Stikkordarkiv: jerusalem

Opptøyer i øst-Jerusalem

Politiet rapporterer nå at det er rolig etter en dag med opptøyer i øst-Jerusalem.

Flere titalls arabere barrikaderte seg i al-Aska moskeen på Tempelhøyden i Jerusalem etter en hendelse i Silwan i morges. Det ble kastet tusenvis av steiner, biler og busser ble steinet og satt fyr på, og ti personer ble skadd, deriblant tre politifolk. En 35 år gammel israeler ble knivstukket i ryggen. Han rapporteres å være moderat skadd.

Opptøyene startet etter at en mann ble drept i morges mellom 4 og 4:30 i Silwan.

En sikkerhetsvakt var på vei i sitt armerte kjøretøy, for å transportere jødiske barn sikkert til og fra skole og lignende. På veien ble han truet av palestina-arabere som sperret veien for ham med søppelspann, og de kastet steiner og brannbomber.

Vakten var alene, og følte seg truet på livet, og gikk ut av kjøretøyet sitt og skjøt i luften. Han opplyste at han fryktet for å bli kidnappet, og brukte sitt personlige våpen til å forsvare seg, og en mann ble drept. Politiet fant to kniver og en skrutrekker på ham som ble drept, og han var godt kjent av politiet som kriminell.

Sikkerhetsvaktene forteller om daglige angrep med steiner, jernstenger og skyting.

Det var imidlertid liten forståelse for vaktens behov for selvforsvar fra den arabiske befolkningen på stedet. – Han burde ha skutt i luften, ikke i ansiktet, mente de. – Før man skyter, må man varsle folk. Den døde hadde fem barn og handlet med geiter og andre dyr. De mente drapet ikke var selvforsvar, men en politisk handling for å forpurre fredsforhandlingene i Washington.

Jerusalem Post: Police announce calm after riots erupt in east Jerusalem

Brannbomber mot jøder i Jerusalem

En såkalt Molotov Cocktail, en brannbombe, ble kastet inn i en portal til et hus hvor det bor jødiske familier i bydelen Abu Tor i sør-Jerusalem. Bomben tok ikke fyr, og forårsaket derfor ingen skade.

Naboer fortalte at bomben ble kastet fra en arabisk bygning i nærheten.  Denne ble oppført ulovlig, men ingen hindret det, og ingen har gjort noe for å rive den, sies det.

Det er ikke første gangen jødene opplever at brannbomber kastes mot dem i dette nabolaget. For halvannen måned siden opplevde de at tre brannbomber ble kastet inn i nabogården. Et høyt cypress-tre tok fyr og brant ned.

Den ene delen av Abu Tor ble frigjort i 1967, og i denne delen bor det hovedsakelig arabere.  Den andre delen ble frigjort i 1948. Her bor det jøder. Det har tradisjonelt vært fredelig i denne delen av byen bortsett fra i de par siste tiårene.

IsraelNationalNews.com

Enighet på høyt nivå

(Bilde og sitater er fra DagenMagazinets nettside)

Den 1. september, mens verden holdt pusten i påvente av at fredsforhandlingene skulle begynne i Washington og terroren skulle bli gjenopptatt mot Israel, ble spenningen plutselig utløst av et stort oppslag i avisen DagenMagazinet hvor generalsekretær Olav Fykse Tveit i Kirkenes verdensråd sier han mener Jerusalem må bli Palestinas hovedstad. At Israel har erklært byen som sin udelelige hovedstad, mener han ikke betyr noe.

I intervjuet med generalsekretæren finner vi bl.a. følgende dialog:
– Hvordan ser du på at palestinerne krever å få Jerusalem som sin nye hovedstad?
– Hvorfor skulle de ikke få det? spør Fykse Tveit tilbake.
– Israel har jo alltid erklært Jerusalem som sin udelelige hovedstad?
– Det betyr ikke noe hva Israel hevder når hele det internasjonale samfunnet er imot det, svarer Fykse Tveit.
– Men et land behøver vel ikke bry seg om hva andre land mener i en slik sak? Norge behøver vel ikke spørre andre om lov hvis de ville utnevne Bergen til hovedstad?
Det er Olav Fykse Tveit for så vidt med på.
– Men hvis Norge erklærer Gøteborg til hovedstad, får det konsekvenser, sier Fykse Tveit.
Fykse Tveit hevder at Israel har tatt en by som ikke er deres.
– Israel kan legge sine statlige institusjoner hvor de vil for meg, men de har tatt store deler av Jerusalem fra palestinerne, og ingen andre land har heller anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad, sier Fykse Tveit.

