Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse. Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske. Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen. I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som «paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom.»

I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår nuværende verden og vie alt sitt alminnelige hat mot menneskehetens onde fiende, den virkelige opphavsmann til all lidelse.” Denne troen på jøden som roten til alt ondt var ikke Hitler og nazismen alene om, og den ble ikke borte etter nazismens nederlag. Denne troen har i dag stor utbredelse, også i Norge.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra Europaparlamentets talerstol.  Hun ble av Europas folkevalgte ledere møtt med ovasjoner.  Det er dette som er utviklingen.

Bekjempelsen av den islamske staten, IS, i Syria og Irak nærmer seg en foreløpig avslutning, men det er ingen grunn til å tro at det vil endre terrortrusselen mot det sivile samfunn i Europa, – snarere tvert imot: De hundretusener av muslimer i Europa som er tilhengere av islam «i sin mest opprinnelige form,» er ikke borte, – de er etablert over hele kontinentet.  De er midt iblant oss og fortsetter, hjulpet av finansiering fra EU og europeiske velferdsstater, med å rekruttere tilhengere til sin «hellige krig» mot Vesten og «de vantro.»

Debatten omkring dette tema i vårt eget land har allerede avdekket to atskilte holdninger til fenomenet islamsk terror.  På den ene siden ser vi en gryende protest og motstand mot at Europa skal gjøres til slagmark for terror og religiøs ekstremisme, og på den annen side ser vi tegnene til at man forsøker å bagatellisere terroren som et marginalt og ufarlig fenomen.

Begge syn formidles av sine tilhengere i norske medier, men det er forsvarerne av islamsk atferd som synes å ha det politiske initiativet.  Motstanderne er under økende press også fra politisk hold.  Det fikk vi et sterkt vitnesbyrd om under trontaledebatten i Stortinget forleden da Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre oppfordret Regjeringen om å kutte bevilgningen til Hege Storhaugs opplysningsarbeid om islam.  Storhaug informerer nemlig også om islams bakside.

Det er en synlig tendens til at medier som har gjort seg avhengige av politikernes støtte for å overleve, fører en skjerpet kamp mot den voksende skare av alternative medier som formidler et mer realistisk og virkelighetsnært bilde av terrorismen og dens fremste og farligste utøvere.  Det burde ikke være politisk korrekt å late som om islamsk terror er noe vi må lære oss å leve med.  Men det er dette budskapet våre sikkerhetsmyndigheter og medier formidler til folket.

Men kan vi stole på at våre politikere forstår hva de snakker om i denne sammenheng?  Har noen av dem opplevd brutal og skremmende terror som varer natt og dag i mange tiår? Neppe.  Men det finnes mennesker som har levd under årelang terror.  Siden 2005 har terrorister avfyrt mer enn 1000 raketter med høyeksplosive sprengladninger mot den israelske småbyen Sderot.  Mennesker er blitt drept og lemlestet der, men innbyggerne har ikke gitt opp, – de bygger ut byen sin i forvissning om at landets myndigheter og militære vil forsvare dem mot angrepene.

Finnes det slik forsvarsvilje hos norske myndigheter?  Vi er ikke lenger sikre på det, og det skyldes ikke bare at vår forsvarsevne er nedbygget.  De signalene som gis om at vi må finne oss i å leve med terror, tyder ikke på at det er fra det hold vi kan forvente innsats når det braker løs.  Og mediene bidrar aktivt til å bygge ned forsvarsviljen blant folk.  Vi opplever en tilstand hvor det å snakke sant om dette oppfattes som en revolusjonær handling, slik George Orwell uttrykte det.  Man prøver å få varslerne til å tie fordi sannheten er uønsket.

Men vi er nødt til å begynne å snakke sant om dette om vi skal overleve som fri og uavhengig nasjon i en liberal sivilisasjon.  Når løgnen tas i bruk for å kvele samfunnets samvittighet og forsvarsvilje, har det en helbredende effekt å si sannheten.  Det er derfor det er så viktig å holde de alternative og kritiske røstene ved like.

