Stikkordarkiv: fredsflotiljen

IDF har foto av bevæpnede aktivister

Det israelske forsvaret, IDF, har foto av bevæpnede aktivister ombord på skipet “Mavi Marmara” i mai 2010, melder den israelske avisen Yedioth Ahronoth. En arabisk kvinnelig politiker med israelsk statsborgerskap og som er parlamentsmedlem i Israel, meldes avbildet ved siden av en mann med våpen.

Mens organisasjonene som organiserte flotiljen til å begynne med insisterte på at det ikke var bevæpnede aktivister ombord på båtene, det skulle ikke finnes ikke så mye som en lommekniv, ble dette senere endret til at man visst hadde kniver, men at dette var det eneste våpenet som fantes på båtene.

Nå kan det hende at man må endre forklaringen enda en gang. For ett av fotoene viser en aktivist med et våpen hengene på skulderen. Et annet viser et gevær. Det er uklart hvem som tok bildene. Ett av bildene skal angivelig vise parlamentsmedlem, medlem av Knesset Hanin Zoabi, stående ved siden av en bevæpnet aktivist.

Zoabi er medlem av partiet Balad. Zoabi er palestinsk araber, som også er israelsk borger. Hun ble valgt inn på Knesset i 2009 som første kvinne i noe arabisk parti. Hun avviser idéen om Israel som jødisk stat, og sier denne idéen er rasistisk i seg selv. Hun kaller Netanyahu, Lieberman og Tzipi Livni for “en gjeng rasister, rent ut sagt.” Da hun ble tatt i ed i Knesset i februar 2009, forlot hun arrangementet før Hatikvah ble spilt. “Hatikvah representerer ikke meg,” sa hun senere. Hun ønsker at Iran skal få atomvåpen “fordi Israel trenger noe som kan balansere dem.”

Den 31. mai deltok Zoabi i flotiljen, og talte til israelske medier fra “Mavi Marmara.” Dette var det skipet hvor aktivister angrep israelske soldater som hadde i oppdrag å stoppe båten og bringe den til kai i Israel. Hun beskrev Israels aksjon senere som “pirataksjon foretatt av militæret.”

Som følge av politikerens svik mot sitt land, ble hun i flere runder i Knesset fratatt deler av sin immunitet og sine privilegier som politiker, blant annet retten til å ha diplomatpass, finansielle fordeler som parliamentsmedlemmer nyter godt av, og retten til å besøke land som Israel ikke har diplomatiske forbindelser til.

Marinesoldatene som deltok i raidet for å stoppe flåten, har flere ganger vitnet om at folkene fra IHH hadde våpen, og at et av disse ble avfyrt mot soldatene. En 9mm kule som ikke er i bruk i det israelske forsvaret, ble funnet i en israelsk soldat som ble truffet.

Ingen kan foreløpig svare på hvorfor bildene ikke har blitt offentliggjort eller blitt kjent før nå. En talsmann for forsvaret sier at dette er materiale som nå blir gjennomgått og undersøkt, og så vil det bli tatt stilling til om det skal offentliggjøres senere.

Parlamentsmedlem Zoabi avviser at hun skal ha sett noen våpen, og sier hun “bare kan ta stilling til bildene dersom noen viser dem til henne” og at “lignende beskyldninger tidligere har vist seg å være usanne.”

YnetNews.com
Wikipedia: Haneen Zoabi

NRK «frikjent»

Det er vanskelig å se seg selv. Men det er noe med hele innstillingen hos folk, som faktisk forbauser oss som ser det som skjer.

Vi tenker på klagen på NRK som ble behandlet i dag, med utfall som skissert i overskriften, nær sagt selvfølgelig! Vi lever tross alt i ett av verdens mest antisemittiske land.

