Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hamas takket Norge for hjelpen

Mens en salve på nærmere 600 høyeksplosive raketter haglet ned over det sørlige Israel, drepte og lemlestet mennesker og ødela boligområder i sivile lokalsamfunn, deltok Utenriksdepartementet i en FN-ledet pengeinnsamling til støtte for Hamas-regimet i Gaza.

Den norske diplomaten Tor Hattrem, en Høyre-politiker med rakettkarriere som inntil nylig gjorde tjeneste som utenriksråd før han ble utnevnt til FN-ambassadør, holdt på vegne av den norske regjeringen innlegg i Hovedforsamlingens 4. komité for «spesielle politiske saker» (les: «spesiell ivaretakelse av palestinske interesser,») sammen med delegater fra bl.a. Syria, Jordan, Libanon, Tunisia, Egypt og Kuwait, hvor han etter instruks fra utenriksministeren bl.a. uttalte at «Norge forblir en stabil partner for UNRWA når det gjelder politisk og finansiell støtte og har avsatt ytterligere midler i 2018 som følge av den rådende situasjon.»

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hamas takket Norge for hjelpen

Mens en salve på nærmere 600 høyeksplosive raketter haglet ned over det sørlige Israel, drepte og lemlestet mennesker og ødela boligområder i sivile lokalsamfunn, deltok Utenriksdepartementet i en FN-ledet pengeinnsamling til støtte for Hamas-regimet i Gaza. Den norske diplomaten Tor Hattrem, en Høyre-politiker med rakettkarriere som inntil nylig gjorde tjeneste som utenriksråd før han ble utnevnt til FN-ambassadør, holdt på vegne av den norske regjeringen innlegg i Hovedforsamlingens 4. komité for "spesielle politiske saker" (les: "spesiell ivaretakelse av palestinske interesser,") sammen med delegater fra bl.a. Syria, Jordan, Libanon, Tunisia, Egypt og Kuwait, hvor han etter instruks fra utenriksministeren bl.a. uttalte at ...

Mer...

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som «etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra.»  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og «nettroll» som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge.

Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme websider vi observerer en viss gjenvekst av latent jødehat som får fritt spillerom uten nevneverdige motforestillinger.  I den skjønnlitterære verden henter man frem igjen og børster støv av et menneske som Marie Hamsun, som sammen med sin mann fremsto som noen av de mest ytterliggående nazister i dette landet.  Nå vekker hun i bokform både sympati og medfølelse, og hennes raseriutbrudd om at «den internasjonale jødepest har depravert oss,» er blitt til en gåte som må løses. 

Vi ser ikke noe som er gåtefullt eller sympatisk ved dette hatende menneskets uttalelser.  Tvert om: Hun var en representant for holdninger som i hennes tid gjennomsyret store deler av det norske folk.  Det hjelper ikke å argumentere med at 97 % av befolkningen var motstandere av den nazistiske okkupasjonen.  Antisemittismen som folk hadde lært fra sine ledere, overlevde den motstanden og forble i flere tiår en latent holdning til jødedommen og det jødiske som igjen skulle komme til å sette preg på den offentlige debatt.  Det gjør den også i dag.  En ny fjernsynsserie om Quisling, vil kunne bidra til å legitimere ham hos mange.

Offisiell antisemittisme kommer i dag oftest til uttrykk gjennom fremstillingen av den jødiske staten Israel, som både av våre offentlige myndigheter og menigmann beskrives og behandles vesentlig annerledes enn andre stater.  Våre utenriksministre later ikke til å føle behov for å belegge med fakta de hyppige påstander om at Israel handler i strid med folkeretten.  De synes heller ikke å være klar over at det å behandle en stat ulikt alle andre stater, i seg selv er et brudd på et sentralt folkerettslig prinsipp, som FN-paktens Artikkel 2-1. I dette tilfellet rammes dessuten særbehandlingen av den jødiske staten av den internasjonale definisjonen på antisemittisme som Regjeringen selv har sluttet seg til.  Slik er det blitt her i landet.

Et synlig tegn på at «Quislings etterkommere» lever i beste velgående, finner vi også i artikler på nettsteder som gjerne oppfatter seg selv som uttrykk for den umistelige ytringsfriheten.  Det er ingen hemmelighet at man i slike medier stadig oftere kan finne ytringer som i våre øyne klart beveger seg utenfor den rammen som tradisjonelt omslutter friheten, – ytringer som mer eller mindre tydelig fremstår som legitimerende agitasjon for antisemittiske holdninger.

Et ferskt eksempel er en artikkel på nettstedet Resett, skrevet av Oddvin Alfarnes som på en svært nedsettende måte fremstiller og tar avstand fra brit milah, omskjærelsen av guttebarn, en rituell handling som ifølge jødedommen er et tegn på pakten mellom Gud og Abraham.  Hovedargumentet hans er at omskjærelsen er et irrasjonelt og ulovlig overgrep mot forsvarsløse barn.  Innlegget levner ingen tvil om at jødedommen som sådan gjennom sin «tragikomiske pakt» anses som et overgrep som må forbys i menneskerettighetenes navn.

Nettstedet Resett og forfatteren beveger seg her i et velkjent historisk landskap.  I god tid før nazismen grep om seg med liknende anklager mot jødene, var slike holdninger allment godtatt blant politikere og kirkefedre, noe som sterkt bidro til den likegyldigheten jødeutryddelsen ble gjenstand for i Norge og ellers i Europa.  Et eksempel på et tilsvarende politisk raseriutbrudd rettet mot jødene i Norge var Bondeparti-lederen Jens Hunseids tirade overfor Stortinget hvor han bl.a. uttalte at: “Vi har ingen forpliktelse til å utlevere våre husdyr til jødenes grusomheter, vi har ikke invitert jødene hit til landet, og vi har ingen forpliktelse til å skaffe jødene dyr til sine religiøse orgier.”

Saken gjaldt den gang et forslag til forbud mot kosher-slakt av dyr, er forbud som ble begrunnet med hensynet til dyrevelferden, men som i realiteten var rettet mot det jødiske samfunns mulighet for å kunne eksistere i Norge.  På samme måte som dagens artikler, ga datidens ytringer et tydelig inntrykk av et utbredt paranoid forhold til det jødiske folk.  Således kunne man i Arbeiderpartiets avis Fremtiden i 1928 som stemmeforklaring lese følgende: “Vi vil ikke og kan ikke tro, at pengejødefrykten behersker også vårt partis gruppe i den grad, at de ikke hevder landets rett til herredømmet over lovgivningen, når det gjelder en sak som denne.” 

Det vi opplever i dag er en gradvis mer åpenlys gjenopplivning av de holdningene til jødene som kom til å bli katastrofale for dem da Quisling kom til makten.  De tilfellene som er nevnt er ikke enestående.  Det pågår aktivitet for å utbre og legitimere jødehat i det norske samfunn.  Også politiske partier infiltreres nå av personer som er bærere av slike holdninger og veien derfra til reell makt er ikke lengre nå enn den var den gang.

Den lovgivningen som med overveldende flertall ble vedtatt i 1929 med ovennevnte begrunnelser er fremdeles gjeldende rett i Norge, noe som har vakt internasjonal oppmerksomhet.  Vi ser stadig eksempler på at også de holdningene til jødedommen og det jødiske folk som i sin tid legitimerte og ledet frem til katastrofen, har overlevd i folkedypet. 

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?