Stikkordarkiv: jonas gahr støre

Hate speech fra Sidsel Wold

Hans Rustad i Document.no kommenterer Sidsel Wolds ensidige uttalelser i Verden på lørdag 28. mai
(lytt til opptaket her….)

Rustad kaller reporteren et fenomen. Det er i seg selv noe spesielt at reporteren får lov å holde på slik, uten å bli tatt av lufta. Altså, Norges offisielle statskanal tillater at en utenriksreporter får presentere en versjon av en konflikt som er hårreisende ensidig, og som inneholder logiske brist og i en ubehagelig grad tar parti for en av sidene, uten en gang å bry seg med å fremstille saken noe balansert. Til og med etter at kanalen har blitt innklaget til Kringkastingsrådet.

Som Rustad skriver, Cecilie Hellestveit ville funnet mange eksempler på at NRK abonnerer på bare én fortelling om konflikten.

 NRKs Midtøsten-korrespondent Sidsel Wold overgikk seg selv i Verden på lørdag da hun erklærte at det ikke finnes opposisjon i Israel.

Det er den mest vanvittige påstand. Er det noe Israel er kjent for, er det en levende debatt. Et ordtak sier at der det er to jøder, er det fire-fem meninger. New York Times’ seniorkommentator David Brooks sa at dette var noe som imponerte ham mest: den intense debatten.

Nå mente Sidsel Wold kanskje det partipolitiske mønsteret. Men de eksemplene hun nevnte – Meretz (SV), kommunistpartiet og palestinernes parti – sier noe om hva hun legger i opposisjon. Er det slik at Rødts svake oppslutning er et bevis på svak opposisjon i Norge?

Rustad levner ikke Wold mye ære. Rustad er selv gammel journalist, og har ingen problemer med å avdekke teknikkene.

Sidsel Wold er hemningsløs i sin subjektive journalistikk. Hun hevder at israelerne prioriterer sikkerhetspolitikk og er haukete når de står i valglokalene.

Man må spørre: Er det haukete å prioritere sin egen sikkerhet? Indirekte sier Sidsel Wold noe om hvor hun står og hvem hun er for: Hun bryr seg katten om jødenes situasjon, hun arbeider aktivt for palestinernes interesser. Men dette skjer på en så uelegant og vulgær måte at det bør reise spørsmål: Hvordan kan statskanalen NRK ha en reporter som hemningsløst driver propaganda for den ene part?

Gahr Støre får også passet påskrevet. En del mennesker reiser bust når man kritiserer statens ledelse, kanskje spesielt i kristne kretser. Straks man kritiserer deres dårlige handlinger, skrikes det opp om «man skal be for konger og dem som er av høy verdighet” – og man velger å glemme at samtlige troshelter i Det gamle testamentet var mennesker som fikk utrettet noe fordi de gikk inn i problemstillinger, ofte med sitt eget liv som innsats, og kritiserte det sittende styret, være seg jødisk eller andre.

Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Når det gjelder Støre, må det jo kunne gå an å eventuelt be om at han kommer til sans og samling.

Hvor galt dette kan gå, viste ingen ringere enn medieglatte Jonas Gahr Støre. Han følte seg åpenbart hjemme, for han åpnet med å si at intet land hadde gjort mer for å bygge palestinske institusjoner enn Norge. Det er disse institusjonene som er byggestener for en ny palestinsk stat. Og så kom en sentens som ikke bør glemmes så lett:

– En palestinsk stat har bedre forutsetninger for å fungere enn visse land i Europa, sa utenriksministeren.

Slik går det når man forfører seg selv. Sidsel Wold er ikke alene.

Document.no: Sidsel Wold – et fenomen (Hans Rustad)

Les også:
NRK Frikjenner seg selv
NRK «frikjent»
NRK, Midtausten og Sidsel Wold
Noe er råttent – i Norge

NRK «frikjent»

Det er vanskelig å se seg selv. Men det er noe med hele innstillingen hos folk, som faktisk forbauser oss som ser det som skjer.

Vi tenker på klagen på NRK som ble behandlet i dag, med utfall som skissert i overskriften, nær sagt selvfølgelig! Vi lever tross alt i ett av verdens mest antisemittiske land.

