Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève. Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.» Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel. Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg.

Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår." Sammenlikningen av Israel med apartheid-regimet i Sør-Afrika var åpenlys og tilsiktet, og de seks tiår går tilbake til staten Israels gjenopprettelse. Det er ikke «okkupasjonen» fra 1967 man vil til livs, – det er jødestaten.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Hva er det Norge støtter i Midtøsten?

Høstens møte i giverlandsgruppa, AHLC, for de palestinske selvstyremyndighetene nærmer seg, og vi ser ingen grunn til å tro at det blir mer fredsskapende enn det forrige.  Giverlandsgruppa ledes av Norge som en støtte til fredsforhandlingene under Oslo-prosessen.  Samtidig er Norge en stor bidragsyter til arbeidet med å sette de palestinske selvstyremyndighetene i stand til å forvalte en mulig palestinsk stat.  De palestinske selvstyremyndighetene ledes av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, hvor Yasser Arafats gamle terrororganisasjon som nå ledes av Mahmoud Abbas, Fatah, spiller en dominerende rolle.  Abbas ble i 2006 valgt til formann for de palestinske selvstyremyndighetene for en fireårsperiode. Giverlandsgruppa ...

Mer...

Norge støtter fremdeles terrorisme

Norges økonomiske støtte til organisasjoner som fremmer politisk oppvigleri som kan føre til terror mot den jødiske staten Israel har vært påtalt mange ganger.  Fra Stortingets side har det vært reist en rekke innsigelser mot Utenriksdepartementets praksis på dette området.  Ingenting av dette har hjulpet.  Norge er fremdeles en av sponsorene for islamsk terrorisme rettet mot Israel. I en fersk rapport fra juni 2017, viser den israelske organisasjonen NGO Monitor at Norge fremdeles deltar med store pengebeløp i arbeidet med å undergrave Israels legitimitet og omdømme.  Den norske regjering bevilger gjennom Utenriksdepartementet og NORAD mange titalls millioner kroner, direkte eller indirekte ...

Mer...

Antisemittismens følger

Shabbat shalom alle sammen. Når vi nå bevilger oss litt sommerferie, kan vi fortelle at et nytt nummer av vårt kvartalsblad, SMA-info-2-2017, er sendt til trykkeriet.  Du vil få det i posten om vel en uke, og vi håper at du kan bruke det til å støtte SMAs kamp for sannhet om Israel og mot det institusjonelle jødehatet som vi ikke vil ha mer av i vårt ellers så jødevennlige land. Vi ber alle som ennå ikke har betalt for bladet om å gjøre det før ferien da vi har en god del regninger som venter. Ellers ber vi alle som kan om ...

Mer...

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Utenriksdepartementet gikk i Oslo-fella

