Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke.

Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor og voksende del av den jødiske befolkningsgruppen lever anonymt og helst ikke tar del i jødisk kulturell virksomhet i dette landet.  Offisielt beregnes antall jøder i Norge å være 12-1500.  I virkeligheten er antallet det flerdobbelte.  Bare i SMA har vi langt flere jødiske husstander som abonnenter.  Mens debatten går høyt om hvorvidt bruk av religiøst pregete klesplagg bør være akseptable i det offentlige rom og i fjernsynet, er det ingen som reagerer på at det er mange år siden en jøde våget å gå med kippa på hodet i Oslos gater. Ingen offentlig instans i Norge finner det verd å ta tak i en slik problemstilling, og slett ikke mediene.

Men dette er ikke et ukjent forhold,  ̶  det er bare ingen som finner det bryet verd å engasjere seg.  At problemet er reelt fikk vi nylig bekreftet av den tidligere leder for Jødisk museum i Oslo, Sidsel Levin, som i et intervju bl.a. uttalte at hun frykter antisemittismen vil få fotfeste også i Norge.  «Jeg synes det er ille å si det, men det begynner å bli mange mørke skyer,» sier hun til bladet Dagen.  Antisemittismen har i lang tid hatt fotfeste i Norge.  I særlig grad finner vi bevis for det i massemediene og i frivillige organisasjoner som årlig mottar store pengebeløp fra Staten for å drive en eller annen virksomhet i Midtøsten.  Det dreier seg ofte om mennesker som har sin inntekt fra slike organisasjoner og som derfor kan ha en privatøkonomisk interesse av at f.eks. konfliktnivået mellom arabere og israelere vedvarer.

I et innlegg i Dagen påpeker Israels ambassadør Schutz det problematiske ved at dominerende medier i Norge ikke forholder seg til fakta når de omtaler den arabisk-israelske konflikten.  Han mener at mediene er på kollisjonskurs også med fakta og realitetene. «Dessverre er dette hverken et nytt eller uvanlig fenomen. … Sentrale medier fortsetter å håndtere den israelsk-palestinske konflikten som en overforenklet moralsk fortelling med en klar svart-hvitt rollefordeling. Israel er alltid den skyldige og palestinerne alltid uskyldige,» sier Schutz.  Dette er riktig, men gjelder ikke bare mediene.  Kritikken kan like gjerne rettes mot sentrale organisasjoner og politikere.

I tillegg til å påpeke åpenbare eksempler på antisemittisk atferd i norsk offentlighet, må vi også prøve å forstå hvordan Norge kan ha kommet i en slik situasjon at usanne påstander med et rent antisemittisk motiv og innhold, av store deler av befolkningen i dag oppfattes som selvfølgelig allmennkunnskap som det ikke er behov for å sette spørsmålstegn ved.  Dette er nemlig også et viktig saksforhold.

Når ambassadøren påpeker at NTB og andre sentrale medier ikke forholder seg til fakta, må det tilføyes at et stort flertall av den norske befolkning i praksis ikke har andre kilder til informasjon om hverken denne eller andre konflikter enn disse mediene.  Gjennom flere tiår har medier, dominert av NRK, TV2 og NTB, praktisk talt uten motforestillinger massert falske anklager mot den jødiske staten inn i norsk opinion.

Vi er kommet til et stadium hvor ikke bare det meste av befolkningen, men disse mediene selv er blitt overbevist om at løgnen er sannhet.  Det er senvirkningen av denne langvarige propagandaen Sidsel Levin og Raphael Schutz observerer.  Når HL-senteret i Oslo for noen år siden bl.a. påviste at nærmere 40 prosent av befolkningen er bærere av antisemittisk tankegods, var det virkningen av medienes anti-israelske agitasjon som ble målt i befolkningen.  Så effektiv er medienes påvirkningskraft, og vi ser ikke for oss en bedring.

Vi er kommet til et punkt hvor mediene synes å ha mistet alle hemninger når det gjelder å demonisere enhver opposisjon mot deres egne venstrepopulistiske standpunkter.  Verst går det for tiden ut over USAs president Trump som daglig er gjenstand for en intens hatpreget kampanjejournalistikk både i USA og i Norge.  NRKs medarbeider i USA har vært særlig aktiv i denne kampanjen. Uansett hva Trump sier og mener, blir det forvrengt og angrepet av journalister.

Denne atferden fra medienes side har noe viktig til felles med antisemittismen: Kritikken er helt frikoplet fra krav om fakta og sannhet.  Intensiteten og den halsstarrige utholdenheten har et ideologisk eller endog et religiøst preg.  De har et mål som helliger ethvert middel.  Mediets makt over sjel og sinn tåler ikke opposisjon.  Den «fjerde statsmakt» anerkjenner ingen annen når det gjelder å skape folkemening.  Resultatet blir som hensikten er: Total ideologisk ensretting og et politisk miljø uten reelle alternativer,  ̶  et fordummet folk.

Vi så forleden et underlig eksempel på det presset en medieskribent opplever når vedkommende møter kravet om politisk korrekt journalistikk.  Tone Gjevjon skrev en artikkel i Dagbladet hvor hun undres over hvordan hun kan fordømme forsvarspolitikken til Israel når hennes besteforeldre var nazister?  Hun skulle kanskje ha fordømt Israels forsvarspolitikk, men får seg ikke til å gjøre det.  Hun avslører kunnskap om det jødiske folk og Israels eksistensielle kamp som er langt over gjennomsnittet.  Hun vet hva Israel må forsvare seg mot for å overleve.  Hvorfor er hun da redd for å fordømme?  Det har ingenting med hennes besteforeldre å gjøre. Det kan ganske enkelt være fordi hun med sine kunnskaper om saken vet at hun i så fall måtte fortelle løgner.  Ikke mange av hennes kolleger synes det er et problem.

Slike faktakunnskaper er ikke lenger et hinder for hennes kolleger i norske medier.  De formidler daglig usannheter som de selv har kommet til å tro på fordi de aldri har hørt noe annet, eller de lyver bevisst av politiske grunner.  Ensrettingen av mediene i Norge i dag har noe til felles med situasjonen slik den var i Sovjetunionen og dens vasallstater i Øst-Europa.  En forskjell er at sovjetborgerne lærte seg å «lese mellom linjene» når det dreide seg om politikk.  Den evnen observerer vi ikke mye av her i landet.  Resultatet er at Sidsel Levin og vi andre ser stadig flere mørke skyer fra en tiltakende antisemittisme.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?