Stikkordarkiv: Islam

Hvor lenge skal Utenriksdepartementet støtte dødskulturen?

Igjen skjedde det, og enda en familie ble drept av arabiske terrorister i Israel mens de sov.  Sabbatskvelden den 11. mars 2011, snek morderne seg inn i landsbyen Itamar, gikk inn gjennom et åpent vindu og myrdet med kniver Udi Fogel, 38, Ruth Fogel, 35, deres sønner Yoav, 11, Elad, 3 og deres fire måneder gamle datter Hadas. 

Tre barn overlevde massakren: Roi, 8, Yishai, 2 og Tamar, 12.  Det var Tamar som kom inn i huset og fant lille Yishai som prøvde å vekke sin myrdete far: ”Pappa stå opp, pappa stå opp”, gråt han, uvitende om at mamma og pappa ikke lenger var blant dem. 

Familien flyttet til Itamar etter at de ble tvangsdeportert fra Gaza-stripen i 2005 av Sharon-regjeringen som gjorde området jøderent og lot terrorister fra PLO og Hamas ta over.  Det er dette Hamas som nå hyller drapene i Itamar som en «heroisk operasjon.»  Det er denne organisasjonen vår utenriksminister Jonas Gahr Støre gir penger til og fører hemmelige samtaler med, og som han vil tvinge Israel å slutte fred med. 

I begravelsen deltok om lag 25.000 jøder.  Tross sorgen og fortvilelsen, kunne man se at Israel var samlet og at alle samfunnslag var representert, religiøse og sekulære, venstre og høyre.  Sorgen forente Israels barn.  Begravelsen stod i sterk kontrast til politiske markeringer vi kjenner fra den islamske verden.  Her var det stille og verdig, – et folk som var fylt av tro og styrke.  Ved sin tilstedeværelse ga de et klart utrykk for at arabernes dødskultur ikke kommer til å vinne frem.  Rabbiner Laws tale var som forventet i Abrahams ånd.  Her snakket man ikke om hevn, ikke om hat, men om fremtid, om Guds prøvelser og om kjærlighet til landet Israel og om den prisen det jødiske folk må betale for å få beholde det som er deres og som de har rett til. 

Det lar seg ikke forstå hvordan et menneske kan ta livet av en 4 måned gammel sovende baby med kniv.  Men dette er ikke noen engangshendelse som kan tilskrives unormale og syke mennesker.  For jøder har blitt drept av arabere i Israel i alle år, med massakren i Hebron i 1929 som høydepunkt.  Massakrene skjedde i Israel lenge før noen kom på den tanken at araberne i Israel var et ”eget folk.”

De foreløpig siste mordene på fem uskyldige jøder må vekke oss til endelig å ta avstand fra denne dødskulturen.

Massakrene skjedde og vil fortsatt skje fordi noen driver med hatopplæring som blir til en del av samfunnets kultur.  Det er en kultur som elsker døden slik vi andre elsker livet, – en kultur som må bekjempes med alle midler, og ikke støttes med penger slik som Vesten gjør det i dag. 

Det finnes utallige eksempler fra historien som viser at folk kan bli opplært og programmert til å bli dødsmaskiner.  Dette skjer i hele Midtøsten i dag: Arabere utsetter seg selv og sine barn for oppvigleri, propaganda og hjernevask med vers fra Koranen og med Muhammad som forbilde.  Alle muslimske bønnestunder innledes med Koranens sura 1, hvor man uttaler nedlatende forakt for jødene og de kristne.  Dette er et viktig budskap som alle samles om i den muslimske verden, også i moskeene her i Norge. 

PLO og Hamas driver TV-stasjoner og utgir skolebøker som inneholder utallige av eksempler på daglig hatopplæring og oppfordring til å drepe jøder.  Barn blir opplært fra de er små til å mene at jødenes blod er søtere enn livet.  Alt dette kan de drive med takket være en enorm økonomisk støtte fra Norge og Vesten.  Det må åpenbart være dette vårt utenriksdepartement vil ha mer av, for noe annet blir jo ikke skapt hos Hamas.

De foreløpig siste mordene på fem uskyldige jøder må vekke oss til endelig å ta avstand fra denne dødskulturen.  Vi må våge å snakke sant om dette.  Vi må forlange et minimum av rettferdighet og likebehandling.  Vi bør ikke tillate bygging og drift av moskeer i vår del av verden dersom ikke synagoger og kirker skal kunne bygges like selvfølgelig og sikkert i Mekka eller andre steder i den islamske verden.  Det er bare det som kan tvinge frem nødvendig reformasjon av islam og nytenkning i retning av moderne vestlig kultur. 