Konkret, – i en setting der man altså tar stilling til hvorvidt en aktør er anti-israelsk i sin fremstilling av nyheter og hendelser, har medlem i Kringkastingsrådet Grethe Fossum ifølge Aftenposten en sats som i seg selv er uhyre ubalansert og partisk, – og det får passere uten at verken de andre medlemmene eller journalister bemerker det (uthevning foretatt av oss):

– NRK er ikke en part i denne konflikten, de har ikke hatt en ubalansert dekning, de dømmer ikke Israel, de bruker fakta i stedet for følelser, og dekningen deres har ikke ført til økt fiendtlighet i Norge. Det klarer Israel på egen hånd. Det er svar på alle spørsmålene som ambassaden har rettet mot NRK, slår rådsmedlem Grethe Fossum fast.

Hun og flere andre i rådet var skjønt enig om at NRK hadde opptrådt både etterrettelig, balansert og grundig i sin dekning.

– Derfor må denne klagen avvises, sier Jon Olav Alstad.

Altså: NRKs dekning av konflikten har ikke ført til økt fiendtlighet, for NRK bruker bare fakta. Men Israel derimot, klarer å få folk til å bli fiendtlige på egen hånd.

Dette er usant. Vi kan eksempelvis se på saken om flotiljen, altså en flåte av båter i regi av islamistorganisasjonen IHH, under dekke av å være «nødhjelp» og med en mengde uvitende mennesker ombord, såkalt «nyttige idioter» som hadde latt seg lure til å være med på aksjonen, sikkert også noen med gode intensjoner. Det er ofte slik at mennesker som av forskjellige grunner ikke vet så mye om de faktiske forhold synes «dette høres fint ut» og blir med på noe som de selv tror er bra, men som i virkeligheten er noe helt annet.

40 aktivister fra IHH planla et bakholdsangrep på israelske soldater, men ble altså stoppet temmelig kontant, sett fra deres synsvinkel, – etter å ha angrepet soldatene helt overraskende. Ni personer ble drept. De var ikke sivile aktivister, men ultrareligiøse muslimer som planla og gjennomførte et angrep på en lovlig væpnet avdeling. Og de måtte ta følgene av det.

Men hvordan fremstilte NRK denne saken? (Klikk på bildet over for faksimile.) «De [NRK] bruker fakta i stedet for følelser» sies det i Kringkastingsrådet. Vi kan imidlertidig ikke se ett ord om at de ni «drepte aktivistene» var terrorister, islamistiske voldsmenn. Nei, NRK skriver tvert imot at de «var på vei til Gaza med hjelpesendinger.»

Dette er ikke fakta. Fakta var at de var på vei til Gaza med hjelpesendinger for å dekke over en planlagt aksjon hvor hensikten var å falle de israelske soldatene i bakhold. Hvor kan vi lese det? NRK spør leserne om man ønsker å bruke boikott eller ikke, men hensikten enten man bruker boikott eller ikke, er «for å få landet til å endre sin politikk overfor palestinerne» og «presse Israel til å følge internasjonal folkerett». Ikke ett ord om konkret hva Israel skal endre i sin politikk, eller ett ord om hvorfor Israel har slik politikk overfor «palestinerne» og selvsagt ikke ett eneste ord om konkret hva Israel eventuelt bryter av bestemmelsene i «internasjonal folkerett.»

Nå er ikke ovenstående en reportasje, og det var sendingene som ble gjennomgått i denne omgang. Men det er NRK. Og det er typisk NRK.

Det er lett å svinge om seg med ord som andre har sagt før. Men det blir ikke riktig likevel. Israel bryter ikke Folkeretten. Ikke selv om Jonas Gahr Støre sier det. – Gahr Støre som forøvrig er en av topplederne i staten som bomber i Libya. Gad vite hvor mange sivile, uskyldige, og kanskje barn som blir drept der.

Selvfølgelig i det godes tjeneste, – for å beskytte de sivile.

Som om ikke også Israels kamp mot Hamas og andre terroristgrupperinger er for å beskytte seg og sine, hvilket de ifølge alle tenkelige lover har ikke bare rett til, men plikt til. Norge er tross alt ikke truet av Ghadaffi. Et tankekors.

