Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at «den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina.»  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble målet om å gjenopprette en jødisk nasjonalstat i jødenes opprinnelige hjemland, Israel, bygget inn i rettsoppgjøret etter første verdenskrig og deretter for alltid innlemmet i folkeretten.

I løpet av de 25 år den britiske regjering forvaltet Palestina på vegne av det internasjonale samfunn skjedde det en utvikling i britenes holdning til sitt løfte til det jødiske folk som av mange er blitt karakterisert som et forræderi mot jødene.  Som følge av arabisk press og opprør, endrede internasjonale forhold og en ny og voksende militær trussel fra aksemaktene, valgte britiske myndigheter å gå tilbake på sine forpliktelser til å «legge til rette for tett jødisk bosetting» i Palestina.  Et resultat av denne politiske snuoperasjonen ble at europeiske jøder som desperat forsøkte å flykte fra Europa under økende nazistisk forfølgelse, ble forhindret fra å unnslippe til det lovede landet av de britiske myndighetene som etter internasjonal avtale skulle være forpliktet til å bosette dem der.  Også øvrige vestlige land førte denne politikken.

Resten er historie.  FN som overtok rollen som internasjonalt forum etter Folkeforbundet, bekreftet i FN-paktens Artikkel 80 den fortsatte gyldigheten til de rettigheter nasjoner som bl.a. den jødiske, var blitt sikret av Folkeforbundet.  Jøder som overlevde europeisk politikk i det tyvende århundre opprettet sin jødiske stat i 1948 og kunne i 1967 feire gjenforeningen av hele det «Palestina» hvor det internasjonale samfunn hadde oppfordret dem til å gjenopprette sitt hjemland.

Men konflikten med de arabiske naboene vedvarte både gjennom gjentatte angrepskriger mot den jødiske staten og gjennom hyppige terrorhandlinger.  Norske bestrebelser på å bidra til fred og forsoning mellom Israel og den Palestina-arabiske befolkningen har i mer enn 30 år vært et satsingsområde i utenrikspolitikken.  Norske utenriksmyndigheter under ledelse av Arbeiderpartiet tok allerede på 1980-tallet på seg en diplomatisk rolle som fredsmekler mellom partene, en virksomhet som på 90-tallet ledet til undertegningen av Oslo-avtalene om prinsipper og midlertidige vilkår for lokalt selvstyre for den Palestina-arabiske befolkningen.  Den optimismen som ble skapt som følge av de norske initiativene ble imidlertid i likhet med optimismen etter Balfour-erklæringen, forholdsvis kortvarig.

Den omfattende norske innsatsen for å bygge opp en mulig statsbærende sentralforvaltning i selvstyrte Palestina-arabiske områder, og arbeidet med å utvikle et folk-til folk-samarbeid mellom arabere og israelere på grasrotnivå, så innledningsvis lovende ut, men brøt nokså fort sammen som følge av at de PLO-ledete selvstyremyndighetene ikke hadde til hensikt å etterleve de inngåtte Oslo-avtalens ånd og bokstav.  Den norske innsatsen som ikke minst var et internasjonalt prestisjeprosjekt hvor Arbeiderpartiet og LO skulle fremstå i en eliteklasse blant internasjonale fredsmeklere, gikk langsomt i oppløsning.  Fordi realitetene i dette nederlaget er vanskelig å innrømme, fortsetter Norge å finansiere «statsbyggende virksomhet» innenfor de Palestina-arabiske selvstyremyndighetene som fremdeles ledes av PLO hvor terroristorganisasjonen Fatah har en dominerende rolle.

Norske myndigheter hvis ansvar det er å føre en utenrikspolitikk som ivaretar norske interesser, har som følge av en blanding av manglende forutseenhet og en kritikkløs tillit til PLO-ledelsen, viklet seg inn i en diplomatisk felle hvor det tilsynelatende er enklere å late som om det fortsatt pågår en fredsprosess med behov for bistand til «statsbyggende virksomhet,» enn å innrømme at de ideelle forhåpningene hvilte på sviktende grunnlag og at den gamle konflikten vil vedvare i all overskuelig fremtid.  Utenriksledelsen burde anse tiden for å være inne til åpent å erklære prosjektet for avsluttet.  Det midlertidige palestinske selvstyret som ble etablert under Oslo-avtalene fungerer nå som et stabiliserende regime mellom israelske og Palestina-arabiske myndigheter, og oppfyller dermed en viktig funksjon i det mer langsiktige fredsarbeidet.  Noe mer kom det ikke ut av det fredsinitiativet.

Norske myndigheter er imidlertid ennå ikke kommet til den erkjennelse at den gamle fredsprosessen er avsluttet.  Vi ser dette i de rapportene som den norske ambassaden regelmessig sender hjem til Utenriksdepartementet.  Men av disse rapportene ser vi også noe som gir oss en viss forklaring på hvorfor den norske innsatsen er mislykket i forhold til sitt opprinnelige mål: Norge opptrer ikke lenger som uavhengig fredsmekler i den arabisk-israelske konflikten: Norge har valgt politisk side i konflikten og bidrar med dette og med den omfattende pengestøtten til PLO-regimet til å holde ved like og kanskje endog å forsterke konfliktnivået.  Her øyner vi en parallellitet til britenes holdningsendring før krigen.

Den norske ambassadøren til Israel er selv en av de gamle LO-byråkratene som i sin tid på vegne av Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, Fafo, bidro aktivt til utvikling av bl.a. folk-til folk-samarbeidet som terroren til Fatah etter hvert ødela grunnlaget for.  Fafo blir fremdeles sponset av bl.a. LO og Fagforbundet som i år har gått til det skritt å oppfordre til omfattende boikott av Israel og støtte til den arabiske BDS-bevegelsen som har som mål å undergrave og til sist å ødelegge den jødiske staten Israel.

Den norske ambassaden oppfordrer ikke til noe slikt i sine rapporter til Utenriksdepartementet, men det lar seg ikke bortforklare at ambassaden ved ikke å legge skjul på sitt politiske ståsted i favør av PLO-regimets interesser, fremstår som en tydelig partsrepresentant i konflikten, og dermed som en indirekte støttespiller for de anti-israelske holdningene som i år har kommet til uttrykk fra blant andre Fafo-sponsorene LO og Fagforbundet.  Dette er ikke å ivareta Norges interesser i Midtøsten.

Tiden vil vise om en norsk regjering vil ta mot til seg og åpent erkjenne at den nåværende Midtøsten-politikken på dette punkt ikke har vært helt vellykket, og at den i sin konsekvens ikke har tjent til å ivareta hverken norske eller Palestina-arabiske interesser.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?