Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève. Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.» Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel. Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg.

Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår." Sammenlikningen av Israel med apartheid-regimet i Sør-Afrika var åpenlys og tilsiktet, og de seks tiår går tilbake til staten Israels gjenopprettelse. Det er ikke «okkupasjonen» fra 1967 man vil til livs, – det er jødestaten.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Hva er det Norge støtter i Midtøsten?

Høstens møte i giverlandsgruppa, AHLC, for de palestinske selvstyremyndighetene nærmer seg, og vi ser ingen grunn til å tro at det blir mer fredsskapende enn det forrige.  Giverlandsgruppa ledes av Norge som en støtte til fredsforhandlingene under Oslo-prosessen.  Samtidig er Norge en stor bidragsyter til arbeidet med å sette de palestinske selvstyremyndighetene i stand til å forvalte en mulig palestinsk stat.  De palestinske selvstyremyndighetene ledes av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, hvor Yasser Arafats gamle terrororganisasjon som nå ledes av Mahmoud Abbas, Fatah, spiller en dominerende rolle.  Abbas ble i 2006 valgt til formann for de palestinske selvstyremyndighetene for en fireårsperiode. Giverlandsgruppa ...

Mer...

Norge støtter fremdeles terrorisme

Norges økonomiske støtte til organisasjoner som fremmer politisk oppvigleri som kan føre til terror mot den jødiske staten Israel har vært påtalt mange ganger.  Fra Stortingets side har det vært reist en rekke innsigelser mot Utenriksdepartementets praksis på dette området.  Ingenting av dette har hjulpet.  Norge er fremdeles en av sponsorene for islamsk terrorisme rettet mot Israel. I en fersk rapport fra juni 2017, viser den israelske organisasjonen NGO Monitor at Norge fremdeles deltar med store pengebeløp i arbeidet med å undergrave Israels legitimitet og omdømme.  Den norske regjering bevilger gjennom Utenriksdepartementet og NORAD mange titalls millioner kroner, direkte eller indirekte ...

Mer...

Antisemittismens følger

Shabbat shalom alle sammen. Når vi nå bevilger oss litt sommerferie, kan vi fortelle at et nytt nummer av vårt kvartalsblad, SMA-info-2-2017, er sendt til trykkeriet.  Du vil få det i posten om vel en uke, og vi håper at du kan bruke det til å støtte SMAs kamp for sannhet om Israel og mot det institusjonelle jødehatet som vi ikke vil ha mer av i vårt ellers så jødevennlige land. Vi ber alle som ennå ikke har betalt for bladet om å gjøre det før ferien da vi har en god del regninger som venter. Ellers ber vi alle som kan om ...

Mer...

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke.

Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor og voksende del av den jødiske befolkningsgruppen lever anonymt og helst ikke tar del i jødisk kulturell virksomhet i dette landet.  Offisielt beregnes antall jøder i Norge å være 12-1500.  I virkeligheten er antallet det flerdobbelte.  Bare i SMA har vi langt flere jødiske husstander som abonnenter.  Mens debatten går høyt om hvorvidt bruk av religiøst pregete klesplagg bør være akseptable i det offentlige rom og i fjernsynet, er det ingen som reagerer på at det er mange år siden en jøde våget å gå med kippa på hodet i Oslos gater. Ingen offentlig instans i Norge finner det verd å ta tak i en slik problemstilling, og slett ikke mediene.

Men dette er ikke et ukjent forhold,  ̶  det er bare ingen som finner det bryet verd å engasjere seg.  At problemet er reelt fikk vi nylig bekreftet av den tidligere leder for Jødisk museum i Oslo, Sidsel Levin, som i et intervju bl.a. uttalte at hun frykter antisemittismen vil få fotfeste også i Norge.  «Jeg synes det er ille å si det, men det begynner å bli mange mørke skyer,» sier hun til bladet Dagen.  Antisemittismen har i lang tid hatt fotfeste i Norge.  I særlig grad finner vi bevis for det i massemediene og i frivillige organisasjoner som årlig mottar store pengebeløp fra Staten for å drive en eller annen virksomhet i Midtøsten.  Det dreier seg ofte om mennesker som har sin inntekt fra slike organisasjoner og som derfor kan ha en privatøkonomisk interesse av at f.eks. konfliktnivået mellom arabere og israelere vedvarer.