Vi skal ikke glemme at vi – vi gode nordmenn – i tillegg til Støres stadige uspesifiserte beskyldninger og indignasjon omkring Folkerett, har diverse «tradisjoner» som ikke nødvendigvis er så fortryllende. Da 532 jøder ble ført til DS «Donau» den 26. november 1942 for å tilintetgjøres av nazistene, var det ikke nødvendig med én tysk soldat for å gjennomføre innsamlingen av menneskene. Det var det nordmenn som gjorde. Alle sammen. Ikke så sjarmerende, men sant.

Vi har også her i landet tidligere statsminister Kåre Willoch som en stadig tilbakevendende aktør i mediene, som i ulike sammenhenger brnytter anledningen til å sverte Israel. Og en nåværende minister som syntes det var greit å gå i protesttog mot Israel sammen med mennesker som ropte «drep jødene» og «Khaybar, Khaybar, dere jøder, Muhammeds hær kommer tilbake» – en henvisning til Muhammeds krig mot jødene i oasen Khaybar som fikk leve mot at de ga halvparten av alt de produserte til muslimene.

Vi snakker om hjemlandet til legene ytterst på venstrefløyen  Mads Gilbert og Erik Fosse, som i 2009 utga «Øyne i Gaza» – forøvrig med påtegning av Støre.

NRK, siden vi snakker om dem, anmeldte boka slik, i tillegg til heftig promotering i TV:

Boka er blitt en gjennomarbeidet fortelling om hvordan Gilbert og Fosse opplevde å ta imot kropper som var lemlestet og sprengt i stykker av israelske presisjonsbomber. Mer enn 300 barn ble drept i Gaza løpet av vinteren 2008-2009.

Hvis vi snakket om fakta, hvorfor er ikke årsaken nevnt til at barn overhodet blir drept i Gaza? Er ikke dette en del av faktagrunnlaget, som det så fint heter? Er det kanskje irrelevant å nevne, om enn bare i en bisetning, at det har blitt sendt tusenvis av raketter inn mot Israel fra disse områdene, og at Israel simpelthen måtte gjøre noe med det? NRK nevner det ikke med ett ord. Altså de angrepene som gjør Israels handlinger til forsvarshandlinger, ikke angrepshandlinger. En vesentlig forskjell, men uvesentlig for NRK.

Vi snakker altså om statskanalen NRK, med sin Odd Karsten Tveit og sin Lars Sigurd Sunnanå, og nå altså Sidsel Wold, som er en av årsakene til at klage ble levert.

I et miljø der man er intenst og gjennomført Israel-kritisk og tilsvarende arabervennlig, blir det selvsagt en enorm lettelse når slike beskyldninger om ensidighet som her har blitt fremført blir tilbakevist og faller til jorden. Det er ikke snakk om å gå i seg selv. Det dette dreier seg om er hva folk mener, og at man selv får bekreftelse på at – nei, du er ikke noen jødehater. Så deilig det må være å få denne bekreftelsen. Selv om det kommer fra meningsfeller.

Under debatten avviste likevel mange av rådsmedlemmene påstanden om at NRK med viten og vilje har rapportert til fordel for palestinarane. Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas var letta etter møtet.

– Skuldingane frå ambassaden er svært alvorlege fordi dei hevdar NRK historisk har hatt ein agenda. Granskinga som er presentert for oss her i dag, stadfestar at det ikkje er tilfellet, seier Bjerkaas.

Nye provokasjoner planlegges

Bevegelsen «Free Gaza» planlegger en ny flotilje som skal provosere Israel. «Free Gaza» henstiller til deltagernes hjemland å stille med beskyttelse for deltakerne.

Det er flere pro Palestina-arabiske organisasjoner i Europa som står bak årets flotilje, som denne gangen blir kalt «Freedom Fleet 2» [Frihetsflåte 2], som skal bestå av 15 skip fra forskjellige land. På sitt møte i Amsterdam ba de myndighetene å stille seg bak sine respektive deltakere.

I fjor skaffet en flotilje fra Tyrkia mye omtale, idet 9 personer fra flotiljen ble drept av israelske kommandosoldater. Pro-arabiske medier omtalte de drepte, til tross for at det nokså tydelig av videoer som ble filmet på stedet, at kommandosoldatene ble angrepet med våpen og jernstenger. Tyrkia har krev unnskyldning fra Israel, noe de ikke har fått. Israel har gått med på å betale erstatning, men har nektet å erkjenne noe lovbrudd eller å akseptere kritikk.

