Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet.

Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter også andre politiske aktivister som med brennende ideologisk overbevisning fremmer ytterliggående standpunkter som de i likhet med de islamske jihadistene i verste fall setter ut i livet gjennom tvang eller mer eller mindre voldelig atferd.  Historien er full av eksempler, og for jødenes del er det kanskje først og fremst den politiske radikalismens utvikling under den tyske Weimar-republikken i mellomkrigstiden som står fremst i minnet.  Den førte til en global katastrofe som bl.a. kostet mer enn 6 millioner jøder og 50 millioner andre mennesker livet.  Det er ikke lenge siden.

Men den europeiske politiske radikalismen, slik den kom til uttrykk i fascismen under Mussolini og Franco, den nazistiske bevegelsen under Hitler og Quisling og den marxist-leninistiske kommunismen under Lenin og Stalin, var langt fra de eneste eksemplene på politisk radikalisme med tragiske konsekvenser i nyere tid.  Den politiske radikalismen hadde smitteeffekt og bredte seg på få år over store deler av jorden, hvor den krevde nye titalls millioner ofre i Sørøst-Asia og Kina.  Fremdeles kjempes det mot dette onde i Latin-Amerika, og i Nord-Korea har de radikale marxistene utviklet atomvåpen i stedet for å sikre matforsyningene til folket.  Alle disse bevegelsene har sitt opphav i en venstreekstrem tradisjon og tankegang.

Gjennom halvannet årtusen har den islamske radikalismen hjemsøkt Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia med terror, ufattelige lidelser, hundretalls millioner ofre og ødeleggelse av folkenes livsgrunnlag og fremtid.  Spredningen av radikal islamsk terror er fremdeles et voksende problem i alle verdensdeler.  Også hos oss er dette med på å svekke velferdsstaten og folks frihet.

Har vi grunn til å tro at slike katastrofer hører fortiden og historien til og ikke kan ramme oss som i dag lever i et sivilisert demokrati?  Tyskland var et sivilisert demokrati uten at det var til hinder for en radikalisering som ødela både sivilisasjonen og demokratiet.  Det vi må være på vakt mot er radikalismens uforsonlige uttrykksformer, dens antihumanitære arroganse og maktsyke.  Vi må være våkne når det oppstår bevegelser og partier som reiser og utbrer kompromissløse og uforsonlige krav og politiske ultimata som ikke skal gjøres til gjenstand for demokratiets og parlamentarismens søken etter kompromiss og forhandlingsløsninger bygget på gjensidig respekt og fellesskapsinteresser.  I år ble slike revolusjonære bevegelser representert på Stortinget etter demokratisk valg.  Slik begynte det også på 1930-tallet.

Resultat etter stortingsvalget utløser for oss et alarmsignal.  På overflaten feirer man regjeringen Solbergs overlevelse og kanskje dens fire nye år, men det er ikke bare dette som nå avtegner seg som fremtidsvisjonen for det norske folk.  I beste fall kan Erna Solberg trøste seg med at hun vant slaget, men krigen vant hun ikke.

Et fenomen som blir stadig tydeligere er den rollen mediene spiller i dannelsen av folks meninger og holdninger.  De statsfinansierte norske mediene, som ynder å kalle seg «den fjerde statsmakt,» utgjør praktisk talt hele det tilfanget av informasjonskilder som et stort flertall av det norske folk i praksis har tilgang til.  Denne «statsmakten» har imidlertid ikke noe som helst demokratisk mandat til å styre folkemeningen og dermed øve innflytelse på velgernes politiske preferanser.  På dette området ser vi ofte overtramp, noe vi har påtalt mange ganger.  Det ser imidlertid ikke ut til at de valgte politikerne tør ta et oppgjør med riksmedienes styringsiver, til tross for at mediene selv ikke legger skjul på sine egne politiske standpunkter. 

Situasjonen er ikke tillitvekkende.

Vi må tilbake i historien for å finne valg som gir et klarere bilde av et radikaliserende samfunn.  Tendensen til radikalisering i det norske samfunnet kan ikke bortforklares.  Radikalisering av et samfunn kan være en selvforsterkende prosess som ofte ender i en katastrofe.  Det er dette historien lærer oss om radikaliseringens konsekvenser.

I dette perspektiv er det hverken regjeringens overlevelse eller Arbeiderpartiets tilbakegang som må settes i fokus, men det faktum at hovedtendensen i valgresultatet er at de tradisjonelle samfunnsbærende politiske partiene i et demokratisk valg fikk sin stilling kraftig svekket til fordel for ytterliggående og endog politisk ekstreme og uforsonlige partier og bevegelser som det revolusjonære, marxist-leninistiske partiet Rødt, den kompromissløse og religiøst pregede «grønne» miljøbevegelsen, MDG, de venstrepopulistiske partiene Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Denne utviklingen sender oss et ekko fra Weimar-republikken.  Bildet kan se uskyldig ut i en partilederdebatt, men vi må ikke overse radikalismens uforanderlige jernlov: Ethvert oppfylt krav etterfølges av et nytt og sterkere krav.  Fordi radikale bevegelser aldri definerer en grense for sitt maktbegjær, vil de heller ikke få motforestillinger mot å tilsidesette demokratiske og parlamentariske spilleregler og sivilisatoriske prinsipper og rettigheter når de får makt til det.  Det finnes ikke historiske unntak fra denne mekanismen når slike bevegelser kommer til makten.

Det er i et slikt perspektiv det jødiske samfunn i Norge bør analysere valgresultatet.  Vi har ingenting å tape på å være beredt på at radikalismen i Norge i siste instans ikke vil skille seg nevneverdig fra dette ondet i andre deler av verden.  Historien viser at Norge ikke er et unntak.  Derfor er vi mer betenkte over utviklingen enn Erna Solberg og hennes kolleger: Trollet er på vei ut av fjellet og ingen synes å legge merke til det.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?