Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden. Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.» Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»). Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Tyrkia avslørte israelske spioner med vilje

Recep Tayyip Erdogan

Recep Tayyip Erdogan

Det kan se ut som om Israel blir stående mer og mer alene i verden. Tyrkia har i mer enn 50 år vært en alliert partner med Israel på etterretning, i alle fall i hemmelighet. Israels daværende statsminister David Ben-Gurion etablerte det hemmelige etterretningssamarbeidet i 1958, med Adnan Menderes Tyrkias daværende statsminister. Samarbeidet var formalisert, men topp hemmelig, skriver Dan Raviv og Yossi Melman i sin bok «Spies against Armageddon

I dag skriver imidlertid Washington Post at Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan avslørte ti av Israels spioner i Iran tidlig i 2012. Ifølge kilder var avsløringen et «betydelig tap» for Israels etterretning, og et «bevisst . . . → Les mer…

Bedring i forholdet til Tyrkia?

Den tyrkiske avisen Zaman meldte onsdag i forrige uke om en «viktig utvikling» i forholdet mellom Tyrkia og Israel. Ifølge rapporten har Israel nå returnert et antall Heron droner etter at de har vært i Israel for vedlikehold.

For to måneder siden anklaget Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan Israel for ikke å ha oppfylt sine forpliktelser i henhold til inngåtte forsvarsavtaler. Forholdet forkludret ytterligere et allerede meget spent forhold etter at Israel under Gaza-flotiljen i 2010 drepte ni tyrkere om bord på Mavi Marmara.

FN nedsatte som kjent en kommisjon for å finne ut hva som egentlig skjedde, og kommisjonen konkluderte blant annet med at Israels blokade av Gaza var «lovlig og passende,» og at Israel derfor var i . . . → Les mer…

Tyrkia distanserer seg ytterligere

Tyrkia distanserer seg ytterligere fra Israel.

I et dokument kalt Tyrkias røde bok har Tyrkia en liste over de land man mener utgjør en trussel for landet. Landets sikkerhetsråd har nylig omarbeidet denne, og som et resultat står nå Israel som første gang oppført som en «større trussel» i området. Dokumentet mener Israels handlinger kan medføre et våpenkappløp.

Land som Syria, Bulgaria, Georgia og Armenia ble tatt bort fra listen sammen med Iran, mens Hellas fremdeles anses som en trussel.

I tillegg til Israel, ble andre trusler som global oppvarming og nett-terrorisme lagt til på listen.

Forholdet mellom Tyrkia og Israel har kjølnet betraktelig etter flotiljeraidet mot Gaza i mai da ni mennesker ble drept. Tyrkia insisterer på en unnskyldning fra Israels side, noe landet nekter å gi.

Statsminister Erdogan i Tyrkia sa nylig at «Israel er i ferd med å miste Tyrkia som sin gode venn» – han varslet nylig at han vil avstå fra å delta på klimakonferansen i Athen dersom Israels statsminister Benjamin Netanyahu deltar.

Ynet

Tyrkia og menneskerettighetene

Til tross for at Tyrkia ikke lenger er en megaokkupasjonsmakt i allianse med de europeiske aksemaktene, slik landet var i våre besteforeldres tid, fortsetter Tyrkia å okkupere Kurdistan uten at verdenssamfunnet hittil har våget å si det høyt. Den nye islamistiske aksen, Tyrkia, Iran og Syria har okkupasjonen og undertrykkelsen av det kurdiske folk som et av sine grunnleggende fellesprosjekter.  Blant de øvrige likheter finner vi drømmen om å bli atommakter som skal kunne utslette Israel.  Den nye aksen som etter hvert vil kunne omfatte økende deler av Sentral-Asia og flere arabiske stater, legger ikke skjul på ønsket om regionalt makthegemoni.

Denne blodige okkupasjonsmakten søker EU-medlemskap til tross for den militære okkupasjonen av halve EU-landet Kypros og separasjonsmuren som med FNs hjelp er bygget tvers over øya. Med sine 76 millioner innbyggere, hvorav 99.8 % er muslimer, burde det være på sin plass å stille noen krav til dette landet før man åpner døren til Europa, som Tyrkia gjennom århundrer forsøkte å underlegge seg militært.

Europa har imidlertid vært ganske forsiktig i sin holdning til sin tidligere imperialistiske okkupasjonsmakt. Angsten for den tyrkiske galskap sitter dypt rotfestet i mange europeiske nasjoner, ikke minst hos dem på Balkan som fikk . . . → Les mer…

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?