Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat. Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike. Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet. For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem. Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som det var for Norge, har veien til fred og forsoning med naboene vært lang og vanskelig. De er ennå ikke kommet helt frem.

Vi har flere ganger omtalt den negative virkningen det har på folkemeningen når politikere og andre offentlige personer står frem i mediene og taler nedsettende, slurvete og fiendtlig om den jødiske staten. Det samme gjelder den vinklingen riksmediene ofte velger når de omtaler noe som har skjedd i Israel. Det er så godt som alltid påfallende negativ selv om det finnes unntak. Man får inntrykk av at alle nyheter fra dette landet har noe negativt ved seg og at norske medier legger vekt på å få nettopp dette frem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Fredsplan – for hvem?

Forventningene til president Donald Trumps lenge annonserte forslag til løsning på den arabisk-israelske konflikten er voksende, og det går knapt en dag uten at denne planen, som ingen ennå har sett, blir gjenstand for spekulative kommentarer og analyser i internasjonale medier.  Det eneste som er lekket fra Washington er vage utsagn om at ingen av partene kommer til å like eller mislike planen, og at det vil kreves smertefulle kompromisser. Dette minner sterkt om de beskrivelsene vi allerede har sett de siste 25 årene av alle de fredsplanene som har vært foreslått, enten fra partene selv eller fra mer eller mindre ...

Mer...

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende.

Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette med de omfattende arkeologiske utgravningene i Gamlebyen og det at israelske myndigheter legger til rette for at turister skal kunne komme dit og se med egne øyne hvordan byen tok seg ut på tiden for både det første og det annet Tempel.  I rapporten, som er blitt lekket til den britiske avisen The Guardian, heter det at disse arkeologiske prosjektene «… fremhever den historiske kontinuiteten til det jødiske nærværet i området på bekostning av andre religioner og kulturer.»

Avisen The Guardian som politisk befinner seg langt ute på venstresiden, forteller om diplomater fra EU som advarer om at Israel utvikler arkeologiske turistattraksjoner «for å legitimere ulovlige bosettinger i Jerusalems palestinske nabolag.»  I EU-rapporten reises det også sterk kritikk mot at israelerne planlegger å bygge en taubane som vil lette turistenes atkomst til de historisk interessante delene av det gamle Jerusalem.

Det er ingen tilfeldighet at EU ser med voksende bekymring på at israelerne dokumenterer sin historiske tilknytning til Jerusalem (og andre deler av landet) med vitenskapelige midler.  Nettopp EU har vært blant de mest ivrige når det gjelder å støtte opp under de Palestina-arabiske påstandene, bl.a. innenfor UNESCO, om at jødene ikke har noen historisk tilknytning til Jerusalem og de hellige stedene.  EU har i internasjonale fora støttet en rekke resolusjoner som fornekter byens jødiske opphav og tilknytning.

Denne politikken er også en del av EUs åpne konflikt med USA i spørsmålet om Jerusalems status.  Det ble svært dårlig likt i Brussel at president Donald Trump tok til orde for å erkjenne at Jerusalem faktisk er Israels hovedstad, og hans beslutning om å sette ut i livet Kongressens vedtak fra 1995 om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem.  I EU er det en voksende bekymring over den muligheten dette vedtaket innebærer for at et skjerpet konfliktnivå i regionen skal spille over til Europa i form av økt terrorisme der.  En terrororganisasjon som Hamas har allerede signalisert at man nå vil rette oppmerksomheten mot israelske interesser, ikke bare i Israel, men også i andre land, noe som øker sannsynligheten for angrep i Europa og USA. 

Dette er noe av bakteppet for EUs iver etter å få blåst nytt liv i den norsk-sponsede fredsprosessen som har ligget død i mange år, og i Norge er det fremdeles sett på som et prestisjeprosjekt som gjennom 25 år har vært med på å profilere landet som internasjonal fredsmekler.  Norge har derfor en naturlig alliert i EU når det gjelder å bygge opp under forestillingen om at det eksisterer en mulig fredsprosess. 

På palestinsk side snakkes det imidlertid i klartekst om at Oslo-prosessen ikke lenger er grunnlag for fredsforhandlinger, uten at dette synes å bli tatt hensyn til på norsk side.  Mens Regjeringen i sin nye samarbeidserklæring sier at den ikke vil «… støtte organisasjoner i de palestinske områdene som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme,» gjelder ikke dette når slike oppfordringer og ytringer kommer fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Men vil en slik dobbeltmoral være til gagn for freden?

Troen på fredsprosessen må i dagens situasjon karakteriseres som en tvangstanke.  Den sittende ledelsen for de palestinske selvstyremyndighetene med Mahmoud Abbas i spissen viser ingen tegn til å ville innta en tillitvekkende holdning som fredspartner.  Hver eneste dag formidler de et stadig mer intenst og hatpreget oppvigleri rettet mot USA, Israel og den jødiske befolkningen.  Bare det å skulle få dette på avstand slik at partene kan føre normale diplomatiske samtaler over et forhandlingsbord virker usannsynlig i dag.  En hatefull stemning gjennomsyrer all politikk på den islamske siden.  Det vil eventuelt ta generasjoner å endre dette bildet til noe som likner på fred og forsoning.

I Jerusalem har også de israelske myndighetene gjort det helt klart overfor utenlandske diplomater at det ikke finnes grunn til å tro på noen fred i overskuelig fremtid.  I et møte med 80 diplomater i Knesset forleden sa Knessets ordstyrer Juli Edelstein: «La oss ikke villede oss selv om mulighetene til å undertegne en fredsavtale med palestinerne i nær fremtid

Slik stemningen er i dag, bør vi heller ikke la oss villede til å tro at en slik fredsavtale vil være mulig i en noe fjernere fremtid.  Det er ingenting som tyder på at man i det Palestina-arabiske miljø, eller for den saks skyld innenfor hele den islamske kretsen, i dag har en forståelse av hva mellomfolkelig fred i vestlig forstand i det hele tatt innebærer.  Det problemet utgjør en kulturell barriere som er uoverstigelig så lenge Vesten ikke er villig til å la seg underkaste den islamske kulturen og islam ikke vil la seg reformere til å bli en moderne humanistisk orientert sivilisasjon.  Det er ikke arkeologene i Jerusalem som står i veien for freden, slik EU sier.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?