Naturlig nok får han støtte av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik i dette fredsarbeidet i Israel. Bondevik er for øvrig på Fykse Tveits lønningsliste i egenskap av leder av kommisjonen i Kirkenes verdensråd som arbeider med internasjonale spørsmål.  Vi må for ordens skyld også føye til at det «fredsarbeidet» i Israel som Fykse Tveit og Bondevik har igangsatt, ikke må forveksles med de virkelige fredsforhandlingene som har store nok problemer som det er.

Blant Fykse Tveits øvrige fredsaktivister finner vi også prominente lokale størrelser, som for eksempel den herostratisk beryktede biskop Munib Younan som er en av hovedforfatterne av det antisemittiske smedeskriftet «Kairos Palestine,» eller «Et sannhetens øyeblikk» som det kalles i sin norske gjendiktning utgitt av Mellomkirkelig råd. 

Man skulle tro at det ville være vanskelig å finne et dårligere utgangspunkt for fred i Midtøsten, men. tro det eller ei: Dagen etter offentliggjøringen av deres fredsbestrebelse, fikk trioen Fykse Tveit, Bondevik og Younan tilslutning fra selveste Hassan Nasrallah, også han generalsekretær, men altså i den libanesiske fredsbevegelsen Hizbollah, som FN mistenker for å stå bak mordet på Libanons tidligere statsminister Hariri.  Fykse Tveits libanesiske kollega og meningsfelle sier nemlig akkurat det samme som han selv: «Jerusalem kan ikke være hovedstad i en stat kalt Israel.»

Man kan imidlertid ikke uten videre beskylde verdensvante fredsaktivister som Olav Fykse Tveit og Kjell Magne Bondevik for å være helt kunnskapsløse når det gjelder Det hellige lands fjerne og nære historie.  De vet meget vel at jødenes eldgamle hovedstad Jerusalem ligger sentralt i det palestinske landskap hvor Folkeforbundet i 1922 ga det jødiske folk sin folkerettslig forankrede hjemmel til å gjenopprette det jødiske nasjonalhjem.
De vet også utmerket godt at Jerusalem i århundrer har hatt et jødisk innbyggerflertall som ble utryddet da jordanske arabere okkuperte byen i 1948 og drev ut av Øst-Jerusalem de jødene de ikke drepte.  På en slik urett er det Fykse Tveit vil bygge en palestinsk rett til Jerusalem.

Israels frigjøring av det okkuperte Øst-Jerusalem og det eldgamle jødiske kvarteret der, får Fykse Tveit til å bli at Israel «har tatt store deler av Jerusalem fra palestinerne.»  Når han så for å tilsløre denne åpenbare løgnen føyer til at «ingen andre land har heller anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad,» blir fristelsen stor til å konkludere med en diagnose som ikke lenger bare gjelder hans fredsvenner: Også generalsekretær Olav Fykse Tveit lider under et ufattelig stort fravær av allmenn begavelse.  Det er nemlig heller ingen andre land som har anerkjent Oslo som Norges hovedstad.  Det tilliger ikke andre land å blande seg opp i våre indre anliggender, så som å velge hvor vi vil ha vår hovedstad. 

Fykse Tveit er opptatt av å finne en måte alle disse tre religionene kan få sikre sin tilhørighet i Jerusalem på.  Det han underslår er at den muligheten først oppsto da Israel frigjorde Øst-Jerusalem fra diskriminerende jordansk okkupasjon, og den har eksistert siden.  Jeg tror Fykse Tveit innerst inne forstår at han ikke vil få sitt ønske oppfylt om han bidrar til enda en gang å gjøre det jødiske kvarteret i Gamlebyen ‘judenrein.’
Israels hovedstad Jerusalem, hvor Knesset ligger, ble en del av den jødiske staten Israel under uavhengighetskrigen i 1948 på samme grunnlag som Tel Aviv.  Når Fykse Tveit, i likhet med sine kolleger ikke anerkjenner Israels rettigheter i Jerusalem, så anerkjenner han heller ikke Israels rett til å eksistere.  Det bør han, i likhet med Munib Younan og Hassan Nasrallah uttrykke i klartekst, slik at i hvert fall Kjell Magne Bondevik får en sjanse til å vurdere om han fortsatt vil delta i dette fredsarbeidet.

Kilder:
DagenMagazinet
Jerusalem Post

Ingen grunn til å fjerne seg fra boligområder

Ya’alon til Jerusalem Post: Jøder skulle kunne leve i palestinske områder.

