Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller. For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot. Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman.

Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere sine trosoppfatninger om Israel og hvorfor både landet og skuespilleren burde utestenges fra det gode selskap. Hovedankepunktet var at den israelske skuespilleren skal ha uttalt seg kritisk til den bruken Hamas gjorde av menneskelige skjold under krigen i 2014. NRKs inviterte ekspert på dette, den iransk-ættede islamisten Mina Adampour, kunne imidlertid både fortelle og gjenta at det var Israel som brukte menneskelige skjold under krigen. Det skulle til og med ha vært bevist av organisasjoner som B’Tselem og Breaking the Silence, mente hun.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av. Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter. Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Etter de siste ukers terrorangrep mot ...

Mer...

Femtiårskrigen

I disse dager markeres femtiårsminnet om Israels frigjøring av de okkuperte områdene i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  Hendelsen omtales vanligvis som Seksdagerskrigen, for det tok ikke lenger tid å slå ned aggresjonen fra de arabiske arméene som omringet landet med trusler om å ”kaste jødene på havet.”  Seksdagerskrigen var i realiteten en videreføring og avslutning av uavhengighetskrigen som Israels folk måtte utkjempe i 1948-49 etter å ha blitt angrepet av store arabiske styrker.  Våpenhvileavtalene fra 1949 som araberne brøt i 1967 ble gjort til intet og de gamle våpenhvilelinjene fra den gang ble erstattet av nye. Krigen og dens raske avgjørelse ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  ...

Mer...

Formålet med boikott

Vedtaket på LO-kongressen nylig om å oppfordre til internasjonal handelsboikott av Israel er ikke noen overraskende nyhet fra det holdet. Et problematisk forhold til den jødiske staten har lenge vært iøynefallende både i organisasjonens ledelse og i dens tilknyttede organer som Norsk Folkehjelp som har betydelig offentlig prosjektstøtte. Dette standpunktet til den jødiske staten har hatt karakter av et ideologisk eller religiøst dogme som ikke er påvirkelig av informasjon, argumenter eller fakta som tilsier en annen holdning. LO må etter at det er gjort mange forsøk på å forklare LO-ledelsen hva den egentlig støtter, anses upåvirkelig i sin fiendtlighet mot ...

Mer...

Demokrati og idioti

I en artikkel på den israelske nettsiden Arutz Sheva spør den italienske skribenten Giulio Meotti hva Sverige, som et av de mest avanserte demokratiene i verden, har til felles med diktaturer som Iran, Kina, Qatar og Sudan?  Sammen med bl.a. disse totalitære regimene stemte Sverige, som det eneste europeiske land, for en resolusjon i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO, som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hellige by og hovedstad, Jerusalem.  Det skjedde mens jødene feiret sin nasjonale uavhengighetsdag slik vi feirer 17. mai. Denne hendelsen er imidlertid ikke enestående for Sverige.  Noen dager tidligere ...

Mer...

Norsk Midtøsten-politikk

Blant de mange spørsmål som for tiden reises omkring utenriksministerens holdning til underlige avstemninger og resolusjoner i FN-systemet var spørsmålet om hvordan Norge stemte da Saudi Arabia ble innvalgt som medlem av FNs kvinnekommisjon.  Til og med stortingsrepresentanter våknet da det ble kjent at et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer fikk sete og innflytelse i det FN-organet som behandler kvinners rettigheter og likestilling. Utenriksministeren hadde imidlertid ikke mot til å forklare Norges stemmegivning og begrunnet sin taushet med at det er ”fast praksis” ikke å opplyse hva man stemmer i hemmelige valg.  Men hvor hemmelig var det egentlig?  Den svenske utenriksministeren ...

Mer...

Finansierer vi fred eller terror?

