Stikkordarkiv: goldstone

Støre: «jeg kan ikke se at det har kommet frem ny informasjon»

NRK HAR POLITISK AGENDA
Det er ikke bare NRK som mener seg å vite i Midtøsten-konflikten. Den norske statskanalen vi skattebetalere finansierer, brukte 3. mars 2011 en uttalelse fra en terroristorganisasjon til å gi sin egen artikkel kredibilitet. Det er hårreisende. Og kanalen mener at Goldstones erkjennelse av at han har tatt feil ikke har noen betydning, i den grad at dette “endrer ingen ting”. Altså til tross for at Goldstone selv sier “Hvis jeg hadde visst det jeg vet nå, hadde Goldstone-rapporten blitt et annerledes dokument.”

Dette er mildt sagt oppsiktsvekkende, og tyder på at NRK har en politisk agenda. Intet mindre.

Goldstone er lederen for gruppen som laget rapporten FN ba om etter Gaza-krigen. Rapporten inneholdt en hel del udokumenterte påstander og beskyldninger, blant annet de svært alvorlige beskyldningene at Israel skal ha skutt mot sivile med vilje og som taktikk.

Nå har tiden gått, og rapporten, som ba partene granske en del konkrete hendelser, har vist seg ikke å ha dekning for påstandene som ble reist for Israel sin del, og for Hamas’ del har ikke én hendelse blitt etterforsket. Israel på sin side har etterforsket hundrevis av hendelser, og Goldstone slår fast: “Mens den etterforskning som har blitt publisert av det israelske militæret og godkjent av FN-komitéens rapport har etablert troverdighet i noen hendelser som involverte enkeltsoldater, så indikerer de også at sivile ikke var noe mål som en følge av retningslinjer.”

STØRE KAN IKKE SE
Hva skal man så si når Norges utenriksminster blir forholdt den oppsiktsvekkende nyheten om at Richard Goldstone selv trekker sine påstander, likevel fremholder “jeg kan ikke se at det har kommet frem ny informasjon som trekker hovedfunnene i rapporten i tvil.

Nei, det vil vi tro. Han sier det med rene ord: «jeg kan ikke se.»

Støre mener det ikke er grunnlag for Israels krav om å trekke tilbake rapporten, og viser til at den er resultat av «et grundig stykke arbeid fra en troverdig kommisjon og en anerkjent kommisjonsleder».

Støre “kan altså ikke se at det har kommet frem ny informasjon” – selv om “den anerkjente kommisjonsleder” selv sier at det rapporten konkluderte med var feil.

Det er virkelig hårreisende.

STØRE OGSÅ EN AGENDA?
Så sier Støre noe mer som er oppsiktsvekkende:

– Når det gjelder anklagene om at Israel bevisst ønsket å ramme sivile mål, så sier Goldstone nå at det ikke er grunnlag for å konkludere i noen bestemt retning. Det slutter jeg meg til. Samtidig gir de omfattende ødeleggelsene av sivil infrastruktur, og det store antall sivile drepte et inntrykk av systematikk, sier han.

Altså, la oss gjenta dette: Goldstone-rapporten insinuerte (for å si det mildt) at Israel drepte sivile med overlegg. Men så trekkes dette svært grove punktet i anklageskriftet, riktignok ikke fra rapporten selv, men av rapportens forfatter, i full offentlighet, – og Goldstone selv gjør det klinkende klart at Israel ikke bare har rett, men plikt til å forsvare seg og sine mot inntrengere innenfra og utenfra. Og altså, likevel – forbeholder Jonas Gahr Støre seg retten til å vite bedre, denne gangen stikk i strid med det “den anerkjente kommisjonsleder” selv hevder.

Er ikke det drøyt, er det ikke mye som er drøyt.

Har også Støre en agenda i Midtøsten?

VG: Støre holder fast på Israel-kritikk

Richard Goldstone og Jonas Gahr Støre

Halvannet år etter at den såkalte Goldstone-rapporten om partenes atferd under Gaza-krigen 2008-09 ble utarbeidet på oppdrag fra FNs Menneskerettsråd, har rapportens hovedforfatter, den sørafrikanske tidligere dommeren Richard Goldstone, trukket tilbake sentrale deler av sin anklage om at Israel med hensikt rammet sivile mål på Gaza-stripen, og dermed gjorde seg skyldig i krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på krigens lover.

