Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og «Staten Palestina» på vegne av PLO og Hamas. I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen.

I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels «bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på Gazastripen, inkludert bruken av skarp ammunisjon mot sivile protestanter, inkludert barn, så vel som helsepersonell og journalister, og uttrykker sin alvorlige bekymring for tapet av uskyldige liv.» Dette er et sammensurium av løgner som medier og politikere ikke blir trette av å gjenta. Slik skapes og vedlikeholdes antisemittismen og myndighetene er med på det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  «Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikksier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk.

Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, noe vi ikke minst kan takke USA for.  I vår tid med stigende internasjonal uro er dette viktigere enn noensinne.  Men hva er det som først og fremst påvirker dette gode samarbeidsforholdet?  I den sammenhengen statsministeren ønsker å fremme det gode forholdet til USA, skulle vi tro at pålitelighet og lojalitet må komme høyt opp på prioritetslisten. 

Pålitelighet og lojalitet sammen med gjensidig politisk støtte og forståelse i en verden preget av krig og konflikt er helt avgjørende for troverdigheten til slike samarbeidsordninger som nettopp NATO-pakten representerer.  Fra norsk side burde samarbeidet også bygge på stor takknemlighet for at USA fremdeles er villig til å bidra til Norges internasjonale sikkerhet.  Vår takknemlighetsgjeld til USA er enorm.

Gjennom halvannet år har statsminister Solberg imidlertid uttrykt bekymring over USAs nåværende president, og hun har sådd tvil i norske medier om hans politiske forstand og seriøsitet.   I en uttalelse forut for Trumps tale i FN i september, vurderte hun hans retorikk som «håpløs.»  Hun hadde ikke engang hørt hva han ville si.  Vi har hørt presidentens tale og kan slutte oss til hvert eneste ord. 

Talen var nettopp en slik forsikring som enhver alliert statsleder som håper på og ber om USAs støtte i en vanskelig tid burde sette stor pris på og ikke karakterisere som «håpløs.»  Vi er klar over at statsministeren og hennes folk først og fremst har slike medier som NRK og Aftenposten som kilder til informasjon om USA.  Det kan i verste fall være et sikkerhetsproblem for Norge. 

Det var ingenting i Trumps tale til FN som burde bekymre rasjonelle mennesker i Vesten, og spesielt ikke blant USAs allierte innenfor NATO, men Erna Solberg forble likevel bekymret og stilte seg ikke positivt til USAs klart uttalte vilje til å bidra til å forsvare sine allierte.  Da USAs president senere på året i en annen sammenheng uttalte at han anser Jerusalem for å være sin allierte partner Israels hovedstad, ble hun svært bekymret, og instruerte sin FN-ambassadør om å stemme sammen med de arabiske statene, Iran, Jemen og andre fiender av USA og Israel da spørsmålet kom opp i FNs Hovedforsamling i form av en resolusjon fremmet av Den arabiske liga og Organisasjonen av islamske stater.  USA sto imidlertid ved sin forpliktelse overfor sin allierte, Israel, og avviste den samme resolusjonen i Sikkerhetsrådet, noe statsminister Solberg og hennes regjering misbilliget sterkt

USAs reaksjon på det manglende samhold og manglende lojalitet fra flere av sine NATO-allierte, deriblant Norge, under avstemningene i FN var at man ville merke seg hvem som stemte for den USA- og Israel-fiendtlige resolusjonen.  Vi vet ikke hva dette vil få å si for Solbergs planlagte møte med president Trump.  Slike møter er gjerne kortfattede gjennomgåelser av en fast dagsorden hvor konklusjonene er forberedt på forhånd av ambassadene og det som gjenstår er diplomatiske høflighetsfraser. 

Men Erna Solberg har overraskende nok lovet norske medier og organisasjoner at hun også vil ta opp klima-avtalen med den amerikanske presidenten som hun vet at han er mostander av.  Hun vil med andre ord fortsette å fornærme Norges nærmeste allierte i en situasjon hvor hun allerede har fornærmet ham på det groveste med nedsettende omtale i mediene og motarbeidelse i FN i en sak som dreier seg om sentrale amerikanske verdier og støtte til en alliert som er under militært press. 

Er statsminister Solberg så sikker på USAs uforbeholdne støtte at hun rett og slett ikke bryr seg om hverken alminnelig folkeskikk eller gode råd fra erfarne fagfolk om å la være å fornærme USAs president?  Tror hun USA er avhengig av Norge?  Tror hun ikke at presidenten mener alvor når han sier han vil merke seg hvem som yter noe til gjengjeld for USAs støtte?  President Trump har nylig vist at han mener alvor med det han sier om slike ting.  Han gjør alvor av å kutte i støtten til FN og han går ikke av veien for å kutte i støtten til det Palestina-arabiske PLO-regimet som ikke leverer på den fredsprosessen de hadde forpliktet seg til under Oslo-avtalene, men i stedet sprer løgner om USAs politikk.

Vi mener det er både risikabelt og uforstandig å føre en slik politikk som den norske regjering nå viser overfor USA, hvor man nærmest trygler om militær støtte samtidig som man går ut og støtter USAs fiender på en for USA nedverdigende måte.  Amerikanerne har alltid vært i stand til å vise en viss overbærenhet overfor land som Norge som ikke alltid selv har tatt sine forsvarsforpliktelser helt alvorlig, og som bruker milliarder på støtte til en mislykket og avsluttet fredsprosess i Midtøsten og lønner terrorister i stedet for å bruke pengene til å oppfylle sine forpliktelser innenfor NATO.  Det Erna Solberg og hennes folk gjør i denne sammenhengen er bent frem uanstendig, og vi skulle ønske at Donald Trump ville vise seg frimodig nok til å påtale sviktende norsk politikk overfor USA når de to møtes 10. januar.  Møtet gir Erna Solberg en anledning til å vise ydmykhet og be om unnskyldning.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?