Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil «vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?»

Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som fremdeles anses for å være det eneste avtalegrunnlaget for fred som finnes der.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet.

Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte engasjement for å hindre at en slik katastrofe skal kunne gjenta seg i vårt samfunn.

Noe som skapte ettertanke hos mange var de ytre rammene om disse arrangementene i hovedstaden.  Det var mange som fikk en følelse av at vi kanskje likevel ikke skal være så sikre på at ikke tragedien kan gjenta seg.  I dag kan man ikke ferdes langs Karl Johans gate uten å få en knugende følelse av at noe igjen er galt omkring oss.  Det åpne gatemiljøet er gjenmurt av barrikader av betong som uttrykker en tydelig advarsel om en fare innbyggerne ikke har opplevd her siden krigens dager.  Også da var det sperringer i gatene.

Minnemarkeringene av jødenes ulykke måtte holdes under høyeste sikkerhetsoppbud, og denne gangen var det ikke bare jødenes sikkerhet man fryktet for.  Oslo sentrum bærer preg av å være under beleiring.  Minnemarkeringene ble ikke annonsert.  Folket ble ikke oppfordret til å møte frem.  Det hele skjedde på en mest mulig stille måte som ikke vakte oppmerksomhet på forhånd.  Væpnet politi patruljerte i området.  Dette er forresten blitt et vanlig syn, selv om den politiske motstanden mot bevæpning av politiet er sterk.  Selv barnetoget 17. mai beskyttes nå med militært pregete sikkerhetstiltak.  Er det noen blant oss som vil barna noe ondt?

Nesten umerkelig er vi kommet i en tilstand hvor det å feire 17. mai eller å være med på å minnes jødetransporten og Krystallnatten er i ferd med å bli et vågestykke som krever heltemot og politibeskyttelse.  Det får oss til å tenke på venner som beretter fra krigens dager at de feiret 17. mai med stille sang bak nedrullede gardiner.  

Men kongehuset og statsministeren står oppreist.  De holder trofast sine taler og viker ikke for trusler om terror.  Det virker umiddelbart litt betryggende, men det reiser samtidig en følelse av at vi som samfunn ikke lenger forsvarer vår fred og frihet slik vi engang gjorde.  I stedet murer vi oss inne bak stål og betong i håp om at vi slipper med det.  Vi tror ikke at vi slipper med det.  De som vil ødelegge barnetoget og minnestundene våre, har fremdeles alle muligheter til å nå sine onde mål, og deres evne til gå til aksjon vurderes og meddeles fortløpende av sikkerhetspolitiet, nesten som en slags værprognose.

Vi mangler en slik prognose som forteller oss hvordan faren for terror, som har tiltatt i takt med innvandringen til Europa de siste tiårene, vil utvikle seg i de kommende årene når forventet innvandring fra terrorbelastede deler av verden fortsetter å strømme på.  For det er jo ingenting på den politiske horisonten som tilsier at myndighetene i overskuelig fremtid vil velge å ta kontroll over denne faren og beskytte befolkningen med annet enn betongelementer og blomsterpotter langs hovedgatene?

Det eneste «tiltaket» vi foreløpig registrerer i Norge, utenom symbolske veisperringer, er medietaushet, – en selvpålagt uvilje fra medienes side mot å omtale problemet og bringe det inn i den offentlige debatt.  I vårt naboland Sverige ser vi dette tydeligst.  Her har man bygget opp et apparat for å kontrollere uønsket debatt på sosiale medier.  Denne prisbelønte virksomheten retter seg mot innvandrings- og islam-kritiske ytringer, især på Facebook.  Men for eksempel virksomheten til den Palestina-arabiske terror-organisasjonen Demokratisk front for frigjøring av Palestina, DFLP, som med marxist-leninistisk retorikk hyller terror og agiterer for ødeleggelse av den jødiske staten Israel, ikke har problemer med sin utbredelse av grovt jødehat i Sverige.

På norsk side har regjeringen også lansert sin strategi mot hatefulle ytringer.  Dette er et tiltak vi må hilse velkommen.  Det er lett å se på sosiale medier at personlig sjikane og verbal trakassering noen steder har tatt overhånd og tenderer mot rasisme og jødehat.  Men er det her snakk om virkemidler som på sikt vil kunne redusere sannsynligheten for terrorangrep?  Vi tror ikke det.  Vi tror at den sjikanøse atferden vi kan observere hos enkelte på Internett, like gjerne er et uttrykk for reaksjon mot samfunnsledelsens åpenbare evneløshet når det gjelder å bygge opp et effektivt forsvar mot terrorfaren.

Sverige har alltid har ligget noen år foran Norge i utviklingen når det gjelder å introdusere sosialpolitiske reformer og tiltak.  Men svenskenes bestrebelser på å få bukt med gateterrorismen i en by som Malmö, håper vi å slippe å se i Norge: En militsgruppe med tilknytning til terror-organisasjonen Det muslimske brorskap blir nå betalt av Malmö kommune for å holde ro og orden i den muslimske bydelen Rosengård.  De får, med tilslutning fra den svenske Forvaltningsretten, betaling fra det offentlige for å «beskytte» det svenske samfunnet mot seg selv.  Men dette er jo et klassisk dhimmi-opplegg hvor muslimer, med hjemmel i koranens sura 9:29 skal kreve særskatt fra de vantro for å beskytte dem.  Svenskene betaler.

Det synes ikke å finnes noen erkjennelse hos svenske myndigheter av at deres strategi for å få kontroll over gateterrorismen i landet er mislykket og snarere vil føre til mer ekstrem atferd hos nye militsgrupper som også kan tenke seg å gi «beskyttelse» til sitt lokalsamfunn mot betaling. 

I Norge debatterer man også finansiell støtte til islamske grupperinger.  Nylig har regjeringen sagt nei til fortsatt støtte til Islamsk råd, men det innebærer neppe annet enn at det dukker opp nye «islamske råd» som får pengene, og det er ikke småpenger det er snakk om.  Norske offentlige overføringer til islamske formål dreier seg om titalls millioner kroner årlig, uten at man kan registrere annet bidrag til gjengjeld enn at muslimer er mindre militante i Norge enn i Sverige.  Men den svenske modellen kan fort bli attraktiv også for grupper i Norge. 

Det vil vise seg om penger i lengden er et effektivt virkemiddel mot terrorisme, eller om en slik politikk heller fører til mer undergraving av respekten for de verdier samfunnet er bygget på, nye krav og mer terror.  Uansett vil vi samfunnsborgere stå tilbake med en følelse av utrygghet som ikke kan være så veldig forskjellig fra den de opplevde i middelalderens beleirede byer.  Det er stadig mer som likner. 

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?