Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge. 

Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  «Dette er et brudd både med den amerikanske linjen og den internasjonale linjen. Fredsprosessen løses ikke gjennom å ensidig flytte en ambassade, og Jerusalems status er et av de uavklarte og gjenstående spørsmål som må løses mellom Israel og palestinernesier Søreide til VG.  Men president Trump har ikke den gamle Oslo-baserte fredsprosessen i tankene.  Den er avsluttet uten resultat.  Det ble den med betydelig norsk hjelp for flere år siden.

Oppgaven er å skape en fredsprosess som har en rimelig sjanse til å resultere i genuin fred.   Til det trengs en dose realpolitisk erkjennelse, politisk kunnskap og mot.  Utenriksministeren sier til VG at det ikke er opp til noe enkelt land å endre Jerusalems status. «Ingen land kan alene endre status på Jerusalem, heller ikke USA,» sier hun.  Det er et halvt århundre siden Israel endret Jerusalems status for siste gang.  Dette har ennå ikke gått opp for norske myndigheter.  De mener fortsatt at den seirende part i en krig bør føye seg etter den tapende parts krav om betingelsesløs kapitulasjon.

Statsminister Erna Solberg uttrykker også bekymring over Trumps erklæring, og mener «det må forhandles fram Jerusalem-løsning.»  Hun (eller hennes rådgivere) burde vite at hva det må forhandles om allerede har vært avtalt mellom partene i den mislykkede Oslo 2-avtalen, og det omfatter ikke spørsmålet om Jerusalems status som Israels hovedstad.  Hun synes ikke å forstå at den norske regjeringens uttalelser her er på kant med prinsippet om ikke-innblanding i andre lands indre anliggender.

En årsak til at de fleste ambassadene er lokalisert i Tel Aviv er historisk og knytter seg til at Tel Aviv i en kort periode under og etter uavhengighetskrigen fungerte som landets hovedstad.  På den tiden var det ennå mange som trodde på en resolusjon fra FNs Hovedforsamling hvor det ble foreslått å gjøre Jerusalem til en internasjonal by styrt av FN.  At Jerusalem i dag er landets hovedstad er det imidlertid hverken FN eller utenlandske regjeringer som bestemmer.  Israel er en suveren stat som selv velger sin hovedstad.  Der er ingen internasjonal godkjenningsordning for hovedsteder.  Når den norske regjering ikke synes å akseptere dette, kan forklaringen være at man egentlig ikke fullt ut anerkjenner Israel som en suveren stat.  Dette er et problem for Norge, – ikke for Israel.

Regjeringens omtale av fredsprosessen avslører svake kunnskaper og partiskhet.  Det har ikke vært noen fredsforhandlinger med PLO som ikke er basert på Oslo-avtalene og Sikkerhetsrådets resolusjoner 242 og 338.  Ingen av disse dokumentene omtaler en «tostatsløsning.»  Blant de mange tema som ifølge Oslo-avtalene ble foreslått å gjøres til gjenstand for forhandlinger mellom partene når de utarbeider en fredsavtale og en endelig status for det Palestina-arabiske selvstyret, var det også spørsmål som angår Jerusalem, men ikke spørsmålet om byens status som Israels hovedstad.

Når det gjelder Jerusalem er det forhold som bør kunne avklares i forhandlinger, så som adgangen til hellige steder og forvaltningen av Tempelhøyden som Israel i dag midlertidig har overlatt til Jordan i påvente av en eventuell fredsavtale med selvstyremyndighetene.  Men spørsmålet om hvorvidt et gjenforent Jerusalem skal være Israels hovedstad står ikke på listen over forhandlingstema og vil aldri bli gjenstand for forhandlinger med noen.  Ny deling av Jerusalem er ikke mer aktuell en ny deling av Berlin.