Det har aldri vært skapt demokratisk konsensus i Norge om den «privatpraktiserende» utenrikspolitikken som nå føres av Jonas Gahr Støre.

Vi krever slutt på den diskrimineringen av vår egen vestlige kultur som over alt praktiseres av islam.  Å fortsette med å støtte dødskulturen slik som vår utenriksminister gjør, er å gjøre seg til medskyldig.  Gahr Støre har ingen rett til å trekke oss andre med seg i det uhyggelige eksperimentet.  Det har aldri vært skapt demokratisk konsensus i Norge om den «privatpraktiserende» utenrikspolitikken som nå føres av Jonas Gahr Støre.  Det vi opplever er et alvorlig brudd med en hundreårig norsk politisk tradisjon, et brudd som aldri har vært gjenstand for demokratisk behandling i folket.

Vi har et dialog-problem

Fra Norge Idag 17.12.2010

Forbrødringen mellom Vesten og den muslimske verden kan bli vanskeligere enn de største optimistene har trodd. Forrige uke kom en undersøkelse som sendte sjokkbølger gjennom dialogmiljøer verden over.

Det anerkjente Pew Research Center har spurt muslimske innbyggere i syv land med muslimsk befolkning om hvordan de stiller seg til straffemetoder som steining, kutting av hender og henrettelser for synder som utroskap, tyveri og å forlate islam.

Undersøkelsen viser at store flertall i befolkningen støtter barbariske avstraffelsesmetoder for disse overtredelsene. Så det er kanskje på tide å moderere inntrykket av at et sivilisert og fredselskende folk bare har dårlige ledere.

Tyrkia fremstår i undersøkelsen som landet med den mest moderate befolkningen. Men selv der, i landet som kan bli EU-medlem, mener altså 16 prosent av de muslimske innbyggerne, altså en av seks, at dem som begår utroskap skal graves ned i jord til livet, omringes av sinte menn bevæpnet med store steiner, og steines til døde. Og 13 prosent mener at tyveri ikke skal straffes med bøter og fengsel, men rett og slett med at hendene skal kuttes av. Og fem prosent mener at dem som forlater islam må drepes.

I Libanon, der kristendommen enda har en viss innflytelse over samfunnet, mener 23 prosent av muslimene at steining er en egnet straff for utroskap, altså én av fire. 13 prosent vil ha hendene kuttet av tyver, og seks prosent vil at dem som forlater islam skal dø.
Dette var altså de gode nyhetene, fra den moderate delen av den muslimske verden.

Hakket mindre moderate er de i Indonesia og Nigeria. Men selv blant nigerianerne mener annenhver muslim at den som forlater islam skal dø.
Men i Egypt, Pakistan og Jordan, USA-allierte, mer eller mindre Israel-vennlige land, er oppslutningen om barbariet overveldende.
Studér grafen selv. Fire av fem egyptiske muslimer vil ha alle disse straffemetodene praktisert. Så det er altså ikke bare haien som truer i Sharm el-Sheik. Også store deler av befolkningen vil se blodet flyte.

Og i Jordan er det nesten full enighet blant muslimske innbyggere om at dødsstraff for å forlate islam er passende straff. Ingen andre land i undersøkelsen har så stor oppslutning om dette. Og utroskap vil 70% belønne med steining. Da er de mildere stemt overfor dem som stjeler. Bra 58% av landets muslimer vil at de skal miste hendene.

Og i USA-allierte Pakistan, der Vesten og landets myndigheter har gjort felles sak i kampen mot radikal islamsk terrorisme, er landets muslimske innbyggere forbausende entusiastiske for steining, kutting av hender og dødsstraff for å bli frelst.

Undersøkelsen er sørgelig og interessant lesning. Det er alvorlig nok at så mange muslimer vil ha hendene kuttet av dem som stjeler, selv i land der tyveri stundom kan være eneste utvei for å skaffe mat til seg og sin familie. Og at utroskap skal føre til en pinefull død på torget virker mildest talt ganske fremmed, for oss i Norge. Tar du med at utroskap noen ganger defineres som det å bli voldtatt, blir det enda mer absurd.

Men at den muslimske religions grep på befolkningen opprettholdes ved at prisen for å tro annerledes er døden, er ikke bare uakseptabelt. Det er usivilisert, ondskapsfullt og djevelsk. Og lenge har vi trodd at dette var imamenes lære, og at befolkningen for øvrig hadde helt andre verdier. Det er ingen grunn til å tvile på troverdigheten til denne undersøkelsen. Den viser dessverre at en muslimsk befolkning over store deler av verden ønsker et samfunn der terror og drap ikke er noe som skjer med bomber på kjøpesentre og busser, men en institusjonell del av rettstilstanden. Det gir dårlige utsikter til dialog og felles verdigrunnlag.

