Stikkordarkiv: Jødisk selvhat

Jødisk selvhat, eller autoantisemittisme

Av Erez Uriely, leder for SMA

Generelt


Eksempler

 

  • Venstreorienterte (frafalne) jøder ødelegger arabisk eiendom for å anklage troende jøder ( INN 3.9.2007 )
  • Venstreorientert, rasist og leder (Arbeiderpartiet): Avraham Burg skriver i italienske naziaviser og gjentar de jødiske Judenratets og kapoenes støtte til Hitler ( Aftenposten 29.7.2007 )
  • Jerusalems ordfører Teddy Kollek var en brittisk spion og sendte jøder til fengsel og henrettelse. Israels UD, som støtter Kolleks linje, ba britene fortie ( Ynet 29.3.2007 )
  • «Jeg kjenner ikke noe jødehat.  Det er godt å være minoritet i Norge. «… «Polariseringen er pga «den bastante holdningen hos dem som tilhører de norske lavkirkelige miljøer, befinner seg i Frp og Krf og kaller seg Israels venner.» (…) » Deres positive holdning til Israel gir Israel større frihet enn det som godt er.» (Styremedlem i DMT-Oslo og MIFF, Jan Benjamin Rødner ( 12.08.2006 )
  • Diaspora Jews Embracing the Indictments of Their Enemies (  1.2.2007  )
  • Jødenes holdning til norske jødevenner ( 30.8.2006 )
  • Hebron, Pollard og jødisk antisemittisme  (  28.1.2006  )
  • Manfred Gerstenfeld: Jøder mot Israel ( 1.3.2005 )
  • Thomas Friedman: Jødene kontrollerer USA (  5.2.2004  )
  • Jødisk selvhat på dagsordenen. Jan Brøgger (  20.12.2004  )
  • Ismail Khaldi: A proud Israeli ( 3.10.2004 )
  • Jødiske venstrefolk: Positive til PLOs terrorisme, men kritiserer jødenes overlevelseskamp: Kan vi stole på alt som jøder sier om jøder? 
  • Sverige glorifiserer antijødisk terrorist som massakrerte 21 israelere. En jøde står bak utstillingen (  21.1.2004  )
  • Den svenske «kunstneren» Gunilla Skoeld Feiler (venstre) og den tidligere israelske jøden Dror Feiler. Churchill skrev klart hva han mener om «Terrorist-jøder» som ham:  Sionisme kontra bolsjevisme 
  • USA: Physicians for Human Rights (leger for menneskerettigheter) består nesten utelukkende av jøder, og driver med graverende kritikk av jødene i Israel
  • PHRs demoniserende karikaturer
  • Cordelia Edvardson: Forvist til ingenmannsland  ( Aftenposten 28.12.2002 )
  • Just as history demands for me to fight for Israel, history also will not tolerate a generation of Jews who don’t care.
    Ismail Khaldi, an Israeli Bedouin
  • Den israelske Uri Avneri har i lang tid støttet Arafat i sin kamp mot Israel. Du må være et godt menneske dersom du treffer personen som trykker Hitlers Mein Kampfh, Avneri. (hebraisk)

Jødisk selvhat på dagsordenen

Av Jan Brøgger, professor i sosialantropologi, NTNU

Publisert i Adressa.no

Den dårlige samvittighet, som er en daglig byrde for alle normale mennesker, er prisen vi betaler for det store privilegium det er å være deltager i en sivilisasjon.

Noen av Immanuel Kants dypeste innsikter formidler han i følgende berømte uttalelse: «To ting fyller sinnet med alltid ny og tiltagende beundring og ærefrykt jo oftere og mer inngående ettertanken beskjeftiger sg med dem: Stjernehimmelen over meg og den moralske lov i meg.» Kant omtaler her samvittigheten. Som Søren Kierkegaard påpeker, finnes det ingen god samvittighet. Har man samvittighet, er den dårlig. Når de fleste av oss fra tid til annen hevder at vi har god samvittighet, mener vi egentlig at vi ikke er skyldige i det vi anklages for.

