Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden. Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad. Men de har aldri hatt problemer med å finne frem dit når de har vært på sine mange statsbesøk og politiske møter. Problemet har vært å holde en maske overfor araberne slik at de ikke skulle falle for tanken å tro at man holdt Jerusalem for å være landets hovedstad.

Etter 1995 har begrunnelsen for å holde seg borte fra Jerusalem vært at spørsmål omkring Jerusalem i Oslo 2-avtalen var hensatt til sluttstatusforhandlingene om en fredsavtale med de palestinske selvstyremyndighetene. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke holdbar fordi selv om fredsforhandlingene vil omfatte spørsmål som vedrører Jerusalem, så som spørsmål om forvaltning av og tilgang til hellige steder, så har det aldri vært tale om å forhandle om byens status som Israels hovedstad. Det spørsmålet ble endelig avgjort i 1948.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som det var for Norge, har veien til fred og forsoning med naboene vært lang og vanskelig.  De er ennå ikke kommet helt frem.

Vi har flere ganger omtalt den negative virkningen det har på folkemeningen når politikere og andre offentlige personer står frem i mediene og taler nedsettende, slurvete og fiendtlig om den jødiske staten.  Det samme gjelder den vinklingen riksmediene ofte velger når de omtaler noe som har skjedd i Israel.  Det er så godt som alltid påfallende negativ selv om det finnes unntak.  Man får inntrykk av at alle nyheter fra dette landet har noe negativt ved seg og at norske medier legger vekt på å få nettopp dette frem.

Til NRKs nyhet om at feiringen av Israels uavhengighetsdag hadde man valgt å invitere en ekspert til å kommentere hendelsen.  Det var ikke en representant for landets myndigheter eller det jødiske samfunn i Norge, slik det kanskje ville ha vært naturlig på en slik dag, men man valgte Hanne Eggen Røislien, en religionshistoriker med bakgrunn fra Institutt for fredsforskning.

Det ville kanskje være best å forbigå denne NRK-markeringen i stillhet, for den dreiet seg aller minst om Israels uavhengighetsdag og langt mer om arabernes «nakba,» katastrofen, som er deres betegnelse på gjenopprettelsen av den uavhengige jødestaten etter så mange århundrers okkupasjon, undertrykkelse, etnisk rensing og folkemord utført av europeere, persere, arabere og tyrkere, uten at de greide å utslette det jødiske livet i landet. 

Men dette er historie som forties av norske medier.  Den enorme suksess dette lille landet har opplevd gjennom sine 70 første år, ble riktignok berørt i et spørsmål til «ekspert» Eggen Røislien som svarte: «Suksess og suksess … det kommer an på hva man mener med suksess.  Suksess er et vanskelig ord å bruke.»  Det vanskelige er nok helst å erkjenne sannheten og gi uttrykk for den.  NRK fikk seg heller ikke der til å være ærlig.

Men det er ikke bare Eggen Røislien og NRK som markerer Israel i år.  NRKs mangeårige «ekspert» Marte Heian-Engdal som i likhet med sin kollega Røislien, også har bakgrunn fra fredsforskningen, har valgt dette året til å utgi bok med den krevende tittelen «Israel, historie, politikk og samfunn» (Cappelen Damm Akademisk).  Vi så frem til at det endelig ville bli utgitt en akademisk lødig bok om dette emnet, – en bok som kunne brukes som referanseverk i den norske Israel-debatten. 

Vi ble skuffet allerede i det korte innledningskapitlet hvor tonearten i resten av boken antydes gjennom utsagn som dette: «Framtiden for sionismen som ideologi og veien videre for Israel kan heller ikke frikobles fra spørsmålet om okkupasjonen av de palestinske områdene.»  Dette er ikke en uproblematisk påstand.  Den er tvert om så problematisk at den burde vært gitt den oppmerksomhet den krever.  Men forfatteren synes å mene at «okkupasjonen av de palestinske områdene» er en slik selvfølgelighet at utsagnet ikke behøver nærmere begrunnelse i en bok med akademiske ambisjoner.  Det er vel knapt noen av hennes lesere i det norske akademiske miljø som setter spørsmålstegn hverken ved «okkupasjonen» eller «de palestinske områdene,» og «sionismen» er jo for lengst avskaffet som frigjøringsbevegelse i den norske debatten.

Men hos Heian-Engdal er sionismen nærmest noe skummelt, – en bevegelse som i mer enn 100 år har skapt problemer og konflikt både innad og utad.  Sionistbevegelsen, jødenes politiske frigjøringsbevegelse, omtales på en iøynefallende mistenkeliggjørende måte.  Den synes å strebe i retning av italiensk fascisme.  Omtalen av jødiske ledere som Zeev Jabotinsky og Menachem Begin er klart nedlatende og den såkalte «nasjonalreligiøse bosetterbevegelsen» behandles nærmest som uansvarlige tullinger.

Dette er synd fordi Marte Heian-Engdal har i mange år samlet svært mye interessant stoff om mye av det som har skjedd i det landet de siste 70 år.  Dette fortjener å bli presentert for et bredt publikum.  Men fremstillingen skjemmes av en nokså åpenlys partiskhet og politisk skjevhet i retning venstre.  Hun farer med en rask harelabb over og nevner knapt det internasjonale samfunns anerkjennelse av det jødiske folks historiske rettigheter i landet mellom Middelhavet og Jordanelven, og synes ikke å ha fått med seg hva som er de rettslige konsekvensene av freds- og grenseavtalen med Jordan fra 1994 og tilsvarende avtaler med Egypt og Libanon. 

Forfatteren har en bastant oppfatning av «palestinernes» rettigheter og «okkupasjonen av palestinske områder,» men glemmer at det ikke finnes noen som er mer «palestinere» enn landets jødiske befolkning.  At landet tross etnisk rensing og forsøk på folkemord har hatt en jødisk urbefolkning sammenhengende i mer enn 3000 år, mens en stor del av den arabiske folkegruppen er etterkommere etter innvandrere fra det siste århundret, problematiseres ikke.  I 1948 ble store deler av det landet som var tiltenkt som nasjonalhjem for det jødiske folk, ulovlig okkupert av nabolandet Transjordan og forsøkt annektert.  Dette området, Judea, Samaria og Øst-Jerusalem ligger i dag innenfor Israels internasjonalt anerkjente grenser.  Området har aldri vært «palestinsk»

Fredsavtalen med Jordan opphevet våpenhvileavtalen av 1949 og overflødiggjorde det militære styret over området og anvendelsen av rettsregler hentet fra internasjonal humanitærrett.  Oslo-avtalene opprettet et midlertidig selvstyre for den Palestina-arabiske lokalbefolkningen, et selvstyre som vedvarer i påvente av en endelig avtale med selvstyremyndighetene.  Dette utgjør ingen «okkupasjon» i folkerettens forstand, men erkjennelsen av dette faktum har ennå ikke trengt inn i akademiske kretser i Norge.  Dette er synd fordi det skaper så mye bortkastet arbeid for akademikerne og så mange unødvendige politiske vrangforestillinger i opinionen. 

Vi benytter imidlertid anledningen til å gratulere Israel med dagen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?