Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden. Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad. Men de har aldri hatt problemer med å finne frem dit når de har vært på sine mange statsbesøk og politiske møter. Problemet har vært å holde en maske overfor araberne slik at de ikke skulle falle for tanken å tro at man holdt Jerusalem for å være landets hovedstad.

Etter 1995 har begrunnelsen for å holde seg borte fra Jerusalem vært at spørsmål omkring Jerusalem i Oslo 2-avtalen var hensatt til sluttstatusforhandlingene om en fredsavtale med de palestinske selvstyremyndighetene. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke holdbar fordi selv om fredsforhandlingene vil omfatte spørsmål som vedrører Jerusalem, så som spørsmål om forvaltning av og tilgang til hellige steder, så har det aldri vært tale om å forhandle om byens status som Israels hovedstad. Det spørsmålet ble endelig avgjort i 1948.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Norsk Midtøsten-politikk

Blant de mange spørsmål som for tiden reises omkring utenriksministerens holdning til underlige avstemninger og resolusjoner i FN-systemet var spørsmålet om hvordan Norge stemte da Saudi Arabia ble innvalgt som medlem av FNs kvinnekommisjon.  Til og med stortingsrepresentanter våknet da det ble kjent at et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer fikk sete og innflytelse i det FN-organet som behandler kvinners rettigheter og likestilling.

Utenriksministeren hadde imidlertid ikke mot til å forklare Norges stemmegivning og begrunnet sin taushet med at det er ”fast praksis” ikke å opplyse hva man stemmer i hemmelige valg.  Men hvor hemmelig var det egentlig?  Den svenske utenriksministeren som nok personlig var mindre beskjemmet over valget, kunne fortelle at det var ingen som stemte imot og at Saudi Arabia til og med ble valgt med akklamasjon.  Utenriksminister Brende instruerte med andre ord sin delegasjon om å klappe i hendene da Saudi Arabia ble valgt til å få innflytelse over kvinners likestillingskamp.

La det være sagt med det samme: Det er ingen grunn til å bli overrasket over Norges stemmegivning i den saken.  Tvert om: Den er 100 prosent i overensstemmelse med norsk Midtøsten-politikk slik den har hatt som ”fast praksis” de siste 15-20 år eller mer.  Vi kjenner ikke til en eneste avstemning noe sted i FN-systemet hvor Norge har unnlatt å vise sin støtte til Midtøstens totalitære røverstater når de har bedt om det.  Det er dette som er norsk Midtøsten-politikk.

I enkelte tilfeller har vi kunnet observere at Norge har avstått fra å avgi stemme når vedtaket altfor åpenlyst har vært basert på løgn og falskneri.  Også i Utenriksdepartementet forstår man at å unnlate å stemme imot en resolusjon som helt åpenbart bygger på usannheter, er en litt fordekt måte å støtte den på: ”Vi slutter oss til løgnen, men lar være å si det høyt av hensyn til evt. politiske reaksjoner hjemme,” synes man å tenke.

Norge er for tiden ikke medlem av styringsrådet i UNESCO som på Israels uavhengighetsdag forleden enda en gang vedtok en resolusjon som påstår at Det jødiske kvarteret, Klagemuren og Tempelhøyden i Jerusalem er ”okkupert palestinsk område” som Israel ikke har suverenitetsrettigheter til.  UNESCO har nå flere ganger vedtatt resolusjoner som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hovedstad, de jødiske hellige stedene i landet og til de jødiske kjerneområdene Judea og Samaria.  Det er imidlertid ingen grunn til å tvile på at Norge i dette spørsmålet ville ha fulgt Sverige og andre EU-land som sammen med araberstatene gjentok dette historiske falsumet.

Påstanden om at Det jødiske kvarteret og Klagemuren i Jerusalem er ”okkupert palestinsk område” hvor israelsk nærvær og virksomhet er ”folkerettsstridig” er nemlig for lengst kanonisert av Regjeringen som grunnlag for norsk Midtøsten-politikk.  Slik var det under den forrige regjeringen og slik må vi regne med at det blir under den neste.  I likhet med Sverige, araberstatene og flertallet i UNESCO mener heller ikke den norske regjeringen at det jødiske folk har en slik historisk tilknytning til Jerusalem og Tempelhøyden som Folkeforbundet, inkludert Norge, uttrykte sin erkjennelse av i 1922 og FN i 1945.

