Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at «… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen.» Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe.

Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre. Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får til egen personlig vinning og til terror og krigføring mot Israel. Bare det siste året har det israelske forsvaret ødelagt 15 angrepstuneller som Hamas har brukt bistandsmidler til å bygge under grensen mot Israel. Dette har vært mulig nettopp fordi Norge og andre giverland har vært rause med den humanitære bistanden til Gaza og derved har skaffet og frigjort materiell og midler til tuneller og andre terrortiltak.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

Utenriksdepartementet gikk i Oslo-fella

På 1990-tallet levde utøverne av norsk Midtøsten-politikk i en euforisk rus av glad optimisme over å ha prestert det umulige i å bringe sammen Yitzhak Rabins israelske arbeiderparti-regjering og den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, under ledelse av Fatah-lederen Yasser Arafat til forhandlinger om en fredsavtale basert på opprettelsen av en palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen.  Oslo-avtalene ble holdt for å være et mesterstykke i diplomatisk kløkt som gjorde Norge til ”fredsnasjon,” en betegnelse noen fremdeles søker å holde fast ved, – ikke minst våre utenriksministre.

Den hovedrollen Norge påtok seg i gjennomføringen av den avtalte fredsprosessen var å lede den såkalte giverlandsgruppa, AHLC, hvis oppgave det var å finansiere oppbyggingen av en palestinsk statsbærende sentralforvaltning og sosial infrastruktur.  Dette skulle utgjøre ryggraden til en selvstendig palestinsk regjeringsmyndighet, – som skulle lede den palestinske staten i fred og sikkerhet side om side med den jødiske staten.   Utallige milliarder er bevilget til dette edle formålet gjennom de 23 år som er gått siden den første prinsippavtalen ble undertegnet i nærvær av det norske Utenriksdepartementet på plenen foran Det hvite hus.

Etter at den midlertidige Oslo II-avtalen som var en plan for den prosessen som skulle lede frem til en endelig fredsavtale, var undertegnet i 1995 og den konkrete fredsprosessen offisielt var i gang for å forberede sluttforhandlingene om en fredsavtale, gikk det ikke lang tid før israelske myndigheter ante at noe var galt på palestinsk side.  Det ble ikke truffet tiltak som var avtalt for å stanse terrorhandlinger mot Israel.  De nyopprettede palestinske myndighetene, så langt fra å bekjempe terror i perioden etter inngåelsen av avtalene, oppmuntret faktisk til terror og anslag mot israelske borgere gjennom intens anti-israelsk agitasjon og oppvigleri formidlet i egne medier og lærebøker i skolene som var finansiert bl.a. gjennom norsk bistand.

På norsk side var regjeringen ikke villig til å ta inn over seg at bevilgningene til støtte for fredsprosessen faktisk ble brukt til å avspore den.  I stedet for å innrømme at de palestinske selvstyremyndighetene ledet av PLO og Fatah saboterte fredsprosessen, lullet norske myndigheter seg offisielt inn i en grunnløs tro på at deres milliardstøtte til palestinerne var vellykket og tjente fredens sak.  Mislykkede fredsforhandlinger førte til forsterket pengeoverføring til palestinsk ”statsbygging.”  Det var ingen grenser for norsk støtte.  Selv ikke advarsler fra Verdensbanken fikk Utenriksdepartementet til å våkne.

Denne troen på palestinsk statsbygging er fremdeles et sentralt element i norsk Midtøsten-politikk og utgjorde hovedgrunnlaget for utenriksminister Brendes fornyete innsats under møtet i Giverlandsgruppa for Palestina, AHLC, i Brussel så sent som 19. april i år.

Sannheten er at den norske støtten til ”De palestinske selvstyremyndighetene” som bare er et annet navn på PLO/Fatah-regimet fra 1990-tallet til i dag, har utgjort et klart hinder for enhver mulighet for opphør av den arabisk-israelske konflikten.  Vestens politiske bruk av konflikten mot Israel og finansieringen gjorde den mer lønnsom for palestinerne enn fred.

Arabernes konflikt med Israel omfatter hele det tidligere britiske mandatområdet vest for Jordanelven hvor det internasjonale samfunn i rettsoppgjøret etter første verdenskrig vedtok å legge til rette for gjenopprettelsen av et jødisk nasjonalhjem.   Det palestinske lederskapet anser imidlertid fremdeles hver eneste kvadratmeter av Landet Israel som ”ulovlig okkupert palestinsk territorium.”  Dette uttalte Utenriksdepartementets palestinske hovedpartner, Mahmoud Abbas, i klartekst så sent som sist november til FNs Menneskerettighetsråd under et møte i Genève uten at UD synes å ha lagt merke til det.  Et slikt standpunkt fra palestinsk side bidrar for dem til å sikre konfliktens varighet og uløselighet.