I helgen fikk vi alle en grusom påminnelse om at terroren har nådd våre breddegrader. Bombene i Stockholm kunne like gjerne rammet i Oslo, Bergen eller Kristiansand. Men vi må ikke glemme alle dem som lever under et annet terrorvelde, nemlig det barbariske straffesystemet som vil nekte mennesker den frie tanke synes å ha oppslutning i stort sett hele den muslimske verden. Kampen mot det er like viktig som kampen mot terror i våre hjemland.

Er det nye vi kommet for å bli?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er i ferd med å oppfylle et av sine tydeligste løfter i valgkampen.  Hans ”nye vi” som vi til å begynne med trodde vi var en del av, er i ferd med å ta av på Facebook i form av VGs nye hat-forum, ”Det nye Norge,” som VG har opprettet i tilknytning til en artikkelserie med samme navn.

Det skal endog holdes kurs i ekstrem islam i Oslo, får vi vite av VG i dag.  Misjonsforeningen Islam Net driver skole for å omvende nordmenn, blant annet på Høgskolen i Oslo, skriver Aftenposten. Omstridte imamer flys inn for å holde foredrag. Muslimske politikere advarer mot organisasjonen, heter det også.  Kan dette være noe for vår gamle kjenning, koranstudenten target=»_blank»>Mohyeldeen Muhammad?  Uten tvil er han igjen blitt stjerne på Facebook. Her er et lite utvalg av hans mange bidrag til å oppfylle utenriksministerens valgløfter:

«Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn.  De skal, med Allahs hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! »

 «JEG hater jøder!  Måtte de brenne i helvette! »

• «Kjempet ikke denne ”helten” Kjakan mot okkupasjon?  Han er ifølge dere dobbeltmoralske Islamhatere, en terrorist!  For det er jo det dere kaller minebrødre i Afghanistan, SOmalia og Irak, som kjemper mot okkupasjon og overgrep i dems hjemland. »

• «Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet.  Ører, men døve fordet.  Hjerner, men tomt mellom ørene deres.  Dere VIL rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske HELE jorden, veldig snart, insha’Allah!»

 «Jeg ler av dere, bastardunger.  Alhamdulillah som velsignet meg med Islam! »

• «Jeg er Allah’s slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! »

• «Og dere er Satans representanter. »

• « … Jeg hater jøder, ganske enkelt, fordi de er våre fiender. Jeg anser dem også som fiender av menneskeheten, og Allah advarer oss mot dem gjentatte ganger i QUran. Dersom din venn er homofil, så er det hans problem. Han bor i Norge, og ifølge norske lover og regler, så er ikke den forkastelige, umenneskelige handlingen av homofili straffbar, eller forbudt. Men her kommer forskjellen; Dersom din venn hadde praktisert denne type perversitet og umoral i en Islamsk Stat, så hadde hans straff, vært døden, (ifølge de sterkeste meningene i Islamsk rettslære). Sist jeg sjekket, så var ikke Norge en Islamsk Stat. »

Vi legger ikke det hele og fulle ansvaret for disse utsagnene på utenriksministeren, men vi tror heller ikke forholdet er helt uten sammenheng med hans flerkulturelle ambisjoner.  I dag er han ute med nye initiativer.  Utenriksministeren mener Norge trenger arbeidsinnvandring. Det er Støres visjon å integrere én million innvandrere i løpet av 15-20 år.  Støre sier lite om hvor innvandrerne skal komme fra og ingenting om hva disse landene selv trenger av arbeidskraft.

Dersom integreringen av en million nye innvandrere ikke blir mer vellykket enn for de hundretusener vi har allerede, er vi redd for at jødenes endelige skjebne i Norge er beseglet, akkurat som i Sverige, hvor nå det permanente jihad-opprøret i Malmø har spredd seg til Stockholm.  Og jødene reiser.  Mon tro det er plass til dem i Palestina, eller …?

Staten Israel 62 år

Gratulerer med din 62 års frihetsdag, Israel

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme (SMA)

I kveld i år feirer jødene 62-årsjubileum av fornyet jødisk suverenitet over fedrelandet Israel.  Den jødiske nasjonen går ikke inn i sitt gledesdag før den har minnes den største forbrytelse mot jødene i nyere tid, Holocaust på Ha- Shoah dagen (Yom Ha-Shoah den 12.4) og minnet de falne soldatene og terrorofrene i Israel (Yom Hazikaron den 19.4). Den 12.5. feirer jødene Jerusalem dagen, for å minne om Kong Davids hovedstad som siden har blitt jødenes hovedstad.

