«Stengningsregimet i Gaza»

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet «Kårstein» ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett.

Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun blant annet understreket at hun fra norsk side ved gjentatte anledninger har gjort det klart at «stengningsregimet i Gaza må lettes for å tilrettelegge for gjenoppbygging, økonomisk vekst og forbedring av den humanitære situasjonen

Utenriksministeren kunne videre opplyse at «i lys av situasjonen i Gaza, som er under stadig utvikling, kan det likevel ikke uten videre slås fast at Israels sjøblokade som sådan strider mot folkeretten

Selv om Utenriksministeren, slik vi forstår henne, i likhet med partiene Rødt og SV, har problemer med det hun kaller «stengningsregimet i Gaza,» og derfor gjerne skulle ha sett det fjernet, anser hun det likevel som en mulighet at Israel, til og med etter folkeretten, kan ha anledning til å begrense innførselen av våpen, ammunisjon og annen militær kontrabande som daglig brukes til terror mot sivilbefolkningen både i Gaza og det sørlige Israel.

Hennes forgjenger, Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, var langt tydeligere på Israels side når det gjaldt dette med folkeretten, selv om også han syntes det var «uakseptabelt» at Hamas nektes fri import av våpen ved hjelp av en sjøblokade.  FN var imidlertid tydelig i sin overbevisning om at Israel er i sin fulle rett etter folkeretten når det gjelder å hindre import av våpen og annet krigsmateriell til terroristene i Gaza.

Det finnes ikke noe annet «stengningsregime» omkring Gaza enn den fullt lovlige våpenblokaden som kun har til hensikt å hindre nye krigsforbrytelser, terror og andre brudd på folkeretten som Hamas til nå gjennom 11 år har påført sivilbefolkningen i Gaza og Israel.  Det burde derfor ha vært mer rimelig for de humanitært engasjerte stortingsrepresentantene på venstresiden å spørre utenriksministeren om hvorfor hun fremdeles har en mer kritisk holdning til våpenblokaden enn både sin kollega Gahr Støre og FN. 

Mens grenseovergangen mellom Gaza og Egypt for det meste er stengt, holder Israel to overganger åpne for sivil trafikk.  Her passerer det daglig et tusentalls lastebiler med forsyninger til sivilbefolkningen i Gaza.  Israel har tatt på seg oppgaven med å forsyne sivilbefolkningen på Gazastripen med livsnødvendigheter til tross for at terrorister fra Hamas og andre organisasjoner i Gaza stadig forsøker å hindre humanitær bistand fra å nå frem, og endog angriper grenseoverganger med våpen for å stanse trafikken og skape forsyningskrise i Gaza. 

Det er på denne måten de arbeider for å skape støtte fra vestlige politikere som bruker den nøden som skapes til å rette klagemål mot Israel.  Også norske myndigheter deltar i slike aksjoner.  Selv når grenseovergangene angripes av terrorister og Hamas i perioder intensiverer krigføringen mot Israel i forsøk på å fremprovosere israelsk militær invasjon, har Israel klart å holde forsyningslinjene åpne.  Og når Hamas ødelegger sitt eget kraftverk, og unnlater å betale for strømmen, fortsetter Israel å levere energi.  PLO-regimet i Rāmallāh bidrar aktivt til å forverre situasjonen i Gaza ved å holde tilbake forsyninger.

Det «stengningsregimet» utenriksministeren later som om Israel påfører sivilbefolkningen i Gaza eksisterer ikke.  Alle uregelmessigheter og forsinkelser i forsyningene forårsakes av Hamas eller PLO som vet at dette skaper anti-israelske oppslag i vestlige medier.  Det er de palestinske organisasjonene som sitter med makten i Gaza så vel som på Vestbredden som påfører sin egen sivilbefolkning den nøden de lider under.  Det finnes ikke på israelsk side noe ønske eller motiv for å påføre disse menneskene lidelser.  Den dagen de Palestina-arabiske lederne bestemmer seg for å slutte med å føre krig mot Israel og sin egen sivilbefolkning, forsvinner hele problemet sammen med behovet for våpen.

Palestinerne vil få fred og velstand fra den dagen de selv bestemmer.  Vi har vanskelig for å tro at ikke Norges utenriksminister også forstår dette.  Hennes stadig tilbakevendende insinuasjoner om at Israel bidrar til å holde konflikten gående, tjener ikke fredens sak.  Norges rolle som fredsmekler i Midtøsten er for lengst over.  Det bør også Norges rolle være når det gjelder å holde konflikten levende ved å ta parti for den aggressive parten.