Samvittigheten er menneskenes fornemste egenskap. Kant antyder i sin filosofi at den er av guddommelig opprinnelse. En annen forklaring, som ikke er i strid med den Kantske, er at samvittighet er den egenskap som har gjort flokkdyret mennesket til den seirende art på toppen av næringskjeden i artenes kamp for tilværelsen. Uten samvittighetens revisjon av våre følelser og handlinger ville ikke menneskesamfunnet kunne eksistere. Den dårlige samvittighet, som er en daglig byrde for alle normale mennesker, er prisen vi betaler for det store privilegium det er å være deltager i en sivilisasjon.

Det er for lite påaktet at samvittigheten under visse omstendigheter kan føre til selvhat. Menneskenes egenkjærlighet, livsløgner og dømmesyke er velkjent, men selvhatet går nesten upåaktet hen. Det kan imidlertid leses mellom linjene i Norman G. Finkelsteins pamflett «The Holocaust Industry. Reflection on the Exploitation of Jewish Suffering» (Verso, London, 2000), som nettopp er kommet i norsk oversettelse på Spartacus forlag: «Holocaust-industrien. Refleksjoner over utnyttelsen av jødenes lidelser.»

Finkelstein er nådeløs i sin fordømmelse av jødenes forhold til holocaust. Verst går det ut over fredsprisvinneren Elie Wiesel. For Wiesel, hevder Finkelstein, er Holocaust en mysterie-religion. Wiesel hevder at denne historiske begivenhet ikke kan «kommuniseres». Vi kan ikke snakke om den. Men for et honorar på 25 000 dollar (pluss limousin med sjåfør) kan han fortelle at «hemmeligheten» ved Auschwitzs mysterium er tausheten.

Enhver som kan lese mellom linjene forstår at Finkelstein ikke kan stille liknende krav for sine opptredener. Kanskje har han håp om at han kan det etter sin ennå ikke publiserte, men allerede markedsførte bok «Beyond Chutzpah. How the Israel Lobby Fabricates and Falsiefies History» (utgis i mai 2005). (Chutzpah: jiddisk for skamløs) på norsk «Hinsides jødisk skamløshet. Hvordan Israel-lobbyen fabrikkerer og forfalsker historien.»

Også Edgar Bronfman får gjennomgå. Bronfman fikk på bordet milliardsummene på de nummererte sveitsiske konti hvor de tyske jøder overførte sine formuer under nazismen. De sveitsiske banker måtte krype til korset og utbetale flere milliarder til jødiske institusjoner, til Finkelsteins forargelse.

Er Finkelsteins angrep på Wiesel uttrykk for yrkessjalusi? Den forklaringen er for enkel. En mer nærliggende tolkning av Finkelsteins utbrudd, er at han som amerikansk jøde med foreldre som begge er overlevende fra Auschwitz, lider av det som omtales som jødisk selvhat. Han har tatt den rådende antisemittisme inn over seg på en måte som vi kjenner fra den jødiske intellektuelle historie.

Forrige århundre ble innledet med ett av de mest omtalte og undersøkte selvmord i nyere europeisk historie: Otto Weininger (1880-1903). Etter at han hadde utgitt det banebrytende psykologisk filosofiske verket «Geschlecht und Charakter» (norsk utgave ved Søren Kærup Bjørneboe: Kjønn og Karakter, Dreyer 1977) døde han for egen hånd i Beethovens hus i Wien. Dette verket ble ett av de mest leste i forrige århundre. Det utkom i syvogtyve store opplag. Olaf Gulbransson observerte at alle leste Weininger. Han utropte tidens store W-er: Whisky, Weininger og Weltschmertz.

Knut Olav Almås har nylig gjennom Samtiden igjen satt Weininger på den norske dagsorden. Forrige gang var det Hulda Garborg som allerede i 1904 skrev en rammende bok om Weiningers verk. I en feministisk pamflett «Kvinne Skapt av Mannen» skriver hun: «At dette umåtelige lærde, veldige verk var en tyveårings arbeid syntes ufattelig¸ men hans plutselige død brakte en slags løsning. Hele den tidlige utviklede, geniale manns liv var konsentrert i dette verk, kulminerte og sluktes i det. Han døde for sitt verk, på det at dette skulle leve.»

