Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at «den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina.»  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble målet om å gjenopprette en jødisk nasjonalstat i jødenes opprinnelige hjemland, Israel, bygget inn i rettsoppgjøret etter første verdenskrig og deretter for alltid innlemmet i folkeretten.

I løpet av de 25 år den britiske regjering forvaltet Palestina på vegne av det internasjonale samfunn skjedde det en utvikling i britenes holdning til sitt løfte til det jødiske folk som av mange er blitt karakterisert som et forræderi mot jødene.  Som følge av arabisk press og opprør, endrede internasjonale forhold og en ny og voksende militær trussel fra aksemaktene, valgte britiske myndigheter å gå tilbake på sine forpliktelser til å «legge til rette for tett jødisk bosetting» i Palestina.  Et resultat av denne politiske snuoperasjonen ble at europeiske jøder som desperat forsøkte å flykte fra Europa under økende nazistisk forfølgelse, ble forhindret fra å unnslippe til det lovede landet av de britiske myndighetene som etter internasjonal avtale skulle være forpliktet til å bosette dem der.  Også øvrige vestlige land førte denne politikken.

Resten er historie.  FN som overtok rollen som internasjonalt forum etter Folkeforbundet, bekreftet i FN-paktens Artikkel 80 den fortsatte gyldigheten til de rettigheter nasjoner som bl.a. den jødiske, var blitt sikret av Folkeforbundet.  Jøder som overlevde europeisk politikk i det tyvende århundre opprettet sin jødiske stat i 1948 og kunne i 1967 feire gjenforeningen av hele det «Palestina» hvor det internasjonale samfunn hadde oppfordret dem til å gjenopprette sitt hjemland.

Men konflikten med de arabiske naboene vedvarte både gjennom gjentatte angrepskriger mot den jødiske staten og gjennom hyppige terrorhandlinger.  Norske bestrebelser på å bidra til fred og forsoning mellom Israel og den Palestina-arabiske befolkningen har i mer enn 30 år vært et satsingsområde i utenrikspolitikken.  Norske utenriksmyndigheter under ledelse av Arbeiderpartiet tok allerede på 1980-tallet på seg en diplomatisk rolle som fredsmekler mellom partene, en virksomhet som på 90-tallet ledet til undertegningen av Oslo-avtalene om prinsipper og midlertidige vilkår for lokalt selvstyre for den Palestina-arabiske befolkningen.  Den optimismen som ble skapt som følge av de norske initiativene ble imidlertid i likhet med optimismen etter Balfour-erklæringen, forholdsvis kortvarig.

Den omfattende norske innsatsen for å bygge opp en mulig statsbærende sentralforvaltning i selvstyrte Palestina-arabiske områder, og arbeidet med å utvikle et folk-til folk-samarbeid mellom arabere og israelere på grasrotnivå, så innledningsvis lovende ut, men brøt nokså fort sammen som følge av at de PLO-ledete selvstyremyndighetene ikke hadde til hensikt å etterleve de inngåtte Oslo-avtalens ånd og bokstav.  Den norske innsatsen som ikke minst var et internasjonalt prestisjeprosjekt hvor Arbeiderpartiet og LO skulle fremstå i en eliteklasse blant internasjonale fredsmeklere, gikk langsomt i oppløsning.  Fordi realitetene i dette nederlaget er vanskelig å innrømme, fortsetter Norge å finansiere «statsbyggende virksomhet» innenfor de Palestina-arabiske selvstyremyndighetene som fremdeles ledes av PLO hvor terroristorganisasjonen Fatah har en dominerende rolle.

Norske myndigheter hvis ansvar det er å føre en utenrikspolitikk som ivaretar norske interesser, har som følge av en blanding av manglende forutseenhet og en kritikkløs tillit til PLO-ledelsen, viklet seg inn i en diplomatisk felle hvor det tilsynelatende er enklere å late som om det fortsatt pågår en fredsprosess med behov for bistand til «statsbyggende virksomhet,» enn å innrømme at de ideelle forhåpningene hvilte på sviktende grunnlag og at den gamle konflikten vil vedvare i all overskuelig fremtid.  Utenriksledelsen burde anse tiden for å være inne til åpent å erklære prosjektet for avsluttet.  Det midlertidige palestinske selvstyret som ble etablert under Oslo-avtalene fungerer nå som et stabiliserende regime mellom israelske og Palestina-arabiske myndigheter, og oppfyller dermed en viktig funksjon i det mer langsiktige fredsarbeidet.  Noe mer kom det ikke ut av det fredsinitiativet.

Norske myndigheter er imidlertid ennå ikke kommet til den erkjennelse at den gamle fredsprosessen er avsluttet.  Vi ser dette i de rapportene som den norske ambassaden regelmessig sender hjem til Utenriksdepartementet.  Men av disse rapportene ser vi også noe som gir oss en viss forklaring på hvorfor den norske innsatsen er mislykket i forhold til sitt opprinnelige mål: Norge opptrer ikke lenger som uavhengig fredsmekler i den arabisk-israelske konflikten: Norge har valgt politisk side i konflikten og bidrar med dette og med den omfattende pengestøtten til PLO-regimet til å holde ved like og kanskje endog å forsterke konfliktnivået.  Her øyner vi en parallellitet til britenes holdningsendring før krigen.

Den norske ambassadøren til Israel er selv en av de gamle LO-byråkratene som i sin tid på vegne av Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, Fafo, bidro aktivt til utvikling av bl.a. folk-til folk-samarbeidet som terroren til Fatah etter hvert ødela grunnlaget for.  Fafo blir fremdeles sponset av bl.a. LO og Fagforbundet som i år har gått til det skritt å oppfordre til omfattende boikott av Israel og støtte til den arabiske BDS-bevegelsen som har som mål å undergrave og til sist å ødelegge den jødiske staten Israel.

Den norske ambassaden oppfordrer ikke til noe slikt i sine rapporter til Utenriksdepartementet, men det lar seg ikke bortforklare at ambassaden ved ikke å legge skjul på sitt politiske ståsted i favør av PLO-regimets interesser, fremstår som en tydelig partsrepresentant i konflikten, og dermed som en indirekte støttespiller for de anti-israelske holdningene som i år har kommet til uttrykk fra blant andre Fafo-sponsorene LO og Fagforbundet.  Dette er ikke å ivareta Norges interesser i Midtøsten.

Tiden vil vise om en norsk regjering vil ta mot til seg og åpent erkjenne at den nåværende Midtøsten-politikken på dette punkt ikke har vært helt vellykket, og at den i sin konsekvens ikke har tjent til å ivareta hverken norske eller Palestina-arabiske interesser.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?