Disse anklagene mot Israel har gjort enorm skade på Israels internasjonale omdømme, – skade som for en stor dels vedkommende vil være ureparerbar fordi Goldstones tilbakekallelser av sine falske anklager av politiske grunner ikke vil bli akseptert som gyldige av Israels mest fanatiske fiender.  Israel har imidlertid tatt initiativ overfor FN for å få Goldstone-rapporten kjent død og maktesløs.

Richard Goldstone og hans FN-gruppe var imidlertid ikke alene om å reise disse ondskapsfulle anklagene mot Israel.  Også den norske utenriksminister Jonas Gahr Støre formidlet anklager av samme kaliber mot Israel, især da han besøkte Gaza-stripen i februar 2009, altså lenge før Goldstone-rapporten.

Da reiste den norske utenriksministeren anklager om israelske brudd på folkeretten som har likhetstrekk med de anklagene om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som representanter for Det tredje rike ble dømt for av krigsforbryterdomstolen i Nürnberg etter Den annen verdenskrig.  Et resymé av Gahr Støres beskyldninger ble gjengitt av nettavisen ABC-nyheter  den 27. februar 2009.

Senter mot antisemittisme, SMA, har derfor sendt utenriksministeren et brev hvor vi spør om også han nå vil anerkjenne gyldigheten av de grundige undersøkelsene av Goldstones anklager som er utført av israelske myndigheter og som tilbakeviser anklagene og, i likhet med Richard Goldstone, trekke tilbake sine udokumenterte beskyldninger mot Israel for brudd på folkeretten.  Vi spør også utenriksministeren om han vil medvirke til å få Goldstone-rapporten trukket tilbake i FN.

Nedenfor følger SMAs brev til utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Utenriksminister Jonas Gahr Støre,

Utenriksdepartementet,

Postboks 8114 Dep.,

N-0032 Oslo

Oslo 4. april 2011

Udokumenterte anklager mot Israel om brudd på folkeretten og krigens lover:
To spørsmål til utenriksminister Jonas Gahr Støre

I forbindelse med at den sørafrikanske dommeren Richard Goldstone i en kronikk i The Washington Post 1. april, har gått i rette med innhold i den såkalte Goldstone-rapporten som ble utarbeidet av en gruppe under hans ledelse, oppnevnt av FNs Menneskerettsråd i 2009, reiser det seg en rekke spørsmål knyttet til denne rapportens status og til vederheftigheten av de meget alvorlige anklager mot Israels myndigheter som er blitt fremsatt i denne rapporten og behandlet i flere FN-organer, inkludert FNs Menneskerettsråd og Hovedforsamling.

Richard Goldstone sier i sin kronikk bl.a. at ”Vi vet mye mer i dag om hva som skjedde i Gaza-krigen i 2008-09 enn vi gjorde da jeg ledet den granskningsgruppen som ble oppnevnt av FNs Menneskerettsråd, og som utga det som er blitt kjent som Goldstone-rapporten.  Dersom jeg den gang hadde visst hva jeg vet nå, ville Goldstone-rapporten ha blitt et annerledes dokument.”

Blant de mest alvorlige og skadelige anklager som rettes mot Israel i Goldstone-rapporten finner vi påstander om den israelske stats og israelske militæres atferd rettet mot det sivile samfunn og sivile personer på Gaza-stripen som, dersom de hadde vært sanne, klart kunne karakteriseres som brudd på folkeretten, brudd på krigens lover og forbrytelser mot menneskeheten.  

Omfattende undersøkelser fra israelsk side som er tilgjengelige for Utenriksdepartementet, gjendriver på en overbevisende måte disse påstandene og slår fast at den israelske forsvarskrig mot angrepshandlinger fra Gaza-stripen i 2008-09, ble gjennomført på en militært og folkerettslig sett forbilledlig måte som tåler sammenlikning med en hvilken som helst væpnet aksjon gjennomført i regi av NATO.

Når nå Goldstone-rapportens ansvarlige hovedforfatter offentlig trekker tilbake usanne og skadelige påstander om israelske lovbrudd, reiser spørsmålet seg om de konsekvenser dette må få for rapportens status og videre behandling. 

