Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden. Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad. Men de har aldri hatt problemer med å finne frem dit når de har vært på sine mange statsbesøk og politiske møter. Problemet har vært å holde en maske overfor araberne slik at de ikke skulle falle for tanken å tro at man holdt Jerusalem for å være landets hovedstad.

Etter 1995 har begrunnelsen for å holde seg borte fra Jerusalem vært at spørsmål omkring Jerusalem i Oslo 2-avtalen var hensatt til sluttstatusforhandlingene om en fredsavtale med de palestinske selvstyremyndighetene. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke holdbar fordi selv om fredsforhandlingene vil omfatte spørsmål som vedrører Jerusalem, så som spørsmål om forvaltning av og tilgang til hellige steder, så har det aldri vært tale om å forhandle om byens status som Israels hovedstad. Det spørsmålet ble endelig avgjort i 1948.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra Europaparlamentets talerstol.  Hun ble av Europas folkevalgte ledere møtt med ovasjoner.  Det er dette som er utviklingen.

Bekjempelsen av den islamske staten, IS, i Syria og Irak nærmer seg en foreløpig avslutning, men det er ingen grunn til å tro at det vil endre terrortrusselen mot det sivile samfunn i Europa, – snarere tvert imot: De hundretusener av muslimer i Europa som er tilhengere av islam «i sin mest opprinnelige form,» er ikke borte, – de er etablert over hele kontinentet.  De er midt iblant oss og fortsetter, hjulpet av finansiering fra EU og europeiske velferdsstater, med å rekruttere tilhengere til sin «hellige krig» mot Vesten og «de vantro.»

Debatten omkring dette tema i vårt eget land har allerede avdekket to atskilte holdninger til fenomenet islamsk terror.  På den ene siden ser vi en gryende protest og motstand mot at Europa skal gjøres til slagmark for terror og religiøs ekstremisme, og på den annen side ser vi tegnene til at man forsøker å bagatellisere terroren som et marginalt og ufarlig fenomen.

Begge syn formidles av sine tilhengere i norske medier, men det er forsvarerne av islamsk atferd som synes å ha det politiske initiativet.  Motstanderne er under økende press også fra politisk hold.  Det fikk vi et sterkt vitnesbyrd om under trontaledebatten i Stortinget forleden da Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre oppfordret Regjeringen om å kutte bevilgningen til Hege Storhaugs opplysningsarbeid om islam.  Storhaug informerer nemlig også om islams bakside.

Det er en synlig tendens til at medier som har gjort seg avhengige av politikernes støtte for å overleve, fører en skjerpet kamp mot den voksende skare av alternative medier som formidler et mer realistisk og virkelighetsnært bilde av terrorismen og dens fremste og farligste utøvere.  Det burde ikke være politisk korrekt å late som om islamsk terror er noe vi må lære oss å leve med.  Men det er dette budskapet våre sikkerhetsmyndigheter og medier formidler til folket.

Men kan vi stole på at våre politikere forstår hva de snakker om i denne sammenheng?  Har noen av dem opplevd brutal og skremmende terror som varer natt og dag i mange tiår? Neppe.  Men det finnes mennesker som har levd under årelang terror.  Siden 2005 har terrorister avfyrt mer enn 1000 raketter med høyeksplosive sprengladninger mot den israelske småbyen Sderot.  Mennesker er blitt drept og lemlestet der, men innbyggerne har ikke gitt opp, – de bygger ut byen sin i forvissning om at landets myndigheter og militære vil forsvare dem mot angrepene.

Finnes det slik forsvarsvilje hos norske myndigheter?  Vi er ikke lenger sikre på det, og det skyldes ikke bare at vår forsvarsevne er nedbygget.  De signalene som gis om at vi må finne oss i å leve med terror, tyder ikke på at det er fra det hold vi kan forvente innsats når det braker løs.  Og mediene bidrar aktivt til å bygge ned forsvarsviljen blant folk.  Vi opplever en tilstand hvor det å snakke sant om dette oppfattes som en revolusjonær handling, slik George Orwell uttrykte det.  Man prøver å få varslerne til å tie fordi sannheten er uønsket.