En av de første sakene SMA tok opp til offentlig debatt i Norge var den støtten til PLO-myndighetene som blant annet ble brukt til å utgi lærebøker med til dels sterkt anti-israelsk  og antisemittisk innhold til bruk i skoleverket i de selvstyrte palestinske områdene.  SMA bidro med dokumentasjon av problemet som også ble tatt opp i spørretimen i Stortinget.  Dette var for 12- 15 år siden.  I mellomtiden har Norge og andre vestlige land fortsatt å utbetale milliardbeløp til de palestinske selvstyremyndighetene i påvente av at de skal sette seg til forhandlingsbordet og uten andre vilkår enn hva de underskrev ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig. Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig ...

Mer...

Norsk Midtøsten-politikk

Blant de mange spørsmål som for tiden reises omkring utenriksministerens holdning til underlige avstemninger og resolusjoner i FN-systemet var spørsmålet om hvordan Norge stemte da Saudi Arabia ble innvalgt som medlem av FNs kvinnekommisjon.  Til og med stortingsrepresentanter våknet da det ble kjent at et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer fikk sete og innflytelse i det FN-organet som behandler kvinners rettigheter og likestilling.

Utenriksministeren hadde imidlertid ikke mot til å forklare Norges stemmegivning og begrunnet sin taushet med at det er ”fast praksis” ikke å opplyse hva man stemmer i hemmelige valg.  Men hvor hemmelig var det egentlig?  Den svenske utenriksministeren som nok personlig var mindre beskjemmet over valget, kunne fortelle at det var ingen som stemte imot og at Saudi Arabia til og med ble valgt med akklamasjon.  Utenriksminister Brende instruerte med andre ord sin delegasjon om å klappe i hendene da Saudi Arabia ble valgt til å få innflytelse over kvinners likestillingskamp.

La det være sagt med det samme: Det er ingen grunn til å bli overrasket over Norges stemmegivning i den saken.  Tvert om: Den er 100 prosent i overensstemmelse med norsk Midtøsten-politikk slik den har hatt som ”fast praksis” de siste 15-20 år eller mer.  Vi kjenner ikke til en eneste avstemning noe sted i FN-systemet hvor Norge har unnlatt å vise sin støtte til Midtøstens totalitære røverstater når de har bedt om det.  Det er dette som er norsk Midtøsten-politikk.

I enkelte tilfeller har vi kunnet observere at Norge har avstått fra å avgi stemme når vedtaket altfor åpenlyst har vært basert på løgn og falskneri.  Også i Utenriksdepartementet forstår man at å unnlate å stemme imot en resolusjon som helt åpenbart bygger på usannheter, er en litt fordekt måte å støtte den på: ”Vi slutter oss til løgnen, men lar være å si det høyt av hensyn til evt. politiske reaksjoner hjemme,” synes man å tenke.

Norge er for tiden ikke medlem av styringsrådet i UNESCO som på Israels uavhengighetsdag forleden enda en gang vedtok en resolusjon som påstår at Det jødiske kvarteret, Klagemuren og Tempelhøyden i Jerusalem er ”okkupert palestinsk område” som Israel ikke har suverenitetsrettigheter til.  UNESCO har nå flere ganger vedtatt resolusjoner som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hovedstad, de jødiske hellige stedene i landet og til de jødiske kjerneområdene Judea og Samaria.  Det er imidlertid ingen grunn til å tvile på at Norge i dette spørsmålet ville ha fulgt Sverige og andre EU-land som sammen med araberstatene gjentok dette historiske falsumet.

Påstanden om at Det jødiske kvarteret og Klagemuren i Jerusalem er ”okkupert palestinsk område” hvor israelsk nærvær og virksomhet er ”folkerettsstridig” er nemlig for lengst kanonisert av Regjeringen som grunnlag for norsk Midtøsten-politikk.  Slik var det under den forrige regjeringen og slik må vi regne med at det blir under den neste.  I likhet med Sverige, araberstatene og flertallet i UNESCO mener heller ikke den norske regjeringen at det jødiske folk har en slik historisk tilknytning til Jerusalem og Tempelhøyden som Folkeforbundet, inkludert Norge, uttrykte sin erkjennelse av i 1922 og FN i 1945.

