Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Det nærmer seg jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som jul eller påske. Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet.

I år har det meste av den politiske venstresiden vært mest opptatt med å sikre at innvandrere uten særskilt behov for beskyttelse i Norge sikres varig opphold, men Israel er ikke glemt der heller. En av medie-Norges mest foretrukne politiske kommentatorer har fått problemer med at en norsk popartist, Kygo, skal holde konsert for sine fans i Israel. Dette «… innebærer at han bidrar til å legitimere okkupantmakten og apartheidstaten Israel,» får vi vite, og Kygo oppfordres derfor til å «respektere palestinske rettigheter.» Det som mangler i oppfordringen er en liste over alle de «okkupantmakter og apartheidstater» i verden hvor det ikke bør holdes popkonserter, for meningen var vel ikke å behandle den jødiske staten på en annen måte enn andre stater, – eller var det nettopp det som var meningen? Vi har en følelse av det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en «endelig løsning på jødespørsmålet» i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved.

Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ved like i lokale muséer, men det pulserende og skapende jødiske livet er ikke lenger der slik det var.  Det har gjenoppstått i full blomst der hvor det opprinnelig kom fra.

Den vandrende jøden er endelig kommet frem til det hjemlandet han med militær makt ble jaget ut av for 1900 år siden av et europeisk imperium.  I alle disse årene har han holdt fast ved og aldri gitt avkall på sin hjemstavn i Landet Israel som verdenssamfunnet endelig for 100 år siden innrømmet at han hadde rett til.  I mellomtiden hadde jødiske samfunn i Landet Israel overlevd «på sparebluss» tross stadig tilbakevendende angrep og utpressing fra de muslimske okkupantene og herskerne i landet.

Tilbake i Norge finner vi i dag et sammensatt jødisk samfunn, et samfunn som ennå bærer et visst preg av katastrofen i 1942.  Den største gruppen i Norge består av anonyme jøder som kler seg ugjenkjennelig og tier om sin identitet fordi noe annet kan være farlig, eller i det minste ubehagelig.  Hva annet kunne være grunnen til at vi har tusentalls mennesker som er tause om sin jødiske herkomst og innprenter barna sine at de aldri må fortelle noen at de feirer shabbat?  Det vi opplever i Europa er at minnet om Krystallnatten holdes ved like av begge parter i dramaet.  Voldsnivået er ikke det samme, men holdningene er gjenkjennelige.

I noen år har det vært en offentlig tradisjon å markere minnet om Krystallnatten med folketog og appeller, ofte ledet av fremtredende politikere.  Et særtrekk ved Krystallnatt-minnet i Norge har imidlertid vært forsøkene fra Israel-fiendtlige organisasjoner på å kuppe arrangementet og gjøre det til en politisk markering og boikottaksjon rettet mot den jødiske staten, det eneste fristed på jorden hvor jøder har anledning til å forsvare seg mot slike pogromer som Krystallnatten.  Dette har ført til at de fleste jøder som er tilbake i Europa velger å samles i stillhet for å minnes denne tragedien.

Realiteten er at Europa, bortsett fra en kortvarig periode etter krigen med stor forståelse for det jødiske folks lidelser og støtte til arbeidet med å bygge opp igjen den jødiske staten, har falt tilbake til tradisjonen med å utpeke det jødiske som bakgrunn for og opphav til ondskap og elendighet.  Bildet av den vandrende jøden er erstattet av den jødiske staten, men meningen er den samme.  Når man trenger å avlede oppmerksomhet fra egne problemer, har jøden alltid stått laglig til for hogg.  Nå er det i stor grad Israel som har overtatt rollen som syndebukk.

Det virker ikke umiddelbart tillitvekkende når representanter for samfunnslivet står frem og sørger over de jødene som døde, samtidig som de reiser urimelige anklager og trusler mot de jødene som overlevde.  Når myndighetenes stemme blir utydelig og sentrale samfunnsinstitusjoner som Kirken og LO sammen med andre toneangivende organisasjoner i Norge investerer tid og krefter for å engasjere seg i boikott rettet mot det eneste landet i Midtøsten hvor alle folkeslag og religioner lever i fred og sikkerhet, oppstår det et forklaringsbehov.  Når nabolandene legges i grus i religiøs borgerkrig og ikke enes om annet enn at deres endelige mål er å utslette staten Israel, kan vi slå fast at vi nok en gang har grunn til å være på vakt.  Ingen i Vesten synes å være bekymret for Irans statskupp og kraftsamling mot Israel i Libanon.

Forvarslene i Norge for 80 år siden var ikke så tydelige som de er i dag.  Men i Europa var Krystallnatten bare en av flere hendelser som pekte mot katastrofen.  Det som er mindre kjent fordi det har vært lagt et fortielsens slør over innledningen til Holocaust, er at hele den vestlige verden, inkludert Norge, spilte en betydelig rolle når det gjaldt å forsinke eller hindre jøder i å unnslippe den voksende og dødbringende forfølgelsen av jøder i de tyske områdene.

Etter at Tyskland under den internasjonale konferansen i Evian i juli 1938, fire måneder før Krystallnatten, tilbød Vesten å overta de mer enn 200.000 jøder som ennå befant seg i de tyske områdene, stengte Vesten grensene for de jødiske flyktningene.  Storbritannia som på eget initiativ hadde akseptert å legge til rette for jødisk innvandring i Palestina, stengte grensene også der, og gjorde seg dermed til en medskyldig i utryddelsen av hundretusener av jøder.

Vi opplever i disse dager forberedelser på mulig terror i Norge ved at det settes ut sperringer i bygatene i form av store blomsterpotter, samtidig som myndighetene finansierer organisasjoner som ikke har høyere mål enn å terrorisere og ødelegge den jødiske staten.  Det skaper et forvirrende bilde av situasjonen: Hvem kan vi egentlig stole på?  Hvorfor investerer Oslo kommune millionbeløp for å hindre terrorister i å kjøre bil i gatene samtidig som NRK forteller oss at dette er helt unødvendig fordi sannsynligheten for å bli rammet av terror er tilnærmet lik null?

Når vi samles til minne om ofrene for jødeutryddelsen er det viktig ikke å glemme at Holocaust var et resultat av langt mer enn bare nazistisk jødehat.  Europas folk var ved hjelp av propaganda og konspiratorisk desinformasjon gjennom lang tid gjort mentalt forberedt på det som skjedde, og bidragene i form av innsamlede jøder til gasskamrene kom fra alle deler av kontinentet, inkludert Norge.

Når vi nå opplever at den jødiske staten Israel demoniseres, utsettes for politisk forfølgelse og at ledende politiske organer i Europa hyller dem som med finansiell støtte fra Europa vil utslette jødenes hjemland og utrydde det jødiske folk, ser vi klare paralleller og gjentakelser av den heksejakten som for 80 år siden ledet til Krystallnatten og Holocaust.  Det er dette vi må holde frem som grunn til fortsatt å markere denne tragiske natten som vi ikke ser ende på.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?