Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge. 

Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  «Dette er et brudd både med den amerikanske linjen og den internasjonale linjen. Fredsprosessen løses ikke gjennom å ensidig flytte en ambassade, og Jerusalems status er et av de uavklarte og gjenstående spørsmål som må løses mellom Israel og palestinernesier Søreide til VG.  Men president Trump har ikke den gamle Oslo-baserte fredsprosessen i tankene.  Den er avsluttet uten resultat.  Det ble den med betydelig norsk hjelp for flere år siden.

Oppgaven er å skape en fredsprosess som har en rimelig sjanse til å resultere i genuin fred.   Til det trengs en dose realpolitisk erkjennelse, politisk kunnskap og mot.  Utenriksministeren sier til VG at det ikke er opp til noe enkelt land å endre Jerusalems status. «Ingen land kan alene endre status på Jerusalem, heller ikke USA,» sier hun.  Det er et halvt århundre siden Israel endret Jerusalems status for siste gang.  Dette har ennå ikke gått opp for norske myndigheter.  De mener fortsatt at den seirende part i en krig bør føye seg etter den tapende parts krav om betingelsesløs kapitulasjon.

Statsminister Erna Solberg uttrykker også bekymring over Trumps erklæring, og mener «det må forhandles fram Jerusalem-løsning.»  Hun (eller hennes rådgivere) burde vite at hva det må forhandles om allerede har vært avtalt mellom partene i den mislykkede Oslo 2-avtalen, og det omfatter ikke spørsmålet om Jerusalems status som Israels hovedstad.  Hun synes ikke å forstå at den norske regjeringens uttalelser her er på kant med prinsippet om ikke-innblanding i andre lands indre anliggender.

En årsak til at de fleste ambassadene er lokalisert i Tel Aviv er historisk og knytter seg til at Tel Aviv i en kort periode under og etter uavhengighetskrigen fungerte som landets hovedstad.  På den tiden var det ennå mange som trodde på en resolusjon fra FNs Hovedforsamling hvor det ble foreslått å gjøre Jerusalem til en internasjonal by styrt av FN.  At Jerusalem i dag er landets hovedstad er det imidlertid hverken FN eller utenlandske regjeringer som bestemmer.  Israel er en suveren stat som selv velger sin hovedstad.  Der er ingen internasjonal godkjenningsordning for hovedsteder.  Når den norske regjering ikke synes å akseptere dette, kan forklaringen være at man egentlig ikke fullt ut anerkjenner Israel som en suveren stat.  Dette er et problem for Norge, – ikke for Israel.

Regjeringens omtale av fredsprosessen avslører svake kunnskaper og partiskhet.  Det har ikke vært noen fredsforhandlinger med PLO som ikke er basert på Oslo-avtalene og Sikkerhetsrådets resolusjoner 242 og 338.  Ingen av disse dokumentene omtaler en «tostatsløsning.»  Blant de mange tema som ifølge Oslo-avtalene ble foreslått å gjøres til gjenstand for forhandlinger mellom partene når de utarbeider en fredsavtale og en endelig status for det Palestina-arabiske selvstyret, var det også spørsmål som angår Jerusalem, men ikke spørsmålet om byens status som Israels hovedstad.

Når det gjelder Jerusalem er det forhold som bør kunne avklares i forhandlinger, så som adgangen til hellige steder og forvaltningen av Tempelhøyden som Israel i dag midlertidig har overlatt til Jordan i påvente av en eventuell fredsavtale med selvstyremyndighetene.  Men spørsmålet om hvorvidt et gjenforent Jerusalem skal være Israels hovedstad står ikke på listen over forhandlingstema og vil aldri bli gjenstand for forhandlinger med noen.  Ny deling av Jerusalem er ikke mer aktuell en ny deling av Berlin.