Ifølge et oppslag i NRK den 24. april, har Utenriksdepartementet overfor NRK bekreftet en fremstilling som direktør Itamar Marcus fra Palestinian Media Watch nylig ga av terrorfinansieringen til PLO.  ”Vi ble kjent med i 2014 at palestinske selvstyremyndigheter overførte penger til PLO, som så finansierte denne støtteordningen for fanger. For oss var det like uakseptabelt som om pengene var kommet direkte fra palestinske myndigheter,” uttalte statssekretær i UD, Tore Hattrem til NRK.  Han understreket imidlertid at norske bistandsmidler ikke på noe tidspunkt har gått direkte til fangeordningen, og at Norge har protestert mot ordningen, senest denne uken.  Hvorfor protesterte man hvis alt var i orden?

Når det nå enda en gang er blitt offentlig debatt i Norge om den norske finansieringen av lønn til fengslede palestinske terrorister (første gang var i 2011 og deretter i 2013 mens Senter mot antisemittisme skrev om slike problemer allerede i 2004), opplever vi at departementet forsvarer seg med å påstå at det ikke er ”norske penger” som utbetales til terrorister.  Men hvordan har UD kunnet se forskjell på de pengesedlene som kommer fra den samme kassen?  Og hvilken forskjell gjør det om de norske pengene ikke går direkte til fangeordningen, men går indirekte via PLO?

Det er nå grundig dokumentert at de palestinske selvstyremyndighetenes underslag og svindel med internasjonale bistandsmidler har pågått i mange år.  Det var dette direktør Marcus fra Palestinian Media Watch nylig var i Oslo og informerte Utenriksdepartementet om ved å legge frem en detaljert rapport om forholdet.  Rapporten viser at de palestinske myndighetene har villedet giverlandene til å finansiere bl.a. lønn til terrorister.  Omfanget av svindelen med bistandsmidler fra vestlige land beløper seg til mer enn en milliard dollar årlig.  Vil UD nå gjøre noe mer enn å protestere for å stanse støtten til korrupte PLO-ledere og terrorister?

Vår konklusjon så langt er at Utenriksdepartementet har neglisjert all den informasjon departementet har mottatt om slik terrorfinansiering gjennom mange år, og vi mener å kunne si noe om årsaken.  Utenriksdepartementet gikk i PLO-fella allerede under Oslo-prosessen for 25 år siden.  I en naiv tro på at norske diplomater skulle kunne bidra til å skape fred i en av verdens mest innfløkte konflikter lot Utenriksdepartementet seg forlede til å tro på løgnene til en av Midtøstens mest utpregete løgnere, Yasser Arafat.  Utenriksdepartementets folk har visst om dette i mange år og endog innrømmet det offentlig.

Det er ikke vanskelig å forstå at karrierediplomater får problemer når de gjennom et kvart århundre har vært medansvarlige for å forlede Stortinget til å bevilge flere titalls milliarder kroner fra Statskassen til korrupte palestinske svindlere som ikke bare bruker pengene til å lønne sine terrorister, men som i tillegg gjemmer deler av bistandspengene unna på sine private konti i skatteparadiser.  Hele systemet vårt er kommet i en klemme som gjør det stadig vanskeligere å innrømme feilvurderinger.  Jo lenger tiden går desto større blir problemet, – man fanges og styres av de gamle løgnene som var så politisk korrekte.  Slik har embetsverket i UD bidratt til å føre vekslende regjeringer bak lyset.  Det er imidlertid den politiske ledelsen som bærer hovedansvaret og som til sist må ta mot til seg og rydde opp.

Det mest tragiske i dette forholdet er de tusener av menneskeliv på palestinsk og israelsk side som har falt som ofre i ”Oslo-krigen.”  De reaksjonene vi har sett fra Stortinget hver gang disse forholdene kommer til overflaten i mediene, bør vi ta med en klype salt.  Stortinget har gjennom flere år hatt informasjon om dette og anledning til å korrigere norsk Midtøsten-politikk, men det skjer ikke fordi våre folkevalgte vegrer seg mot å blande seg inn i utenrikspolitikken.  Derfor får heller ikke den siste runden med ”avsløringer” noen politiske konsekvenser.  Saken roer seg ned etter at utenriksministeren har mottatt nye forsikringer fra Midtøstens mest utpregede løgnere.

Det er slike forhold det dekkes over når våre utenriksministre fra ulike regjeringer gjennom mange år har gjentatt sine politiske floskler, formulert av rådgivere fra embetsverket, om ”fredsforhandlinger og bærekraftig økonomisk utvikling” i den ”giverlandsgruppa” hvor de har vært tvunget til å sløse bort norske bistandsmilliarder som kunne ha vært brukt til humanitære formål.  Det finnes ingen grunn til å tro at ikke noen i Utenriksdepartementet gjennom det meste av ”fredsprosessen” har vært klar over realitetene i denne nedverdigende og kostbare farsen.  Andre staters myndigheter som deltar i dette spillet har i hvert fall hatt vett til å la være å utbetale det de har ”lovet” i giverlandsgruppa til utenriksministeren.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?