Konkret, – i en setting der man altså tar stilling til hvorvidt en aktør er anti-israelsk i sin fremstilling av nyheter og hendelser, har medlem i Kringkastingsrådet Grethe Fossum ifølge Aftenposten en sats som i seg selv er uhyre ubalansert og partisk, – og det får passere uten at verken de andre medlemmene eller journalister bemerker det (uthevning foretatt av oss):

– NRK er ikke en part i denne konflikten, de har ikke hatt en ubalansert dekning, de dømmer ikke Israel, de bruker fakta i stedet for følelser, og dekningen deres har ikke ført til økt fiendtlighet i Norge. Det klarer Israel på egen hånd. Det er svar på alle spørsmålene som ambassaden har rettet mot NRK, slår rådsmedlem Grethe Fossum fast.

Hun og flere andre i rådet var skjønt enig om at NRK hadde opptrådt både etterrettelig, balansert og grundig i sin dekning.

– Derfor må denne klagen avvises, sier Jon Olav Alstad.

Altså: NRKs dekning av konflikten har ikke ført til økt fiendtlighet, for NRK bruker bare fakta. Men Israel derimot, klarer å få folk til å bli fiendtlige på egen hånd.

Dette er usant. Vi kan eksempelvis se på saken om flotiljen, altså en flåte av båter i regi av islamistorganisasjonen IHH, under dekke av å være «nødhjelp» og med en mengde uvitende mennesker ombord, såkalt «nyttige idioter» som hadde latt seg lure til å være med på aksjonen, sikkert også noen med gode intensjoner. Det er ofte slik at mennesker som av forskjellige grunner ikke vet så mye om de faktiske forhold synes «dette høres fint ut» og blir med på noe som de selv tror er bra, men som i virkeligheten er noe helt annet.

40 aktivister fra IHH planla et bakholdsangrep på israelske soldater, men ble altså stoppet temmelig kontant, sett fra deres synsvinkel, – etter å ha angrepet soldatene helt overraskende. Ni personer ble drept. De var ikke sivile aktivister, men ultrareligiøse muslimer som planla og gjennomførte et angrep på en lovlig væpnet avdeling. Og de måtte ta følgene av det.

Men hvordan fremstilte NRK denne saken? (Klikk på bildet over for faksimile.) «De [NRK] bruker fakta i stedet for følelser» sies det i Kringkastingsrådet. Vi kan imidlertidig ikke se ett ord om at de ni «drepte aktivistene» var terrorister, islamistiske voldsmenn. Nei, NRK skriver tvert imot at de «var på vei til Gaza med hjelpesendinger.»

Dette er ikke fakta. Fakta var at de var på vei til Gaza med hjelpesendinger for å dekke over en planlagt aksjon hvor hensikten var å falle de israelske soldatene i bakhold. Hvor kan vi lese det? NRK spør leserne om man ønsker å bruke boikott eller ikke, men hensikten enten man bruker boikott eller ikke, er «for å få landet til å endre sin politikk overfor palestinerne» og «presse Israel til å følge internasjonal folkerett». Ikke ett ord om konkret hva Israel skal endre i sin politikk, eller ett ord om hvorfor Israel har slik politikk overfor «palestinerne» og selvsagt ikke ett eneste ord om konkret hva Israel eventuelt bryter av bestemmelsene i «internasjonal folkerett.»

Nå er ikke ovenstående en reportasje, og det var sendingene som ble gjennomgått i denne omgang. Men det er NRK. Og det er typisk NRK.

Det er lett å svinge om seg med ord som andre har sagt før. Men det blir ikke riktig likevel. Israel bryter ikke Folkeretten. Ikke selv om Jonas Gahr Støre sier det. – Gahr Støre som forøvrig er en av topplederne i staten som bomber i Libya. Gad vite hvor mange sivile, uskyldige, og kanskje barn som blir drept der.

Selvfølgelig i det godes tjeneste, – for å beskytte de sivile.

Som om ikke også Israels kamp mot Hamas og andre terroristgrupperinger er for å beskytte seg og sine, hvilket de ifølge alle tenkelige lover har ikke bare rett til, men plikt til. Norge er tross alt ikke truet av Ghadaffi. Et tankekors.

Vi skal ikke glemme at vi – vi gode nordmenn – i tillegg til Støres stadige uspesifiserte beskyldninger og indignasjon omkring Folkerett, har diverse «tradisjoner» som ikke nødvendigvis er så fortryllende. Da 532 jøder ble ført til DS «Donau» den 26. november 1942 for å tilintetgjøres av nazistene, var det ikke nødvendig med én tysk soldat for å gjennomføre innsamlingen av menneskene. Det var det nordmenn som gjorde. Alle sammen. Ikke så sjarmerende, men sant.

