Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hamas takket Norge for hjelpen

Mens en salve på nærmere 600 høyeksplosive raketter haglet ned over det sørlige Israel, drepte og lemlestet mennesker og ødela boligområder i sivile lokalsamfunn, deltok Utenriksdepartementet i en FN-ledet pengeinnsamling til støtte for Hamas-regimet i Gaza.

Den norske diplomaten Tor Hattrem, en Høyre-politiker med rakettkarriere som inntil nylig gjorde tjeneste som utenriksråd før han ble utnevnt til FN-ambassadør, holdt på vegne av den norske regjeringen innlegg i Hovedforsamlingens 4. komité for «spesielle politiske saker» (les: «spesiell ivaretakelse av palestinske interesser,») sammen med delegater fra bl.a. Syria, Jordan, Libanon, Tunisia, Egypt og Kuwait, hvor han etter instruks fra utenriksministeren bl.a. uttalte at «Norge forblir en stabil partner for UNRWA når det gjelder politisk og finansiell støtte og har avsatt ytterligere midler i 2018 som følge av den rådende situasjon.»

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hamas takket Norge for hjelpen

Mens en salve på nærmere 600 høyeksplosive raketter haglet ned over det sørlige Israel, drepte og lemlestet mennesker og ødela boligområder i sivile lokalsamfunn, deltok Utenriksdepartementet i en FN-ledet pengeinnsamling til støtte for Hamas-regimet i Gaza. Den norske diplomaten Tor Hattrem, en Høyre-politiker med rakettkarriere som inntil nylig gjorde tjeneste som utenriksråd før han ble utnevnt til FN-ambassadør, holdt på vegne av den norske regjeringen innlegg i Hovedforsamlingens 4. komité for "spesielle politiske saker" (les: "spesiell ivaretakelse av palestinske interesser,") sammen med delegater fra bl.a. Syria, Jordan, Libanon, Tunisia, Egypt og Kuwait, hvor han etter instruks fra utenriksministeren bl.a. uttalte at ...

Mer...

Feil fokus

I sitt hovedinnlegg i møtet i september i giverlandsgruppa for de palestinske områdene, AHLC, innledet utenriksminister Eriksen Søreide med å erklære at "… med en sterk politisk forpliktelse fra alle i dette rommet og det internasjonale samfunn, kan vi realisere tostatsløsningen."  Hun fortsatte med å beskrive den palestinske økonomien og humanitære situasjonen, især på Gazastripen, som en vedvarende katastrofe. Det er ingen tvil om at befolkningen i de selvstyrte områdene lider under et forferdelig vanstyre.  Det har vært kjent gjennom årtier at de palestinske selvstyremyndighetene både i Gaza og andre steder er tvers igjennom korrupte og misbruker de bistandsmidlene de får ...

Mer...

Krystallnatten som ikke tar slutt

En ufattelig tragedie fant sted i Pittsburgh, Pennsylvania, under feiringen av shabbat i en synagoge.  Det ble raskt klart at massakren på den jødiske menigheten hadde et antisemittisk motiv.  Ugjerningsmannen hatet jøder og kritiserte Donald Trump for å stå bak "jødisk infisering" av samfunnet.  Dette skjedde noen dager før 80 års-markeringen av Krystallnatten 9. november 1938 som innledet Holocaust. I ettertid har mediene vært fulle av spekulasjoner om hvordan en slik handling kan forklares i et land som USA hvor respekten for den jødiske minoriteten er sterk.  Det tok ikke lang tid før mange av dem, også med støtte fra jøder ...

Mer...

