Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som det var for Norge, har veien til fred og forsoning med naboene vært lang og vanskelig.  De er ennå ikke kommet helt frem.

Vi har flere ganger omtalt den negative virkningen det har på folkemeningen når politikere og andre offentlige personer står frem i mediene og taler nedsettende, slurvete og fiendtlig om den jødiske staten.  Det samme gjelder den vinklingen riksmediene ofte velger når de omtaler noe som har skjedd i Israel.  Det er så godt som alltid påfallende negativ selv om det finnes unntak.  Man får inntrykk av at alle nyheter fra dette landet har noe negativt ved seg og at norske medier legger vekt på å få nettopp dette frem.

Til NRKs nyhet om at feiringen av Israels uavhengighetsdag hadde man valgt å invitere en ekspert til å kommentere hendelsen.  Det var ikke en representant for landets myndigheter eller det jødiske samfunn i Norge, slik det kanskje ville ha vært naturlig på en slik dag, men man valgte Hanne Eggen Røislien, en religionshistoriker med bakgrunn fra Institutt for fredsforskning.

Det ville kanskje være best å forbigå denne NRK-markeringen i stillhet, for den dreiet seg aller minst om Israels uavhengighetsdag og langt mer om arabernes «nakba,» katastrofen, som er deres betegnelse på gjenopprettelsen av den uavhengige jødestaten etter så mange århundrers okkupasjon, undertrykkelse, etnisk rensing og folkemord utført av europeere, persere, arabere og tyrkere, uten at de greide å utslette det jødiske livet i landet. 

Men dette er historie som forties av norske medier.  Den enorme suksess dette lille landet har opplevd gjennom sine 70 første år, ble riktignok berørt i et spørsmål til «ekspert» Eggen Røislien som svarte: «Suksess og suksess … det kommer an på hva man mener med suksess.  Suksess er et vanskelig ord å bruke.»  Det vanskelige er nok helst å erkjenne sannheten og gi uttrykk for den.  NRK fikk seg heller ikke der til å være ærlig.

Men det er ikke bare Eggen Røislien og NRK som markerer Israel i år.  NRKs mangeårige «ekspert» Marte Heian-Engdal som i likhet med sin kollega Røislien, også har bakgrunn fra fredsforskningen, har valgt dette året til å utgi bok med den krevende tittelen «Israel, historie, politikk og samfunn» (Cappelen Damm Akademisk).  Vi så frem til at det endelig ville bli utgitt en akademisk lødig bok om dette emnet, – en bok som kunne brukes som referanseverk i den norske Israel-debatten. 

Vi ble skuffet allerede i det korte innledningskapitlet hvor tonearten i resten av boken antydes gjennom utsagn som dette: «Framtiden for sionismen som ideologi og veien videre for Israel kan heller ikke frikobles fra spørsmålet om okkupasjonen av de palestinske områdene.»  Dette er ikke en uproblematisk påstand.  Den er tvert om så problematisk at den burde vært gitt den oppmerksomhet den krever.  Men forfatteren synes å mene at «okkupasjonen av de palestinske områdene» er en slik selvfølgelighet at utsagnet ikke behøver nærmere begrunnelse i en bok med akademiske ambisjoner.  Det er vel knapt noen av hennes lesere i det norske akademiske miljø som setter spørsmålstegn hverken ved «okkupasjonen» eller «de palestinske områdene,» og «sionismen» er jo for lengst avskaffet som frigjøringsbevegelse i den norske debatten.

Men hos Heian-Engdal er sionismen nærmest noe skummelt, – en bevegelse som i mer enn 100 år har skapt problemer og konflikt både innad og utad.  Sionistbevegelsen, jødenes politiske frigjøringsbevegelse, omtales på en iøynefallende mistenkeliggjørende måte.  Den synes å strebe i retning av italiensk fascisme.  Omtalen av jødiske ledere som Zeev Jabotinsky og Menachem Begin er klart nedlatende og den såkalte «nasjonalreligiøse bosetterbevegelsen» behandles nærmest som uansvarlige tullinger.

Dette er synd fordi Marte Heian-Engdal har i mange år samlet svært mye interessant stoff om mye av det som har skjedd i det landet de siste 70 år.  Dette fortjener å bli presentert for et bredt publikum.  Men fremstillingen skjemmes av en nokså åpenlys partiskhet og politisk skjevhet i retning venstre.  Hun farer med en rask harelabb over og nevner knapt det internasjonale samfunns anerkjennelse av det jødiske folks historiske rettigheter i landet mellom Middelhavet og Jordanelven, og synes ikke å ha fått med seg hva som er de rettslige konsekvensene av freds- og grenseavtalen med Jordan fra 1994 og tilsvarende avtaler med Egypt og Libanon. 

Forfatteren har en bastant oppfatning av «palestinernes» rettigheter og «okkupasjonen av palestinske områder,» men glemmer at det ikke finnes noen som er mer «palestinere» enn landets jødiske befolkning.  At landet tross etnisk rensing og forsøk på folkemord har hatt en jødisk urbefolkning sammenhengende i mer enn 3000 år, mens en stor del av den arabiske folkegruppen er etterkommere etter innvandrere fra det siste århundret, problematiseres ikke.  I 1948 ble store deler av det landet som var tiltenkt som nasjonalhjem for det jødiske folk, ulovlig okkupert av nabolandet Transjordan og forsøkt annektert.  Dette området, Judea, Samaria og Øst-Jerusalem ligger i dag innenfor Israels internasjonalt anerkjente grenser.  Området har aldri vært «palestinsk»

Fredsavtalen med Jordan opphevet våpenhvileavtalen av 1949 og overflødiggjorde det militære styret over området og anvendelsen av rettsregler hentet fra internasjonal humanitærrett.  Oslo-avtalene opprettet et midlertidig selvstyre for den Palestina-arabiske lokalbefolkningen, et selvstyre som vedvarer i påvente av en endelig avtale med selvstyremyndighetene.  Dette utgjør ingen «okkupasjon» i folkerettens forstand, men erkjennelsen av dette faktum har ennå ikke trengt inn i akademiske kretser i Norge.  Dette er synd fordi det skaper så mye bortkastet arbeid for akademikerne og så mange unødvendige politiske vrangforestillinger i opinionen. 

Vi benytter imidlertid anledningen til å gratulere Israel med dagen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?