Turkel-kommiteen, som etterforsket hendelsene, konkluderte med at Israel handlet i henhold til internasjonal lov, mens en tyrkisk etterforskningskommite konkluderte med at fem ofre ble skutt på kloss hold, og at to skal ha blitt drept før soldatene i det hele tatt bordet skipet.

Jerusalem Post

Man skal ha klart for seg at politikere og ikke minst aksjonister, særlig på venstresiden, slår om seg med uttrykk som «brudd på internasjonale lover» og «brudd på Folkeretten», «brudd på Menneskerettigheten» og så videre. Det de egentlig mener er noe helt annet. For å påstå at noen bryter internasjonale lover eller Folkeretten kunne det være naturlig å stille krav om til dokumentasjon av disse lovbruddene, og hva konkret det er som brytes av lover. For å bryte en lov er noe helt annet enn å handle i strid med den oppfatning, – den politiske mening man selv har.

Man henviser ofte til FN-vedtak og lignende. Men FN består av medlemsstater, og hvis majoriteten av disse er Israel-fiendtlig, er det rimelig lett å få igjennom et Israel-fiendtlig vedtak. Og det har man gjort mange ganger. Men det blir ikke «internasjonal lov» eller «Folkerett» av den grunn.

Det finnes en klangbunn av jødehat i Europa, vi ser det på tiltagende vanskeligere leveforhold for jøder, som blant annet gir seg utslag i trakassering og drap.

Tvert om er disse vedtakene som oftest fordømmer Israel, svært politisert og slett ingen rettferdig dom. Man kan jo bare se på hvilke stater som har stemt for mange av resolusjonene som fordømmer Israel oppigjennom. Det er stater som nå er gjenstand for folkeopprør på grunn av årtier med undertrykkelse, vilkårlig fengsling, drap, tyveri av folkets penger, langt fra demokrati og langt fra å holde de mest elementære  regler for anstendig oppførsel selv.

Men altså, når det gjelder den jødiske staten, – verden eneste, – så skal ikke landet en gang få lov å forsvare seg mot millioner, mot horder av fientdligstemte naboer og deres sympatisører, uten at verden stemmer i et unisont hylekor av indignasjon og forbannelse.

Det kan være klokt å ha i minne til enhver tid at de påstander som kommer fra mediene i første omgang, faktisk som regel viser seg å være usanne. Grunnen kan være at de låner øre til Israels fiender, men også at de dessverre av ukjent grunn er bygget av et materiale som gir resonnans til disse tonene. Det finnes en klangbunn av jødehat i Europa, vi ser det på tiltagende vanskeligere leveforhold for jøder, som blant annet gir seg utslag i trakassering og drap, og vi ser det på medienes skriverier, vi ser det på en ensidige fordømmelsen og kritikken av Midtøstens eneste og fungerende demokrati, – faktisk et svært godt eksempel på et levende demokrati, og vi registrerer at hvor det er stor tetthet av muslimske innvandrere fra Midtøsten, er det ofte tilsvarende mengde av hatefulle ytringer og handlinger. Og vi ser det på myndighetenes unnfallenhet når det gjelder å sette en stopper for disse rasistiske og diskriminerende handlingene, – det er nok av lover å bruke, – men man svikter.

Resultatet kan bli at Europa blir tomt for jøder. Kanskje de flytter til Israel. Desto viktigere blir Israel for jødene. Det blir den eneste trygge havn.

Sitt ikke stille når du ser denne urettferdigheten! Hvorfor sier vi ikke fra når vi ser ting som er uriktig? Hvorfor er vi kanskje feige? Fordi det er ubekvemt å få andres meninger imot seg kanskje. Men er det ikke enda mer ubehagelig på sikt at man lot urettferdigheten passere og lot som om man lukket øynene?

Israel og Vesten har samme fiender

Tror du at Israel er i en særstilling når det kommer til truslene og terrorismen fra deres muslimske naboer?

