Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Utenriksdepartementet gikk i Oslo-fella

På 1990-tallet levde utøverne av norsk Midtøsten-politikk i en euforisk rus av glad optimisme over å ha prestert det umulige i å bringe sammen Yitzhak Rabins israelske arbeiderparti-regjering og den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, under ledelse av Fatah-lederen Yasser Arafat til forhandlinger om en fredsavtale basert på opprettelsen av en palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen.  Oslo-avtalene ble holdt for å være et mesterstykke i diplomatisk kløkt som gjorde Norge til ”fredsnasjon,” en betegnelse noen fremdeles søker å holde fast ved, – ikke minst våre utenriksministre.

Den hovedrollen Norge påtok seg i gjennomføringen av den avtalte fredsprosessen var å lede den såkalte giverlandsgruppa, AHLC, hvis oppgave det var å finansiere oppbyggingen av en palestinsk statsbærende sentralforvaltning og sosial infrastruktur.  Dette skulle utgjøre ryggraden til en selvstendig palestinsk regjeringsmyndighet, – som skulle lede den palestinske staten i fred og sikkerhet side om side med den jødiske staten.   Utallige milliarder er bevilget til dette edle formålet gjennom de 23 år som er gått siden den første prinsippavtalen ble undertegnet i nærvær av det norske Utenriksdepartementet på plenen foran Det hvite hus.

Etter at den midlertidige Oslo II-avtalen som var en plan for den prosessen som skulle lede frem til en endelig fredsavtale, var undertegnet i 1995 og den konkrete fredsprosessen offisielt var i gang for å forberede sluttforhandlingene om en fredsavtale, gikk det ikke lang tid før israelske myndigheter ante at noe var galt på palestinsk side.  Det ble ikke truffet tiltak som var avtalt for å stanse terrorhandlinger mot Israel.  De nyopprettede palestinske myndighetene, så langt fra å bekjempe terror i perioden etter inngåelsen av avtalene, oppmuntret faktisk til terror og anslag mot israelske borgere gjennom intens anti-israelsk agitasjon og oppvigleri formidlet i egne medier og lærebøker i skolene som var finansiert bl.a. gjennom norsk bistand.

På norsk side var regjeringen ikke villig til å ta inn over seg at bevilgningene til støtte for fredsprosessen faktisk ble brukt til å avspore den.  I stedet for å innrømme at de palestinske selvstyremyndighetene ledet av PLO og Fatah saboterte fredsprosessen, lullet norske myndigheter seg offisielt inn i en grunnløs tro på at deres milliardstøtte til palestinerne var vellykket og tjente fredens sak.  Mislykkede fredsforhandlinger førte til forsterket pengeoverføring til palestinsk ”statsbygging.”  Det var ingen grenser for norsk støtte.  Selv ikke advarsler fra Verdensbanken fikk Utenriksdepartementet til å våkne.

Denne troen på palestinsk statsbygging er fremdeles et sentralt element i norsk Midtøsten-politikk og utgjorde hovedgrunnlaget for utenriksminister Brendes fornyete innsats under møtet i Giverlandsgruppa for Palestina, AHLC, i Brussel så sent som 19. april i år.

Sannheten er at den norske støtten til ”De palestinske selvstyremyndighetene” som bare er et annet navn på PLO/Fatah-regimet fra 1990-tallet til i dag, har utgjort et klart hinder for enhver mulighet for opphør av den arabisk-israelske konflikten.  Vestens politiske bruk av konflikten mot Israel og finansieringen gjorde den mer lønnsom for palestinerne enn fred.

Arabernes konflikt med Israel omfatter hele det tidligere britiske mandatområdet vest for Jordanelven hvor det internasjonale samfunn i rettsoppgjøret etter første verdenskrig vedtok å legge til rette for gjenopprettelsen av et jødisk nasjonalhjem.   Det palestinske lederskapet anser imidlertid fremdeles hver eneste kvadratmeter av Landet Israel som ”ulovlig okkupert palestinsk territorium.”  Dette uttalte Utenriksdepartementets palestinske hovedpartner, Mahmoud Abbas, i klartekst så sent som sist november til FNs Menneskerettighetsråd under et møte i Genève uten at UD synes å ha lagt merke til det.  Et slikt standpunkt fra palestinsk side bidrar for dem til å sikre konfliktens varighet og uløselighet.

