Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en «endelig løsning på jødespørsmålet» i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved.

Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ved like i lokale muséer, men det pulserende og skapende jødiske livet er ikke lenger der slik det var.  Det har gjenoppstått i full blomst der hvor det opprinnelig kom fra.

Den vandrende jøden er endelig kommet frem til det hjemlandet han med militær makt ble jaget ut av for 1900 år siden av et europeisk imperium.  I alle disse årene har han holdt fast ved og aldri gitt avkall på sin hjemstavn i Landet Israel som verdenssamfunnet endelig for 100 år siden innrømmet at han hadde rett til.  I mellomtiden hadde jødiske samfunn i Landet Israel overlevd «på sparebluss» tross stadig tilbakevendende angrep og utpressing fra de muslimske okkupantene og herskerne i landet.

Tilbake i Norge finner vi i dag et sammensatt jødisk samfunn, et samfunn som ennå bærer et visst preg av katastrofen i 1942.  Den største gruppen i Norge består av anonyme jøder som kler seg ugjenkjennelig og tier om sin identitet fordi noe annet kan være farlig, eller i det minste ubehagelig.  Hva annet kunne være grunnen til at vi har tusentalls mennesker som er tause om sin jødiske herkomst og innprenter barna sine at de aldri må fortelle noen at de feirer shabbat?  Det vi opplever i Europa er at minnet om Krystallnatten holdes ved like av begge parter i dramaet.  Voldsnivået er ikke det samme, men holdningene er gjenkjennelige.

I noen år har det vært en offentlig tradisjon å markere minnet om Krystallnatten med folketog og appeller, ofte ledet av fremtredende politikere.  Et særtrekk ved Krystallnatt-minnet i Norge har imidlertid vært forsøkene fra Israel-fiendtlige organisasjoner på å kuppe arrangementet og gjøre det til en politisk markering og boikottaksjon rettet mot den jødiske staten, det eneste fristed på jorden hvor jøder har anledning til å forsvare seg mot slike pogromer som Krystallnatten.  Dette har ført til at de fleste jøder som er tilbake i Europa velger å samles i stillhet for å minnes denne tragedien.

Realiteten er at Europa, bortsett fra en kortvarig periode etter krigen med stor forståelse for det jødiske folks lidelser og støtte til arbeidet med å bygge opp igjen den jødiske staten, har falt tilbake til tradisjonen med å utpeke det jødiske som bakgrunn for og opphav til ondskap og elendighet.  Bildet av den vandrende jøden er erstattet av den jødiske staten, men meningen er den samme.  Når man trenger å avlede oppmerksomhet fra egne problemer, har jøden alltid stått laglig til for hogg.  Nå er det i stor grad Israel som har overtatt rollen som syndebukk.

Det virker ikke umiddelbart tillitvekkende når representanter for samfunnslivet står frem og sørger over de jødene som døde, samtidig som de reiser urimelige anklager og trusler mot de jødene som overlevde.  Når myndighetenes stemme blir utydelig og sentrale samfunnsinstitusjoner som Kirken og LO sammen med andre toneangivende organisasjoner i Norge investerer tid og krefter for å engasjere seg i boikott rettet mot det eneste landet i Midtøsten hvor alle folkeslag og religioner lever i fred og sikkerhet, oppstår det et forklaringsbehov.  Når nabolandene legges i grus i religiøs borgerkrig og ikke enes om annet enn at deres endelige mål er å utslette staten Israel, kan vi slå fast at vi nok en gang har grunn til å være på vakt.  Ingen i Vesten synes å være bekymret for Irans statskupp og kraftsamling mot Israel i Libanon.

Forvarslene i Norge for 80 år siden var ikke så tydelige som de er i dag.  Men i Europa var Krystallnatten bare en av flere hendelser som pekte mot katastrofen.  Det som er mindre kjent fordi det har vært lagt et fortielsens slør over innledningen til Holocaust, er at hele den vestlige verden, inkludert Norge, spilte en betydelig rolle når det gjaldt å forsinke eller hindre jøder i å unnslippe den voksende og dødbringende forfølgelsen av jøder i de tyske områdene.

Etter at Tyskland under den internasjonale konferansen i Evian i juli 1938, fire måneder før Krystallnatten, tilbød Vesten å overta de mer enn 200.000 jøder som ennå befant seg i de tyske områdene, stengte Vesten grensene for de jødiske flyktningene.  Storbritannia som på eget initiativ hadde akseptert å legge til rette for jødisk innvandring i Palestina, stengte grensene også der, og gjorde seg dermed til en medskyldig i utryddelsen av hundretusener av jøder.

Vi opplever i disse dager forberedelser på mulig terror i Norge ved at det settes ut sperringer i bygatene i form av store blomsterpotter, samtidig som myndighetene finansierer organisasjoner som ikke har høyere mål enn å terrorisere og ødelegge den jødiske staten.  Det skaper et forvirrende bilde av situasjonen: Hvem kan vi egentlig stole på?  Hvorfor investerer Oslo kommune millionbeløp for å hindre terrorister i å kjøre bil i gatene samtidig som NRK forteller oss at dette er helt unødvendig fordi sannsynligheten for å bli rammet av terror er tilnærmet lik null?

Når vi samles til minne om ofrene for jødeutryddelsen er det viktig ikke å glemme at Holocaust var et resultat av langt mer enn bare nazistisk jødehat.  Europas folk var ved hjelp av propaganda og konspiratorisk desinformasjon gjennom lang tid gjort mentalt forberedt på det som skjedde, og bidragene i form av innsamlede jøder til gasskamrene kom fra alle deler av kontinentet, inkludert Norge.

Når vi nå opplever at den jødiske staten Israel demoniseres, utsettes for politisk forfølgelse og at ledende politiske organer i Europa hyller dem som med finansiell støtte fra Europa vil utslette jødenes hjemland og utrydde det jødiske folk, ser vi klare paralleller og gjentakelser av den heksejakten som for 80 år siden ledet til Krystallnatten og Holocaust.  Det er dette vi må holde frem som grunn til fortsatt å markere denne tragiske natten som vi ikke ser ende på.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?