Vi må imidlertid ikke undervurdere de politisk støttede medienes evne til på subtile måter å utforme folkemeningen også om disse spørsmålene.  NRK-programmet Urix benyttes flittig til å skape «godkjente» forklaringer på internasjonale fenomener som det bør settes et spørsmålstegn ved.  Et slikt eksempel så vi på ny forleden da statskanalen tok for seg temaet Religion, vold og terror og hva man kalte «den omstridte påstanden» om at islamsk terror er et religiøst obligatorisk påbud for sanne muslimer.

I en omfattende vandring gjennom Den islamske staten, IS, og dens ufattelige merittliste av folkemord og andre grusomheter, reflekterte den britiske forfatteren Tom Holland over den legitimeringen av slik ekstremisme man finner i koranen.  I korthet kom han frem til at også Vestens kultur og historie bærer et medansvar for at disse menneskene i dag har henfalt til vold og grusomheter i Allahs navn.  Vi har i stor grad oss selv å takke, forsto vi.

Denne praksisen med å bortforklare islamsk terror som en konsekvens av vestlig ukultur og imperialisme, er helt vanlig når muslimer konfronteres med sine trosfellers groteske gjerninger.  Praksisen har også slått rot i vestlige medier og hos politikere som for enhver pris prøver å unngå å se elefanten i rommet.  Men disse formene for virkelighetsflukt forteller mer om våre politikere og medier enn om terror og islamsk religiøs voldelighet.  Hvorfor skal man ikke kunne snakke åpent om at ingen humanitær reformasjon anses mulig innenfor det terrorbeheftede middelalderske islam?

Det alvorligste problemet vi står overfor i denne sammenheng er ikke terroristene og deres virkelighetsfjerne forestillinger om seg selv og Vesten.  Vårt store problem er at våre myndigheter og deres statsstøttede medier som skulle utgjøre et førstelinjes forsvar mot alle former for ekstremisme, ikke er seg sitt ansvar bevisst, og viker tilbake for å forsvare samfunnet effektivt mot den islamske terroren.  Det hjelper ingenting å organisere tiltak mot gjentakelse av Utøya-tragedien når man lar være å erkjenne at den økende forekomsten av terror i Europa kommer fra en helt annen kant som man til og med sponser med penger og omsorgsfull velferd.

Et sentralt motiv for muslimske terrorister er ønsket om å leve som profeten Muhammad og videreføre hans gjerning og gjenta hans bragder fra 600-tallet slik de er beskrevet i islams hellige bøker.  Dette motivet har vært uforandret i snart 1400 år uavhengig av Vestens kultur.  I dag ser vi dette tydeligst i atferden til de mest radikaliserte organisasjonene som dominerer krigene i Midtøsten.  Vi ser det også i det bunnløse hatet mot jøder, kristne og andre «vantro» som eksisterte lenge før korstogene og imperialismen i nyere tid.

Ingen av de myndighetstiltakene som skal bidra til forsvar mot islamsk terror retter seg tydelig mot slike grunnleggende årsaker til dette ondet.  Fra politisk hold kommer det tvert imot krav om tiltak mot «muslimhat.»  Så lenge våre myndigheter fortsatt vegrer seg mot å konfrontere det som forårsaker et eventuelt «muslimhat,» vil vi være forsvarsløse i terroristenes krig mot Vestens sivilisasjon, demokrati og liberale samfunnsform.

Se bare på hvordan israelerne kritiseres når de forsvarer seg: Dersom terroristen ikke følger folkeretten og krigens lover, har du en moralsk plikt til å kapitulere, heter det fra kritikerhold.  Men folk flest godtar ikke slik ettergivenhet overfor den globale terroren.  Dertil er vi oss erfaringen fra de totalitære diktaturene og verdenskrigens redsler ennå altfor bevisst.  Det burde politiske ledere legge seg på minne og heller stille seg på folkets side i kampen for sivilisasjonen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?