Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller. For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot. Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman.

Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere sine trosoppfatninger om Israel og hvorfor både landet og skuespilleren burde utestenges fra det gode selskap. Hovedankepunktet var at den israelske skuespilleren skal ha uttalt seg kritisk til den bruken Hamas gjorde av menneskelige skjold under krigen i 2014. NRKs inviterte ekspert på dette, den iransk-ættede islamisten Mina Adampour, kunne imidlertid både fortelle og gjenta at det var Israel som brukte menneskelige skjold under krigen. Det skulle til og med ha vært bevist av organisasjoner som B’Tselem og Breaking the Silence, mente hun.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av. Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter. Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Etter de siste ukers terrorangrep mot ...

Mer...

Femtiårskrigen

I disse dager markeres femtiårsminnet om Israels frigjøring av de okkuperte områdene i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  Hendelsen omtales vanligvis som Seksdagerskrigen, for det tok ikke lenger tid å slå ned aggresjonen fra de arabiske arméene som omringet landet med trusler om å ”kaste jødene på havet.”  Seksdagerskrigen var i realiteten en videreføring og avslutning av uavhengighetskrigen som Israels folk måtte utkjempe i 1948-49 etter å ha blitt angrepet av store arabiske styrker.  Våpenhvileavtalene fra 1949 som araberne brøt i 1967 ble gjort til intet og de gamle våpenhvilelinjene fra den gang ble erstattet av nye. Krigen og dens raske avgjørelse ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  ...

Mer...

Formålet med boikott

Vedtaket på LO-kongressen nylig om å oppfordre til internasjonal handelsboikott av Israel er ikke noen overraskende nyhet fra det holdet. Et problematisk forhold til den jødiske staten har lenge vært iøynefallende både i organisasjonens ledelse og i dens tilknyttede organer som Norsk Folkehjelp som har betydelig offentlig prosjektstøtte. Dette standpunktet til den jødiske staten har hatt karakter av et ideologisk eller religiøst dogme som ikke er påvirkelig av informasjon, argumenter eller fakta som tilsier en annen holdning. LO må etter at det er gjort mange forsøk på å forklare LO-ledelsen hva den egentlig støtter, anses upåvirkelig i sin fiendtlighet mot ...

Mer...

Demokrati og idioti

I en artikkel på den israelske nettsiden Arutz Sheva spør den italienske skribenten Giulio Meotti hva Sverige, som et av de mest avanserte demokratiene i verden, har til felles med diktaturer som Iran, Kina, Qatar og Sudan?  Sammen med bl.a. disse totalitære regimene stemte Sverige, som det eneste europeiske land, for en resolusjon i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO, som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hellige by og hovedstad, Jerusalem.  Det skjedde mens jødene feiret sin nasjonale uavhengighetsdag slik vi feirer 17. mai. Denne hendelsen er imidlertid ikke enestående for Sverige.  Noen dager tidligere ...

Mer...

Norsk Midtøsten-politikk

Blant de mange spørsmål som for tiden reises omkring utenriksministerens holdning til underlige avstemninger og resolusjoner i FN-systemet var spørsmålet om hvordan Norge stemte da Saudi Arabia ble innvalgt som medlem av FNs kvinnekommisjon.  Til og med stortingsrepresentanter våknet da det ble kjent at et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer fikk sete og innflytelse i det FN-organet som behandler kvinners rettigheter og likestilling. Utenriksministeren hadde imidlertid ikke mot til å forklare Norges stemmegivning og begrunnet sin taushet med at det er ”fast praksis” ikke å opplyse hva man stemmer i hemmelige valg.  Men hvor hemmelig var det egentlig?  Den svenske utenriksministeren ...

Mer...

Finansierer vi fred eller terror?

En av de første sakene SMA tok opp til offentlig debatt i Norge var den støtten til PLO-myndighetene som blant annet ble brukt til å utgi lærebøker med til dels sterkt anti-israelsk  og antisemittisk innhold til bruk i skoleverket i de selvstyrte palestinske områdene.  SMA bidro med dokumentasjon av problemet som også ble tatt opp i spørretimen i Stortinget.  Dette var for 12- 15 år siden.  I mellomtiden har Norge og andre vestlige land fortsatt å utbetale milliardbeløp til de palestinske selvstyremyndighetene i påvente av at de skal sette seg til forhandlingsbordet og uten andre vilkår enn hva de underskrev ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig. Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  Til nå har den bare økt.

Terrorangrep mot barn, ungdom og popkonsert er ikke noe nytt.  Det har man opplevd både i Frankrike og Israel.  Israelerne har opplevd terror i mer enn et århundre og har utviklet forsvar mot slik udåd som har ført til at antallet ofre er blitt drastisk redusert til tross for at antallet terrorangrep har vært økende.  Frankrike mobiliserte hæren og opprettet unntakstilstand for å beskytte innbyggerne i Paris mot terrorister.  Noe tilsvarende skjer nå i Storbritannia.  Dette er et kostbart tiltak og har svært begrenset virkning, − det minner om oppgitthet og panikk.  Også det å engasjere NATO i Midtøsten har en slik karakter.  Israel satser på høyteknologisk overvåkning og fysiske sperringer og kontrollposter, noe som er sikrere, men som medfører en høy sosial og menneskelig kostnad.  Forsvar mot terror er i alle tilfeller kostbart, men finnes det et alternativ?

