Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Det nærmer seg jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som jul eller påske. Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet.

I år har det meste av den politiske venstresiden vært mest opptatt med å sikre at innvandrere uten særskilt behov for beskyttelse i Norge sikres varig opphold, men Israel er ikke glemt der heller. En av medie-Norges mest foretrukne politiske kommentatorer har fått problemer med at en norsk popartist, Kygo, skal holde konsert for sine fans i Israel. Dette «… innebærer at han bidrar til å legitimere okkupantmakten og apartheidstaten Israel,» får vi vite, og Kygo oppfordres derfor til å «respektere palestinske rettigheter.» Det som mangler i oppfordringen er en liste over alle de «okkupantmakter og apartheidstater» i verden hvor det ikke bør holdes popkonserter, for meningen var vel ikke å behandle den jødiske staten på en annen måte enn andre stater, – eller var det nettopp det som var meningen? Vi har en følelse av det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke.

Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor og voksende del av den jødiske befolkningsgruppen lever anonymt og helst ikke tar del i jødisk kulturell virksomhet i dette landet.  Offisielt beregnes antall jøder i Norge å være 12-1500.  I virkeligheten er antallet det flerdobbelte.  Bare i SMA har vi langt flere jødiske husstander som abonnenter.  Mens debatten går høyt om hvorvidt bruk av religiøst pregete klesplagg bør være akseptable i det offentlige rom og i fjernsynet, er det ingen som reagerer på at det er mange år siden en jøde våget å gå med kippa på hodet i Oslos gater. Ingen offentlig instans i Norge finner det verd å ta tak i en slik problemstilling, og slett ikke mediene.

Men dette er ikke et ukjent forhold,  ̶  det er bare ingen som finner det bryet verd å engasjere seg.  At problemet er reelt fikk vi nylig bekreftet av den tidligere leder for Jødisk museum i Oslo, Sidsel Levin, som i et intervju bl.a. uttalte at hun frykter antisemittismen vil få fotfeste også i Norge.  «Jeg synes det er ille å si det, men det begynner å bli mange mørke skyer,» sier hun til bladet Dagen.  Antisemittismen har i lang tid hatt fotfeste i Norge.  I særlig grad finner vi bevis for det i massemediene og i frivillige organisasjoner som årlig mottar store pengebeløp fra Staten for å drive en eller annen virksomhet i Midtøsten.  Det dreier seg ofte om mennesker som har sin inntekt fra slike organisasjoner og som derfor kan ha en privatøkonomisk interesse av at f.eks. konfliktnivået mellom arabere og israelere vedvarer.

I et innlegg i Dagen påpeker Israels ambassadør Schutz det problematiske ved at dominerende medier i Norge ikke forholder seg til fakta når de omtaler den arabisk-israelske konflikten.  Han mener at mediene er på kollisjonskurs også med fakta og realitetene. «Dessverre er dette hverken et nytt eller uvanlig fenomen. … Sentrale medier fortsetter å håndtere den israelsk-palestinske konflikten som en overforenklet moralsk fortelling med en klar svart-hvitt rollefordeling. Israel er alltid den skyldige og palestinerne alltid uskyldige,» sier Schutz.  Dette er riktig, men gjelder ikke bare mediene.  Kritikken kan like gjerne rettes mot sentrale organisasjoner og politikere.

I tillegg til å påpeke åpenbare eksempler på antisemittisk atferd i norsk offentlighet, må vi også prøve å forstå hvordan Norge kan ha kommet i en slik situasjon at usanne påstander med et rent antisemittisk motiv og innhold, av store deler av befolkningen i dag oppfattes som selvfølgelig allmennkunnskap som det ikke er behov for å sette spørsmålstegn ved.  Dette er nemlig også et viktig saksforhold.

Når ambassadøren påpeker at NTB og andre sentrale medier ikke forholder seg til fakta, må det tilføyes at et stort flertall av den norske befolkning i praksis ikke har andre kilder til informasjon om hverken denne eller andre konflikter enn disse mediene.  Gjennom flere tiår har medier, dominert av NRK, TV2 og NTB, praktisk talt uten motforestillinger massert falske anklager mot den jødiske staten inn i norsk opinion.

Vi er kommet til et stadium hvor ikke bare det meste av befolkningen, men disse mediene selv er blitt overbevist om at løgnen er sannhet.  Det er senvirkningen av denne langvarige propagandaen Sidsel Levin og Raphael Schutz observerer.  Når HL-senteret i Oslo for noen år siden bl.a. påviste at nærmere 40 prosent av befolkningen er bærere av antisemittisk tankegods, var det virkningen av medienes anti-israelske agitasjon som ble målt i befolkningen.  Så effektiv er medienes påvirkningskraft, og vi ser ikke for oss en bedring.

Vi er kommet til et punkt hvor mediene synes å ha mistet alle hemninger når det gjelder å demonisere enhver opposisjon mot deres egne venstrepopulistiske standpunkter.  Verst går det for tiden ut over USAs president Trump som daglig er gjenstand for en intens hatpreget kampanjejournalistikk både i USA og i Norge.  NRKs medarbeider i USA har vært særlig aktiv i denne kampanjen. Uansett hva Trump sier og mener, blir det forvrengt og angrepet av journalister.

Denne atferden fra medienes side har noe viktig til felles med antisemittismen: Kritikken er helt frikoplet fra krav om fakta og sannhet.  Intensiteten og den halsstarrige utholdenheten har et ideologisk eller endog et religiøst preg.  De har et mål som helliger ethvert middel.  Mediets makt over sjel og sinn tåler ikke opposisjon.  Den «fjerde statsmakt» anerkjenner ingen annen når det gjelder å skape folkemening.  Resultatet blir som hensikten er: Total ideologisk ensretting og et politisk miljø uten reelle alternativer,  ̶  et fordummet folk.

Vi så forleden et underlig eksempel på det presset en medieskribent opplever når vedkommende møter kravet om politisk korrekt journalistikk.  Tone Gjevjon skrev en artikkel i Dagbladet hvor hun undres over hvordan hun kan fordømme forsvarspolitikken til Israel når hennes besteforeldre var nazister?  Hun skulle kanskje ha fordømt Israels forsvarspolitikk, men får seg ikke til å gjøre det.  Hun avslører kunnskap om det jødiske folk og Israels eksistensielle kamp som er langt over gjennomsnittet.  Hun vet hva Israel må forsvare seg mot for å overleve.  Hvorfor er hun da redd for å fordømme?  Det har ingenting med hennes besteforeldre å gjøre. Det kan ganske enkelt være fordi hun med sine kunnskaper om saken vet at hun i så fall måtte fortelle løgner.  Ikke mange av hennes kolleger synes det er et problem.

Slike faktakunnskaper er ikke lenger et hinder for hennes kolleger i norske medier.  De formidler daglig usannheter som de selv har kommet til å tro på fordi de aldri har hørt noe annet, eller de lyver bevisst av politiske grunner.  Ensrettingen av mediene i Norge i dag har noe til felles med situasjonen slik den var i Sovjetunionen og dens vasallstater i Øst-Europa.  En forskjell er at sovjetborgerne lærte seg å «lese mellom linjene» når det dreide seg om politikk.  Den evnen observerer vi ikke mye av her i landet.  Resultatet er at Sidsel Levin og vi andre ser stadig flere mørke skyer fra en tiltakende antisemittisme.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?