I Norge dreier debatten om Midtøsten seg for tiden mest om hvorvidt vi bør avstå fra å finansiere den terrorvirksomheten som PLO-regimet til Mahmoud Abbas utøver mot befolkningen i Israel.  Både politikere og redaktører har oppdaget det paradokset som vi begynte å omtale allerede for 15 år siden om at den norske fredsmekleren bidrar til finansiering av religiøst oppvigleri og terror mot den israelske part i fredsforhandlingene.

Vi tror ikke utenriksministeren vil la seg påvirke av den informasjonen han får om at han med sine hundretalls bistandsmillioner bidrar til å forsterke og forlenge konflikten.  Dersom det var humanitære hensyn og mulighet for fred som lå til grunn for norsk støtte til PLO og Fatah, burde pengestrømmen ha tørket inn for mange år siden.  Vi tror imidlertid norsk tilpasning til EUs feilslåtte felles utenrikspolitikk og den amerikanske Obama-administrasjonens mislykkede innsats i Midtøsten var vel så retningsgivende for norsk politikk i senere tid.

Nå har USAs optimistiske president Donald Trump iverksatt sitt eget forsøk på å skape fred mellom Israel og dets arabiske naboer.  Vi har lenge sett og omtalt muligheter for et begrenset regionalt freds- og sikkerhetssamarbeid mellom Israel og toneangivende arabiske land som Egypt, Saudi Arabia og muligens Jordan, men det er fremdeles ingenting som tyder på at Trump vil få Abbas og PLO med seg på en genuin fredsavtale som den jødiske staten kan akseptere som grunnlag for å fire på sine sikkerhetsbehov.

Møtet mellom dem i Washington nylig avslørte at PLO ikke er rede til å forhandle om fred i ordets rette forstand og i Oslo-avtalenes ånd.  Det var ingenting i erklæringen fra Abbas som tydet på at han var klar for å inngå noen form for kompromiss i forhold til sine gamle maksimalistiske krav overfor Israel.  Ingenting tydet på at han vil holde seg til Oslo-avtalene.

Ikke engang Trumps oppfordring til ham om å avslutte det anti-israelske oppvigleriet og finansiering av terrorister ble møtt med en innrømmelse.  Når en slik anledning til å vise fredsvilje ikke ble benyttet, ser vi ingen grunn til å tro at fred med PLO vil oppstå i nær fremtid.  Det som står øverst på dagsorden i de selvstyrte områdene er nemlig maktkampen i forkant av den aldrende ”presidentens” bortgang og rivaliseringen mellom Fatah og Hamas.

Dessuten har Hamas allerede gjort det klart at Abbas ikke har myndighet til å forhandle på vegne av palestinerne.  Det har for så vidt ikke Hamas heller, men her er det bare makten som rår.  Rettsstatens prinsipper har ingen gyldighet blant terrorister.  Men forstår utenriksministeren det?

Noe som avtegner seg som et mulig utfall er at PLO nominerer den fengslede terroristen Marwan Barghouti som Abbas sin etterfølger.  Det vil være ensbetydende med å beslutte at PLOs konflikt med Israel skal skjerpes og vedvare i all overskuelig fremtid.  Abbas har allerede avvist kravet om at han skal slutte med å bruke bistandsmidler til å lønne terrorister.  Den terrororganisasjonen han selv er leder for, Fatah, har til og med erklært at avlønning av terrorister støtter opp under deres forestilling om hva fred er.

Vi kan trygt slå fast at uansett hvilken avtale Trump måtte greie å få Abbas med på, vil israelerne gjøre klokest i å holde seg våkne.  Det finnes ikke eksempler på at PLO-regimet under Abbas har greid å overholde noen av de mange avtalene de har undertegnet, og uansett har slike avtaler bare kortvarig gyldighet, noe Oslo-avtalenes skjebne vitner om.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?