Men vi er nødt til å begynne å snakke sant om dette om vi skal overleve som fri og uavhengig nasjon i en liberal sivilisasjon.  Når løgnen tas i bruk for å kvele samfunnets samvittighet og forsvarsvilje, har det en helbredende effekt å si sannheten.  Det er derfor det er så viktig å holde de alternative og kritiske røstene ved like.

Vi må imidlertid ikke undervurdere de politisk støttede medienes evne til på subtile måter å utforme folkemeningen også om disse spørsmålene.  NRK-programmet Urix benyttes flittig til å skape «godkjente» forklaringer på internasjonale fenomener som det bør settes et spørsmålstegn ved.  Et slikt eksempel så vi på ny forleden da statskanalen tok for seg temaet Religion, vold og terror og hva man kalte «den omstridte påstanden» om at islamsk terror er et religiøst obligatorisk påbud for sanne muslimer.

I en omfattende vandring gjennom Den islamske staten, IS, og dens ufattelige merittliste av folkemord og andre grusomheter, reflekterte den britiske forfatteren Tom Holland over den legitimeringen av slik ekstremisme man finner i koranen.  I korthet kom han frem til at også Vestens kultur og historie bærer et medansvar for at disse menneskene i dag har henfalt til vold og grusomheter i Allahs navn.  Vi har i stor grad oss selv å takke, forsto vi.

Denne praksisen med å bortforklare islamsk terror som en konsekvens av vestlig ukultur og imperialisme, er helt vanlig når muslimer konfronteres med sine trosfellers groteske gjerninger.  Praksisen har også slått rot i vestlige medier og hos politikere som for enhver pris prøver å unngå å se elefanten i rommet.  Men disse formene for virkelighetsflukt forteller mer om våre politikere og medier enn om terror og islamsk religiøs voldelighet.  Hvorfor skal man ikke kunne snakke åpent om at ingen humanitær reformasjon anses mulig innenfor det terrorbeheftede middelalderske islam?

Det alvorligste problemet vi står overfor i denne sammenheng er ikke terroristene og deres virkelighetsfjerne forestillinger om seg selv og Vesten.  Vårt store problem er at våre myndigheter og deres statsstøttede medier som skulle utgjøre et førstelinjes forsvar mot alle former for ekstremisme, ikke er seg sitt ansvar bevisst, og viker tilbake for å forsvare samfunnet effektivt mot den islamske terroren.  Det hjelper ingenting å organisere tiltak mot gjentakelse av Utøya-tragedien når man lar være å erkjenne at den økende forekomsten av terror i Europa kommer fra en helt annen kant som man til og med sponser med penger og omsorgsfull velferd.

Et sentralt motiv for muslimske terrorister er ønsket om å leve som profeten Muhammad og videreføre hans gjerning og gjenta hans bragder fra 600-tallet slik de er beskrevet i islams hellige bøker.  Dette motivet har vært uforandret i snart 1400 år uavhengig av Vestens kultur.  I dag ser vi dette tydeligst i atferden til de mest radikaliserte organisasjonene som dominerer krigene i Midtøsten.  Vi ser det også i det bunnløse hatet mot jøder, kristne og andre «vantro» som eksisterte lenge før korstogene og imperialismen i nyere tid.

Ingen av de myndighetstiltakene som skal bidra til forsvar mot islamsk terror retter seg tydelig mot slike grunnleggende årsaker til dette ondet.  Fra politisk hold kommer det tvert imot krav om tiltak mot «muslimhat.»  Så lenge våre myndigheter fortsatt vegrer seg mot å konfrontere det som forårsaker et eventuelt «muslimhat,» vil vi være forsvarsløse i terroristenes krig mot Vestens sivilisasjon, demokrati og liberale samfunnsform.

Se bare på hvordan israelerne kritiseres når de forsvarer seg: Dersom terroristen ikke følger folkeretten og krigens lover, har du en moralsk plikt til å kapitulere, heter det fra kritikerhold.  Men folk flest godtar ikke slik ettergivenhet overfor den globale terroren.  Dertil er vi oss erfaringen fra de totalitære diktaturene og verdenskrigens redsler ennå altfor bevisst.  Det burde politiske ledere legge seg på minne og heller stille seg på folkets side i kampen for sivilisasjonen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?