Ifølge et oppslag i NRK den 24. april, har Utenriksdepartementet overfor NRK bekreftet en fremstilling som direktør Itamar Marcus fra Palestinian Media Watch nylig ga av terrorfinansieringen til PLO.  ”Vi ble kjent med i 2014 at palestinske selvstyremyndigheter overførte penger til PLO, som så finansierte denne støtteordningen for fanger. For oss var det like uakseptabelt som om pengene var kommet direkte fra palestinske myndigheter,” uttalte statssekretær i UD, Tore Hattrem til NRK.  Han understreket imidlertid at norske bistandsmidler ikke på noe tidspunkt har gått direkte til fangeordningen, og at Norge har protestert mot ordningen, senest denne uken.  Hvorfor protesterte man hvis alt var i orden?

Når det nå enda en gang er blitt offentlig debatt i Norge om den norske finansieringen av lønn til fengslede palestinske terrorister (første gang var i 2011 og deretter i 2013 mens Senter mot antisemittisme skrev om slike problemer allerede i 2004), opplever vi at departementet forsvarer seg med å påstå at det ikke er ”norske penger” som utbetales til terrorister.  Men hvordan har UD kunnet se forskjell på de pengesedlene som kommer fra den samme kassen?  Og hvilken forskjell gjør det om de norske pengene ikke går direkte til fangeordningen, men går indirekte via PLO?

Det er nå grundig dokumentert at de palestinske selvstyremyndighetenes underslag og svindel med internasjonale bistandsmidler har pågått i mange år.  Det var dette direktør Marcus fra Palestinian Media Watch nylig var i Oslo og informerte Utenriksdepartementet om ved å legge frem en detaljert rapport om forholdet.  Rapporten viser at de palestinske myndighetene har villedet giverlandene til å finansiere bl.a. lønn til terrorister.  Omfanget av svindelen med bistandsmidler fra vestlige land beløper seg til mer enn en milliard dollar årlig.  Vil UD nå gjøre noe mer enn å protestere for å stanse støtten til korrupte PLO-ledere og terrorister?

Vår konklusjon så langt er at Utenriksdepartementet har neglisjert all den informasjon departementet har mottatt om slik terrorfinansiering gjennom mange år, og vi mener å kunne si noe om årsaken.  Utenriksdepartementet gikk i PLO-fella allerede under Oslo-prosessen for 25 år siden.  I en naiv tro på at norske diplomater skulle kunne bidra til å skape fred i en av verdens mest innfløkte konflikter lot Utenriksdepartementet seg forlede til å tro på løgnene til en av Midtøstens mest utpregete løgnere, Yasser Arafat.  Utenriksdepartementets folk har visst om dette i mange år og endog innrømmet det offentlig.

Det er ikke vanskelig å forstå at karrierediplomater får problemer når de gjennom et kvart århundre har vært medansvarlige for å forlede Stortinget til å bevilge flere titalls milliarder kroner fra Statskassen til korrupte palestinske svindlere som ikke bare bruker pengene til å lønne sine terrorister, men som i tillegg gjemmer deler av bistandspengene unna på sine private konti i skatteparadiser.  Hele systemet vårt er kommet i en klemme som gjør det stadig vanskeligere å innrømme feilvurderinger.  Jo lenger tiden går desto større blir problemet, – man fanges og styres av de gamle løgnene som var så politisk korrekte.  Slik har embetsverket i UD bidratt til å føre vekslende regjeringer bak lyset.  Det er imidlertid den politiske ledelsen som bærer hovedansvaret og som til sist må ta mot til seg og rydde opp.

Det mest tragiske i dette forholdet er de tusener av menneskeliv på palestinsk og israelsk side som har falt som ofre i ”Oslo-krigen.”  De reaksjonene vi har sett fra Stortinget hver gang disse forholdene kommer til overflaten i mediene, bør vi ta med en klype salt.  Stortinget har gjennom flere år hatt informasjon om dette og anledning til å korrigere norsk Midtøsten-politikk, men det skjer ikke fordi våre folkevalgte vegrer seg mot å blande seg inn i utenrikspolitikken.  Derfor får heller ikke den siste runden med ”avsløringer” noen politiske konsekvenser.  Saken roer seg ned etter at utenriksministeren har mottatt nye forsikringer fra Midtøstens mest utpregede løgnere.

Det er slike forhold det dekkes over når våre utenriksministre fra ulike regjeringer gjennom mange år har gjentatt sine politiske floskler, formulert av rådgivere fra embetsverket, om ”fredsforhandlinger og bærekraftig økonomisk utvikling” i den ”giverlandsgruppa” hvor de har vært tvunget til å sløse bort norske bistandsmilliarder som kunne ha vært brukt til humanitære formål.  Det finnes ingen grunn til å tro at ikke noen i Utenriksdepartementet gjennom det meste av ”fredsprosessen” har vært klar over realitetene i denne nedverdigende og kostbare farsen.  Andre staters myndigheter som deltar i dette spillet har i hvert fall hatt vett til å la være å utbetale det de har ”lovet” i giverlandsgruppa til utenriksministeren.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?