Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden. Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad. Men de har aldri hatt problemer med å finne frem dit når de har vært på sine mange statsbesøk og politiske møter. Problemet har vært å holde en maske overfor araberne slik at de ikke skulle falle for tanken å tro at man holdt Jerusalem for å være landets hovedstad.

Etter 1995 har begrunnelsen for å holde seg borte fra Jerusalem vært at spørsmål omkring Jerusalem i Oslo 2-avtalen var hensatt til sluttstatusforhandlingene om en fredsavtale med de palestinske selvstyremyndighetene. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke holdbar fordi selv om fredsforhandlingene vil omfatte spørsmål som vedrører Jerusalem, så som spørsmål om forvaltning av og tilgang til hellige steder, så har det aldri vært tale om å forhandle om byens status som Israels hovedstad. Det spørsmålet ble endelig avgjort i 1948.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.»  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre. 

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke.  Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge.  Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand.  Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden.  Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade.  Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Frihet og demokrati står ikke på folks dagsorden i noen del av den arabiske verden.  Det hjelper ikke hvor oppfinnsomme og velmenende politikere og journalister i Vesten er når det gjelder å tillegge arabiske potentater europeiske verdier, politiske målsettinger, etikk og samfunnsansvar: Hele Midtøsten domineres av en endeløs vrimmel av koalisjoner av tungt bevæpnede folkestammer, klaner, familier, militser og terrororganisasjoner, hvorav ingen har allmenn frihet og demokrati for folket som målsetting, og ingen viser annet enn forakt for Vestens samfunnsform, verdier og tenkemåte.  Men hos oss er virkelighetsforståelsen annerledes. 

Vår forestilling om «folk flest» finnes ikke der.  Det som kommer nærmest er begrepet «ummah» som betegner det islamske folkehavet generelt, men som ikke påkalles av andre enn islamske jihadister når de trenger påskudd for et dødbringende angrep på sine påståtte fiender.  I dette perspektivet blir det lettere å forstå hvor absurd det var av de gamle kolonimaktene å opprette «stater» i dette demografiske kaoset hvor grenser ble streket opp på kryss og tvers for å ivareta kolonimakters interesser, uten hensyn til etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet for de stammefolkene som havnet i den ene eller annen «stat.»

Det jødiske folk utgjør imidlertid en nasjonal enhet som er i stand til å ivareta felles interesser innenfor en nasjonalstats anerkjente grenser.  På tross av årtusener med forfølgelse og landflyktighet har dette folket greid å holde fast ved sitt kulturelle og religiøse særtrekk og sin tilhørighet til Landet Israel hvor de har sine røtter som urfolk.  Landet Israel ligger som en oase i den arabiske ørkenen.  Her dyrkes både frihet og et levende demokrati i sterk kontrast til omgivelsene.  En av konfliktene i Midtøsten som også Norge har engasjert seg i dreier seg om hvorvidt dette folket bør ha eksistensberettigelse.  Mange forsøk har vært gjort på å utslette jødene og nasjonalstaten deres, og den striden er ikke over.

Forleden ble Israel gjort til gjenstand for et uhemmet raseriutbrudd fra den palestinske president Abbas.  Det skyldtes hva han og en av hans rådgivere på en reise til Saudi Arabia fikk høre av rykter om president Trumps ideer om en fredsløsning mellom PLO og israelerne.  Ingen av de ideene som fikk Abbas til å gå fra konseptene var fremmede for dem som har fulgt med i forhandlingene omkring Oslo-avtalene.  Det nye i situasjonen er at USAs president nå har bestemt seg for å ta inngåtte avtaler på ordet, skjære igjennom og få avtalene satt ut i livet.  Han vil ikke finne seg i at den palestinske part ikke leverer på de løftene de har gitt, men i stedet belønnes for å fremme vold og terrorisme

Truslene fra Abbas, hans fornektelse av Holocaust og påstandene om at jødene ikke har historisk tilknytning til landet, er det knapt noen som lenger tar alvorlig.  Han kan stelle i stand mer voldelighet og terrorisme, men slike angrep vil ikke kunne pågå lenge.  Det er grenser for hvor langt ned i sosial elendighet Abbas kan drive palestinerne før de reagerer mot ham, – de vet godt hvor mye bedre de hadde det økonomisk da Israel styrte området.  Abbas har passert 82 og holder seg ved makten ved hjelp av korrupsjon, penger og våpenmakt.  Hans demokratiske mandat utløp i 2009.  Han kan holde det gående en stund ved hjelp av religiøs retorikk og trusler, men ikke svært lenge.  Det er derfor bare et spørsmål om tid før hans PLO-regime blir avviklet i den formen det har.  Om det skjer i en intern maktkamp eller i et åpent blodbad, noe som ikke er usannsynlig, vil det likevel åpne en mulighet for mer realistiske forhandlinger med Israel enn Abbas har forutsetninger for å lede.

I denne situasjonen har den norske regjering engasjert seg i et nytt forsøk på fredsmekling.  Vi vet ikke hvor realistisk man i Utenriksdepartementet tenker omkring fred i overskuelig fremtid, men vi er kanskje nødt til å holde maska for ikke å avsløre for all verden hvor naive denne og foregående regjeringer har vært i sine fredsbestrebelser som mest av alt har hatt karakter av palestinsk pengeutpressing.

Vi vet ikke hvilke underhåndssignaler utenriksministeren fikk under sitt besøk i Washington nylig, men hun bør ta til seg tegnene på at USA nå mener alvor med sin politikk.  Fra Erna Solbergs nye regjering hører vi signaler om at man kanskje er villig til å se mer realistisk på den norske støttepolitikken til palestinerne.  Det vil i så fall være et bidrag til å etablere et mer realpolitisk orientert forhandlingsklima i Midtøsten hvor vi altfor lenge har latt oss villede av unnvikende snakk og skjulte særinteresser.  Her ligger det en nøkkel til mulig suksess.

Fredsprosessen som også kalles Oslo-krigen, har krevd tusentalls menneskeliv.  Dette uverdige spillet må Norge trekke seg ut av i erkjennelse av at forsøket var mislykket.  Vi må nå kreve motytelser for bistanden i form av dokumentert forhandlingsvilje og samfunnsøkonomisk resultatorientering, eller vi må avslutte denne veldedigheten som hittil bare har bidratt til å forlenge og fordype konflikten.  Har den nye utviklingsministeren mot til å innrømme at hver milliard vi har gitt til dette regimet har kostet menneskeliv og økt terrorfaren?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?