Vårt første spørsmål til Utenriksministeren er derfor om Norge nå, ettersom Richard Goldstone selv har erklært sentrale deler av rapportens konklusjoner som feilaktige og grunnløse, gjennom initiativ i FN vil medvirke til at Goldstone-rapporten trekkes tilbake og dens usanne anklager mot Israel blir mortifisert både i FNs Menneskerettsråd hvor Norge er medlem og i andre fora hvor den har vært fremlagt?

I denne sammenheng vil vi også gjerne komme tilbake til utsagn som utenriksministeren selv ga til norsk presse i forbindelse med sitt besøk i Gaza i februar 2009.  Slik det er referert av nettavisen ABC-nyheter den 27. februar 2009, hevder også utenriksministeren bl.a. at «Israels systematiske ødeleggelser av sivile mål på Gazastripen framstår som klare brudd på folkeretten.»  Denne alvorlige påstanden presiseres i oppslaget som:

  • systematiske ødeleggelser av sivile mål
  • at det lille som er av industri er målrettet ødelagt
  • at den amerikanske skolen ble bombet flatt
  • at de omfattende ødeleggelsene av fabrikker, drivhus og avlinger vitner om en systematisk strategi fra Israels side
  • at den israelske hæren har ønsket å etterlate et veldig klart budskap til befolkningen
  • at dette er et militært svar som går langt ut over å ramme militær infrastruktur

Disse påstandene ble fremsatt lenge før Goldstone-rapporten ble forfattet, og har ingen kildehenvisninger utover utenriksministerens egne observasjoner etter at krigen var avsluttet. 

I sitt innhold er imidlertid disse påstandene ikke mindre alvorlige og skadelige for Israels omdømme enn påstandene i Goldstone-rapporten som Richard Goldstone nå selv tar avstand fra.  Vi konstaterer at også utenriksminister Gahr Støre her anklager Israel, ikke bare for uspesifiserte «klare brudd på folkeretten,» men han detaljerer de påståtte israelske handlinger på en slik måte at de også fremstår som brudd på krigens lover og forbrytelser mot menneskeheten.  Dette er anklager som prinsipielt ikke skiller seg særlig fra anklager som ble reist mot representanter for Det tredje rike under rettsprosessene i Nürnberg.

Vårt annet spørsmål til utenriksministeren er derfor om også han, i likhet med Richard Goldstone, nå vil trekke tilbake sine egne alvorlige anklager mot Israel som referert ovenfor?

Med vennlig hilsen, 

Senter mot antisemittisme (SMA)
dr. Michal Rachel Suissa, leder

Goldstone dementerer

Goldstone beklager, men NRK vet bedre.

Vi vet mye mer i dag om hva som hendte i Gaza-krigen i 2008-09 enn vi gjorde da jeg ledet undersøkelseskommisjonen som ble oppnevnt av FNs Menneskerettighetsråd og som laget det som er kjent som Goldstone-rapporten. Hvis jeg hadde visst det jeg vet nå, hadde Goldstone-rapporten blitt et annerledes dokument.

Slik åpner Richard Goldstone sin beklagende artikkel i Washington Post fredag 1. april.

Han begynner med å berømme Israel for selv å ha etterforsket mer enn 400 av de påståtte “operasjonelle feilgrep” Goldstone peker på i rapporten, noe som blir slått fast i FNs sluttrapport om krigen  – en rapport laget av en uavhengig komité  med New York-dommeren Mary McGowan Davis i ledelsen.

Hamas – de facto myndighet i de selvstyrte områdene – har på sin side ikke etterforsket ett tilfelle av rakettutskytning og bombekasterangrep mot Israel.

Han sier rapporten hans fant “bevis på potensielle krigsforbrytelser” og “mulige forbrytelser mot menneskeheten” hos både Israel og Hamas. At forbrytelsene som ble hevdet begått av Hamas var forsettlige, er unødvendig å si, – rakettene derfra var med hensikt og med vilje skutt ut tilfeldig mot sivile mål.

Anklagene om at Israel [rammet sivile] med hensikt var basert på sivile dødsfall og skadde i situasjoner hvor vår faktagransknings-komité ikke hadde noe bevis som kunne gi oss en konklusjon. Mens den etterforskning som har blitt publisert av det israelske militæret og godkjent av FN-komitéens rapport har etablert troverdighet i noen hendelser som involverte enkeltsoldater, så indikerer de også at sivile ikke var noe mål som en følge av retningslinjer.