– Israel skulle ikke ha noe behov for å fjerne noen boligområder i forbindelse med en fredsavtale med palestinerne, sa Moshe Ya’alon, minister for Israels strategi. – Akkurat som arabere bor i Israel nå, skulle vel jøder være like så mye i stand til å bo i palestinske områder.

– Hvis vi snakker om sameksistens og fred, hvorfor insisterer så [palestiner-araberne] på at områdene de overtar skal være etnisk renset for jøder? spurte Ya’alon i et større intervju som vil bli publisert i et eget bilag til Jerusalem Post på mandag.

– Hvorfor skulle disse områdene være «Judenrein?» spurte han. – Bor det ikke arabere her, i Negev og i Galilea? Hvorfor er ikke dette en del av den offentlige diskusjonen? Hvorfor skriker man ikke til himlen om dette?

Ya’alon sa at dersom Israel og palestinaaraberne virkelig er på veien til fred og sameksistens, så skulle det være godt mulig at jøder levde i Judea og Samaria under israelsk suverenitet og borgerskap.

Han understrekte at «ingen boligområder» burde fjernes, og at landets tiligere tilbaketrekninger, fra Libanon og fra Gaza, hadde styrket henholdsvis Hizbollah og Hamas.

– Dette er stikk i strid med våre strategiske interesser, og Vestens strategiske interesser, sa han.

Ya’alon, som sitter i statsminister Benjamin Netanyahus øverste beslutningsorgan, kjent som «septetten», og som er blant dem som bestemmer hvordan Israel skal svare på den amerikanske president Barack Obamas omtalte krav om frysing av all boligbygging i øst-Jerusalem, sier at Israel må ikke gi seg på dette.

– Vi kan ikke pakke samme Jerusalem. Hva er Jerusalem? Det er Sion, sa han.

Han la til – vi trakk oss ut, politisk i Judea og Samaria, og fysisk fra Gaza, Netanyahus politikk er at vi ikke skal bestemme over dem [palestina-araberne]. Men ikke å bestemme over dem betyr ikke at vi skal trekke oss tilbake til grensene før 1967, som ikke er mulig å forsvare, – eller at vi skulle dele Jerusalem og så få snikskyttere fra Hamas inn i Jerusalem.

Som «septetten»s øvrige medlemmer er Ya’alon veldig tilbakeholden med informasjon om diskusjonen de har rundt hva landet skal svare Israel, og vil ikke en gang diskutere eksakt hva Obama egentlig krevde.

Og mens han peker på at USA og Israel har en dyp, strategisk allianse, så vedgikk han en betydelig grunnleggende forskjell i hva synet på regionen angår.

– Hvis du skal gi en riktig prognose, trenger du en riktig diagnose, sa han. Han la til at Obamas administrasjon har feildiagnostisert de egentlige årsakene til konflikten som territorielle, mens det i virkeligheten dreier seg om palestiner-arabernes manglende evne til å anerkjenne jøders rett til å være her – uansett endringer.
– Dem som ønsker å fortsette Oslo-prosessen, som ønsket at vi skal fortsette å gi og gi og gi, uten at en gang palestineraraberne innrømmer oss retten til et nasjonalt hjem, er med på en trinnvis plan for å utslette Israel, sa han videre.

Mens det ryktes at Obama i løpet av noen få måneder vil prøve å implementere en fredsplan for Israel og palestina-araberne, sa Ya’alon at enhver som tror man kan innføre fred på en slik måte, er løsrevet fra virkeligheten. Ya’alon har vært tett involvert i den diplomatiske prosessen siden han ble leder for den militære etterretingen i 1995.

– Regjeringen må samarbeide tett med Obama-administrasjonen for å forhindre at en slik plan blir gjennomført, sa han.

På spørsmål om Iran og hvem i Vesten som er mest konsekvent i forhold til dilemmaet: bomben eller egen overlevelse, svarte han Storbrittannia og Frankrike.

– Noe har skjedd som vi ikke har sett noen gang før, sa han. – Tidligere var det USA som kjørte en tøff linje. Nå er det som jeg sa, presidenten i Frankrike og statsministeren i Storbritannia som leder an i en mer agressiv tone enn USA.

På spørsmålet om noen i Jerusalem har ansvar for en plan om hva man gjør dersom Iran skulle få bomben likevel, svarte Ya’alon: på en eller annen måte må Irans militære atomprosjekt stoppes. Noen annen utvei er det ikke snakk om.

Fra Jerusalem Post