Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Det nærmer seg jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som jul eller påske. Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet.

I år har det meste av den politiske venstresiden vært mest opptatt med å sikre at innvandrere uten særskilt behov for beskyttelse i Norge sikres varig opphold, men Israel er ikke glemt der heller. En av medie-Norges mest foretrukne politiske kommentatorer har fått problemer med at en norsk popartist, Kygo, skal holde konsert for sine fans i Israel. Dette «… innebærer at han bidrar til å legitimere okkupantmakten og apartheidstaten Israel,» får vi vite, og Kygo oppfordres derfor til å «respektere palestinske rettigheter.» Det som mangler i oppfordringen er en liste over alle de «okkupantmakter og apartheidstater» i verden hvor det ikke bør holdes popkonserter, for meningen var vel ikke å behandle den jødiske staten på en annen måte enn andre stater, – eller var det nettopp det som var meningen? Vi har en følelse av det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at «den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina.»  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble målet om å gjenopprette en jødisk nasjonalstat i jødenes opprinnelige hjemland, Israel, bygget inn i rettsoppgjøret etter første verdenskrig og deretter for alltid innlemmet i folkeretten.

I løpet av de 25 år den britiske regjering forvaltet Palestina på vegne av det internasjonale samfunn skjedde det en utvikling i britenes holdning til sitt løfte til det jødiske folk som av mange er blitt karakterisert som et forræderi mot jødene.  Som følge av arabisk press og opprør, endrede internasjonale forhold og en ny og voksende militær trussel fra aksemaktene, valgte britiske myndigheter å gå tilbake på sine forpliktelser til å «legge til rette for tett jødisk bosetting» i Palestina.  Et resultat av denne politiske snuoperasjonen ble at europeiske jøder som desperat forsøkte å flykte fra Europa under økende nazistisk forfølgelse, ble forhindret fra å unnslippe til det lovede landet av de britiske myndighetene som etter internasjonal avtale skulle være forpliktet til å bosette dem der.  Også øvrige vestlige land førte denne politikken.

Resten er historie.  FN som overtok rollen som internasjonalt forum etter Folkeforbundet, bekreftet i FN-paktens Artikkel 80 den fortsatte gyldigheten til de rettigheter nasjoner som bl.a. den jødiske, var blitt sikret av Folkeforbundet.  Jøder som overlevde europeisk politikk i det tyvende århundre opprettet sin jødiske stat i 1948 og kunne i 1967 feire gjenforeningen av hele det «Palestina» hvor det internasjonale samfunn hadde oppfordret dem til å gjenopprette sitt hjemland.

Men konflikten med de arabiske naboene vedvarte både gjennom gjentatte angrepskriger mot den jødiske staten og gjennom hyppige terrorhandlinger.  Norske bestrebelser på å bidra til fred og forsoning mellom Israel og den Palestina-arabiske befolkningen har i mer enn 30 år vært et satsingsområde i utenrikspolitikken.  Norske utenriksmyndigheter under ledelse av Arbeiderpartiet tok allerede på 1980-tallet på seg en diplomatisk rolle som fredsmekler mellom partene, en virksomhet som på 90-tallet ledet til undertegningen av Oslo-avtalene om prinsipper og midlertidige vilkår for lokalt selvstyre for den Palestina-arabiske befolkningen.  Den optimismen som ble skapt som følge av de norske initiativene ble imidlertid i likhet med optimismen etter Balfour-erklæringen, forholdsvis kortvarig.

Den omfattende norske innsatsen for å bygge opp en mulig statsbærende sentralforvaltning i selvstyrte Palestina-arabiske områder, og arbeidet med å utvikle et folk-til folk-samarbeid mellom arabere og israelere på grasrotnivå, så innledningsvis lovende ut, men brøt nokså fort sammen som følge av at de PLO-ledete selvstyremyndighetene ikke hadde til hensikt å etterleve de inngåtte Oslo-avtalens ånd og bokstav.  Den norske innsatsen som ikke minst var et internasjonalt prestisjeprosjekt hvor Arbeiderpartiet og LO skulle fremstå i en eliteklasse blant internasjonale fredsmeklere, gikk langsomt i oppløsning.  Fordi realitetene i dette nederlaget er vanskelig å innrømme, fortsetter Norge å finansiere «statsbyggende virksomhet» innenfor de Palestina-arabiske selvstyremyndighetene som fremdeles ledes av PLO hvor terroristorganisasjonen Fatah har en dominerende rolle.

Norske myndigheter hvis ansvar det er å føre en utenrikspolitikk som ivaretar norske interesser, har som følge av en blanding av manglende forutseenhet og en kritikkløs tillit til PLO-ledelsen, viklet seg inn i en diplomatisk felle hvor det tilsynelatende er enklere å late som om det fortsatt pågår en fredsprosess med behov for bistand til «statsbyggende virksomhet,» enn å innrømme at de ideelle forhåpningene hvilte på sviktende grunnlag og at den gamle konflikten vil vedvare i all overskuelig fremtid.  Utenriksledelsen burde anse tiden for å være inne til åpent å erklære prosjektet for avsluttet.  Det midlertidige palestinske selvstyret som ble etablert under Oslo-avtalene fungerer nå som et stabiliserende regime mellom israelske og Palestina-arabiske myndigheter, og oppfyller dermed en viktig funksjon i det mer langsiktige fredsarbeidet.  Noe mer kom det ikke ut av det fredsinitiativet.

Norske myndigheter er imidlertid ennå ikke kommet til den erkjennelse at den gamle fredsprosessen er avsluttet.  Vi ser dette i de rapportene som den norske ambassaden regelmessig sender hjem til Utenriksdepartementet.  Men av disse rapportene ser vi også noe som gir oss en viss forklaring på hvorfor den norske innsatsen er mislykket i forhold til sitt opprinnelige mål: Norge opptrer ikke lenger som uavhengig fredsmekler i den arabisk-israelske konflikten: Norge har valgt politisk side i konflikten og bidrar med dette og med den omfattende pengestøtten til PLO-regimet til å holde ved like og kanskje endog å forsterke konfliktnivået.  Her øyner vi en parallellitet til britenes holdningsendring før krigen.

Den norske ambassadøren til Israel er selv en av de gamle LO-byråkratene som i sin tid på vegne av Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, Fafo, bidro aktivt til utvikling av bl.a. folk-til folk-samarbeidet som terroren til Fatah etter hvert ødela grunnlaget for.  Fafo blir fremdeles sponset av bl.a. LO og Fagforbundet som i år har gått til det skritt å oppfordre til omfattende boikott av Israel og støtte til den arabiske BDS-bevegelsen som har som mål å undergrave og til sist å ødelegge den jødiske staten Israel.

Den norske ambassaden oppfordrer ikke til noe slikt i sine rapporter til Utenriksdepartementet, men det lar seg ikke bortforklare at ambassaden ved ikke å legge skjul på sitt politiske ståsted i favør av PLO-regimets interesser, fremstår som en tydelig partsrepresentant i konflikten, og dermed som en indirekte støttespiller for de anti-israelske holdningene som i år har kommet til uttrykk fra blant andre Fafo-sponsorene LO og Fagforbundet.  Dette er ikke å ivareta Norges interesser i Midtøsten.

Tiden vil vise om en norsk regjering vil ta mot til seg og åpent erkjenne at den nåværende Midtøsten-politikken på dette punkt ikke har vært helt vellykket, og at den i sin konsekvens ikke har tjent til å ivareta hverken norske eller Palestina-arabiske interesser.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?