Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra Europaparlamentets talerstol.  Hun ble av Europas folkevalgte ledere møtt med ovasjoner.  Det er dette som er utviklingen.

Bekjempelsen av den islamske staten, IS, i Syria og Irak nærmer seg en foreløpig avslutning, men det er ingen grunn til å tro at det vil endre terrortrusselen mot det sivile samfunn i Europa, – snarere tvert imot: De hundretusener av muslimer i Europa som er tilhengere av islam «i sin mest opprinnelige form,» er ikke borte, – de er etablert over hele kontinentet.  De er midt iblant oss og fortsetter, hjulpet av finansiering fra EU og europeiske velferdsstater, med å rekruttere tilhengere til sin «hellige krig» mot Vesten og «de vantro.»

Debatten omkring dette tema i vårt eget land har allerede avdekket to atskilte holdninger til fenomenet islamsk terror.  På den ene siden ser vi en gryende protest og motstand mot at Europa skal gjøres til slagmark for terror og religiøs ekstremisme, og på den annen side ser vi tegnene til at man forsøker å bagatellisere terroren som et marginalt og ufarlig fenomen.

Begge syn formidles av sine tilhengere i norske medier, men det er forsvarerne av islamsk atferd som synes å ha det politiske initiativet.  Motstanderne er under økende press også fra politisk hold.  Det fikk vi et sterkt vitnesbyrd om under trontaledebatten i Stortinget forleden da Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre oppfordret Regjeringen om å kutte bevilgningen til Hege Storhaugs opplysningsarbeid om islam.  Storhaug informerer nemlig også om islams bakside.

Det er en synlig tendens til at medier som har gjort seg avhengige av politikernes støtte for å overleve, fører en skjerpet kamp mot den voksende skare av alternative medier som formidler et mer realistisk og virkelighetsnært bilde av terrorismen og dens fremste og farligste utøvere.  Det burde ikke være politisk korrekt å late som om islamsk terror er noe vi må lære oss å leve med.  Men det er dette budskapet våre sikkerhetsmyndigheter og medier formidler til folket.

Men kan vi stole på at våre politikere forstår hva de snakker om i denne sammenheng?  Har noen av dem opplevd brutal og skremmende terror som varer natt og dag i mange tiår? Neppe.  Men det finnes mennesker som har levd under årelang terror.  Siden 2005 har terrorister avfyrt mer enn 1000 raketter med høyeksplosive sprengladninger mot den israelske småbyen Sderot.  Mennesker er blitt drept og lemlestet der, men innbyggerne har ikke gitt opp, – de bygger ut byen sin i forvissning om at landets myndigheter og militære vil forsvare dem mot angrepene.

Finnes det slik forsvarsvilje hos norske myndigheter?  Vi er ikke lenger sikre på det, og det skyldes ikke bare at vår forsvarsevne er nedbygget.  De signalene som gis om at vi må finne oss i å leve med terror, tyder ikke på at det er fra det hold vi kan forvente innsats når det braker løs.  Og mediene bidrar aktivt til å bygge ned forsvarsviljen blant folk.  Vi opplever en tilstand hvor det å snakke sant om dette oppfattes som en revolusjonær handling, slik George Orwell uttrykte det.  Man prøver å få varslerne til å tie fordi sannheten er uønsket.

Men vi er nødt til å begynne å snakke sant om dette om vi skal overleve som fri og uavhengig nasjon i en liberal sivilisasjon.  Når løgnen tas i bruk for å kvele samfunnets samvittighet og forsvarsvilje, har det en helbredende effekt å si sannheten.  Det er derfor det er så viktig å holde de alternative og kritiske røstene ved like.

Vi må imidlertid ikke undervurdere de politisk støttede medienes evne til på subtile måter å utforme folkemeningen også om disse spørsmålene.  NRK-programmet Urix benyttes flittig til å skape «godkjente» forklaringer på internasjonale fenomener som det bør settes et spørsmålstegn ved.  Et slikt eksempel så vi på ny forleden da statskanalen tok for seg temaet Religion, vold og terror og hva man kalte «den omstridte påstanden» om at islamsk terror er et religiøst obligatorisk påbud for sanne muslimer.

I en omfattende vandring gjennom Den islamske staten, IS, og dens ufattelige merittliste av folkemord og andre grusomheter, reflekterte den britiske forfatteren Tom Holland over den legitimeringen av slik ekstremisme man finner i koranen.  I korthet kom han frem til at også Vestens kultur og historie bærer et medansvar for at disse menneskene i dag har henfalt til vold og grusomheter i Allahs navn.  Vi har i stor grad oss selv å takke, forsto vi.

Denne praksisen med å bortforklare islamsk terror som en konsekvens av vestlig ukultur og imperialisme, er helt vanlig når muslimer konfronteres med sine trosfellers groteske gjerninger.  Praksisen har også slått rot i vestlige medier og hos politikere som for enhver pris prøver å unngå å se elefanten i rommet.  Men disse formene for virkelighetsflukt forteller mer om våre politikere og medier enn om terror og islamsk religiøs voldelighet.  Hvorfor skal man ikke kunne snakke åpent om at ingen humanitær reformasjon anses mulig innenfor det terrorbeheftede middelalderske islam?

Det alvorligste problemet vi står overfor i denne sammenheng er ikke terroristene og deres virkelighetsfjerne forestillinger om seg selv og Vesten.  Vårt store problem er at våre myndigheter og deres statsstøttede medier som skulle utgjøre et førstelinjes forsvar mot alle former for ekstremisme, ikke er seg sitt ansvar bevisst, og viker tilbake for å forsvare samfunnet effektivt mot den islamske terroren.  Det hjelper ingenting å organisere tiltak mot gjentakelse av Utøya-tragedien når man lar være å erkjenne at den økende forekomsten av terror i Europa kommer fra en helt annen kant som man til og med sponser med penger og omsorgsfull velferd.

Et sentralt motiv for muslimske terrorister er ønsket om å leve som profeten Muhammad og videreføre hans gjerning og gjenta hans bragder fra 600-tallet slik de er beskrevet i islams hellige bøker.  Dette motivet har vært uforandret i snart 1400 år uavhengig av Vestens kultur.  I dag ser vi dette tydeligst i atferden til de mest radikaliserte organisasjonene som dominerer krigene i Midtøsten.  Vi ser det også i det bunnløse hatet mot jøder, kristne og andre «vantro» som eksisterte lenge før korstogene og imperialismen i nyere tid.

Ingen av de myndighetstiltakene som skal bidra til forsvar mot islamsk terror retter seg tydelig mot slike grunnleggende årsaker til dette ondet.  Fra politisk hold kommer det tvert imot krav om tiltak mot «muslimhat.»  Så lenge våre myndigheter fortsatt vegrer seg mot å konfrontere det som forårsaker et eventuelt «muslimhat,» vil vi være forsvarsløse i terroristenes krig mot Vestens sivilisasjon, demokrati og liberale samfunnsform.

Se bare på hvordan israelerne kritiseres når de forsvarer seg: Dersom terroristen ikke følger folkeretten og krigens lover, har du en moralsk plikt til å kapitulere, heter det fra kritikerhold.  Men folk flest godtar ikke slik ettergivenhet overfor den globale terroren.  Dertil er vi oss erfaringen fra de totalitære diktaturene og verdenskrigens redsler ennå altfor bevisst.  Det burde politiske ledere legge seg på minne og heller stille seg på folkets side i kampen for sivilisasjonen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?