Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet.

Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte engasjement for å hindre at en slik katastrofe skal kunne gjenta seg i vårt samfunn.

Noe som skapte ettertanke hos mange var de ytre rammene om disse arrangementene i hovedstaden.  Det var mange som fikk en følelse av at vi kanskje likevel ikke skal være så sikre på at ikke tragedien kan gjenta seg.  I dag kan man ikke ferdes langs Karl Johans gate uten å få en knugende følelse av at noe igjen er galt omkring oss.  Det åpne gatemiljøet er gjenmurt av barrikader av betong som uttrykker en tydelig advarsel om en fare innbyggerne ikke har opplevd her siden krigens dager.  Også da var det sperringer i gatene.

Minnemarkeringene av jødenes ulykke måtte holdes under høyeste sikkerhetsoppbud, og denne gangen var det ikke bare jødenes sikkerhet man fryktet for.  Oslo sentrum bærer preg av å være under beleiring.  Minnemarkeringene ble ikke annonsert.  Folket ble ikke oppfordret til å møte frem.  Det hele skjedde på en mest mulig stille måte som ikke vakte oppmerksomhet på forhånd.  Væpnet politi patruljerte i området.  Dette er forresten blitt et vanlig syn, selv om den politiske motstanden mot bevæpning av politiet er sterk.  Selv barnetoget 17. mai beskyttes nå med militært pregete sikkerhetstiltak.  Er det noen blant oss som vil barna noe ondt?

Nesten umerkelig er vi kommet i en tilstand hvor det å feire 17. mai eller å være med på å minnes jødetransporten og Krystallnatten er i ferd med å bli et vågestykke som krever heltemot og politibeskyttelse.  Det får oss til å tenke på venner som beretter fra krigens dager at de feiret 17. mai med stille sang bak nedrullede gardiner.  

Men kongehuset og statsministeren står oppreist.  De holder trofast sine taler og viker ikke for trusler om terror.  Det virker umiddelbart litt betryggende, men det reiser samtidig en følelse av at vi som samfunn ikke lenger forsvarer vår fred og frihet slik vi engang gjorde.  I stedet murer vi oss inne bak stål og betong i håp om at vi slipper med det.  Vi tror ikke at vi slipper med det.  De som vil ødelegge barnetoget og minnestundene våre, har fremdeles alle muligheter til å nå sine onde mål, og deres evne til gå til aksjon vurderes og meddeles fortløpende av sikkerhetspolitiet, nesten som en slags værprognose.

Vi mangler en slik prognose som forteller oss hvordan faren for terror, som har tiltatt i takt med innvandringen til Europa de siste tiårene, vil utvikle seg i de kommende årene når forventet innvandring fra terrorbelastede deler av verden fortsetter å strømme på.  For det er jo ingenting på den politiske horisonten som tilsier at myndighetene i overskuelig fremtid vil velge å ta kontroll over denne faren og beskytte befolkningen med annet enn betongelementer og blomsterpotter langs hovedgatene?

Det eneste «tiltaket» vi foreløpig registrerer i Norge, utenom symbolske veisperringer, er medietaushet, – en selvpålagt uvilje fra medienes side mot å omtale problemet og bringe det inn i den offentlige debatt.  I vårt naboland Sverige ser vi dette tydeligst.  Her har man bygget opp et apparat for å kontrollere uønsket debatt på sosiale medier.  Denne prisbelønte virksomheten retter seg mot innvandrings- og islam-kritiske ytringer, især på Facebook.  Men for eksempel virksomheten til den Palestina-arabiske terror-organisasjonen Demokratisk front for frigjøring av Palestina, DFLP, som med marxist-leninistisk retorikk hyller terror og agiterer for ødeleggelse av den jødiske staten Israel, ikke har problemer med sin utbredelse av grovt jødehat i Sverige.

På norsk side har regjeringen også lansert sin strategi mot hatefulle ytringer.  Dette er et tiltak vi må hilse velkommen.  Det er lett å se på sosiale medier at personlig sjikane og verbal trakassering noen steder har tatt overhånd og tenderer mot rasisme og jødehat.  Men er det her snakk om virkemidler som på sikt vil kunne redusere sannsynligheten for terrorangrep?  Vi tror ikke det.  Vi tror at den sjikanøse atferden vi kan observere hos enkelte på Internett, like gjerne er et uttrykk for reaksjon mot samfunnsledelsens åpenbare evneløshet når det gjelder å bygge opp et effektivt forsvar mot terrorfaren.

Sverige har alltid har ligget noen år foran Norge i utviklingen når det gjelder å introdusere sosialpolitiske reformer og tiltak.  Men svenskenes bestrebelser på å få bukt med gateterrorismen i en by som Malmö, håper vi å slippe å se i Norge: En militsgruppe med tilknytning til terror-organisasjonen Det muslimske brorskap blir nå betalt av Malmö kommune for å holde ro og orden i den muslimske bydelen Rosengård.  De får, med tilslutning fra den svenske Forvaltningsretten, betaling fra det offentlige for å «beskytte» det svenske samfunnet mot seg selv.  Men dette er jo et klassisk dhimmi-opplegg hvor muslimer, med hjemmel i koranens sura 9:29 skal kreve særskatt fra de vantro for å beskytte dem.  Svenskene betaler.

Det synes ikke å finnes noen erkjennelse hos svenske myndigheter av at deres strategi for å få kontroll over gateterrorismen i landet er mislykket og snarere vil føre til mer ekstrem atferd hos nye militsgrupper som også kan tenke seg å gi «beskyttelse» til sitt lokalsamfunn mot betaling. 

I Norge debatterer man også finansiell støtte til islamske grupperinger.  Nylig har regjeringen sagt nei til fortsatt støtte til Islamsk råd, men det innebærer neppe annet enn at det dukker opp nye «islamske råd» som får pengene, og det er ikke småpenger det er snakk om.  Norske offentlige overføringer til islamske formål dreier seg om titalls millioner kroner årlig, uten at man kan registrere annet bidrag til gjengjeld enn at muslimer er mindre militante i Norge enn i Sverige.  Men den svenske modellen kan fort bli attraktiv også for grupper i Norge. 

Det vil vise seg om penger i lengden er et effektivt virkemiddel mot terrorisme, eller om en slik politikk heller fører til mer undergraving av respekten for de verdier samfunnet er bygget på, nye krav og mer terror.  Uansett vil vi samfunnsborgere stå tilbake med en følelse av utrygghet som ikke kan være så veldig forskjellig fra den de opplevde i middelalderens beleirede byer.  Det er stadig mer som likner. 

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?