Vestens kamp mot islamsk terrorisme - en annen enn Israels?

Europa later til å tenke slik. Tenk om igjen.

Nå har Vesten tatt imot muslimske innvandrere i rundt førti år. Hva er resultatet? Man skal ikke være statsviter for å kunne ane at de enorme opptøyene i Frankrike, for ikke å snakke om Muslimske Barbarer som torturerte og drepte  Ilan Halimi i 2006, bombene i London og Madrid, drapene på Theo Van Gogh og Pim Fortuyn i Nederland, det politiske klimaet som første til at den islamkritiske politikeren og eks-muslimen Ayaan Hirsi Ali som ble truet på livet av muslimer, ikke lenger kunne regne med beskyttelse av nederlandske myndigheter, trusler, vold og regelrett terrorisme fra muslimer selv i de land som er så vennligsinnet mot muslimske innvandrere at det er langt over grensen for selvutslettende (jfr. Sveriges ekstremt innvandrervennlige politikk), – bare for å nevne noe, er begynnelsen på de problemer Europa og resten av Vesten har fått ved å ta inn representanter fra denne voldsforherligende kulturen i sine land.

Hvorfor tenker man så at det er forskjell på Israels forhold til disse, og det forhold Vesten forøvrig har til muslimsk terrorisme? Hvorfor opererer man med to forskjellige målestokker på «rett» og «galt», «moralsk» og «umoralsk», to forskjellige holdninger hva angår retten til å forsvare seg, både defensivt og offensivt – to vidt forskjellige målesystemer for hva som er akseptabelt?

Mens USAs gjerde mot Mexico, en relativt sett mye mindre trussel mot landet enn Palestina-araberne er mot Israel, – mexicanerne vil stort sett bare ha seg et bedre liv, – og mens andres gjerder mot muslimer ikke på langt nær opprører folk så mye, sørger man for å fordømme Israels sikkerhetsbarriere i tide og utide, og landet forsøkes stadig vekk dømt i domstoler og internasjonale organer. Søk gjerne på Internett på uttrykk som «Israels sikkerhetsbarriere«, «muren Israel«, Israel sikkerhetsgjerde» og lignende.

Når Israel slår ned på sine angriperne blir det unison fordømmelse, i det muslim-dominerte FN og i det norske Stortinget, med akademikere ytterst på venstrefløyen som rasende støttespillere. Fordømmende bøker skrevet av gammelkommunister blir besteselgere her på berget, det later til at det er bred enighet om at jøder ikke har lov å forsvare seg, mens selv SV i Regjering, om enn motvillig, må innrømme Norge plikten til å delta i NATOs krigføring mot islamister, selv om disse ikke noen gang har angrepet Norge.

Statsministeren fordømte Israels «angrep på  skipene som hadde humanitær bistand på vei til Gaza» – lenge før det var klarlagt hva som egentlig hendte, – nærmest som på automatikk. «Et slikt angrep på sivile aktivister er helt uakseptabelt» var han raskt ute med å si , men jeg har ikke registrert noen beklagelse eller dementi når Israel i diverse filmer kunne bevise at det for det første ikke var et angrep, men tvert imot et forsvar, og at det dernest ikke var sivile med humanitær bistand, men muslimske terrorister som angrep israelske soldater.

For ikke å snakke om operasjon «Cast Lead» vinteren 2008/09. Se litt på hvem som fordømmer Israel. Et søk på «fordømmer israels angrep gaza» på Google gir 16.500 resultater. Her er Taliban, FN, EU, Amnesty, kristne ledere, fagforbund og bistandsorganisasjoner, Islamsk Råd, Hamas, Flyktningehjelpen, Norges Regjering, Libanon, Egypt, Støre, Arbeiderpartiet, Norsk Folkehjelp, Stoltenberg, Mahmoud Abbas, Erlend Loe, Fredrik Græsvik, Sosialistisk Ungdom – såkalt intellektuelle sekulære i en salig røre med ultrareligiøse, dogmatiske mørkemenn. Alle motargumenter ble sablet ned, Israel «overreagerte, de var for voldsomme, de drepte barn, de ødela for sivile» og så videre.