Det er en grov misforståelse å tro at det kan bli forhandlinger om å gjøre Øst-Jerusalem til Palestina-arabisk hovedstad.  Det spørsmålet ble endelig avgjort for 37 år siden og kan ikke endres. Dette burde Norges utenriksminister føle seg forpliktet til å vite om hun skal ha håp om å bli tatt alvorlig i Israel.  Jerusalems status som Israels hovedstad er ikke et av de uavklarte og gjenstående spørsmål som må løses mellom Israel og palestinerne.  Å påstå noe slikt er å søke å forhåndsbestemme et forhandlingsresultat, og dermed svekke muligheten for reelle tosidige fredsforhandlinger.  Politikere burde skjønne slikt, men her svikter det.

Fredsforhandlingene mellom Israel og PLO som bl.a. har omfattet etablering av lokalt selvstyre for den Palestina-arabiske befolkningen, ville hatt en mulighet for å kunne munne ut i en tostatsløsning dersom man på arabisk side hadde gjort en innsats for å etterleve de avtalene som ble inngått i Oslo.  Men det skjedde ikke.  PLO og deres medlemsorganisasjoner hadde hverken mot eller mandat til å avslutte den islamske terrorkrigen mot den jødiske staten som de opprinnelig var opprettet for å drive med.  Fredsforhandlingene brøt av den grunn endelig sammen for flere år siden under Obamas ledelse, og derfor finnes det i dag hverken fredsforhandlinger eller en tostatsløsning selv om både Israel og USA fremdeles holder døren på gløtt for forhandlinger.  Men i Israel går livet og historien videre, med eller uten «Palestina,» Europa og Norge.

Medienes svært ensidige reportasjer  bl.a. med Israel-fiendtlige kommentatorer og «eksperter» som Trond Bakkevig og Heian-Engdal vil ikke bidra til fred og forsoning.  De vil nok bidra til å skjerpe nordmenns antipati mot den jødiske staten, men vi er ikke sikre på om forskjellen blir så stor når det kommer til stykket. Norske medier har allerede konvertert en stor del av befolkningen til antisemitter.  Heian-Engdal hadde en forklaring på Trumps politikk som kunne være klippet ut av Sions vises protokoller.  Vi kan dessverre vente oss mer av dette.  Det er ingen av mediene som rapporterer at svært mange Palestina-arabere ønsker Trumps tale velkommen og gleder seg over at marerittet med PLO kanskje snart er over.  Mange av de «opptøyene» vi ser i Dagsrevyen er inspirert av medienes nærvær.  Mediene formidler gladelig PLO-regimets propaganda og desinformasjon og villeder dermed sine seere.

Realpolitikk er åpenbart ikke en norsk disiplin.  I norske medier lever man i gamle dager og maner frem skrekkscenarier om hva som vil kunne skje om USA nå begynner å forholde seg til realitetene i Midtøsten.  Det vil ta lang tid, det blir mye støy, opptøyer, terror, tap av menneskeliv og resolusjoner i FN.  Men historien lar seg ikke reversere.  Den vil imidlertid gå videre og før eller siden vil realitetene gå opp for flertallet av Palestina-araberne og deres sponsorer. 

Etter at president Trump nå har hugget over den gordiske knuten som den korrumperte «fredsprosessen» var blitt gjort til, åpner det seg en rekke muligheter både til fredsforhandlinger og eventuell tostatsløsning.  USA og Israel har tatt det første skrittet ved å slå fast en selvfølgelighet.  Det palestinske regimet står overfor en mer krevende prosess med maktkamp, utrenskninger, nyorientering, avislamisering og korrupsjonsbekjempelse, men tiden vil arbeide for dem som ærlig vil arbeide for genuin fred.  Det er litt synd at ikke den realpolitiske erkjennelsen også har nådd Norge, men Midtøsten har ikke råd til flere Oslo-prosesser.  Den siste kostet for mye både i tapt tid, bortsløste penger og tap av menneskeliv.  Som oppsummering kan vi slå fast at Norge ikke besto prøven som fredsnasjon i Midtøsten.  Nå er vi tilbake i virkeligheten.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?