På 1990-tallet levde utøverne av norsk Midtøsten-politikk i en euforisk rus av glad optimisme over å ha prestert det umulige i å bringe sammen Yitzhak Rabins israelske arbeiderparti-regjering og den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, under ledelse av Fatah-lederen Yasser Arafat til forhandlinger om en fredsavtale basert på opprettelsen av en palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen.  Oslo-avtalene ble holdt for å være et mesterstykke i diplomatisk kløkt som gjorde Norge til ”fredsnasjon,” en betegnelse noen fremdeles søker å holde fast ved, – ikke minst våre utenriksministre. Den hovedrollen Norge påtok seg i gjennomføringen av den avtalte fredsprosessen var å lede den såkalte giverlandsgruppa, AHLC, hvis oppgave det var å finansiere oppbyggingen av en palestinsk statsbærende sentralforvaltning og sosial infrastruktur.  Dette skulle utgjøre ryggraden til en selvstendig palestinsk regjeringsmyndighet, – som skulle lede den palestinske staten i fred og sikkerhet side om side med den jødiske staten.   Utallige milliarder er bevilget til dette edle formålet gjennom de 23 år som er gått siden den første prinsippavtalen ble undertegnet i nærvær av det norske Utenriksdepartementet på plenen foran Det hvite hus. Etter at den midlertidige Oslo II-avtalen som var en plan for den prosessen som skulle lede frem til en endelig fredsavtale, var undertegnet i 1995 og den konkrete fredsprosessen offisielt var i gang for å forberede sluttforhandlingene om en fredsavtale, gikk det ikke lang tid før israelske myndigheter ante at noe var galt på palestinsk side.  Det ble ikke truffet tiltak som var avtalt for å stanse terrorhandlinger mot Israel.  De nyopprettede palestinske myndighetene, så langt fra å bekjempe terror i perioden etter inngåelsen av avtalene, oppmuntret faktisk til terror og anslag mot israelske borgere gjennom intens anti-israelsk agitasjon og oppvigleri formidlet i egne medier og lærebøker i skolene som var finansiert bl.a. gjennom norsk bistand. På norsk side var regjeringen ikke villig til å ta inn over seg at bevilgningene til støtte for fredsprosessen faktisk ble brukt til å avspore den.  I stedet for å innrømme at de palestinske selvstyremyndighetene ledet av PLO og Fatah saboterte fredsprosessen, lullet norske myndigheter seg offisielt inn i en grunnløs tro på at deres milliardstøtte til palestinerne var vellykket og tjente fredens sak.  Mislykkede fredsforhandlinger førte til forsterket pengeoverføring til palestinsk ”statsbygging.”  Det var ingen grenser for norsk støtte.  Selv ikke advarsler fra Verdensbanken fikk Utenriksdepartementet til å våkne. Denne troen på palestinsk statsbygging er fremdeles et sentralt element i norsk Midtøsten-politikk og utgjorde hovedgrunnlaget for utenriksminister Brendes fornyete innsats under møtet i Giverlandsgruppa for Palestina, AHLC, i Brussel så sent som 19. april i år. Sannheten er at den norske støtten til ”De palestinske selvstyremyndighetene” som bare er et annet navn på PLO/Fatah-regimet fra 1990-tallet til i dag, har utgjort et klart hinder for enhver mulighet for opphør av den arabisk-israelske konflikten.  Vestens politiske bruk av konflikten mot Israel og finansieringen gjorde den mer lønnsom for palestinerne enn fred. Arabernes konflikt med Israel omfatter hele det tidligere britiske mandatområdet vest for Jordanelven hvor det internasjonale samfunn i rettsoppgjøret etter første verdenskrig vedtok å legge til rette for gjenopprettelsen av et jødisk nasjonalhjem.   Det palestinske lederskapet anser imidlertid fremdeles hver eneste kvadratmeter av Landet Israel som ”ulovlig okkupert palestinsk territorium.”  Dette uttalte Utenriksdepartementets palestinske hovedpartner, Mahmoud Abbas, i klartekst så sent som sist november til FNs Menneskerettighetsråd under et møte i Genève uten at UD synes å ha lagt merke til det.  Et slikt standpunkt fra palestinsk side bidrar for dem til å sikre konfliktens varighet og uløselighet. Ifølge et oppslag i NRK den 24. april, har Utenriksdepartementet overfor NRK bekreftet en fremstilling som direktør Itamar Marcus fra Palestinian Media Watch nylig ga av terrorfinansieringen til PLO.  ”Vi ble kjent med i 2014 at palestinske selvstyremyndigheter overførte penger til PLO, som så finansierte denne støtteordningen for fanger. For oss var det like uakseptabelt som om pengene var kommet direkte fra palestinske myndigheter,” uttalte statssekretær i UD, Tore Hattrem til NRK.  