en utålelig og uholdbar urett, hvis jøder blir forhindret fra å besøke steder med slik grunnleggende historisk, kulturell og religiøs betydning.

Jerusalem Post: UNESCO and the cradle of Jewish history

Kontroversiell rapport fjernet fra website

Palestina-arabernes historieomskrivning fortsetter. Hebron og jødenes hellige steder der har vært gjenstand for frekke handlinger fra både dem, og deres lydige marionett, UNESCO, som omdøper disse jødiske eldgamle steder til muslimske moskeer.

Nå står Vestmuren for tur. Klagemuren, – hvem har vel ikke hørt om den, helt fra barndommen. Alle vet at dette er jødisk historisk arv. Ingen drømte vel den gang om at muslimene noensinne kunne drømme om å gjøre krav på dette, og bli tatt på alvor.

Like fullt har de palestinske selvstyremyndighetene (PA) på sitt offisielle nettsted et innlegg der det hevdes at Vestmuren ikke er hellig for jøder. Nå er innlegget fjernet. PA’s informasjonsdepartement hevder at hackere har fjernet innlegget. PA’s offisielle talsmenn ville ikke kommentere saken i dag. Men forfatteren av siden, Al-Mutawakil Taha, en embetsmann i informasjonsdepartementet, sier han står ved det han har skrevet.

Siden ble tatt ned noen timer etter at rabbi for Vestmuren, Shmuel Rabinovitch, roste USAs holdning til rapporten. P.J. Crowley, talsmann for State department sa at USA fordømmer det høytstående offiselle talsmenn for PA hevder, nemlig at Vestmuren er islamsk waqf. De avviser påstandene som fullstendig og saklig feil. Departementet sa også at de gjentatte ganger hadde tatt opp med den palestinske selvstyremyndigheten om behovet for å bekjempe alle former for delegitimering av Israel, blant annet ved å benekte jødenes historiske forbindelse til landet.

 Rabinovitch skriver i en pressemelding at rapporten er et “tåpelig forsøk på å etablere en “alternativ historie” for dette hellige sted i Israel. Det er en fornærmelse ikke bare mot historikernes kredibilitet, men også mot aktelsen for historien. Først og fremst er det en fornærmelse mot arbeidet med å etablere fred i Midtøsten.”

Han ber i pressemeldingen om at alle verdens land deltar i USA’s fordømmelse av rapporten, og ber PA om å avvise dokumentet. Han oppfordrer alle jøder i verden til å “besøke Vestmuren og bruke denne til å få kontakt med det jødiske folks historie og fremtid.”

Jerusalem Post

FN og UNESCO – verktøy for å fremme islam

Forrige uke erklærte FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, UNESCO, ved hjelp av sitt muslimske flertall at jødenes helligdom, Rachels grav, er en moské og at patriarkenes grav, Machpela-graven i Hebron, er et muslimsk hellig sted. Hvordan UNESCO klarer å gjøre islam eldre enn jødedommen er uvisst, men faktum er at de ikke hadde noen problemer med å viske bort mer enn 2000 år av verdens og jødenes historie for å tilpasse dem til sine politisk formål.  Dette er vitenskap og kultur slik det nå fremstår i FNs versjon.  Utdanningen på dette området sørger massemediene for.

I Midrash Bereshit (tolkning av første Mosebok) står det følgende: ”Rabbi Yodan sa: Det er tre steder verdens nasjoner aldri kan stjele fra deres hender, og disse er: patriarkenes grav, Josefs grav og Tempelet. For disse tre stedene som ble kjøpt til full pris av Abraham, Jakob og kong David – tilhører Israels folk, og ingen nasjon i verden kan ta det fra dere.”

Jødehat er en underlig sykdom, ja nesten en genetisk betinget tilstand som tydeligvis vekker mørke følelser så intenst hos noen at de ikke en gang klarer å innse det absurde i sine handlinger. Det er ubegripelig for meg hvordan opplyste mennesker kan være med på en slik grotesk beslutning som å forfalske historien.

Jeg kan delvis forstå de muslimene som vil stjele jødenes historie og arv for å ta knekken på det eneste urfolk i området de ikke har greid å få inn under sin trellbindende okkupasjon.  Saken viser at de som har makt i den islamske verden er villige til å gå så langt at de faktisk til og med undergraver Muhammeds såkalte siste og sanne åpenbaringer etter jødedom og kristendom, bare for å få kontroll over enda et stykke jord i verden.

Et større problem er det imidlertid å forstå europeerne som var med på dette idiotiske vedtaket, og som heller ikke avsto fra misbruk av internasjonal makt for å undergrave jødenes rett til fedrelandet.  Som om ikke europeerne hadde dummet seg nok ut i UNESCO, så vil de nå også være med på at FN skal overlate ledelsen av den nyopprettede kvinnesaksorganisasjonen, UN Women, til Saudi Arabia og Iran (sic!) for å fremme kvinners rettigheter i verden!  Galskapen i FN ser ikke ut til å ha noen grenser, så nå må grasrota begynne å våkne før vi alle, sammen med vår kultur og arv, befinner oss kapitulert under Eurabias dhimmi-trelldom.

Aftenpostens nye klær
Jeg har like vanskelig for å begripe hvordan en påstått opplyst person som Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle kunne la seg engasjere som anmelder av maleren Håkon Gullvågs billedutstillinger, en av de desidert mest vulgære og antisemittiske som hittil er laget i Norge.
Aftenpostens aktive rolle i mobilisering av opinionen rundt denne groteske og jødehatende «kunst,» vitner dessverre om at Aftenposten synes å trives i den nye rollen som leninismens fyrtårn i norsk presse.