Vi har også her i landet tidligere statsminister Kåre Willoch som en stadig tilbakevendende aktør i mediene, som i ulike sammenhenger brnytter anledningen til å sverte Israel. Og en nåværende minister som syntes det var greit å gå i protesttog mot Israel sammen med mennesker som ropte «drep jødene» og «Khaybar, Khaybar, dere jøder, Muhammeds hær kommer tilbake» – en henvisning til Muhammeds krig mot jødene i oasen Khaybar som fikk leve mot at de ga halvparten av alt de produserte til muslimene.

Vi snakker om hjemlandet til legene ytterst på venstrefløyen  Mads Gilbert og Erik Fosse, som i 2009 utga «Øyne i Gaza» – forøvrig med påtegning av Støre.

NRK, siden vi snakker om dem, anmeldte boka slik, i tillegg til heftig promotering i TV:

Boka er blitt en gjennomarbeidet fortelling om hvordan Gilbert og Fosse opplevde å ta imot kropper som var lemlestet og sprengt i stykker av israelske presisjonsbomber. Mer enn 300 barn ble drept i Gaza løpet av vinteren 2008-2009.

Hvis vi snakket om fakta, hvorfor er ikke årsaken nevnt til at barn overhodet blir drept i Gaza? Er ikke dette en del av faktagrunnlaget, som det så fint heter? Er det kanskje irrelevant å nevne, om enn bare i en bisetning, at det har blitt sendt tusenvis av raketter inn mot Israel fra disse områdene, og at Israel simpelthen måtte gjøre noe med det? NRK nevner det ikke med ett ord. Altså de angrepene som gjør Israels handlinger til forsvarshandlinger, ikke angrepshandlinger. En vesentlig forskjell, men uvesentlig for NRK.

Vi snakker altså om statskanalen NRK, med sin Odd Karsten Tveit og sin Lars Sigurd Sunnanå, og nå altså Sidsel Wold, som er en av årsakene til at klage ble levert.

I et miljø der man er intenst og gjennomført Israel-kritisk og tilsvarende arabervennlig, blir det selvsagt en enorm lettelse når slike beskyldninger om ensidighet som her har blitt fremført blir tilbakevist og faller til jorden. Det er ikke snakk om å gå i seg selv. Det dette dreier seg om er hva folk mener, og at man selv får bekreftelse på at – nei, du er ikke noen jødehater. Så deilig det må være å få denne bekreftelsen. Selv om det kommer fra meningsfeller.

Under debatten avviste likevel mange av rådsmedlemmene påstanden om at NRK med viten og vilje har rapportert til fordel for palestinarane. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas var letta etter møtet.

– Skuldingane frå ambassaden er svært alvorlege fordi dei hevdar NRK historisk har hatt ein agenda. Granskinga som er presentert for oss her i dag, stadfestar at det ikkje er tilfellet, seier Bjerkaas.

Støre: «jeg kan ikke se at det har kommet frem ny informasjon»

NRK HAR POLITISK AGENDA
Det er ikke bare NRK som mener seg å vite i Midtøsten-konflikten. Den norske statskanalen vi skattebetalere finansierer, brukte 3. mars 2011 en uttalelse fra en terroristorganisasjon til å gi sin egen artikkel kredibilitet. Det er hårreisende. Og kanalen mener at Goldstones erkjennelse av at han har tatt feil ikke har noen betydning, i den grad at dette “endrer ingen ting”. Altså til tross for at Goldstone selv sier “Hvis jeg hadde visst det jeg vet nå, hadde Goldstone-rapporten blitt et annerledes dokument.”

Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende, og tyder på at NRK har en politisk agenda. Intet mindre.

Goldstone er lederen for gruppen som laget rapporten FN ba om etter Gaza-krigen. Rapporten inneholdt en hel del udokumenterte påstander og beskyldninger, blant annet de svært alvorlige beskyldningene at Israel skal ha skutt mot sivile med vilje og som taktikk.

Nå har tiden gått, og rapporten, som ba partene granske en del konkrete hendelser, har vist seg ikke å ha dekning for påstandene som ble reist for Israel sin del, og for Hamas’ del har ikke én hendelse blitt etterforsket. Israel på sin side har etterforsket hundrevis av hendelser, og Goldstone slår fast: “Mens den etterforskning som har blitt publisert av det israelske militæret og godkjent av FN-komitéens rapport har etablert troverdighet i noen hendelser som involverte enkeltsoldater, så indikerer de også at sivile ikke var noe mål som en følge av retningslinjer.”

STØRE KAN IKKE SE
Hva skal man så si når Norges utenriksminster blir forholdt den oppsiktsvekkende nyheten om at Richard Goldstone selv trekker sine påstander, likevel fremholder “jeg kan ikke se at det har kommet frem ny informasjon som trekker hovedfunnene i rapporten i tvil.