I forbindelse med jødenes frigjøringsdag marsjerte iranske soldater bak atomvåpen i Teheras gater i dag mens Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, lovet å utrydde Israel. Dette var hans fredelige muslimske gave til jødene og verden ellers.  Jødehat og trusler var alt Ahmadinejad hadde å dele med sin nasjon.

I nesten 2000 år ventet jødene på at dette mirakelet skulle skje.  Mirakelet kom tross store hindringer og utallige utryddelsesforsøk.  Det er ikke lett å sette ord på denne vidunderlige begivenhet i jødenes historie.  De første jøder som opplevde dette mirakelet var ikke høvdinger ikledd søndagsklær — men en rest som så vidt kom levende ut fra de europeiske krematoriene, og de som i siste liten berget nakken fra islams mangeårige jihad i araberlandene.

Skulle man finne noe lignende tidligere i historien, må man kanskje gå helt tilbake til befrielsen av jødene fra slaveriet i Egypt.  I begge tilfellene ble jødene, som nesten hadde blitt tilintetgjort, løftet opp og berget i siste liten.  For dem av oss som tror på G-d, har disse to miraklene en guddommelig årsak og er en stadfesting av det viktigste budskapet ved troen på Israels G-d.
Men uansett tro er det innlysende at jødenes tilbakekomst etter nesten 2000 år i diaspora er en unik hendelse i menneskehetens historie.  Fire ganger vendte jødene tilbake til landet i løpet av sin 3800 år lange historie.  I løpet av denne lange periode har mange deler av verden skiftet både befolkning og kultur, store riker har for lengst forsvunnet og store deler av verden har flere ganger byttet hender.

I denne tidsperioden dukket det også opp flere religioner med jødedommen som utgangspunkt.  De største av dem, kristendommen og islam, har i tidens løp blitt til milliarders tro, men har ikke hatt mye rom for hverken jødene eller deres tro, og har i årenes løp myrdet uttallige jøder i en ubegripelig kamp om å utrydde det treet de vokste ut fra.
I nærmere 2000 år var jødene spredt og forfulgt over hele verden, men mirakuløst nok klarte de å bevare sin identitet.  Jøder som bodde i Europa, Kina, Yemen, Russland og andre verdenshjørner, hadde forbausende mye til felles og de bevarte sitt jødiske livsløp med en felles drøm om å komme tilbake til fedrelandet, Israel, gjenopprette Tempelet i Jerusalem og be ved fedrenes grav i Hebron.

For litt over 100 år siden startet pogromene mot jødene i Europa og illusjonen om å bli integrert og akseptert av det sekulære, såkalt opplyste samfunnet, ble knust da søndagsprekenene tente gnisten hos den bedende mobben, som gikk amok på de forsvarsløse jødene.  Desillusjonerte jøder fant veien til det øde fedrelandet som på den tid var under tyrkisk okkupasjon, noe som hadde vedvart i ca. 400 år.  På den tiden var det om lag 300,000 mennesker som bodde i ørkenen Israel.  Kun ca. 5000 av dem var jøder som tilhørte den eldgamle jødiske menigheten som aldri hadde forlatt fedrelandet etter Abraham satte sin fot i Israel.  Resten var tyrkere, arabere og andre folkeslag som ble hentet dit av det ottomanske riket.

Arbeidet med å gjenopprette Israel under jødisk suverenitet gikk fremover med stormskritt.  Mot alle odds klarte jødene å overleve den daglige arabiske terroren.   Forsvarsgrupper ble etablert for å motstå muslimenes angrep.  Helsetjenester, skolesystem, fagforeninger og et skattesystem var på plass lenge før FN omsider motvillig godkjente den jødiske staten.
Vesten og FN som i dag er så å si kontrollert av muslimenes olje og politiske press, har gjort og gjør alt de kan for å tilfredsstille de stadig økende krav fra den aldri fornøyde muslimske verden.  FNs delingsplan av 1947 for Israel, omfattet utrolig nok 7 landområder: 3 til jødene, 3 til araberne og et internasjonalt styrt Jerusalem, som jødene ikke skulle ha en fysisk korridor til.  Planen må sees som et forsøk på å hindre dannelsen av en jødisk stat, stikk i strid med det Folkeforbundet vedtok i 1922.

