Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som det var for Norge, har veien til fred og forsoning med naboene vært lang og vanskelig.  De er ennå ikke kommet helt frem.

Vi har flere ganger omtalt den negative virkningen det har på folkemeningen når politikere og andre offentlige personer står frem i mediene og taler nedsettende, slurvete og fiendtlig om den jødiske staten.  Det samme gjelder den vinklingen riksmediene ofte velger når de omtaler noe som har skjedd i Israel.  Det er så godt som alltid påfallende negativ selv om det finnes unntak.  Man får inntrykk av at alle nyheter fra dette landet har noe negativt ved seg og at norske medier legger vekt på å få nettopp dette frem.

Til NRKs nyhet om at feiringen av Israels uavhengighetsdag hadde man valgt å invitere en ekspert til å kommentere hendelsen.  Det var ikke en representant for landets myndigheter eller det jødiske samfunn i Norge, slik det kanskje ville ha vært naturlig på en slik dag, men man valgte Hanne Eggen Røislien, en religionshistoriker med bakgrunn fra Institutt for fredsforskning.

Det ville kanskje være best å forbigå denne NRK-markeringen i stillhet, for den dreiet seg aller minst om Israels uavhengighetsdag og langt mer om arabernes «nakba,» katastrofen, som er deres betegnelse på gjenopprettelsen av den uavhengige jødestaten etter så mange århundrers okkupasjon, undertrykkelse, etnisk rensing og folkemord utført av europeere, persere, arabere og tyrkere, uten at de greide å utslette det jødiske livet i landet. 

Men dette er historie som forties av norske medier.  Den enorme suksess dette lille landet har opplevd gjennom sine 70 første år, ble riktignok berørt i et spørsmål til «ekspert» Eggen Røislien som svarte: «Suksess og suksess … det kommer an på hva man mener med suksess.  Suksess er et vanskelig ord å bruke.»  Det vanskelige er nok helst å erkjenne sannheten og gi uttrykk for den.  NRK fikk seg heller ikke der til å være ærlig.

Men det er ikke bare Eggen Røislien og NRK som markerer Israel i år.  NRKs mangeårige «ekspert» Marte Heian-Engdal som i likhet med sin kollega Røislien, også har bakgrunn fra fredsforskningen, har valgt dette året til å utgi bok med den krevende tittelen «Israel, historie, politikk og samfunn» (Cappelen Damm Akademisk).  Vi så frem til at det endelig ville bli utgitt en akademisk lødig bok om dette emnet, – en bok som kunne brukes som referanseverk i den norske Israel-debatten. 

Vi ble skuffet allerede i det korte innledningskapitlet hvor tonearten i resten av boken antydes gjennom utsagn som dette: «Framtiden for sionismen som ideologi og veien videre for Israel kan heller ikke frikobles fra spørsmålet om okkupasjonen av de palestinske områdene.»  Dette er ikke en uproblematisk påstand.  Den er tvert om så problematisk at den burde vært gitt den oppmerksomhet den krever.  Men forfatteren synes å mene at «okkupasjonen av de palestinske områdene» er en slik selvfølgelighet at utsagnet ikke behøver nærmere begrunnelse i en bok med akademiske ambisjoner.  Det er vel knapt noen av hennes lesere i det norske akademiske miljø som setter spørsmålstegn hverken ved «okkupasjonen» eller «de palestinske områdene,» og «sionismen» er jo for lengst avskaffet som frigjøringsbevegelse i den norske debatten.

Men hos Heian-Engdal er sionismen nærmest noe skummelt, – en bevegelse som i mer enn 100 år har skapt problemer og konflikt både innad og utad.  Sionistbevegelsen, jødenes politiske frigjøringsbevegelse, omtales på en iøynefallende mistenkeliggjørende måte.  Den synes å strebe i retning av italiensk fascisme.  Omtalen av jødiske ledere som Zeev Jabotinsky og Menachem Begin er klart nedlatende og den såkalte «nasjonalreligiøse bosetterbevegelsen» behandles nærmest som uansvarlige tullinger.

Dette er synd fordi Marte Heian-Engdal har i mange år samlet svært mye interessant stoff om mye av det som har skjedd i det landet de siste 70 år.  Dette fortjener å bli presentert for et bredt publikum.  Men fremstillingen skjemmes av en nokså åpenlys partiskhet og politisk skjevhet i retning venstre.  Hun farer med en rask harelabb over og nevner knapt det internasjonale samfunns anerkjennelse av det jødiske folks historiske rettigheter i landet mellom Middelhavet og Jordanelven, og synes ikke å ha fått med seg hva som er de rettslige konsekvensene av freds- og grenseavtalen med Jordan fra 1994 og tilsvarende avtaler med Egypt og Libanon. 

Forfatteren har en bastant oppfatning av «palestinernes» rettigheter og «okkupasjonen av palestinske områder,» men glemmer at det ikke finnes noen som er mer «palestinere» enn landets jødiske befolkning.  At landet tross etnisk rensing og forsøk på folkemord har hatt en jødisk urbefolkning sammenhengende i mer enn 3000 år, mens en stor del av den arabiske folkegruppen er etterkommere etter innvandrere fra det siste århundret, problematiseres ikke.  I 1948 ble store deler av det landet som var tiltenkt som nasjonalhjem for det jødiske folk, ulovlig okkupert av nabolandet Transjordan og forsøkt annektert.  Dette området, Judea, Samaria og Øst-Jerusalem ligger i dag innenfor Israels internasjonalt anerkjente grenser.  Området har aldri vært «palestinsk»

Fredsavtalen med Jordan opphevet våpenhvileavtalen av 1949 og overflødiggjorde det militære styret over området og anvendelsen av rettsregler hentet fra internasjonal humanitærrett.  Oslo-avtalene opprettet et midlertidig selvstyre for den Palestina-arabiske lokalbefolkningen, et selvstyre som vedvarer i påvente av en endelig avtale med selvstyremyndighetene.  Dette utgjør ingen «okkupasjon» i folkerettens forstand, men erkjennelsen av dette faktum har ennå ikke trengt inn i akademiske kretser i Norge.  Dette er synd fordi det skaper så mye bortkastet arbeid for akademikerne og så mange unødvendige politiske vrangforestillinger i opinionen. 

Vi benytter imidlertid anledningen til å gratulere Israel med dagen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?