I Norge dreier debatten om Midtøsten seg for tiden mest om hvorvidt vi bør avstå fra å finansiere den terrorvirksomheten som PLO-regimet til Mahmoud Abbas utøver mot befolkningen i Israel.  Både politikere og redaktører har oppdaget det paradokset som vi begynte å omtale allerede for 15 år siden om at den norske fredsmekleren bidrar til finansiering av religiøst oppvigleri og terror mot den israelske part i fredsforhandlingene.

Vi tror ikke utenriksministeren vil la seg påvirke av den informasjonen han får om at han med sine hundretalls bistandsmillioner bidrar til å forsterke og forlenge konflikten.  Dersom det var humanitære hensyn og mulighet for fred som lå til grunn for norsk støtte til PLO og Fatah, burde pengestrømmen ha tørket inn for mange år siden.  Vi tror imidlertid norsk tilpasning til EUs feilslåtte felles utenrikspolitikk og den amerikanske Obama-administrasjonens mislykkede innsats i Midtøsten var vel så retningsgivende for norsk politikk i senere tid.

Nå har USAs optimistiske president Donald Trump iverksatt sitt eget forsøk på å skape fred mellom Israel og dets arabiske naboer.  Vi har lenge sett og omtalt muligheter for et begrenset regionalt freds- og sikkerhetssamarbeid mellom Israel og toneangivende arabiske land som Egypt, Saudi Arabia og muligens Jordan, men det er fremdeles ingenting som tyder på at Trump vil få Abbas og PLO med seg på en genuin fredsavtale som den jødiske staten kan akseptere som grunnlag for å fire på sine sikkerhetsbehov.

Møtet mellom dem i Washington nylig avslørte at PLO ikke er rede til å forhandle om fred i ordets rette forstand og i Oslo-avtalenes ånd.  Det var ingenting i erklæringen fra Abbas som tydet på at han var klar for å inngå noen form for kompromiss i forhold til sine gamle maksimalistiske krav overfor Israel.  Ingenting tydet på at han vil holde seg til Oslo-avtalene.

Ikke engang Trumps oppfordring til ham om å avslutte det anti-israelske oppvigleriet og finansiering av terrorister ble møtt med en innrømmelse.  Når en slik anledning til å vise fredsvilje ikke ble benyttet, ser vi ingen grunn til å tro at fred med PLO vil oppstå i nær fremtid.  Det som står øverst på dagsorden i de selvstyrte områdene er nemlig maktkampen i forkant av den aldrende ”presidentens” bortgang og rivaliseringen mellom Fatah og Hamas.

Dessuten har Hamas allerede gjort det klart at Abbas ikke har myndighet til å forhandle på vegne av palestinerne.  Det har for så vidt ikke Hamas heller, men her er det bare makten som rår.  Rettsstatens prinsipper har ingen gyldighet blant terrorister.  Men forstår utenriksministeren det?

Noe som avtegner seg som et mulig utfall er at PLO nominerer den fengslede terroristen Marwan Barghouti som Abbas sin etterfølger.  Det vil være ensbetydende med å beslutte at PLOs konflikt med Israel skal skjerpes og vedvare i all overskuelig fremtid.  Abbas har allerede avvist kravet om at han skal slutte med å bruke bistandsmidler til å lønne terrorister.  Den terrororganisasjonen han selv er leder for, Fatah, har til og med erklært at avlønning av terrorister støtter opp under deres forestilling om hva fred er.

Vi kan trygt slå fast at uansett hvilken avtale Trump måtte greie å få Abbas med på, vil israelerne gjøre klokest i å holde seg våkne.  Det finnes ikke eksempler på at PLO-regimet under Abbas har greid å overholde noen av de mange avtalene de har undertegnet, og uansett har slike avtaler bare kortvarig gyldighet, noe Oslo-avtalenes skjebne vitner om.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?