Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk. Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt. Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat. Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet.

Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter også andre politiske aktivister som med brennende ideologisk overbevisning fremmer ytterliggående standpunkter som de i likhet med de islamske jihadistene i verste fall setter ut i livet gjennom tvang eller mer eller mindre voldelig atferd.  Historien er full av eksempler, og for jødenes del er det kanskje først og fremst den politiske radikalismens utvikling under den tyske Weimar-republikken i mellomkrigstiden som står fremst i minnet.  Den førte til en global katastrofe som bl.a. kostet mer enn 6 millioner jøder og 50 millioner andre mennesker livet.  Det er ikke lenge siden.

Men den europeiske politiske radikalismen, slik den kom til uttrykk i fascismen under Mussolini og Franco, den nazistiske bevegelsen under Hitler og Quisling og den marxist-leninistiske kommunismen under Lenin og Stalin, var langt fra de eneste eksemplene på politisk radikalisme med tragiske konsekvenser i nyere tid.  Den politiske radikalismen hadde smitteeffekt og bredte seg på få år over store deler av jorden, hvor den krevde nye titalls millioner ofre i Sørøst-Asia og Kina.  Fremdeles kjempes det mot dette onde i Latin-Amerika, og i Nord-Korea har de radikale marxistene utviklet atomvåpen i stedet for å sikre matforsyningene til folket.  Alle disse bevegelsene har sitt opphav i en venstreekstrem tradisjon og tankegang.

Gjennom halvannet årtusen har den islamske radikalismen hjemsøkt Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia med terror, ufattelige lidelser, hundretalls millioner ofre og ødeleggelse av folkenes livsgrunnlag og fremtid.  Spredningen av radikal islamsk terror er fremdeles et voksende problem i alle verdensdeler.  Også hos oss er dette med på å svekke velferdsstaten og folks frihet.

Har vi grunn til å tro at slike katastrofer hører fortiden og historien til og ikke kan ramme oss som i dag lever i et sivilisert demokrati?  Tyskland var et sivilisert demokrati uten at det var til hinder for en radikalisering som ødela både sivilisasjonen og demokratiet.  Det vi må være på vakt mot er radikalismens uforsonlige uttrykksformer, dens antihumanitære arroganse og maktsyke.  Vi må være våkne når det oppstår bevegelser og partier som reiser og utbrer kompromissløse og uforsonlige krav og politiske ultimata som ikke skal gjøres til gjenstand for demokratiets og parlamentarismens søken etter kompromiss og forhandlingsløsninger bygget på gjensidig respekt og fellesskapsinteresser.  I år ble slike revolusjonære bevegelser representert på Stortinget etter demokratisk valg.  Slik begynte det også på 1930-tallet.

Resultat etter stortingsvalget utløser for oss et alarmsignal.  På overflaten feirer man regjeringen Solbergs overlevelse og kanskje dens fire nye år, men det er ikke bare dette som nå avtegner seg som fremtidsvisjonen for det norske folk.  I beste fall kan Erna Solberg trøste seg med at hun vant slaget, men krigen vant hun ikke.

Et fenomen som blir stadig tydeligere er den rollen mediene spiller i dannelsen av folks meninger og holdninger.  De statsfinansierte norske mediene, som ynder å kalle seg «den fjerde statsmakt,» utgjør praktisk talt hele det tilfanget av informasjonskilder som et stort flertall av det norske folk i praksis har tilgang til.  Denne «statsmakten» har imidlertid ikke noe som helst demokratisk mandat til å styre folkemeningen og dermed øve innflytelse på velgernes politiske preferanser.  På dette området ser vi ofte overtramp, noe vi har påtalt mange ganger.  Det ser imidlertid ikke ut til at de valgte politikerne tør ta et oppgjør med riksmedienes styringsiver, til tross for at mediene selv ikke legger skjul på sine egne politiske standpunkter. 

Situasjonen er ikke tillitvekkende. Vi må tilbake i historien for å finne valg som gir et klarere bilde av et radikaliserende samfunn.  Tendensen til radikalisering i det norske samfunnet kan ikke bortforklares.  Radikalisering av et samfunn kan være en selvforsterkende prosess som ofte ender i en katastrofe.  Det er dette historien lærer oss om radikaliseringens konsekvenser.

I dette perspektiv er det hverken regjeringens overlevelse eller Arbeiderpartiets tilbakegang som må settes i fokus, men det faktum at hovedtendensen i valgresultatet er at de tradisjonelle samfunnsbærende politiske partiene i et demokratisk valg fikk sin stilling kraftig svekket til fordel for ytterliggående og endog politisk ekstreme og uforsonlige partier og bevegelser som det revolusjonære, marxist-leninistiske partiet Rødt, den kompromissløse og religiøst pregede «grønne» miljøbevegelsen, MDG, de venstrepopulistiske partiene Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Denne utviklingen sender oss et ekko fra Weimar-republikken.  Bildet kan se uskyldig ut i en partilederdebatt, men vi må ikke overse radikalismens uforanderlige jernlov: Ethvert oppfylt krav etterfølges av et nytt og sterkere krav.  Fordi radikale bevegelser aldri definerer en grense for sitt maktbegjær, vil de heller ikke få motforestillinger mot å tilsidesette demokratiske og parlamentariske spilleregler og sivilisatoriske prinsipper og rettigheter når de får makt til det.  Det finnes ikke historiske unntak fra denne mekanismen når slike bevegelser kommer til makten.

Det er i et slikt perspektiv det jødiske samfunn i Norge bør analysere valgresultatet.  Vi har ingenting å tape på å være beredt på at radikalismen i Norge i siste instans ikke vil skille seg nevneverdig fra dette ondet i andre deler av verden.  Historien viser at Norge ikke er et unntak.  Derfor er vi mer betenkte over utviklingen enn Erna Solberg og hennes kolleger: Trollet er på vei ut av fjellet og ingen synes å legge merke til det.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?