Han understreket imidlertid at norske bistandsmidler ikke på noe tidspunkt har gått direkte til fangeordningen, og at Norge har protestert mot ordningen, senest denne uken.  Hvorfor protesterte man hvis alt var i orden? Når det nå enda en gang er blitt offentlig debatt i Norge om den norske finansieringen av lønn til fengslede palestinske terrorister (første gang var i 2011 og deretter i 2013 mens Senter mot antisemittisme skrev om slike problemer allerede i 2004), opplever vi at departementet forsvarer seg med å påstå at det ikke er ”norske penger” som utbetales til terrorister.  Men hvordan har UD kunnet se forskjell på de pengesedlene som kommer fra den samme kassen?  Og hvilken forskjell gjør det om de norske pengene ikke går direkte til fangeordningen, men går indirekte via PLO? Det er nå grundig dokumentert at de palestinske selvstyremyndighetenes underslag og svindel med internasjonale bistandsmidler har pågått i mange år.  Det var dette direktør Marcus fra Palestinian Media Watch nylig var i Oslo og informerte Utenriksdepartementet om ved å legge frem en detaljert rapport om forholdet.  Rapporten viser at de palestinske myndighetene har villedet giverlandene til å finansiere bl.a. lønn til terrorister.  Omfanget av svindelen med bistandsmidler fra vestlige land beløper seg til mer enn en milliard dollar årlig.  Vil UD nå gjøre noe mer enn å protestere for å stanse støtten til korrupte PLO-ledere og terrorister? Vår konklusjon så langt er at Utenriksdepartementet har neglisjert all den informasjon departementet har mottatt om slik terrorfinansiering gjennom mange år, og vi mener å kunne si noe om årsaken.  Utenriksdepartementet gikk i PLO-fella allerede under Oslo-prosessen for 25 år siden.  I en naiv tro på at norske diplomater skulle kunne bidra til å skape fred i en av verdens mest innfløkte konflikter lot Utenriksdepartementet seg forlede til å tro på løgnene til en av Midtøstens mest utpregete løgnere, Yasser Arafat.  Utenriksdepartementets folk har visst om dette i mange år og endog innrømmet det offentlig. Det er ikke vanskelig å forstå at karrierediplomater får problemer når de gjennom et kvart århundre har vært medansvarlige for å forlede Stortinget til å bevilge flere titalls milliarder kroner fra Statskassen til korrupte palestinske svindlere som ikke bare bruker pengene til å lønne sine terrorister, men som i tillegg gjemmer deler av bistandspengene unna på sine private konti i skatteparadiser.  Hele systemet vårt er kommet i en klemme som gjør det stadig vanskeligere å innrømme feilvurderinger.  Jo lenger tiden går desto større blir problemet, – man fanges og styres av de gamle løgnene som var så politisk korrekte.  Slik har embetsverket i UD bidratt til å føre vekslende regjeringer bak lyset.  Det er imidlertid den politiske ledelsen som bærer hovedansvaret og som til sist må ta mot til seg og rydde opp. Det mest tragiske i dette forholdet er de tusener av menneskeliv på palestinsk og israelsk side som har falt som ofre i ”Oslo-krigen.”  De reaksjonene vi har sett fra Stortinget hver gang disse forholdene kommer til overflaten i mediene, bør vi ta med en klype salt.  Stortinget har gjennom flere år hatt informasjon om dette og anledning til å korrigere norsk Midtøsten-politikk, men det skjer ikke fordi våre folkevalgte vegrer seg mot å blande seg inn i utenrikspolitikken.  Derfor får heller ikke den siste runden med ”avsløringer” noen politiske konsekvenser.  Saken roer seg ned etter at utenriksministeren har mottatt nye forsikringer fra Midtøstens mest utpregede løgnere. Det er slike forhold det dekkes over når våre utenriksministre fra ulike regjeringer gjennom mange år har gjentatt sine politiske floskler, formulert av rådgivere fra embetsverket, om ”fredsforhandlinger og bærekraftig økonomisk utvikling” i den ”giverlandsgruppa” hvor de har vært tvunget til å sløse bort norske bistandsmilliarder som kunne ha vært brukt til humanitære formål.  Det finnes ingen grunn til å tro at ikke noen i Utenriksdepartementet gjennom det meste av ”fredsprosessen” har vært klar over realitetene i denne nedverdigende og kostbare farsen.  Andre staters myndigheter som deltar i dette spillet har i hvert fall hatt vett til å la være å utbetale det de har ”lovet” i giverlandsgruppa til utenriksministeren.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?