Pamfletten begeistret Knut Hamsun, som sendte henne følgende melding: «Det beste De har gjort.» Den store dikter var hjemme i problematikken fra ungdommen av: «I de Dager var det mig mangen Gang en liten god Glæde at tænke paa at jeg kunde ende min Pine ved at kaste mig i Glommen ved Flod Sjø.» Nietzsche, en av Weiningers læremestre, var også fortrolig med tanken: «Tanken på selvmord er en stor trøst: med den kan man komme velberget gjennom mang en tung natt.»

Edvard Munch hadde Weiningers verk liggende på nattbordet, med en pistol som bokmerke. Men vi vet at de tre nøyde seg med de Ibsenske: Å tenke det; ønske det; ville det med. Men gjøre det! Nei det skjønner jeg ikke.

Men Weininger våget det endelige spranget. I sitt verk avslører han sin dypeste beveggrunn, som kan være en advarsel til vår sivilisasjon: Han var en glødende antisemitt. Den jødiske rase, skriver han, er beheftet med alle de øvrige mindreverdige rasers udyder. Og han føyer til i en fotnote: Forfatteren er selv av jødisk avstamning.

I verket bekjenner han åpent også sin homoseksuelle legning, som han finner motbydelig. Otto Weininger tok det småborgerlige Wiens fordømmelse inn over seg, og erklærte «Det anstendige menneske går selv i døden når det føler at det er absolutt ondt; det simple menneske må tvinges til døden gjennom den rettslige dom. – For det anstendige menneske er følelsen av dets umoralskhet lik en dødsdom.»

I ettertid er Weiningers skjebne blitt fremstilt som nøkkeleksempelet på det jødiske selvhat, et sentralt tema i nyere amerikansk og israelsk litteratur slik det er fremstilt i Raphael Patais «The Jewish Mind.» (Wayne State University Press 1996.) Før man leser Finkelsteins pamflett er det riktig å notere at vi har den jødiske intelligentsia å takke for denne spesielle innsikt i det menneskelige sjelsliv og samvittighetens irrganger.

Jødisk selvhat (autoantisemittisme): Physicians for Human Rights

Physicians for Human Rights (PHR; leger for menneskerettigheter) er oppført i listen til NGO-Monitor, p.g.a. dens graverende angrep på jødene i Israel

Følgende er noen eksempler:

Organisasjonen er finansiert av bl.a. EU. Organisasjonen presenterer jøder som umenneskelige.

Hvorfor PHR star oppført i kategorien «jødisk selvhat»: PHR er ikke en jødisk organisasjon, men den styres av jøder: Leonard Rubenstein, Joshua M. Friedman, Jinna Halperin, Edie Rubinowitz og Eric Friedman (jøder alle sammen) er kun eksempler

Vi opplever at de fleste og de mest graverende angrep fra PHRs side kommer fra jøder. SMA har tatt direkte kontakt med PHR. Våre spørsmål om balanse i omtale ble totalt ignorert av de tre jødiske representanter i pressekonferansen. Den eneste fornuftig respons vi fikk var fra en ikke-jødisk medarbeider, som utrykte sin frustrasjon pga. organisasjonens ensidighet.

PHRs hjemmeside

   
 Pressekonferanse i Jerusalem (22.3.2002) SMA var tilstede og stilte kritiske spørsmål om PHRs politikk. NIS spurte når organisasjonen har kritisert f.eks. PLO/PAs bruk av ambulanser for å frakte våpen og terrorister. De innrømmet at de ikke har gjort dette, men nektet å kritisere PLO/PA.
En idealist som støttet organisasjonen kom til oss etter pressekonferansen og takket oss. Hun sa at hun har prøvd å få ledelsen til å være balansert, men de ville bare kritisere Israel. (lederen, Leonard Rubenstein, til venstre.    Foto: SMA)
 Jøder, ved Israels IDF’ soldater, presenteres av PHR som følelsesløse organismer. Se mer

Jødisk selvhat: ‘Physicians for Human Rights’ karikerer jødisk demon i Israel

Av Erez Uriely, leder for SMA 

Jødisk selvhat: Physicians for Human Rights karikerer jødisk demon i Israel 


 

PHR – Israel in the media

Original tekst: 01/11/2002 Images Depict the Current State of Health Rights – PHR-Israel’s Animated Supplement to Ha’aretz Newspaper