Nei, det vil vi tro. Han sier det med rene ord: «jeg kan ikke se.»

Støre mener det ikke er grunnlag for Israels krav om å trekke tilbake rapporten, og viser til at den er resultat av «et grundig stykke arbeid fra en troverdig kommisjon og en anerkjent kommisjonsleder».

Støre “kan altså ikke se at det har kommet frem ny informasjon” – selv om “den anerkjente kommisjonsleder” selv sier at det rapporten konkluderte med var feil.

Det er virkelig hårreisende.

STØRE OGSÅ EN AGENDA?
Så sier Støre noe mer som er oppsiktsvekkende:

– Når det gjelder anklagene om at Israel bevisst ønsket å ramme sivile mål, så sier Goldstone nå at det ikke er grunnlag for å konkludere i noen bestemt retning. Det slutter jeg meg til. Samtidig gir de omfattende ødeleggelsene av sivil infrastruktur, og det store antall sivile drepte et inntrykk av systematikk, sier han.

Altså, la oss gjenta dette: Goldstone-rapporten insinuerte (for å si det mildt) at Israel drepte sivile med overlegg. Men så trekkes dette svært grove punktet i anklageskriftet, riktignok ikke fra rapporten selv, men av rapportens forfatter, i full offentlighet, – og Goldstone selv gjør det klinkende klart at Israel ikke bare har rett, men plikt til å forsvare seg og sine mot inntrengere innenfra og utenfra. Og altså, likevel – forbeholder Jonas Gahr Støre seg retten til å vite bedre, denne gangen stikk i strid med det “den anerkjente kommisjonsleder” selv hevder.

Er ikke det drøyt, er det ikke mye som er drøyt.

Har også Støre en agenda i Midtøsten?

VG: Støre holder fast på Israel-kritikk

Richard Goldstone og Jonas Gahr Støre

Halvannet år etter at den såkalte Goldstone-rapporten om partenes atferd under Gaza-krigen 2008-09 ble utarbeidet på oppdrag fra FNs Menneskerettsråd, har rapportens hovedforfatter, den sørafrikanske tidligere dommeren Richard Goldstone, trukket tilbake sentrale deler av sin anklage om at Israel med hensikt rammet sivile mål på Gaza-stripen, og dermed gjorde seg skyldig i krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på krigens lover.

Disse anklagene mot Israel har gjort enorm skade på Israels internasjonale omdømme, – skade som for en stor dels vedkommende vil være ureparerbar fordi Goldstones tilbakekallelser av sine falske anklager av politiske grunner ikke vil bli akseptert som gyldige av Israels mest fanatiske fiender.  Israel har imidlertid tatt initiativ overfor FN for å få Goldstone-rapporten kjent død og maktesløs.

Richard Goldstone og hans FN-gruppe var imidlertid ikke alene om å reise disse ondskapsfulle anklagene mot Israel.  Også den norske utenriksminister Jonas Gahr Støre formidlet anklager av samme kaliber mot Israel, især da han besøkte Gaza-stripen i februar 2009, altså lenge før Goldstone-rapporten.

Da reiste den norske utenriksministeren anklager om israelske brudd på folkeretten som har likhetstrekk med de anklagene om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som representanter for Det tredje rike ble dømt for av krigsforbryterdomstolen i Nürnberg etter Den annen verdenskrig.  Et resymé av Gahr Støres beskyldninger ble gjengitt av nettavisen ABC-nyheter  den 27. februar 2009.

Senter mot antisemittisme, SMA, har derfor sendt utenriksministeren et brev hvor vi spør om også han nå vil anerkjenne gyldigheten av de grundige undersøkelsene av Goldstones anklager som er utført av israelske myndigheter og som tilbakeviser anklagene og, i likhet med Richard Goldstone, trekke tilbake sine udokumenterte beskyldninger mot Israel for brudd på folkeretten.  Vi spør også utenriksministeren om han vil medvirke til å få Goldstone-rapporten trukket tilbake i FN.

Nedenfor følger SMAs brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Utenriksminister Jonas Gahr Støre,

Utenriksdepartementet,

Postboks 8114 Dep.,

N-0032 Oslo

Oslo 4. april 2011

Udokumenterte anklager mot Israel om brudd på folkeretten og krigens lover:
To spørsmål til utenriksminister Jonas Gahr Støre

I forbindelse med at den sørafrikanske dommeren Richard Goldstone i en kronikk i The Washington Post 1. april, har gått i rette med innhold i den såkalte Goldstone-rapporten som ble utarbeidet av en gruppe under hans ledelse, oppnevnt av FNs Menneskerettsråd i 2009, reiser det seg en rekke spørsmål knyttet til denne rapportens status og til vederheftigheten av de meget alvorlige anklager mot Israels myndigheter som er blitt fremsatt i denne rapporten og behandlet i flere FN-organer, inkludert FNs Menneskerettsråd og Hovedforsamling.