Den jødiske drømmen som ble til virkelighet, skapte en alvorlig sprekk i islams mur og i Kirkens erstatningsteologiske vranglære.  Disse to står fortsatt skulder ved skulder i sin iherdige kamp mot Synagogen.  Mange kirkelige organisasjoner støtter aktivt de muslimske terroristene og noen av dem har langt på vei tatt imot en ny tolkning av erstatningsteologien, der jøden Jesus, jødenes historie, arv og land, er blitt til “palestinske”. Den såkalte Kairodokumentet er et godt eksempel på at jødehatet  fortsatt er et levende udyr blant oss, som hver og en av oss er forpliktet til å bekjempe.

Så intenst er jødehatet hos noen biskoper og kirkeledere også fra Norge, at de til og med drar på “pilegrimsreise” til Hamas og PLO.  For å finne en tilsvarende underkastelse av de kristne, må vi gå helt tilbake til 633 f.Kr., da østlige kirkeledere åpnet døren for islam og hjalp Abu Bachars beduinhær med å islamisere den kristne befolkningen.

Men parallelt med dette har deler av Kirken også vært modig og ærlig innsett at erstatningsteologien og dens dødelige og antisemittiske jødemisjon ikke står i samsvar med Israels gjenopprettelse, et mirakel som er profetert i Bibelen.  De valgte derfor det som jeg kaller for en kristen “medbrødreteologi”.  Spesielt i Holland, Tyskland og USA vokste det frem en kristen teologi som ikke så på jødene som en antitese til kristendommen, men som likeverdige brødre.

For første gang i historien ble det startet en ikke-jødisk sionistisk bevegelse som støttet jødenes rett til livet og landet.  Israels overlevelseskamp og de mange seirene i krigene de siste 62 årene har styrket båndene mellom kristne og jøder som stadig finner veier til en positiv dialog der begge sider respekterer hverandre.

De antisemittiske media, slik vi ser også i Norge, fortsetter til og med i dag å ignorere eller dolke ofrene, mens de støtter de rike og mektige aggressorene.  Slik som Vesten stuet de jødiske ofrene i gasskamre, fortsetter journalister og andre å presse jødene i døden, ved fortsatt i det offentlige rom å spre løgnaktig propaganda som har ett mål: Å redusere Israel til et territorium der muslimenes masseutryddelsesvåpen vil være mer effektive.  De markedsfører “fred” med verdens verste folkemordere: Jihadistene, som klarte å rense nesten hele Midtøsten og Nord-Afrika etniskfor  urbefolkninger som nektet å la seg tvangsislamisere.

Mediene har ikke oppfunnet propagandakrigen mot jødene, men fortsetter bare 1900 års europeisk arv, som begynte med den romerske keiseren Hadrian.  Det var han som kalte landet Israel for Palestina, etter det egeiske folket, filisterne, som på den tiden hadde vært utryddet i omtrent 1000 år.  Det var han som rev Jerusalem ned til grunnen og bygget en hedensk by på dens ruiner; Aelia Capitolina, og det var han som bygget et slavemarked i Hebron.  Herfra solgte han utallige jøder som slaver til alle verdens kanter.

I forbindelse med feiringen av 62 år med fornyet jødisk suverenitet i jødelandet Israel, kan vi forvente mange angrep på jødene.  Vi har allerede sett hvordan de såkalte menneskerettighetsorganisasjoner, hvis ledelse handler på en antisemittisk og rasistisk måte, støtter fascistiske ideologier og bl.a. oppfordrer til at den jødiske staten skal opphøre. 

Vi må sammen motarbeide disse mørke krefter i samfunnet vårt og vi må hjelpe jødene i Israel til å kunne stå for sine rettigheter og ignorere propagandaen som i dag er lik den jødene opplevde før og under Holocaust.  For dette dreier seg ikke bare om noen jøder der nede i Israel, men også om dine barn og barnebarns fremtid.  Vi må stå sammen, uansett hvor vanskelig dette kan bli, for vi må kjempe for friheten og vår kulturarv.

I jødenes 62-gledens dag har vi alle mye å glede oss over: Ikke bare at rettferdigheten seiret og G-ds folk ventet tilbake til Abraham, Ytzhak og Yaakobs land, men også over alt det gode som jødene har velsignet verden med i form av mange gode oppfinnelser, som har kommet hele menneskeheten til gode:

  • En herlig Gud isteden for mange avguder
  • En fridag isteden for evig slaveri
  • En fri tanke isteden for dhimmi-trelldommen
  • Menneskerettigheter isteden for undertrykkelse
  • Høyteknologi, medisiner, landsbruk istedenfor evig fattigdom og elendighet

Vi gratulerer et folk som tenker, forsker, tviler og prøver, et folk som aldri sover, aldri gir opp og har alltid noe positivt å bidra til oss alle,

Gratulerer Israel!