Rødgrønn kultursatsing i Damaskus
SMA har sendt brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre vedrørende informasjonen om at det norske utenriksdepartementet bidrar økonomisk til maleren Håkon Gullvågs utstilling av antisemittiske bilder i Damaskus.  Et av bildene visert tre jødiske soldathjelmer i Wehrmacht-stil rundt et Palestina-arabisk barn, arrangert som en religiøs ofring og dekorert med jødenes flagg.  Denne ”kunstneriske fremstilling” av jødenes ofring av barn var altså med Utenriksdepartementets bistand utvalgt til å bli utstilt i regi nettopp av den franske ambassade Damaskus, som i 1840 var selve arnestedet for antisemittismens fremvekst i nyere tid. Det var nettopp der den ondskapsfulle myten om jødenes ofring av barn fikk sin nye utforming gjennom den franske diplomaten Ratti Mentons perverse løgner om at jøder hadde begått ritualmord på kristne, løgner som førte til arrestasjon, tortur og drap på uskyldige jødiske innbyggere i byen.

Bak den falske anklagen sto den franske regjering, som ved sin konsul, Grev de Ratti Menton, oppviglet muslimer og kristne til å bekjempe “den jødiske fare”. Mange jøder ble som følge av disse løgnene torturert og myrdet av muslimer, hjulpet av kristne. Konsul Ratti Menton, som personlig tok del i torturen av uskyldige jøder, var en sentral initiativtaker til oppblomstringen av den moderne europeiske og islamske antisemittismen.

Vi ser ingen grunn til å tro at den franske Damaskus-ambassadens markering av 170-årsminnet for disse grusomme handlingene beror på en tilfeldighet.  Valget av den norske dekoratøren og hans bidrag til å gjenopplive de antisemittiske mytene akkurat der hvor de i 1840 fikk sitt moderne uttrykk, er for konsekvent og detaljert til å ha kunnet skje tilfeldig.  At Utenriksdepartementet gjennom tilskudd av offentlige midler velger å delta i denne groteske markeringen skaper et stort problem for jøder som betaler skatt til den norske stat, og som derved ufrivillig må medvirke til overgrep mot seg selv.

Dette er noen tilfeldige uttrykk for det dagsaktuelle jødehat i sin nakne form, både her i Norge, i Europa og internasjonalt ved FN og UNESCO. Disse makabre eksemplene illustrerer hvor viktig det er å bygge opp et kompetent og velfungerende senter mot antisemittisme i Norge, slik at ikke folk som Støre, Stanghelle, Gullvåg og deres islamske venner i FN får monopol for sin propaganda.

Det er to ting jødene trenger din støtte til: Å bekjempe jødehatet og motvirke mediekrigen mot jødene gjennom målrettet folkeopplysning.
For å kunne drive SMA på en effektiv måte er vi avhengige av dere som SMA-støttepartner.  Sammen kan vi gjøre noe for at vårt land ikke skal bli misbrukt til å spre moderne blodsanklager som fratar jødene deres menneskeverd og tar fra oss alle vår verdighet.

TAKK til deg for at du står sammen med SMA i kampen mot jødehatet. Vi ønsker alle shabat shalom og en fredelig helg.

Jødenes verdenskongress fordømmer UNESCOs beslutning om Rakels grav og Patriarkenes hule

NEW YORK – På vegne av World Jewish Congress skrev WJCs president Ronald S. Lauder et brev til direktør Irina Bokova for UNESCO, FNs organisasjoner for undervisning, vitenskap og kultur, – et brev som uttrykker dyp misnøye med det siste avsnittet i resolusjonen som utpeker Rakels grav og Patriarkenes hule som palestinske, og Rakels grav blir kalt en moské.

I brevet skriver Lauder “Å prøve å fjerne disse to eldgamle jødiske historiske steder fra Israel som UNESCO gjør er en fornærmelse. I tusenvis av år har den bibelske tradisjon opprettholdt at Rakels grav ble kjøpt og bygget av Jakob, en av patriarkene i Israel, og denne har vært blant de helligste steder i jødedommen siden. Patriarkenes hule i Hebron har i enda lengre tid vært en del av Israels hjerte og sjel. Man trenger bare å referere til den delen av bibelhistorien som ble lest sist uke i synagoger over hele verden, som beskriver Abrahams kjøp av Patriarkenes hule i Hebron og området rundt. … Å avskrive disse historiske steder som har vært en integrert del av den jødiske arv i tusener av år er en fornektelse av den faktiske historie.”

Jødenes verdenskongress mener at politisering og falsifisering av viktige jødiske religiøse og historiske steder der jøder har bedt i årtusener, er i strid med den viktige rolle som UNESCO har, denne organisasjonen som ble etablert for å bevare og beskytte hellige kulturminner rundt om i verden. Å frata det jødiske folk den bibelske arv etter Rakels grav og Patriarkenes hule er historiefornektelse.

Det er Israels fortjeneste at mennesker av alle trosretninger fortsatt har fri tilgang til sine hellige steder der de administrerer dem, og vi verdsetter Israels gjentatte forsikringer om at de fortsatt vil være det. World Jewish Congress er glad for USAs avvisning av resolusjonen, og vi vil fortsatt arbeide mot misbruk av FN-organer til urettferdig og skjevbehandling av Israel.

Det er til Israels kreditt som under administrasjonen, mennesker av alle trosretninger fortsatt har fri tilgang til sine hellige steder, og vi verdsetter Israels gjentatte forsikringer om at dette vil være det. World Jewish Congress er glad for USAs avvisning av denne resolusjonen, og vil fortsette å arbeide mot misbruk av FN-organer til urettferdig, forutinntatt og partisk behandling av Israel.

WJC