Det er en grov misforståelse å tro at det kan bli forhandlinger om å gjøre Øst-Jerusalem til Palestina-arabisk hovedstad.  Det spørsmålet ble endelig avgjort for 37 år siden og kan ikke endres. Dette burde Norges utenriksminister føle seg forpliktet til å vite om hun skal ha håp om å bli tatt alvorlig i Israel.  Jerusalems status som Israels hovedstad er ikke et av de uavklarte og gjenstående spørsmål som må løses mellom Israel og palestinerne.  Å påstå noe slikt er å søke å forhåndsbestemme et forhandlingsresultat, og dermed svekke muligheten for reelle tosidige fredsforhandlinger.  Politikere burde skjønne slikt, men her svikter det.

Fredsforhandlingene mellom Israel og PLO som bl.a. har omfattet etablering av lokalt selvstyre for den Palestina-arabiske befolkningen, ville hatt en mulighet for å kunne munne ut i en tostatsløsning dersom man på arabisk side hadde gjort en innsats for å etterleve de avtalene som ble inngått i Oslo.  Men det skjedde ikke.  PLO og deres medlemsorganisasjoner hadde hverken mot eller mandat til å avslutte den islamske terrorkrigen mot den jødiske staten som de opprinnelig var opprettet for å drive med.  Fredsforhandlingene brøt av den grunn endelig sammen for flere år siden under Obamas ledelse, og derfor finnes det i dag hverken fredsforhandlinger eller en tostatsløsning selv om både Israel og USA fremdeles holder døren på gløtt for forhandlinger.  Men i Israel går livet og historien videre, med eller uten «Palestina,» Europa og Norge.

Medienes svært ensidige reportasjer  bl.a. med Israel-fiendtlige kommentatorer og «eksperter» som Trond Bakkevig og Heian-Engdal vil ikke bidra til fred og forsoning.  De vil nok bidra til å skjerpe nordmenns antipati mot den jødiske staten, men vi er ikke sikre på om forskjellen blir så stor når det kommer til stykket. Norske medier har allerede konvertert en stor del av befolkningen til antisemitter.  Heian-Engdal hadde en forklaring på Trumps politikk som kunne være klippet ut av Sions vises protokoller.  Vi kan dessverre vente oss mer av dette.  Det er ingen av mediene som rapporterer at svært mange Palestina-arabere ønsker Trumps tale velkommen og gleder seg over at marerittet med PLO kanskje snart er over.  Mange av de «opptøyene» vi ser i Dagsrevyen er inspirert av medienes nærvær.  Mediene formidler gladelig PLO-regimets propaganda og desinformasjon og villeder dermed sine seere.

Realpolitikk er åpenbart ikke en norsk disiplin.  I norske medier lever man i gamle dager og maner frem skrekkscenarier om hva som vil kunne skje om USA nå begynner å forholde seg til realitetene i Midtøsten.  Det vil ta lang tid, det blir mye støy, opptøyer, terror, tap av menneskeliv og resolusjoner i FN.  Men historien lar seg ikke reversere.  Den vil imidlertid gå videre og før eller siden vil realitetene gå opp for flertallet av Palestina-araberne og deres sponsorer. 

Etter at president Trump nå har hugget over den gordiske knuten som den korrumperte «fredsprosessen» var blitt gjort til, åpner det seg en rekke muligheter både til fredsforhandlinger og eventuell tostatsløsning.  USA og Israel har tatt det første skrittet ved å slå fast en selvfølgelighet.  Det palestinske regimet står overfor en mer krevende prosess med maktkamp, utrenskninger, nyorientering, avislamisering og korrupsjonsbekjempelse, men tiden vil arbeide for dem som ærlig vil arbeide for genuin fred.  Det er litt synd at ikke den realpolitiske erkjennelsen også har nådd Norge, men Midtøsten har ikke råd til flere Oslo-prosesser.  Den siste kostet for mye både i tapt tid, bortsløste penger og tap av menneskeliv.  Som oppsummering kan vi slå fast at Norge ikke besto prøven som fredsnasjon i Midtøsten.  Nå er vi tilbake i virkeligheten.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?