FN fikk laget Goldstone-rapporten, en ensidig fordømmelse som nærmest frikjente araberne for det som var selve årsaken til krigen, og også årsaken til at såpass mange liv gikk tapt, nemlig at de angriper Israel inne fra sivile områder. Så gikk tiden, og det dukket opp en mengde fakta og også rapporter som beviste at Israel slett ikke overdrev i sin maktbruk, men ble tvunget til det, og de såkalt sivile som ble drept, var slett ikke sivile, men Hamas-aktivister (plutselig innrømmet Hamas at 700 av deres folk hadde blitt drept, altså var ikke deres tidligere anslag på bare 49 så riktig lenger. Hamas er selve spydspissen av muslimsk fundamentalisme mot Israel, dannet av Det muslimske broderskap med det klare formål å utrydde staten Israel og etablere ikke bare en arabisk, men en islamsk stat i det som nå kalles Israel og de palestinske områdene. At det går utover sivile når disse opererer midt inne blant dem, er sterkt beklagelig, men det er stor forskjell på å krige mot Hamas, og mot sivile. Israel søker å unngå sivile tap, det bekreftes selv av deres motstandere. Sitat seniorforsker Cecilie Hellestveit, Norsk senter for menneskerettigheter:  “Israel holdt seg til krigens regler godt over gjennomsnittlig i forhold det som har vært vanlig i kriger de senere årene. (…)”

Hvorfor skiller man mellom Israels kamp mot islamismen, og Vestens kamp mot islamismen? Hvorfor fordømmes Israels forsvar mot islamismen, mens Vestens forsvar mot den samme er akseptabelt og rosverdig? Etter at selvmordsbomberen i Stocholm mislyktes, sa Norges justisminister at det var nødvendig med «stor årvåkenhet på terrorfeltet«, mens statsminister Jens Stoltenberg opplyste at «den økte terrortrusselen er hovedgrunnen til at PST har fått økt sine budsjetter med 50 prosent, og at antall ansatte er økt med 30 prosent». Den samme Stoltenberg som var så snar med å fordømme Israels forsvar mot islamisme, øker norske budsjetter for å beskytte seg mot det samme.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var også snar med å fordømme Israels aksjon på Gaza-stripen, og mente i 2009 at Israel angrep sivile mål med vilje, som en del av sin strategi. Samme mann sier etter at islamsk terrorisme har bordet den skandinaviske fredelige ark:  «- Kampen mot internasjonal kriminalitet og terror kan kun vinnes gjennom et bredt internasjonalt samarbeid. Norge står sammen med Sverige i denne kampen

Hvorfor denne dobbelmoral, dette hykleriet? La meg avslutte med et sitat fra document.no ved Hans Rustad:

Hamas, Iran og Hizbollah gjør nettopp Israels kriger til noe helt annet enn koloniale straffeekspedisjoner. De gjør dem til kamper for å overleve. Derfor sto et samlet Israel bak krigen på Gaza. I norsk presse heter dette at fredsbevegelsen i Israel “ligger med brukket rygg”. Dette er en klisje. Liksom uttrykket om at Israel beveger seg mot høyre, mot det militante høyre, og at det ikke er noen forskjell på Likud og Kadima. Ultranasjonalisten, rasisten og fascisten Avigdor Lieberman uttrykker israelernes egentlige karakter. “Vi har dem nå! Var det ikke det vi visste!”

Det disse menneskene glemmer er to ting: Hamas, Hizbollah, Iran og Syria representerer en trussel som også vi står overfor. Folk fikk sjokk da den muslimske mobben herjet Karl Johan og Oslo sentrum. De så noe de egentlig ikke trodde var mulig. De så hat. De hørte hva som ble ropt. Når Norsk PENs leder Anders Heger sier at det ikke gjør noenting om det ropes Allahu Akbar! oppover Karl Johan, bare de ikke knuser ruter! så har han ikke skjønt noen ting.

Israel og Vesten har samme fiender.

Les også: 3. mai 2004: Handler det om en israelsk-palestinsk konflikt?