Richard Goldstone sier i sin kronikk bl.a. at ”Vi vet mye mer i dag om hva som skjedde i Gaza-krigen i 2008-09 enn vi gjorde da jeg ledet den granskningsgruppen som ble oppnevnt av FNs Menneskerettsråd, og som utga det som er blitt kjent som Goldstone-rapporten.  Dersom jeg den gang hadde visst hva jeg vet nå, ville Goldstone-rapporten ha blitt et annerledes dokument.”

Blant de mest alvorlige og skadelige anklager som rettes mot Israel i Goldstone-rapporten finner vi påstander om den israelske stats og israelske militæres atferd rettet mot det sivile samfunn og sivile personer på Gaza-stripen som, dersom de hadde vært sanne, klart kunne karakteriseres som brudd på folkeretten, brudd på krigens lover og forbrytelser mot menneskeheten.  

Omfattende undersøkelser fra israelsk side som er tilgjengelige for Utenriksdepartementet, gjendriver på en overbevisende måte disse påstandene og slår fast at den israelske forsvarskrig mot angrepshandlinger fra Gaza-stripen i 2008-09, ble gjennomført på en militært og folkerettslig sett forbilledlig måte som tåler sammenlikning med en hvilken som helst væpnet aksjon gjennomført i regi av NATO.

Når nå Goldstone-rapportens ansvarlige hovedforfatter offentlig trekker tilbake usanne og skadelige påstander om israelske lovbrudd, reiser spørsmålet seg om de konsekvenser dette må få for rapportens status og videre behandling. 

Vårt første spørsmål til Utenriksministeren er derfor om Norge nå, ettersom Richard Goldstone selv har erklært sentrale deler av rapportens konklusjoner som feilaktige og grunnløse, gjennom initiativ i FN vil medvirke til at Goldstone-rapporten trekkes tilbake og dens usanne anklager mot Israel blir mortifisert både i FNs Menneskerettsråd hvor Norge er medlem og i andre fora hvor den har vært fremlagt?

I denne sammenheng vil vi også gjerne komme tilbake til utsagn som utenriksministeren selv ga til norsk presse i forbindelse med sitt besøk i Gaza i februar 2009.  Slik det er referert av nettavisen ABC-nyheter den 27. februar 2009, hevder også utenriksministeren bl.a. at «Israels systematiske ødeleggelser av sivile mål på Gazastripen framstår som klare brudd på folkeretten.»  Denne alvorlige påstanden presiseres i oppslaget som:

  • systematiske ødeleggelser av sivile mål
  • at det lille som er av industri er målrettet ødelagt
  • at den amerikanske skolen ble bombet flatt
  • at de omfattende ødeleggelsene av fabrikker, drivhus og avlinger vitner om en systematisk strategi fra Israels side
  • at den israelske hæren har ønsket å etterlate et veldig klart budskap til befolkningen
  • at dette er et militært svar som går langt ut over å ramme militær infrastruktur

Disse påstandene ble fremsatt lenge før Goldstone-rapporten ble forfattet, og har ingen kildehenvisninger utover utenriksministerens egne observasjoner etter at krigen var avsluttet. 

I sitt innhold er imidlertid disse påstandene ikke mindre alvorlige og skadelige for Israels omdømme enn påstandene i Goldstone-rapporten som Richard Goldstone nå selv tar avstand fra.  Vi konstaterer at også utenriksminister Gahr Støre her anklager Israel, ikke bare for uspesifiserte «klare brudd på folkeretten,» men han detaljerer de påståtte israelske handlinger på en slik måte at de også fremstår som brudd på krigens lover og forbrytelser mot menneskeheten.  Dette er anklager som prinsipielt ikke skiller seg særlig fra anklager som ble reist mot representanter for Det tredje rike under rettsprosessene i Nürnberg.

Vårt annet spørsmål til utenriksministeren er derfor om også han, i likhet med Richard Goldstone, nå vil trekke tilbake sine egne alvorlige anklager mot Israel som referert ovenfor?

Med vennlig hilsen, 

Senter mot antisemittisme (SMA)
dr. Michal Rachel Suissa, leder