Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk. Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt. Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat. Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Norsk Midtøsten-politikk

Blant de mange spørsmål som for tiden reises omkring utenriksministerens holdning til underlige avstemninger og resolusjoner i FN-systemet var spørsmålet om hvordan Norge stemte da Saudi Arabia ble innvalgt som medlem av FNs kvinnekommisjon.  Til og med stortingsrepresentanter våknet da det ble kjent at et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer fikk sete og innflytelse i det FN-organet som behandler kvinners rettigheter og likestilling.

Utenriksministeren hadde imidlertid ikke mot til å forklare Norges stemmegivning og begrunnet sin taushet med at det er ”fast praksis” ikke å opplyse hva man stemmer i hemmelige valg.  Men hvor hemmelig var det egentlig?  Den svenske utenriksministeren som nok personlig var mindre beskjemmet over valget, kunne fortelle at det var ingen som stemte imot og at Saudi Arabia til og med ble valgt med akklamasjon.  Utenriksminister Brende instruerte med andre ord sin delegasjon om å klappe i hendene da Saudi Arabia ble valgt til å få innflytelse over kvinners likestillingskamp.

La det være sagt med det samme: Det er ingen grunn til å bli overrasket over Norges stemmegivning i den saken.  Tvert om: Den er 100 prosent i overensstemmelse med norsk Midtøsten-politikk slik den har hatt som ”fast praksis” de siste 15-20 år eller mer.  Vi kjenner ikke til en eneste avstemning noe sted i FN-systemet hvor Norge har unnlatt å vise sin støtte til Midtøstens totalitære røverstater når de har bedt om det.  Det er dette som er norsk Midtøsten-politikk.

I enkelte tilfeller har vi kunnet observere at Norge har avstått fra å avgi stemme når vedtaket altfor åpenlyst har vært basert på løgn og falskneri.  Også i Utenriksdepartementet forstår man at å unnlate å stemme imot en resolusjon som helt åpenbart bygger på usannheter, er en litt fordekt måte å støtte den på: ”Vi slutter oss til løgnen, men lar være å si det høyt av hensyn til evt. politiske reaksjoner hjemme,” synes man å tenke.

Norge er for tiden ikke medlem av styringsrådet i UNESCO som på Israels uavhengighetsdag forleden enda en gang vedtok en resolusjon som påstår at Det jødiske kvarteret, Klagemuren og Tempelhøyden i Jerusalem er ”okkupert palestinsk område” som Israel ikke har suverenitetsrettigheter til.  UNESCO har nå flere ganger vedtatt resolusjoner som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hovedstad, de jødiske hellige stedene i landet og til de jødiske kjerneområdene Judea og Samaria.  Det er imidlertid ingen grunn til å tvile på at Norge i dette spørsmålet ville ha fulgt Sverige og andre EU-land som sammen med araberstatene gjentok dette historiske falsumet.

Påstanden om at Det jødiske kvarteret og Klagemuren i Jerusalem er ”okkupert palestinsk område” hvor israelsk nærvær og virksomhet er ”folkerettsstridig” er nemlig for lengst kanonisert av Regjeringen som grunnlag for norsk Midtøsten-politikk.  Slik var det under den forrige regjeringen og slik må vi regne med at det blir under den neste.  I likhet med Sverige, araberstatene og flertallet i UNESCO mener heller ikke den norske regjeringen at det jødiske folk har en slik historisk tilknytning til Jerusalem og Tempelhøyden som Folkeforbundet, inkludert Norge, uttrykte sin erkjennelse av i 1922 og FN i 1945.

I Norge dreier debatten om Midtøsten seg for tiden mest om hvorvidt vi bør avstå fra å finansiere den terrorvirksomheten som PLO-regimet til Mahmoud Abbas utøver mot befolkningen i Israel.  Både politikere og redaktører har oppdaget det paradokset som vi begynte å omtale allerede for 15 år siden om at den norske fredsmekleren bidrar til finansiering av religiøst oppvigleri og terror mot den israelske part i fredsforhandlingene.

Vi tror ikke utenriksministeren vil la seg påvirke av den informasjonen han får om at han med sine hundretalls bistandsmillioner bidrar til å forsterke og forlenge konflikten.  Dersom det var humanitære hensyn og mulighet for fred som lå til grunn for norsk støtte til PLO og Fatah, burde pengestrømmen ha tørket inn for mange år siden.  Vi tror imidlertid norsk tilpasning til EUs feilslåtte felles utenrikspolitikk og den amerikanske Obama-administrasjonens mislykkede innsats i Midtøsten var vel så retningsgivende for norsk politikk i senere tid.

Nå har USAs optimistiske president Donald Trump iverksatt sitt eget forsøk på å skape fred mellom Israel og dets arabiske naboer.  Vi har lenge sett og omtalt muligheter for et begrenset regionalt freds- og sikkerhetssamarbeid mellom Israel og toneangivende arabiske land som Egypt, Saudi Arabia og muligens Jordan, men det er fremdeles ingenting som tyder på at Trump vil få Abbas og PLO med seg på en genuin fredsavtale som den jødiske staten kan akseptere som grunnlag for å fire på sine sikkerhetsbehov.

Møtet mellom dem i Washington nylig avslørte at PLO ikke er rede til å forhandle om fred i ordets rette forstand og i Oslo-avtalenes ånd.  Det var ingenting i erklæringen fra Abbas som tydet på at han var klar for å inngå noen form for kompromiss i forhold til sine gamle maksimalistiske krav overfor Israel.  Ingenting tydet på at han vil holde seg til Oslo-avtalene.

Ikke engang Trumps oppfordring til ham om å avslutte det anti-israelske oppvigleriet og finansiering av terrorister ble møtt med en innrømmelse.  Når en slik anledning til å vise fredsvilje ikke ble benyttet, ser vi ingen grunn til å tro at fred med PLO vil oppstå i nær fremtid.  Det som står øverst på dagsorden i de selvstyrte områdene er nemlig maktkampen i forkant av den aldrende ”presidentens” bortgang og rivaliseringen mellom Fatah og Hamas.

Dessuten har Hamas allerede gjort det klart at Abbas ikke har myndighet til å forhandle på vegne av palestinerne.  Det har for så vidt ikke Hamas heller, men her er det bare makten som rår.  Rettsstatens prinsipper har ingen gyldighet blant terrorister.  Men forstår utenriksministeren det?

Noe som avtegner seg som et mulig utfall er at PLO nominerer den fengslede terroristen Marwan Barghouti som Abbas sin etterfølger.  Det vil være ensbetydende med å beslutte at PLOs konflikt med Israel skal skjerpes og vedvare i all overskuelig fremtid.  Abbas har allerede avvist kravet om at han skal slutte med å bruke bistandsmidler til å lønne terrorister.  Den terrororganisasjonen han selv er leder for, Fatah, har til og med erklært at avlønning av terrorister støtter opp under deres forestilling om hva fred er.

Vi kan trygt slå fast at uansett hvilken avtale Trump måtte greie å få Abbas med på, vil israelerne gjøre klokest i å holde seg våkne.  Det finnes ikke eksempler på at PLO-regimet under Abbas har greid å overholde noen av de mange avtalene de har undertegnet, og uansett har slike avtaler bare kortvarig gyldighet, noe Oslo-avtalenes skjebne vitner om.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?