Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og «Staten Palestina» på vegne av PLO og Hamas. I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen.

I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels «bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på Gazastripen, inkludert bruken av skarp ammunisjon mot sivile protestanter, inkludert barn, så vel som helsepersonell og journalister, og uttrykker sin alvorlige bekymring for tapet av uskyldige liv.» Dette er et sammensurium av løgner som medier og politikere ikke blir trette av å gjenta. Slik skapes og vedlikeholdes antisemittismen og myndighetene er med på det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet.

Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter også andre politiske aktivister som med brennende ideologisk overbevisning fremmer ytterliggående standpunkter som de i likhet med de islamske jihadistene i verste fall setter ut i livet gjennom tvang eller mer eller mindre voldelig atferd.  Historien er full av eksempler, og for jødenes del er det kanskje først og fremst den politiske radikalismens utvikling under den tyske Weimar-republikken i mellomkrigstiden som står fremst i minnet.  Den førte til en global katastrofe som bl.a. kostet mer enn 6 millioner jøder og 50 millioner andre mennesker livet.  Det er ikke lenge siden.

Men den europeiske politiske radikalismen, slik den kom til uttrykk i fascismen under Mussolini og Franco, den nazistiske bevegelsen under Hitler og Quisling og den marxist-leninistiske kommunismen under Lenin og Stalin, var langt fra de eneste eksemplene på politisk radikalisme med tragiske konsekvenser i nyere tid.  Den politiske radikalismen hadde smitteeffekt og bredte seg på få år over store deler av jorden, hvor den krevde nye titalls millioner ofre i Sørøst-Asia og Kina.  Fremdeles kjempes det mot dette onde i Latin-Amerika, og i Nord-Korea har de radikale marxistene utviklet atomvåpen i stedet for å sikre matforsyningene til folket.  Alle disse bevegelsene har sitt opphav i en venstreekstrem tradisjon og tankegang.

Gjennom halvannet årtusen har den islamske radikalismen hjemsøkt Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia med terror, ufattelige lidelser, hundretalls millioner ofre og ødeleggelse av folkenes livsgrunnlag og fremtid.  Spredningen av radikal islamsk terror er fremdeles et voksende problem i alle verdensdeler.  Også hos oss er dette med på å svekke velferdsstaten og folks frihet.

Har vi grunn til å tro at slike katastrofer hører fortiden og historien til og ikke kan ramme oss som i dag lever i et sivilisert demokrati?  Tyskland var et sivilisert demokrati uten at det var til hinder for en radikalisering som ødela både sivilisasjonen og demokratiet.  Det vi må være på vakt mot er radikalismens uforsonlige uttrykksformer, dens antihumanitære arroganse og maktsyke.  Vi må være våkne når det oppstår bevegelser og partier som reiser og utbrer kompromissløse og uforsonlige krav og politiske ultimata som ikke skal gjøres til gjenstand for demokratiets og parlamentarismens søken etter kompromiss og forhandlingsløsninger bygget på gjensidig respekt og fellesskapsinteresser.  I år ble slike revolusjonære bevegelser representert på Stortinget etter demokratisk valg.  Slik begynte det også på 1930-tallet.

Resultat etter stortingsvalget utløser for oss et alarmsignal.  På overflaten feirer man regjeringen Solbergs overlevelse og kanskje dens fire nye år, men det er ikke bare dette som nå avtegner seg som fremtidsvisjonen for det norske folk.  I beste fall kan Erna Solberg trøste seg med at hun vant slaget, men krigen vant hun ikke.

Et fenomen som blir stadig tydeligere er den rollen mediene spiller i dannelsen av folks meninger og holdninger.  De statsfinansierte norske mediene, som ynder å kalle seg «den fjerde statsmakt,» utgjør praktisk talt hele det tilfanget av informasjonskilder som et stort flertall av det norske folk i praksis har tilgang til.  Denne «statsmakten» har imidlertid ikke noe som helst demokratisk mandat til å styre folkemeningen og dermed øve innflytelse på velgernes politiske preferanser.  På dette området ser vi ofte overtramp, noe vi har påtalt mange ganger.  Det ser imidlertid ikke ut til at de valgte politikerne tør ta et oppgjør med riksmedienes styringsiver, til tross for at mediene selv ikke legger skjul på sine egne politiske standpunkter. 

Situasjonen er ikke tillitvekkende.

Vi må tilbake i historien for å finne valg som gir et klarere bilde av et radikaliserende samfunn.  Tendensen til radikalisering i det norske samfunnet kan ikke bortforklares.  Radikalisering av et samfunn kan være en selvforsterkende prosess som ofte ender i en katastrofe.  Det er dette historien lærer oss om radikaliseringens konsekvenser.

I dette perspektiv er det hverken regjeringens overlevelse eller Arbeiderpartiets tilbakegang som må settes i fokus, men det faktum at hovedtendensen i valgresultatet er at de tradisjonelle samfunnsbærende politiske partiene i et demokratisk valg fikk sin stilling kraftig svekket til fordel for ytterliggående og endog politisk ekstreme og uforsonlige partier og bevegelser som det revolusjonære, marxist-leninistiske partiet Rødt, den kompromissløse og religiøst pregede «grønne» miljøbevegelsen, MDG, de venstrepopulistiske partiene Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Denne utviklingen sender oss et ekko fra Weimar-republikken.  Bildet kan se uskyldig ut i en partilederdebatt, men vi må ikke overse radikalismens uforanderlige jernlov: Ethvert oppfylt krav etterfølges av et nytt og sterkere krav.  Fordi radikale bevegelser aldri definerer en grense for sitt maktbegjær, vil de heller ikke få motforestillinger mot å tilsidesette demokratiske og parlamentariske spilleregler og sivilisatoriske prinsipper og rettigheter når de får makt til det.  Det finnes ikke historiske unntak fra denne mekanismen når slike bevegelser kommer til makten.

Det er i et slikt perspektiv det jødiske samfunn i Norge bør analysere valgresultatet.  Vi har ingenting å tape på å være beredt på at radikalismen i Norge i siste instans ikke vil skille seg nevneverdig fra dette ondet i andre deler av verden.  Historien viser at Norge ikke er et unntak.  Derfor er vi mer betenkte over utviklingen enn Erna Solberg og hennes kolleger: Trollet er på vei ut av fjellet og ingen synes å legge merke til det.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?