Den sørafrikanske tidligere dommeren eksemplifiserer med det “alvorligste angrepet” Goldstone-rapporten fokuserer på: drapene på rundt 29 medlemmer av en familie, noe som man mener skyldtes feiltolkning av et bilde fra en drone. En israelsk offiser er under etterforskning for hendelsen. Goldstone syntes dette tar frustrerende lang tid, men “det viser at en passende prosess er underveis,” konkluderer han med. “Hensikten med denne etterforskningen er å sikre at ansvaret for uriktige handlinger blir plassert et sted. Ikke for å skape tvil, men for å bli klokere med tanke på de vanskelige avgjørelser en kommandant må ta på slagmarken.”

Goldstone skriver videre at han berømmer Israel for sine etterforskninger, men han liker ikke at så få av dem har kommet til noen konklusjoner. Heller ikke at de ikke har vært foretatt i offentlighet er han begeistret for. Videre skriver han vel noe som nesten kunne tolkes som et ønske om å finne mer krigsforbrytelser enn det man fant :

Selv om de israelske bevis som er kommet etter at vår rapport ble publisert ikke kan oppheve de tragiske tap av sivile liv, så beklager jeg at vår underskøkelseskomité ikke kan finne noe bevis som kan gi en forklaring på omstendighetene rundt de sivile tap i Gaza, fordi det antagelig ville ha influert på våre funn av forsettlighet og krigsforbrytelser.

Han er klinkende klar på at Israels egne tall på hva som var sivile tap og hva som var stridende er korrekt, selv om han misliker at Israel ikke ville samarbeide med ham i undersøkelsen av dette. Les gjerne vår artikkel om dette: “Hamas sliter med å opprettholde sine løgner om Israel

Israels manglende samarbeid med vår etterforskning betydde at vi ikke var i stand til å bekrefte hvor mange av de drepte i Gaza som var sivile og hvor mange som var stridende. De tall som det israelske militæret har kommet med har vist seg å være tilsvarende det som Hamas selv nylig har opplyst (selv om Hamas kan ha grunn til å oppgi et mindre antall stridende enn det virkelige.)

 Israel har, som alle andre suverene stater, rett og plikt til å forsvare seg selv og sine innbyggere mot angrep.

Goldstones rapport har gitt næring til Israel-hatere over hele verden, full av udokumenterte påstander som den var, og også fordi den var sterkt partisk. Mens Israels regulære hær kjempet mot terrorister som, – nå også bekreftet av Richard Goldstone, – går etter og dreper sivile med hensikt – fikk denne hæren altså ta hovedbelastningen av beskyldninger om forbrytelser. Nå legger Goldstone seg relativt flat, og skriver videre:

Som jeg antydet helt fra begynnelsen, så ville jeg ha ønsket Israels samarbeid velkommen. Meningen mer Goldstone-rapporten var aldri å bevise en forutbestemt konklusjon mot Israel. Jeg insisterte på å endre det originale mandatet jeg fikk av Menneskerettighetsrådet, som var skjevt i forhold til Israel. Jeg har alltid vært klar på at Israel, som alle andre suverene stater, har rett og plikt til å forsvare seg selv og sine innbyggere mot angrep utenfra og innenfra. Noe som ikke har blitt lagt merke til ofte nok er det faktum at vår rapport var første gang FN fordømte og etterforsket ulovlige terrorhandlinger fra Hamas’ side. Jeg hadde håpet at vår granskning av alle aspekter ved Gazakonflikten ville begynne en ny æra av upartiskhet i FNs Menneskerettighetsråd, hvis historie av partiskhet mot Israel det ikke er noen tvil om.

Goldstone fremstår som temmelig naiv hvis han mener det han skriver over, både at han trodde at hans rapport skulle endre FNs ensidighet, og at hans rapport slik den var laget, ikke ville bli brukt mot Israel. Samtidig er det jo godt at det kommer frem både at Israel var i sin fulle rett, og at FN er partisk mot Israel i sin fordømmelse. Det er intet mindre enn fantastisk at terroristorganisasjonen Hamas for første gang er fordømt og etterforsket av FN. Man kunne bare lese deres grunnlov, så hadde man fått det bevist en gang for alle hvilken intensjon og målsetning organisasjonen har: nemlig å utslette Israel.