I et innlegg i Dagen påpeker Israels ambassadør Schutz det problematiske ved at dominerende medier i Norge ikke forholder seg til fakta når de omtaler den arabisk-israelske konflikten.  Han mener at mediene er på kollisjonskurs også med fakta og realitetene. «Dessverre er dette hverken et nytt eller uvanlig fenomen. … Sentrale medier fortsetter å håndtere den israelsk-palestinske konflikten som en overforenklet moralsk fortelling med en klar svart-hvitt rollefordeling. Israel er alltid den skyldige og palestinerne alltid uskyldige,» sier Schutz.  Dette er riktig, men gjelder ikke bare mediene.  Kritikken kan like gjerne rettes mot sentrale organisasjoner og politikere.

I tillegg til å påpeke åpenbare eksempler på antisemittisk atferd i norsk offentlighet, må vi også prøve å forstå hvordan Norge kan ha kommet i en slik situasjon at usanne påstander med et rent antisemittisk motiv og innhold, av store deler av befolkningen i dag oppfattes som selvfølgelig allmennkunnskap som det ikke er behov for å sette spørsmålstegn ved.  Dette er nemlig også et viktig saksforhold.

Når ambassadøren påpeker at NTB og andre sentrale medier ikke forholder seg til fakta, må det tilføyes at et stort flertall av den norske befolkning i praksis ikke har andre kilder til informasjon om hverken denne eller andre konflikter enn disse mediene.  Gjennom flere tiår har medier, dominert av NRK, TV2 og NTB, praktisk talt uten motforestillinger massert falske anklager mot den jødiske staten inn i norsk opinion.

Vi er kommet til et stadium hvor ikke bare det meste av befolkningen, men disse mediene selv er blitt overbevist om at løgnen er sannhet.  Det er senvirkningen av denne langvarige propagandaen Sidsel Levin og Raphael Schutz observerer.  Når HL-senteret i Oslo for noen år siden bl.a. påviste at nærmere 40 prosent av befolkningen er bærere av antisemittisk tankegods, var det virkningen av medienes anti-israelske agitasjon som ble målt i befolkningen.  Så effektiv er medienes påvirkningskraft, og vi ser ikke for oss en bedring.

Vi er kommet til et punkt hvor mediene synes å ha mistet alle hemninger når det gjelder å demonisere enhver opposisjon mot deres egne venstrepopulistiske standpunkter.  Verst går det for tiden ut over USAs president Trump som daglig er gjenstand for en intens hatpreget kampanjejournalistikk både i USA og i Norge.  NRKs medarbeider i USA har vært særlig aktiv i denne kampanjen. Uansett hva Trump sier og mener, blir det forvrengt og angrepet av journalister.

Denne atferden fra medienes side har noe viktig til felles med antisemittismen: Kritikken er helt frikoplet fra krav om fakta og sannhet.  Intensiteten og den halsstarrige utholdenheten har et ideologisk eller endog et religiøst preg.  De har et mål som helliger ethvert middel.  Mediets makt over sjel og sinn tåler ikke opposisjon.  Den «fjerde statsmakt» anerkjenner ingen annen når det gjelder å skape folkemening.  Resultatet blir som hensikten er: Total ideologisk ensretting og et politisk miljø uten reelle alternativer,  ̶  et fordummet folk.

Vi så forleden et underlig eksempel på det presset en medieskribent opplever når vedkommende møter kravet om politisk korrekt journalistikk.  Tone Gjevjon skrev en artikkel i Dagbladet hvor hun undres over hvordan hun kan fordømme forsvarspolitikken til Israel når hennes besteforeldre var nazister?  Hun skulle kanskje ha fordømt Israels forsvarspolitikk, men får seg ikke til å gjøre det.  Hun avslører kunnskap om det jødiske folk og Israels eksistensielle kamp som er langt over gjennomsnittet.  Hun vet hva Israel må forsvare seg mot for å overleve.  Hvorfor er hun da redd for å fordømme?  Det har ingenting med hennes besteforeldre å gjøre. Det kan ganske enkelt være fordi hun med sine kunnskaper om saken vet at hun i så fall måtte fortelle løgner.  Ikke mange av hennes kolleger synes det er et problem.

Slike faktakunnskaper er ikke lenger et hinder for hennes kolleger i norske medier.  De formidler daglig usannheter som de selv har kommet til å tro på fordi de aldri har hørt noe annet, eller de lyver bevisst av politiske grunner.  Ensrettingen av mediene i Norge i dag har noe til felles med situasjonen slik den var i Sovjetunionen og dens vasallstater i Øst-Europa.  En forskjell er at sovjetborgerne lærte seg å «lese mellom linjene» når det dreide seg om politikk.  Den evnen observerer vi ikke mye av her i landet.  Resultatet er at Sidsel Levin og vi andre ser stadig flere mørke skyer fra en tiltakende antisemittisme.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?