Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende.

Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette med de omfattende arkeologiske utgravningene i Gamlebyen og det at israelske myndigheter legger til rette for at turister skal kunne komme dit og se med egne øyne hvordan byen tok seg ut på tiden for både det første og det annet Tempel.  I rapporten, som er blitt lekket til den britiske avisen The Guardian, heter det at disse arkeologiske prosjektene «… fremhever den historiske kontinuiteten til det jødiske nærværet i området på bekostning av andre religioner og kulturer.»

Avisen The Guardian som politisk befinner seg langt ute på venstresiden, forteller om diplomater fra EU som advarer om at Israel utvikler arkeologiske turistattraksjoner «for å legitimere ulovlige bosettinger i Jerusalems palestinske nabolag.»  I EU-rapporten reises det også sterk kritikk mot at israelerne planlegger å bygge en taubane som vil lette turistenes atkomst til de historisk interessante delene av det gamle Jerusalem.

Det er ingen tilfeldighet at EU ser med voksende bekymring på at israelerne dokumenterer sin historiske tilknytning til Jerusalem (og andre deler av landet) med vitenskapelige midler.  Nettopp EU har vært blant de mest ivrige når det gjelder å støtte opp under de Palestina-arabiske påstandene, bl.a. innenfor UNESCO, om at jødene ikke har noen historisk tilknytning til Jerusalem og de hellige stedene.  EU har i internasjonale fora støttet en rekke resolusjoner som fornekter byens jødiske opphav og tilknytning.

Denne politikken er også en del av EUs åpne konflikt med USA i spørsmålet om Jerusalems status.  Det ble svært dårlig likt i Brussel at president Donald Trump tok til orde for å erkjenne at Jerusalem faktisk er Israels hovedstad, og hans beslutning om å sette ut i livet Kongressens vedtak fra 1995 om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem.  I EU er det en voksende bekymring over den muligheten dette vedtaket innebærer for at et skjerpet konfliktnivå i regionen skal spille over til Europa i form av økt terrorisme der.  En terrororganisasjon som Hamas har allerede signalisert at man nå vil rette oppmerksomheten mot israelske interesser, ikke bare i Israel, men også i andre land, noe som øker sannsynligheten for angrep i Europa og USA. 

Dette er noe av bakteppet for EUs iver etter å få blåst nytt liv i den norsk-sponsede fredsprosessen som har ligget død i mange år, og i Norge er det fremdeles sett på som et prestisjeprosjekt som gjennom 25 år har vært med på å profilere landet som internasjonal fredsmekler.  Norge har derfor en naturlig alliert i EU når det gjelder å bygge opp under forestillingen om at det eksisterer en mulig fredsprosess. 

På palestinsk side snakkes det imidlertid i klartekst om at Oslo-prosessen ikke lenger er grunnlag for fredsforhandlinger, uten at dette synes å bli tatt hensyn til på norsk side.  Mens Regjeringen i sin nye samarbeidserklæring sier at den ikke vil «… støtte organisasjoner i de palestinske områdene som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme,» gjelder ikke dette når slike oppfordringer og ytringer kommer fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Men vil en slik dobbeltmoral være til gagn for freden?

Troen på fredsprosessen må i dagens situasjon karakteriseres som en tvangstanke.  Den sittende ledelsen for de palestinske selvstyremyndighetene med Mahmoud Abbas i spissen viser ingen tegn til å ville innta en tillitvekkende holdning som fredspartner.  Hver eneste dag formidler de et stadig mer intenst og hatpreget oppvigleri rettet mot USA, Israel og den jødiske befolkningen.  Bare det å skulle få dette på avstand slik at partene kan føre normale diplomatiske samtaler over et forhandlingsbord virker usannsynlig i dag.  En hatefull stemning gjennomsyrer all politikk på den islamske siden.  Det vil eventuelt ta generasjoner å endre dette bildet til noe som likner på fred og forsoning.

I Jerusalem har også de israelske myndighetene gjort det helt klart overfor utenlandske diplomater at det ikke finnes grunn til å tro på noen fred i overskuelig fremtid.  I et møte med 80 diplomater i Knesset forleden sa Knessets ordstyrer Juli Edelstein: «La oss ikke villede oss selv om mulighetene til å undertegne en fredsavtale med palestinerne i nær fremtid

Slik stemningen er i dag, bør vi heller ikke la oss villede til å tro at en slik fredsavtale vil være mulig i en noe fjernere fremtid.  Det er ingenting som tyder på at man i det Palestina-arabiske miljø, eller for den saks skyld innenfor hele den islamske kretsen, i dag har en forståelse av hva mellomfolkelig fred i vestlig forstand i det hele tatt innebærer.  Det problemet utgjør en kulturell barriere som er uoverstigelig så lenge Vesten ikke er villig til å la seg underkaste den islamske kulturen og islam ikke vil la seg reformere til å bli en moderne humanistisk orientert sivilisasjon.  Det er ikke arkeologene i Jerusalem som står i veien for freden, slik EU sier.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?