Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de to partene i fortsettelsen skal leve side om side i fred og sikkerhet.

Fred og sikkerhet for begge parter er fremdeles nøkkelordene man ikke kan overse eller ta lett på hvis man etter to tiår med mislykkede fredsforhandlinger skal forsøke å få partene tilbake til forhandlingsbordet.  Fred og sikkerhet vil ikke være et problem for den palestinske part under en fredsavtale med Israel.  Både militært og økonomisk er Israel fullt ut i stand til å garantere at det palestinske selvstyret, uansett i hvilken form, vil kunne leve i fred og sikkerhet i forhold til sine geografiske naboer i regionen hvor nettopp fred og sikkerhet i dag er et knapt gode som ingen andre enn Israel kan sikre for seg selv.  En eventuell palestinsk stat med freds- og sikkerhetsavtale med Israel vil uten videre kunne nyte den samme tilstand av sikkerhet som Israel.  Men å forvalte en stat krever bedre kvalifikasjoner enn noen palestinske ledere hittil har vist at de besitter.

I disse dager har Regjeringen på ny engasjert seg i arbeidet med å gjenopplive den gamle Oslo-baserte fredsprosessen.  Utenriksministerens reise til Jerusalem, Ramallah og Washington og samtalene med president Trump og hans administrasjon har hatt som uttalt mål å gjenopprette fredsprosessen og dermed legitimiteten til den politikken som støtter opp om det «statsbyggende» arbeidet innenfor de palestinske selvstyremyndighetene.  Denne støtten som både fra USAs og Norges side gjennom et kvart århundre har hatt som formål å gi selvstyremyndighetene praktiske forutsetninger for å kunne utgjøre en statsbærende myndighet, har hatt som forutsetning at det også på palestinsk side har vært et seriøst ønske om å etablere en selvstendig palestinsk stat som er i stand til å opptre som en stat innenfor det internasjonale samfunn.  I dag er det lite som tyder på at en tostatsløsning er prioritert på palestinsk side.  Heller ikke tyder deres atferd på at en tostatsløsning vil være det mest sannsynlige utkommet av Vestens gavmildhet.  Pådrivet i Norge og EU når det gjelder å skulle få i gang nye forhandlinger, virker urealistisk og man spør seg etter motivet.  Er det noe mer i dette enn bare et ønske om å holde karusellen gående?  Oslo-prosessen har til nå kostet mange tusen mennesker livet og billioner av dollar.  Hvor lenge vil man at dette skal pågå?

På amerikansk side er det reist åpen tvil om hvorvidt PLO-regimet egentlig har hatt til hensikt å bygge seg selv opp som selvstendig statsmakt ved hjelp av den finansielle og tekniske støtten de har fått.  President Trump har sagt tydelig fra at man ikke lenger vil finne seg i å betale penger for noe som ikke blir levert.  En reaksjon på dette som man bør legge merke til er at PLO-regimet oppfatter denne trusselen som «blackmail,» det vil si at de føler seg presset til noe de ikke vil.

Det går knapt en dag uten at de palestinske selvstyremyndighetene stiller seg bak terrorhandlinger som beviser at det ikke er en fredsløsning med Israel de arbeider for, men at det tvert imot er å skade og til sist å ødelegge Israel som er deres fjerne mål.  I det siste har de palestinske lederne stått frem med krav og påstander som i seg selv vil være uoverstigelige hindre for enhver tanke om å gjenopprette ekte fredssamtaler.  Bare kravet fra PLO-ledelsen om at USAs president og Kongressen skal tilbakekalle sin anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad for at de skal sette seg til forhandlingsbordet, er et effektivt hinder for fred.  Men det er denne politikken de fører og det er dette USAs president sier han vil ha en slutt på. 

Når man på israelsk side stiller seg positivt til en fornyet norsk (og amerikansk-europeisk) innsats for å gjenopplive fredsprosessen, betyr ikke dette at man i Israel er optimistiske til muligheten for å komme i gang med de avsluttende fredsforhandlingene som var avtalt i Oslo-2-avtalen.  Det finnes knapt noen på israelsk side som tror at noe slikt er mulig med de grupperingene som i dag utgjør det palestinske lederskapet og PLO.  De er alle sammen for lengst kompromittert som bunnløst korrupte og helt uten troverdighet.  De bruker åpenlyst den vestlige støtten de får til å fremme terror og oppvigleri rettet mot det israelske folk.  De oppmuntrer til terrorangrep mot jødiske sivile gjennom sine offisielle medier som de får penger av oss for å drive, og de skjerper denne politikken når de hører trusler om at vestlig støtte kan bli redusert som følge av terrorpolitikken. 

Israel har derfor et motiv for å ønske at Vesten fortsetter å holde dette regimet i relativ ro gjennom støtte og teknisk samarbeid, inntil det kanskje en gang i fremtiden skjer indre forandringer til det bedre.  Mye vil på det punkt avhenge av utviklingen i forhold til land som Egypt og Saudi Arabia, og hvor langt USAs tålmodighet kan strekkes.  Maktkampen etter at Abbas er borte kan også få betydning for fremdriften i eventuelle forhandlinger.

På norsk side må vi smøre oss både med tålmodighet og langsiktig gavmildhet.  Norges dilemma i Midtøsten er at vi har malt oss selv inn i et hjørne med maling som ikke ser ut til å ville tørke.  Norge har for mange år siden gått i PLO-fella og lovet store penger mot forhandlingsvilje.  Når den palestinske fredsviljen er uteblitt, føler våre myndigheter at de må fortsette å betale for å leve i håpet og i hvert fall for å unngå terror.   Denne utpressingen tildekkes ved at de klandrer Israel som ofte holdes ansvarlig for manglende fremdrift. 

Nå har Donald Trump slått fast hvor ansvaret ligger, så det nytter ikke lenger å tvære på de gamle anklagene om «ulovlige bosettinger og okkupasjon i strid med folkeretten.»  Norges tilslutning til urimelige anklager mot Israel fra PLOs venner i FN bør nå avsluttes dersom vi skal kunne spille en konstruktiv rolle som tilrettelegger for fredsforhandlinger.  Anklagene mot Israel er for lengst avslørt som falske og Norge vil gjøre klokt i å lytte til hva den nye administrasjonen i Washington nå sier om forholdene i Midtøsten.

Statsminister Solbergs vellykkede møte med president Trump skyldtes ikke minst at Trump viste overbærenhet og så bort fra den norske regjeringens dobbeltspill i FN.  De norske medienes skuffelse over at Solberg oppfattet Donald Trump som «…en normal mann med sans for humor som jeg møtte, som var opptatt av å være vennlig og hyggelig …» var åpenlys.

Trump lyktes nylig i å tvinge Nord-Korea til å fornye den diplomatiske kontakten med Seoul.  Om en slik taktikk kan lykkes i Ramallah gjenstår å se, men våre forventninger til fred med det eksisterende PLO-regimet er ikke nevneverdig store.  Vi merker oss at selv utenriksministeren er noe reservert, men hun har jo fratatt seg selv valgmuligheten.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?