Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk. Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt. Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat. Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  Til nå har den bare økt.

Terrorangrep mot barn, ungdom og popkonsert er ikke noe nytt.  Det har man opplevd både i Frankrike og Israel.  Israelerne har opplevd terror i mer enn et århundre og har utviklet forsvar mot slik udåd som har ført til at antallet ofre er blitt drastisk redusert til tross for at antallet terrorangrep har vært økende.  Frankrike mobiliserte hæren og opprettet unntakstilstand for å beskytte innbyggerne i Paris mot terrorister.  Noe tilsvarende skjer nå i Storbritannia.  Dette er et kostbart tiltak og har svært begrenset virkning, − det minner om oppgitthet og panikk.  Også det å engasjere NATO i Midtøsten har en slik karakter.  Israel satser på høyteknologisk overvåkning og fysiske sperringer og kontrollposter, noe som er sikrere, men som medfører en høy sosial og menneskelig kostnad.  Forsvar mot terror er i alle tilfeller kostbart, men finnes det et alternativ?

Utøvelse av terror er også kostbart.  Virksomheten er avhengig av økonomiske og menneskelige ressurser.  Den må finansieres og bemannes av mennesker som er opplært og mentalt forberedt til slik ugjerning.  Et viktig spørsmål er derfor om det er mulig å identifisere de pengestrømmene og finansieringskildene til dem som organiserer, forbereder og utøver terror.  Er det mulig å finne ut hvor terrorister får sin ideologiske og tekniske opplæring fra?  Hvilken rolle spiller for eksempel mediene, Internett, moskéene og imamene?  Kan deres politiske og religiøse agitasjon og oppvigleri stanses?  Vet vi hvor de får sine våpen og andre stridsmidler fra?  Kan man ved å fjerne tilgangen på våpen, ammunisjon, økonomiske og organisatoriske midler, redusere og på sikt kanskje helt eliminere muligheten for å utøve slik terror mot det sivile samfunn som vi har sett så mange eksempler på i senere år?

Vi er overbevist om at mulighetene finnes, men vi er mindre sikre på om det finnes tilstrekkelig med besluttsomme politikere som har vilje, mot og evne til å ta fatt i problemet på en effektiv måte.  Derfor frykter vi at vi i lang tid vil måtte høre at våre lederes tanker helst går til dem som allerede er rammet.  Til høsten vil vi enda en gang måtte gi vår stemme til ledere som famler i blinde og viker unna når de stilles overfor terrorens grusomhet.  De vet inderlig godt at terrorister ikke beskytter sine ofre med de menneskerettighetene de selv omgir terroristene med.  Det er vel og bra å si at vi må øke og intensivere overvåkningen av potensielle terrorister.  Men dersom vi samtidig også øker de pengestrømmene som går til velferd og humanitære formål i terroristenes organisasjoner og som til slutt ender i terroristenes og våpensmedenes lommer, er vi i beste fall like langt.  Da har vi forsynt terroristene med våpen og rettsbeskyttelse som ofrene ikke har.

Etter at slike problemstillinger har vært omtalt og kjent i noen år, ser vi imidlertid ingen endring i de norske overføringene til organisasjoner som direkte eller indirekte er medansvarlige for terrorangrep.  Det er ingenting som tilsier at vi kan slå oss til ro.  De direkte overføringene fra Utenriksdepartementet til organisasjoner som PLO og Fatah er bare en del av den samlede flommen av norske millioner til ulike organisasjoner som opererer i Midtøsten.  Hvor disse pengene ender og hva de brukes til har hverken UD, Riksrevisjonen eller Stortinget noen oversikt over.  Derfor stiller vi med et stort og selvforskyldt handikap i kampen mot terror.

Vi registrerer nye toner fra USA når det gjelder forholdet til terrorister og deres støttespillere.  USAs president Trump høstet misnøye under sitt besøk i Betlehem hvor han i sterke ordelag fordømte terrorismen og dens medløpere i nærvær av den palestinske ledelsen.  Det kom imidlertid ingen signaler som tydet på at Trump vil kunne klare å endre støtten til terrorisme hos PLO-regimet.  Et av hovedproblemene er at de organisasjonene som sitter med makten i de palestinske områdene også mottar rundhåndet finansiering av sin virksomhet fra vestlige land, og derfor har få incentiver til å endre politikk.  De har lang erfaring med at åpenlys sponsing av terror ikke fører til svekket europeisk eller norsk finansiell støtte.  Slik dette forholdet har utviklet seg gjennom de to siste tiårene, er det rimelig å anta at president Trump vil ha lettere for å skape fred i Midtøsten om han legger press på europeerne enn om han forhandler med palestinerne.

Dersom fred med Israel og en tostatsløsning var et prioritert mål for dem, ville palestinerne ha kunnet få det for mange år siden.  Vi har derfor litt større forventninger til hva israelerne kan oppnå av regional stabilitet i forholdet til sine naboland som Egypt og Saudi Arabia.  Men selv i forhold til disse landene vil freden på lang sikt være knyttet til de sittende regimene.  I land hvor folks lojalitet i første rekke knytter seg til den klanen og stammen de er medlem av, vil avtaler ofte opphøre etter omveltninger i ledelsen.  Når denne begrensningen ikke erkjennes i Vesten, ligger forholdet til rette for tragiske feilgrep, misforståelser og nye skuffelser.

Bare i Syria kjemper nå mer enn hundre militsgrupper fra ulike klaner og stammer om makten i sine områder.  Likedan er det i Libya hvor USA og NATO sørget for at Gaddafis rikholdige våpenlagre ble spredd omkring i hele Midtøsten.  Å skape fred i slike land samtidig som de beholder en karakter av enhetlig nasjonalstat i FNs forstand, vil neppe være mulig uten de former for diktatur Midtøsten alltid har vært preget av.  Tilsvarende er forholdene i de palestinske områdene, hvor en rekke terrorgrupper og organisasjoner kjemper om kontroll og hegemoni.  En avgjørende forutsetning for stabilitet i dette området er at den europeiske finansieringen av politisk oppvigleri og terror stanses slik at regimet blir mer avhengig av hva det selv kan få til gjennom egen økonomisk innsats og fredelig samkvem med naboene.

Det er imidlertid ingenting i det politiske bildet som i dag tyder på at en slik endring er forestående, eller i det hele tatt påtenkt.  Vi må derfor i all overskuelig fremtid forvente at terroristene krever sine ofre og våre motløse politikere lar sine tanker gå til ofrene.  De synes for lengst å ha gitt opp og ber oss i stedet lære å leve med terroren.  Men er det nødvendig og akseptabelt?  Vil folket la seg underkue på denne måten helt frivillig?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?