Saudi Arabia er medlem av FNs Menneskerettsråd

Verdens medier er svært opptatte av drapet på den arabiske journalisten Jamal Khashoggi.  Historien er både dramatisk og sensasjonell når stadig flere detaljer gjøres kjent.  Da den tyrkiske president Erdoğan holdt sin redegjørelse om saken 23. oktober sa han lite som ikke allerede var kjent, men NRKs lokale medarbeider, Sidsel Wold, greide i en ekstra nyhetssending om saken å smette inn et poeng som for henne var viktig: Mens verden vrir hodene for å finne ut hva som kan ha ledet den arabiske kronprinsen til å ville ta livet av Khashoggi, minnet hun om at han er en venn av ...

Mer...

Quislings barn

Israels tidligere ambassadør Raphael Schutz vakte debatt og harme da han karakteriserte en del nordmenn som "etterkommere av Quisling som man vel kan forvente en industri full av løgner og antisemittisme fra."  Foruten de forutsigbare protester og avsporinger, var det også enkelte som oppfattet at ambassadør Schutz hadde et poeng: I den norske offentlige debatten er tema med tydelig antisemittisk tendens så hyppig representert at det karakteriserer langt mer enn de enkelte medier, skribenter og "nettroll" som utøver denne tradisjonen.  Den er blitt en del av hverdagen for jøder i Norge. Det er ikke bare i sosiale medier og på tvilsomme ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land «med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter.»  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter. 

Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille boikottbevegelsens krav til arrangør av en pop-konsert?  Vi spør oss om det kan finnes land utenom den arabiske verden som tilfredsstiller disse menneskene?

Et poeng med oppfordringen er at arrangørene heretter ikke lenger automatisk skal holde konkurransen i vinnerlandet, men i et land som er politisk utpekt for sitt rulleblad når det gjelder menneskerettigheter.  Da blir det riktignok ikke lenger en upolitisk konkurranse om å skrive en fengende pop-låt, men det er heller ikke boikotternes hovedanliggende.  Deres mål er å få fjernet Israel fra deltakerlisten.

Boikottbevegelsen, BDS, som internasjonalt er en helt marginal politisk sekt av ytterliggående antisemitter, har en annen status i Norge enn i utlandet.  Her er den blitt en respektert institusjon som blir tatt alvorlig av mediene. Derfor er spørsmålet om å stenge Israel ute fra den europeiske sangkonkurransen, hvor landet er blant de mestvinnende, blitt et offentlig debattema i Norge.

Det er ikke hvem som helst her i landet som står bak kravet om å ekskludere Israel.  På listen over aktive boikottere finner vi, foruten Palestinakomitéen og dens filialer, mulla Krekar, Hvit Valgallianse og Vigrid sammen med Islamsk råd, AUF, NKP, Rødt og bedrageridømte Tjen Folket, bare for å nevne noen.

Men det er ikke bare pop-låtene som engasjerer den norske venstresiden.  I disse dager er det 25 år siden den første Oslo-avtalen med prinsippene for fredelig sameksistens mellom Israel og PLO ble undertegnet.  Når en slik historisk begivenhet skal presenteres av NRK, med skrivehjelp fra NTB, er det duket for et selsomt skue.  I en stort oppslått artikkel på NRKs hjemmeside med NTB som forfatter og med et såkalt «fakta-ark» fra ingen ringere enn Store Norske Leksikon, Wikipedia, NTB, B’Tselem, OHCHR og Reuters, har NRK publisert en av de mest tvilsomme og feilaktige fremstillingene av nyere historie fra den del av verden vi har sett på lenge. 

Den versjonen av konflikten som ble presentert i NRK-programmet Urix 12. september var litt mer saklig og balansert, men med en tydelig frykt for å innrømme at hele «fredsprosessen» etter Oslo-avtalene er blitt en fiasko hvor millioner av Palestina-arabere gjennom generasjoner har vært holdt som gisler i usle konsentrasjonsleirer drevet av FN, uten mulighet til selv å kunne bidra til en verdig tilværelse som frie mennesker.  Her spørres det ikke etter menneskerettigheter.