Utøvelse av terror er også kostbart.  Virksomheten er avhengig av økonomiske og menneskelige ressurser.  Den må finansieres og bemannes av mennesker som er opplært og mentalt forberedt til slik ugjerning.  Et viktig spørsmål er derfor om det er mulig å identifisere de pengestrømmene og finansieringskildene til dem som organiserer, forbereder og utøver terror.  Er det mulig å finne ut hvor terrorister får sin ideologiske og tekniske opplæring fra?  Hvilken rolle spiller for eksempel mediene, Internett, moskéene og imamene?  Kan deres politiske og religiøse agitasjon og oppvigleri stanses?  Vet vi hvor de får sine våpen og andre stridsmidler fra?  Kan man ved å fjerne tilgangen på våpen, ammunisjon, økonomiske og organisatoriske midler, redusere og på sikt kanskje helt eliminere muligheten for å utøve slik terror mot det sivile samfunn som vi har sett så mange eksempler på i senere år?

Vi er overbevist om at mulighetene finnes, men vi er mindre sikre på om det finnes tilstrekkelig med besluttsomme politikere som har vilje, mot og evne til å ta fatt i problemet på en effektiv måte.  Derfor frykter vi at vi i lang tid vil måtte høre at våre lederes tanker helst går til dem som allerede er rammet.  Til høsten vil vi enda en gang måtte gi vår stemme til ledere som famler i blinde og viker unna når de stilles overfor terrorens grusomhet.  De vet inderlig godt at terrorister ikke beskytter sine ofre med de menneskerettighetene de selv omgir terroristene med.  Det er vel og bra å si at vi må øke og intensivere overvåkningen av potensielle terrorister.  Men dersom vi samtidig også øker de pengestrømmene som går til velferd og humanitære formål i terroristenes organisasjoner og som til slutt ender i terroristenes og våpensmedenes lommer, er vi i beste fall like langt.  Da har vi forsynt terroristene med våpen og rettsbeskyttelse som ofrene ikke har.

Etter at slike problemstillinger har vært omtalt og kjent i noen år, ser vi imidlertid ingen endring i de norske overføringene til organisasjoner som direkte eller indirekte er medansvarlige for terrorangrep.  Det er ingenting som tilsier at vi kan slå oss til ro.  De direkte overføringene fra Utenriksdepartementet til organisasjoner som PLO og Fatah er bare en del av den samlede flommen av norske millioner til ulike organisasjoner som opererer i Midtøsten.  Hvor disse pengene ender og hva de brukes til har hverken UD, Riksrevisjonen eller Stortinget noen oversikt over.  Derfor stiller vi med et stort og selvforskyldt handikap i kampen mot terror.

Vi registrerer nye toner fra USA når det gjelder forholdet til terrorister og deres støttespillere.  USAs president Trump høstet misnøye under sitt besøk i Betlehem hvor han i sterke ordelag fordømte terrorismen og dens medløpere i nærvær av den palestinske ledelsen.  Det kom imidlertid ingen signaler som tydet på at Trump vil kunne klare å endre støtten til terrorisme hos PLO-regimet.  Et av hovedproblemene er at de organisasjonene som sitter med makten i de palestinske områdene også mottar rundhåndet finansiering av sin virksomhet fra vestlige land, og derfor har få incentiver til å endre politikk.  De har lang erfaring med at åpenlys sponsing av terror ikke fører til svekket europeisk eller norsk finansiell støtte.  Slik dette forholdet har utviklet seg gjennom de to siste tiårene, er det rimelig å anta at president Trump vil ha lettere for å skape fred i Midtøsten om han legger press på europeerne enn om han forhandler med palestinerne.

Dersom fred med Israel og en tostatsløsning var et prioritert mål for dem, ville palestinerne ha kunnet få det for mange år siden.  Vi har derfor litt større forventninger til hva israelerne kan oppnå av regional stabilitet i forholdet til sine naboland som Egypt og Saudi Arabia.  Men selv i forhold til disse landene vil freden på lang sikt være knyttet til de sittende regimene.  I land hvor folks lojalitet i første rekke knytter seg til den klanen og stammen de er medlem av, vil avtaler ofte opphøre etter omveltninger i ledelsen.  Når denne begrensningen ikke erkjennes i Vesten, ligger forholdet til rette for tragiske feilgrep, misforståelser og nye skuffelser.

Bare i Syria kjemper nå mer enn hundre militsgrupper fra ulike klaner og stammer om makten i sine områder.  Likedan er det i Libya hvor USA og NATO sørget for at Gaddafis rikholdige våpenlagre ble spredd omkring i hele Midtøsten.  Å skape fred i slike land samtidig som de beholder en karakter av enhetlig nasjonalstat i FNs forstand, vil neppe være mulig uten de former for diktatur Midtøsten alltid har vært preget av.  Tilsvarende er forholdene i de palestinske områdene, hvor en rekke terrorgrupper og organisasjoner kjemper om kontroll og hegemoni.  En avgjørende forutsetning for stabilitet i dette området er at den europeiske finansieringen av politisk oppvigleri og terror stanses slik at regimet blir mer avhengig av hva det selv kan få til gjennom egen økonomisk innsats og fredelig samkvem med naboene.

Det er imidlertid ingenting i det politiske bildet som i dag tyder på at en slik endring er forestående, eller i det hele tatt påtenkt.  Vi må derfor i all overskuelig fremtid forvente at terroristene krever sine ofre og våre motløse politikere lar sine tanker gå til ofrene.  De synes for lengst å ha gitt opp og ber oss i stedet lære å leve med terroren.  Men er det nødvendig og akseptabelt?  Vil folket la seg underkue på denne måten helt frivillig?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?