I artikkelen skriver Goldstone at hans formål aldri var noen juridisk prosess. De bare laget anbefalinger på grunnlag av rapporter før dem, – som ikke inkluderte noe fra Israels side, beklager han.  Men “vår hovedanbefaling var til begge parter å etterforske, i åpenhet og god tro, hendelsene som er referert til i rapporten. McGowan Davis har funnet at Israel har oppfylt dette i en “betydelig grad” – mens Hamas ikke har gjort noe som helst.”

Han innrømmer i artikkelen at det var urealistisk å vente at Hamas skulle etterrforske krigsforbrytelser, “som en organisasjon som har som policy å ødelegge staten Israel” – men han hadde håpet at de skulle gjøre det. Det er vanskelig å tro at en mann i Goldstones posisjon skulle ha så lite dømmekraft. Man kan forstå at folk uttrykker “medynk med dem som har måttet få sin sak pådømt av dommer Goldstone opp igjennom årene der borte i Sør-Afrika,” som en kommentator uttrykte seg.

Dette bildet av en naiv intellektuell – nesten litt virkelighetsfjern, manifesterer seg ytterligere når han skriver: “I det minste håpet jeg at Hamas ville begrense sine angrep når de ble stilt overfor klare beviser på at medlemmene deres hadde begått alvorlige krigsforbrytelser. Dessverre har ikke dette skjedd. Hundrevis av flere raketter og bombekastersalver har blitt rettet mot sivile mål i det sørlige Israel. At relativt få israelere har blitt drept av de ulovlige rakettene og bombeangrepene fra Gaza gjør ikke kriminaliteten mindre. Menneskerettighetsrådet skulle fordømme disse skjendige handlingene i de sterkeste ordelag.”

Man får nesten vondt av ham når han konkluderer med at å be om at Hamas skulle etterforske var en “feilslått virksomhet.” Han henstiller til Menneskerettighetsrådet å fordømme “den kaldblodige slaktingen av et ungt israelsk par og deres tre barn i sengene sine nylig.”

Goldstone forsvarer til slutt rapporten med at den har ført til at Israel ytterligere har forbedret sine rutiner, slik at sivile blir enda bedre beskyttet under kriger i fremtiden, og at De palestinske selvstyremyndighetene opprettet en uavhengig undersøkelse for å etterforske kommisjonens påstander om menneskerettighetsbrudd – henrettelser, tortur og ulovlige arrestasjoner – iverksatt av Fatah på Vestbredden, spesielt rettet mot Hamas-medlemmer. De fleste av disse påastandene ble bekreftet av denne undersøkelsen. Dessverre har ikke Hamas gjort noe som helst for å etterforske tilsvarende i Gaza, beklager han seg igjen.

Enda en sats fremhever det naive elementet i hans virkelighetsforståelse. Han skriver om væpnede konflikter hvor den ene parten er ikke-statlige aktører slik som Hamas:

Kun dersom alle parter i væpnede konflikter holder seg til disse standardene [lovene om væpnede konflikter] vil vi være i stand til å beskytte sivile som er dradd inn i krigen uten å kunne velge det bort.

Dette har vi hørt før. Av Torbjørn Egner i et eventyr for barn. Og for den del av Sosialistisk Venstreparti. Alle skulle vel ønske virkeligheten var slik. Men få tror det.

Man skulle tenke at kommentatorer her i landet for det første nå ville skrive en masse om det som nå har skjedd. Man kunne lage et sammendrag av artikkelen der man konkluderer med det nå, etter at tiden har gått og undersøkelser har blitt gjort, har vist seg at Israel har vist seg å være uskyldig i nesten samtlige av de forbrytelsene man beskyldte dem for, mens upartiske undersøkelser på den annen side viser at påståtte forbrytelser gjort av Fatah stort sett viste seg å ha skjedd, mens Hamas ikke har undersøkt en eneste en av påstandene, noe som i seg selv er et indisium på at de ikke bryr seg eller ikke benekter at de er forbrytere. Så kunne man ønske at Israel skulle ha samarbeidet noe mer i den innledende fase, men summa summarum hadde landet gjort en prima jobb og beskyttet sivile godt, men de har altså foretatt endringer som vil beskytte sivile enda mer.

Hvorfor skulle folk i Israel tro at en organisasjon som til da ikke én gang kunne førdømme Hamas skulle være upartisk?