Formålet med FN-organisasjonen UNRWA har vært å holde hundretusener av arabere i fangenskap i generasjoner som forhandlingskort og pressmiddel for å få Israel til å kapitulere.  Dette er det eneste tilfellet i historien vi kjenner til hvor den tapende part i en krig krever at den seirende part må kapitulere betingelsesløst for å få fred.  Fredsprosessens mest konkrete resultat har derfor vært at konflikten forlenges og fredshåpet dør hen.  Men utenriksministeren synes likevel å ville bidra til at denne uverdige behandlingen av mennesker skal fortsette.  

Den norske Midtøsten-politikken gjennom de siste tiårene har ikke bare bygget på oppstemt fredsvilje og godhetspolitikk.  Troen på at forhandlingene kunne lede til genuin fred mellom den jødiske staten og en koalisjon av islamske og marxistisk orienterte terror-organisasjoner bygde på en grunnleggende uvitenhet om de sistnevntes evner og mål.

Hovedelementene i det som senere ble kalt Oslo-prosessen – en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre etterfulgt av forhandlinger om en permanent fredsavtale – var imidlertid allerede foreslått av Israels statsminister Yitzhak Shamir i 1989 og drøftet med USA.  Dette opplegget ble også drøftet under toppmøtet i Madrid i 1991 hvor USA og Sovjetunionen sto som garantister for en mulig fredsprosess.  Den internasjonale utviklingen med Sovjetunionens fall, Golfkrigen og Arbeiderpartiets overtakelse av regjeringsmakten i Israel i 1992, satte denne utviklingen på vent samtidig som den åpnet en mulighet for den «hemmelige» Oslo-kanalen.

Oslo-avtalene startet tilsynelatende som en stor suksess for alle parter.  Det midlertidige selvstyret ble etablert, og Oslo 2-avtalen la et detaljert løp for de videre forhandlingene om en endelig fredsavtale.  Men allerede da kunne man merke at PLO ved formannen Yasser Arafat talte med to tunger.  Han la ikke frem det samme budskapet når han talte henholdsvis på engelsk og på arabisk, og i Johannesburg oppfordret han til «jihad» for å «befri Jerusalem.» 

Resultatet ble dessverre at de prinsippene som var avtalt i den første Oslo-avtalen, især om opphør av terror og politisk oppvigleri, ikke ble etterlevd av PLO.  Langsomt desintegrerte derfor det gode forhandlingsklimaet fra Oslo, og utviklingen skled ut i opprør, terror og intifada.  Alle forsøk på å imøtekomme Arafats krav ble avvist som utilstrekkelige.  Det hjalp ikke med innrømmelser og internasjonale toppmøter.  Oslo-prosessen gled over i «Oslo-krigen» som kostet tusener av menneskeliv og la fredshåpet i grus. 

Langsomt måtte man innrømme at Shamirs valg av strategi og Rabins valg (med Det norske Arbeiderpartis medvirkning) av fredspartner, bygde på feilvurderinger.  Shamir hadde riktignok ønsket seg en helt annen og mindre belastet motpart i fredsforhandlingene, noe som den gang kunne ha brakt forhandlingene inn på et konstruktivt spor.  Det var det uforstandige valget av PLO og Arafat som fredspartnere som var skjebnesvangert, noe ikke minst Norge og Arbeiderpartiet var medskyldig i.

Ingenting av dette kommer frem i de minnemarkeringene som nå gjøres for å hylle norske myndigheter som fredsmeklere.  De feilvurderingene fra alle parters side som har kostet terror og menneskeliv og som langt inn i fremtiden vil koste oss milliardbeløp er for alvorlige til å kunne innrømmes her i landet.  Derfor vil nordmenn måtte ta til takke med den skjeve versjonen av historien som nå formidles av NRK/NTB.  Den har klare fellestrekk med boikotternes falske begrunnelse for å ville ekskludere Israel fra den europeiske pop-konserten, og vi tror formålet er det samme.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?