Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og «Staten Palestina» på vegne av PLO og Hamas. I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen.

I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels «bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på Gazastripen, inkludert bruken av skarp ammunisjon mot sivile protestanter, inkludert barn, så vel som helsepersonell og journalister, og uttrykker sin alvorlige bekymring for tapet av uskyldige liv.» Dette er et sammensurium av løgner som medier og politikere ikke blir trette av å gjenta. Slik skapes og vedlikeholdes antisemittismen og myndighetene er med på det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de to partene i fortsettelsen skal leve side om side i fred og sikkerhet.

Fred og sikkerhet for begge parter er fremdeles nøkkelordene man ikke kan overse eller ta lett på hvis man etter to tiår med mislykkede fredsforhandlinger skal forsøke å få partene tilbake til forhandlingsbordet.  Fred og sikkerhet vil ikke være et problem for den palestinske part under en fredsavtale med Israel.  Både militært og økonomisk er Israel fullt ut i stand til å garantere at det palestinske selvstyret, uansett i hvilken form, vil kunne leve i fred og sikkerhet i forhold til sine geografiske naboer i regionen hvor nettopp fred og sikkerhet i dag er et knapt gode som ingen andre enn Israel kan sikre for seg selv.  En eventuell palestinsk stat med freds- og sikkerhetsavtale med Israel vil uten videre kunne nyte den samme tilstand av sikkerhet som Israel.  Men å forvalte en stat krever bedre kvalifikasjoner enn noen palestinske ledere hittil har vist at de besitter.

I disse dager har Regjeringen på ny engasjert seg i arbeidet med å gjenopplive den gamle Oslo-baserte fredsprosessen.  Utenriksministerens reise til Jerusalem, Ramallah og Washington og samtalene med president Trump og hans administrasjon har hatt som uttalt mål å gjenopprette fredsprosessen og dermed legitimiteten til den politikken som støtter opp om det «statsbyggende» arbeidet innenfor de palestinske selvstyremyndighetene.  Denne støtten som både fra USAs og Norges side gjennom et kvart århundre har hatt som formål å gi selvstyremyndighetene praktiske forutsetninger for å kunne utgjøre en statsbærende myndighet, har hatt som forutsetning at det også på palestinsk side har vært et seriøst ønske om å etablere en selvstendig palestinsk stat som er i stand til å opptre som en stat innenfor det internasjonale samfunn.  I dag er det lite som tyder på at en tostatsløsning er prioritert på palestinsk side.  Heller ikke tyder deres atferd på at en tostatsløsning vil være det mest sannsynlige utkommet av Vestens gavmildhet.  Pådrivet i Norge og EU når det gjelder å skulle få i gang nye forhandlinger, virker urealistisk og man spør seg etter motivet.  Er det noe mer i dette enn bare et ønske om å holde karusellen gående?  Oslo-prosessen har til nå kostet mange tusen mennesker livet og billioner av dollar.  Hvor lenge vil man at dette skal pågå?

På amerikansk side er det reist åpen tvil om hvorvidt PLO-regimet egentlig har hatt til hensikt å bygge seg selv opp som selvstendig statsmakt ved hjelp av den finansielle og tekniske støtten de har fått.  President Trump har sagt tydelig fra at man ikke lenger vil finne seg i å betale penger for noe som ikke blir levert.  En reaksjon på dette som man bør legge merke til er at PLO-regimet oppfatter denne trusselen som «blackmail,» det vil si at de føler seg presset til noe de ikke vil.

Det går knapt en dag uten at de palestinske selvstyremyndighetene stiller seg bak terrorhandlinger som beviser at det ikke er en fredsløsning med Israel de arbeider for, men at det tvert imot er å skade og til sist å ødelegge Israel som er deres fjerne mål.  I det siste har de palestinske lederne stått frem med krav og påstander som i seg selv vil være uoverstigelige hindre for enhver tanke om å gjenopprette ekte fredssamtaler.  Bare kravet fra PLO-ledelsen om at USAs president og Kongressen skal tilbakekalle sin anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad for at de skal sette seg til forhandlingsbordet, er et effektivt hinder for fred.  Men det er denne politikken de fører og det er dette USAs president sier han vil ha en slutt på. 

Når man på israelsk side stiller seg positivt til en fornyet norsk (og amerikansk-europeisk) innsats for å gjenopplive fredsprosessen, betyr ikke dette at man i Israel er optimistiske til muligheten for å komme i gang med de avsluttende fredsforhandlingene som var avtalt i Oslo-2-avtalen.  Det finnes knapt noen på israelsk side som tror at noe slikt er mulig med de grupperingene som i dag utgjør det palestinske lederskapet og PLO.  De er alle sammen for lengst kompromittert som bunnløst korrupte og helt uten troverdighet.  De bruker åpenlyst den vestlige støtten de får til å fremme terror og oppvigleri rettet mot det israelske folk.  De oppmuntrer til terrorangrep mot jødiske sivile gjennom sine offisielle medier som de får penger av oss for å drive, og de skjerper denne politikken når de hører trusler om at vestlig støtte kan bli redusert som følge av terrorpolitikken. 

Israel har derfor et motiv for å ønske at Vesten fortsetter å holde dette regimet i relativ ro gjennom støtte og teknisk samarbeid, inntil det kanskje en gang i fremtiden skjer indre forandringer til det bedre.  Mye vil på det punkt avhenge av utviklingen i forhold til land som Egypt og Saudi Arabia, og hvor langt USAs tålmodighet kan strekkes.  Maktkampen etter at Abbas er borte kan også få betydning for fremdriften i eventuelle forhandlinger.

På norsk side må vi smøre oss både med tålmodighet og langsiktig gavmildhet.  Norges dilemma i Midtøsten er at vi har malt oss selv inn i et hjørne med maling som ikke ser ut til å ville tørke.  Norge har for mange år siden gått i PLO-fella og lovet store penger mot forhandlingsvilje.  Når den palestinske fredsviljen er uteblitt, føler våre myndigheter at de må fortsette å betale for å leve i håpet og i hvert fall for å unngå terror.   Denne utpressingen tildekkes ved at de klandrer Israel som ofte holdes ansvarlig for manglende fremdrift. 

Nå har Donald Trump slått fast hvor ansvaret ligger, så det nytter ikke lenger å tvære på de gamle anklagene om «ulovlige bosettinger og okkupasjon i strid med folkeretten.»  Norges tilslutning til urimelige anklager mot Israel fra PLOs venner i FN bør nå avsluttes dersom vi skal kunne spille en konstruktiv rolle som tilrettelegger for fredsforhandlinger.  Anklagene mot Israel er for lengst avslørt som falske og Norge vil gjøre klokt i å lytte til hva den nye administrasjonen i Washington nå sier om forholdene i Midtøsten.

Statsminister Solbergs vellykkede møte med president Trump skyldtes ikke minst at Trump viste overbærenhet og så bort fra den norske regjeringens dobbeltspill i FN.  De norske medienes skuffelse over at Solberg oppfattet Donald Trump som «…en normal mann med sans for humor som jeg møtte, som var opptatt av å være vennlig og hyggelig …» var åpenlys.

Trump lyktes nylig i å tvinge Nord-Korea til å fornye den diplomatiske kontakten med Seoul.  Om en slik taktikk kan lykkes i Ramallah gjenstår å se, men våre forventninger til fred med det eksisterende PLO-regimet er ikke nevneverdig store.  Vi merker oss at selv utenriksministeren er noe reservert, men hun har jo fratatt seg selv valgmuligheten.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?