Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse. Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske. Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen. I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som «paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom.»

I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår nuværende verden og vie alt sitt alminnelige hat mot menneskehetens onde fiende, den virkelige opphavsmann til all lidelse.” Denne troen på jøden som roten til alt ondt var ikke Hitler og nazismen alene om, og den ble ikke borte etter nazismens nederlag. Denne troen har i dag stor utbredelse, også i Norge.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet.

Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte engasjement for å hindre at en slik katastrofe skal kunne gjenta seg i vårt samfunn.

Noe som skapte ettertanke hos mange var de ytre rammene om disse arrangementene i hovedstaden.  Det var mange som fikk en følelse av at vi kanskje likevel ikke skal være så sikre på at ikke tragedien kan gjenta seg.  I dag kan man ikke ferdes langs Karl Johans gate uten å få en knugende følelse av at noe igjen er galt omkring oss.  Det åpne gatemiljøet er gjenmurt av barrikader av betong som uttrykker en tydelig advarsel om en fare innbyggerne ikke har opplevd her siden krigens dager.  Også da var det sperringer i gatene.

Minnemarkeringene av jødenes ulykke måtte holdes under høyeste sikkerhetsoppbud, og denne gangen var det ikke bare jødenes sikkerhet man fryktet for.  Oslo sentrum bærer preg av å være under beleiring.  Minnemarkeringene ble ikke annonsert.  Folket ble ikke oppfordret til å møte frem.  Det hele skjedde på en mest mulig stille måte som ikke vakte oppmerksomhet på forhånd.  Væpnet politi patruljerte i området.  Dette er forresten blitt et vanlig syn, selv om den politiske motstanden mot bevæpning av politiet er sterk.  Selv barnetoget 17. mai beskyttes nå med militært pregete sikkerhetstiltak.  Er det noen blant oss som vil barna noe ondt?

Nesten umerkelig er vi kommet i en tilstand hvor det å feire 17. mai eller å være med på å minnes jødetransporten og Krystallnatten er i ferd med å bli et vågestykke som krever heltemot og politibeskyttelse.  Det får oss til å tenke på venner som beretter fra krigens dager at de feiret 17. mai med stille sang bak nedrullede gardiner.  

Men kongehuset og statsministeren står oppreist.  De holder trofast sine taler og viker ikke for trusler om terror.  Det virker umiddelbart litt betryggende, men det reiser samtidig en følelse av at vi som samfunn ikke lenger forsvarer vår fred og frihet slik vi engang gjorde.  I stedet murer vi oss inne bak stål og betong i håp om at vi slipper med det.  Vi tror ikke at vi slipper med det.  De som vil ødelegge barnetoget og minnestundene våre, har fremdeles alle muligheter til å nå sine onde mål, og deres evne til gå til aksjon vurderes og meddeles fortløpende av sikkerhetspolitiet, nesten som en slags værprognose.

Vi mangler en slik prognose som forteller oss hvordan faren for terror, som har tiltatt i takt med innvandringen til Europa de siste tiårene, vil utvikle seg i de kommende årene når forventet innvandring fra terrorbelastede deler av verden fortsetter å strømme på.  For det er jo ingenting på den politiske horisonten som tilsier at myndighetene i overskuelig fremtid vil velge å ta kontroll over denne faren og beskytte befolkningen med annet enn betongelementer og blomsterpotter langs hovedgatene?

Det eneste «tiltaket» vi foreløpig registrerer i Norge, utenom symbolske veisperringer, er medietaushet, – en selvpålagt uvilje fra medienes side mot å omtale problemet og bringe det inn i den offentlige debatt.  I vårt naboland Sverige ser vi dette tydeligst.  Her har man bygget opp et apparat for å kontrollere uønsket debatt på sosiale medier.  Denne prisbelønte virksomheten retter seg mot innvandrings- og islam-kritiske ytringer, især på Facebook.  Men for eksempel virksomheten til den Palestina-arabiske terror-organisasjonen Demokratisk front for frigjøring av Palestina, DFLP, som med marxist-leninistisk retorikk hyller terror og agiterer for ødeleggelse av den jødiske staten Israel, ikke har problemer med sin utbredelse av grovt jødehat i Sverige.

På norsk side har regjeringen også lansert sin strategi mot hatefulle ytringer.  Dette er et tiltak vi må hilse velkommen.  Det er lett å se på sosiale medier at personlig sjikane og verbal trakassering noen steder har tatt overhånd og tenderer mot rasisme og jødehat.  Men er det her snakk om virkemidler som på sikt vil kunne redusere sannsynligheten for terrorangrep?  Vi tror ikke det.  Vi tror at den sjikanøse atferden vi kan observere hos enkelte på Internett, like gjerne er et uttrykk for reaksjon mot samfunnsledelsens åpenbare evneløshet når det gjelder å bygge opp et effektivt forsvar mot terrorfaren.

Sverige har alltid har ligget noen år foran Norge i utviklingen når det gjelder å introdusere sosialpolitiske reformer og tiltak.  Men svenskenes bestrebelser på å få bukt med gateterrorismen i en by som Malmö, håper vi å slippe å se i Norge: En militsgruppe med tilknytning til terror-organisasjonen Det muslimske brorskap blir nå betalt av Malmö kommune for å holde ro og orden i den muslimske bydelen Rosengård.  De får, med tilslutning fra den svenske Forvaltningsretten, betaling fra det offentlige for å «beskytte» det svenske samfunnet mot seg selv.  Men dette er jo et klassisk dhimmi-opplegg hvor muslimer, med hjemmel i koranens sura 9:29 skal kreve særskatt fra de vantro for å beskytte dem.  Svenskene betaler.

Det synes ikke å finnes noen erkjennelse hos svenske myndigheter av at deres strategi for å få kontroll over gateterrorismen i landet er mislykket og snarere vil føre til mer ekstrem atferd hos nye militsgrupper som også kan tenke seg å gi «beskyttelse» til sitt lokalsamfunn mot betaling. 

I Norge debatterer man også finansiell støtte til islamske grupperinger.  Nylig har regjeringen sagt nei til fortsatt støtte til Islamsk råd, men det innebærer neppe annet enn at det dukker opp nye «islamske råd» som får pengene, og det er ikke småpenger det er snakk om.  Norske offentlige overføringer til islamske formål dreier seg om titalls millioner kroner årlig, uten at man kan registrere annet bidrag til gjengjeld enn at muslimer er mindre militante i Norge enn i Sverige.  Men den svenske modellen kan fort bli attraktiv også for grupper i Norge. 

Det vil vise seg om penger i lengden er et effektivt virkemiddel mot terrorisme, eller om en slik politikk heller fører til mer undergraving av respekten for de verdier samfunnet er bygget på, nye krav og mer terror.  Uansett vil vi samfunnsborgere stå tilbake med en følelse av utrygghet som ikke kan være så veldig forskjellig fra den de opplevde i middelalderens beleirede byer.  Det er stadig mer som likner. 

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?