Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at «… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen.» Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe.

Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre. Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får til egen personlig vinning og til terror og krigføring mot Israel. Bare det siste året har det israelske forsvaret ødelagt 15 angrepstuneller som Hamas har brukt bistandsmidler til å bygge under grensen mot Israel. Dette har vært mulig nettopp fordi Norge og andre giverland har vært rause med den humanitære bistanden til Gaza og derved har skaffet og frigjort materiell og midler til tuneller og andre terrortiltak.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel?

Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og sikkerhetspolitikk.  Slik forholdet utvikler seg, skapes det imidlertid stadig oftere et inntrykk av at et multikulturelt Norge nå ledes av en multipolitisk regjering som har tatt opp i seg alt som kan skape overskrifter i medier og fjernsynsreklame.  Vi blir mer og mer usikre på om utviklingen er i Norges og det norske folks interesse.

Et ferskt eksempel finner vi i den rollen utenriksministeren som talskvinne for SVs tradisjonelt anti-amerikanske politikk, etter krav fra SVs representant Audun Lysbakken om «norsk reaksjon mot Trump,» i et møte med USAs utenriksminister Pompeo imøtekom kravet fra SV ved å reise kritikk mot USA for situasjonen til migrantbarna som har blitt skilt fra foreldrene sine i USA.  Vi klarer ikke å finne tilsvarende eksempel på avvik fra tradisjonell norsk politikk eller diplomatisk dialog med vår hovedallierte, USA. 

Utenriksministerens sympati for de utenrikspolitiske standpunktene til det sosialistiske partiet SV og det kommunistiske partiet Rødt, burde være noe hun holdt for seg selv, og ikke blandet inn i utøvelsen av norsk utenrikspolitikk.  Den skal forutsetningsvis ha et langt mer tverrpolitisk utgangspunkt og reflektere ivaretakelsen av Norges interesser overfor USA, og ikke hennes eller SVs mer eller mindre misforståtte synser og anti-amerikanske holdninger.

Direkte pinlig blir det når utenriksministeren så kommer hjem og forteller at «Norge og USA tåler å krangle.»  Nei, utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide, det er du og SV som tåler det.  Norges forhold til våre allierte må bygges på tillit, samarbeid, solidaritet og felles interesser.  Hvis man på regjeringsnivå ikke forstår at en amerikansk utenriksminister opptrer diplomatisk og høflig selv når det rettes usaklige fornærmelser mot hans president og hjemland, har man misforstått den rollen det er å være utenriksminister.  Den oppgaven krever sans for allmenn diplomatisk dannelse og hva det vil si å ivareta norske interesser overfor våre allierte i utlandet, noe SV ikke er spesielt kjent for.  Heller ikke statsministeren er ekspert på håndteringen av internasjonale interessekonflikter.

Men dette er bare det siste i en rekke eksempler på at en norsk regjering profilerer seg internasjonalt som støttespiller for EU, med enten pro-islamsk eller anti-amerikansk politikk.  Verst har det sett ut i FN hvor USA i halvannet år har kjempet for de eksistensielle interessene til en annen av landets nære allierte, Israel.  I denne striden hvor det har gått på æren løs både for USA og Israel, har Norge konsekvent stilt seg på fiendens side.  Ikke en eneste gang har Norge kommet USA til unnsetning når striden i FN har stått om de islamske statenes uopphørlige kamp for å ødelegge Israels legitimitet og internasjonale omdømme.  Når Norge unntaksvis avstår fra å stemme imot åpenbar løgn og forfalskning, er stemmegivningen i realiteten en støtte til den anti-israelske løgnen.  I den striden får ikke USA norsk støtte. 

Dette legges det merke til i Washington, selv om det ikke registreres i Norge.  USA har en sikkerhetspolitisk og strategisk interesse av å opprettholde Norge som en utpost mot Russland.  Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk avhenger av at denne interessen er sterk og vedvarende.  Vi har med andre ord en felles interesse med USA på dette området.  Det er nemlig bare USA som er militært i stand til å gi Norge en sikkerhetsgaranti.  EU har ingen slik evne og sannsynligvis heller ingen vilje til noe tilsvarende.

For Norge er dette forholdet desto viktigere ettersom vi kan øyne en svekkelse av båndene mellom EU og USA.  Det virker derfor nærmest uanstendig av Regjeringen når man nå synes å ville utnytte den amerikanske interessen til å dekke over en uvennlig og til tider anti-amerikansk politikk med et venstre-ekstremt tilsnitt overfor vår hovedallierte som vår egen sikkerhet er helt avhengig av.  Har utenriksministeren glemt hva hun mente da hun var forsvarsminister, eller gjør hun som sin forgjenger: Leser opp de talepunktene hun får fra embetsverket?

En sikkerhetsgaranti fra USA er ikke gratis, hverken økonomisk eller politisk.  Det er oppsiktsvekkende at USAs president må skrive brev til statsministeren og minne om hennes forpliktelse til å avsette minst 2 prosent av brutto nasjonalprodukt til Norges forsvar.  Det er pinlig å høre hennes nonchalante bemerkning om at det kan vi kanskje gjøre om fem-seks år.  Når Regjeringen i tillegg benytter enhver anledning til å omtale USAs president på en irettesettende måte og bidrar til å henge ham ut i mediene, kommer vi i tvil om hvorvidt Regjeringen tar det norske folks sikkerhet på alvor.  Regjeringen skaper usikkerhet omkring forholdet til USA, men vi er slett ikke sikre på at en alternativ norsk regjering med dagens galluptall vil lykkes bedre.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?