Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.»  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre. 

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke.  Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge.  Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand.  Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden.  Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade.  Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Frihet og demokrati står ikke på folks dagsorden i noen del av den arabiske verden.  Det hjelper ikke hvor oppfinnsomme og velmenende politikere og journalister i Vesten er når det gjelder å tillegge arabiske potentater europeiske verdier, politiske målsettinger, etikk og samfunnsansvar: Hele Midtøsten domineres av en endeløs vrimmel av koalisjoner av tungt bevæpnede folkestammer, klaner, familier, militser og terrororganisasjoner, hvorav ingen har allmenn frihet og demokrati for folket som målsetting, og ingen viser annet enn forakt for Vestens samfunnsform, verdier og tenkemåte.  Men hos oss er virkelighetsforståelsen annerledes. 

Vår forestilling om «folk flest» finnes ikke der.  Det som kommer nærmest er begrepet «ummah» som betegner det islamske folkehavet generelt, men som ikke påkalles av andre enn islamske jihadister når de trenger påskudd for et dødbringende angrep på sine påståtte fiender.  I dette perspektivet blir det lettere å forstå hvor absurd det var av de gamle kolonimaktene å opprette «stater» i dette demografiske kaoset hvor grenser ble streket opp på kryss og tvers for å ivareta kolonimakters interesser, uten hensyn til etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet for de stammefolkene som havnet i den ene eller annen «stat.»

Det jødiske folk utgjør imidlertid en nasjonal enhet som er i stand til å ivareta felles interesser innenfor en nasjonalstats anerkjente grenser.  På tross av årtusener med forfølgelse og landflyktighet har dette folket greid å holde fast ved sitt kulturelle og religiøse særtrekk og sin tilhørighet til Landet Israel hvor de har sine røtter som urfolk.  Landet Israel ligger som en oase i den arabiske ørkenen.  Her dyrkes både frihet og et levende demokrati i sterk kontrast til omgivelsene.  En av konfliktene i Midtøsten som også Norge har engasjert seg i dreier seg om hvorvidt dette folket bør ha eksistensberettigelse.  Mange forsøk har vært gjort på å utslette jødene og nasjonalstaten deres, og den striden er ikke over.

Forleden ble Israel gjort til gjenstand for et uhemmet raseriutbrudd fra den palestinske president Abbas.  Det skyldtes hva han og en av hans rådgivere på en reise til Saudi Arabia fikk høre av rykter om president Trumps ideer om en fredsløsning mellom PLO og israelerne.  Ingen av de ideene som fikk Abbas til å gå fra konseptene var fremmede for dem som har fulgt med i forhandlingene omkring Oslo-avtalene.  Det nye i situasjonen er at USAs president nå har bestemt seg for å ta inngåtte avtaler på ordet, skjære igjennom og få avtalene satt ut i livet.  Han vil ikke finne seg i at den palestinske part ikke leverer på de løftene de har gitt, men i stedet belønnes for å fremme vold og terrorisme

Truslene fra Abbas, hans fornektelse av Holocaust og påstandene om at jødene ikke har historisk tilknytning til landet, er det knapt noen som lenger tar alvorlig.  Han kan stelle i stand mer voldelighet og terrorisme, men slike angrep vil ikke kunne pågå lenge.  Det er grenser for hvor langt ned i sosial elendighet Abbas kan drive palestinerne før de reagerer mot ham, – de vet godt hvor mye bedre de hadde det økonomisk da Israel styrte området.  Abbas har passert 82 og holder seg ved makten ved hjelp av korrupsjon, penger og våpenmakt.  Hans demokratiske mandat utløp i 2009.  Han kan holde det gående en stund ved hjelp av religiøs retorikk og trusler, men ikke svært lenge.  Det er derfor bare et spørsmål om tid før hans PLO-regime blir avviklet i den formen det har.  Om det skjer i en intern maktkamp eller i et åpent blodbad, noe som ikke er usannsynlig, vil det likevel åpne en mulighet for mer realistiske forhandlinger med Israel enn Abbas har forutsetninger for å lede.

I denne situasjonen har den norske regjering engasjert seg i et nytt forsøk på fredsmekling.  Vi vet ikke hvor realistisk man i Utenriksdepartementet tenker omkring fred i overskuelig fremtid, men vi er kanskje nødt til å holde maska for ikke å avsløre for all verden hvor naive denne og foregående regjeringer har vært i sine fredsbestrebelser som mest av alt har hatt karakter av palestinsk pengeutpressing.

Vi vet ikke hvilke underhåndssignaler utenriksministeren fikk under sitt besøk i Washington nylig, men hun bør ta til seg tegnene på at USA nå mener alvor med sin politikk.  Fra Erna Solbergs nye regjering hører vi signaler om at man kanskje er villig til å se mer realistisk på den norske støttepolitikken til palestinerne.  Det vil i så fall være et bidrag til å etablere et mer realpolitisk orientert forhandlingsklima i Midtøsten hvor vi altfor lenge har latt oss villede av unnvikende snakk og skjulte særinteresser.  Her ligger det en nøkkel til mulig suksess.

Fredsprosessen som også kalles Oslo-krigen, har krevd tusentalls menneskeliv.  Dette uverdige spillet må Norge trekke seg ut av i erkjennelse av at forsøket var mislykket.  Vi må nå kreve motytelser for bistanden i form av dokumentert forhandlingsvilje og samfunnsøkonomisk resultatorientering, eller vi må avslutte denne veldedigheten som hittil bare har bidratt til å forlenge og fordype konflikten.  Har den nye utviklingsministeren mot til å innrømme at hver milliard vi har gitt til dette regimet har kostet menneskeliv og økt terrorfaren?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?