Men det skriver ikke NRK i alle fall. De peker på det som kunne se ut som (nok en) en urimelighet fra Israels side, forutsatt at man ikke visste hva som står i artikkelen til Goldstone, altså går man litt ut fra at publikum er dumme og ikke kan lese selv.

“Israel ber FN trekke Goldstone-rapporten om Gaza-krigen og viser til nye uttalelser fra juristen den er oppkalt etter.”

Videre finner de det hensiktsmessig å peke på at Israel ikke ville gi FN og Goldstone drahjelp i sin fordømmelse. “Samarbeidet ikke” heter undertittel én. Vel, som forsvarsminister Ehud Barak påpekte: “Det var godt vi avslo det.” Hvorfor skulle folk i Israel tro at en organisasjon som til da ikke én gang kunne førdømme Hamas, men derimot fordømte demokratiet, staten Israels forsvar mot disse, mange ganger, – skulle være noe i retning av upartisk? Noe altså selv Goldstone nå i klartekst bekrefter at de ikke er. Ynet

Så skriver NRK retorisk “Lørdag ba Netanyahu FN om å skrinlegge rapporten. Han mener «alt Israel sa, er bevist å være sant».”

“Han mener?” Det er ikke Netanyahu som mener det, men Goldstone som skriver det i klartekst, se over. Netanyahu bare henstiller til FN å skrinlegge rapporten fordi Goldstones artikkel klart viser at den er meningsløs.

NRKs henvisning til den israelske organisasjonen B’Tselems tallfesting av sivile drepte og sårede, så og så mange barn bortforklarer ikke Goldstones artikkel. Det er irrelevant i denne sammenheng. For det er faktisk slik som Goldstone i artikkelen påpeker, “at Israel, som alle andre suverene stater, har rett og plikt til å forsvare seg selv og sine innbyggere mot angrep utenfra og innenfra.”

Og så, under overskriften “- Endrer ingenting” – med ingen ringere som sannhetsvitne, enn organisasjonen som av mannen som Goldstone-rapporten fikk navnet av, bekrefter er totalt uinteressert i å undersøke ett eneste av de påståtte bruddene på menneskerettigheter og forbrytelser mot menneskeheten, nemlig terrororganisasjonen Hamas.

NRK bruker altså Hamas’ uttalelser for å gi leseren inntrykk av at Goldstones dementi “- endrer ingenting”! Det er intet mindre enn fantastisk godt gjort.

– Det er intet nytt under solen, skrev en jødisk vismann snaut et par tusen år før Norge kunne kalles en stat. Det som ikke er nytt i denne sammenheng, er NRKs fantastiske evne til å vri positive nyheter til negative. Løgn til sannhet og motsatt. Når en rapport på denne måten blir dementert, blir det løgn å fremstille saken som om slett intet var hendt. Det er typisk.

Vår påstand er at NRK ved fremstillingen nok en gang viser sin jødefiendtlighet. For Goldstones egen artikkel kan neppe forstås som noe annet enn en gedigen beklagelse –  i Israels favør, og som nok et bevis på at Israels fiender lyver.

Goldstone i Washington Post
Ynet
Ynet

Annonser blir ikke vist likevel

Aktivisme virker, melder IsraelNationalNews. De planlagte annonsene på 12 Seattle-busser med teksten «Israeli War Crimes: Your tax dollars at work» blir likevel ikke vist, som meldt tidligere.

Flere grupperinger som er pro-Israel engasjerte seg kraftig for å få stoppet disse Israel-fiendtlige og usanne annonsene. The David Horowitz Freedom Center annonserte til og med en motkampanje, hvor teksten på annonsene kunne vise bilder av israelske barn som løp av gårde til tilfluktsrom for å unngå bomber fra Hamas, eller bilder av israelske sivile busspassasjerer som er sprengt i filler av arabiske selvmordsbombere, alt med teksten: «Palestinske krigsforbrytelser: Dine skattepenger i arbeid.»

Retretten ble forklart med behovet for å transportere passasjerer på en sikker og trygg måte med selskapets kjøretøyer. En såpass betent konflikt ville kunne utsette dem for angrep, og det ville ikke tjene den offentlige transporttjenesten til gode.

Les også:
Busser med annonser mot «israelske krigsforbrytelser»