Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til.

Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av «metoo»-varsler som avslører at det ikke bare er 50.000 skolebarn som trakasseres, men store deler av det norske samfunn med kulturarbeidere, politikere og andre lederskikkelser som medvirkende.  Kravet om nulltoleranse for mobbing i skolen er viktig, men problemet bør ikke isoleres til skolen, – det bør tas fatt i som et langt mer generelt samfunnsproblem. 

For seks år siden kunne NRK fortelle at ett av tre jødiske skolebarn i Oslo ble mobbet fordi de var jøder.  Det ledet til undersøkelser av antisemittismens utbredelse blant nordmenn.  Men allerede for 16 år siden var dette mobbeproblemet akutt og førte til politianmeldelser.  Denne utviklingen var blant de forhold Senter mot antisemittisme tok opp allerede da med det formål å bidra til offentlig informasjon og debatt om dette ondet.  Responsen var ikke overveldende.

I årene som er gått har vi fulgt med i norsk offentlig debatt med særlig henblikk på å observere og informere om forekomsten av antisemittisk mobbing, og søkt å finne sammenhenger og forklaringer som kan gi innsikt i hvordan det er mulig at et folk i generasjon etter generasjon kan bli gjort delaktige i slike ondskapsfulle oppfatninger og holdninger som blant annet fører til antisemittisk atferd og mobbing.  Våre erfaringer fra dette arbeidet har ikke overrasket oss: Det er i dag først og fremst massemedier som skaper og formidler de atferdsdannende holdningene som fører til mobbing og trakassering i samfunnet.

Det som er overraskende er at de myndigheter som påtar seg ansvar for å bedre situasjonen og få slutt på mobbingen, ikke synes å ha reflektert over selv de mest åpenbare årsakssammenhenger bak denne utviklingen.  Det er bra at det nedsettes arbeidsutvalg, lages handlingsplaner og bevilges penger til sikkerhetstiltak for noen av ofrene, men dette har jo aldri vært annet enn en form for politisk avlat eller i beste fall symptombehandling.  Det kan hende at erkjennelsen av problemets røtter og årsakssammenheng får myndigheter til å kvie seg for å ta fatt i det.  De velger heller enkle symboltiltak som døyver samvittigheten en stund.

Mobbing og fysisk vold av og mot barn er brutal og voldelig atferd.  Barn er ikke født med slik atferd, – de har lært under fravær av korrektiver at slik atferd kan være greit.  Hvis man undres over hvordan barn kan ha lært noe slikt, skal man bare kaste et blikk på det tilbudet av filmer, dataspill og barne-tv-programmer de overøses med helt fra de er små.  Det er nesten ikke mulig å finne en tv-kanal for små barn som ikke stadig formidler brutalitet og vold.  Og for større barn, tenåringer og voksne, finnes knapt et volds- og mobbefritt tilbud av medieunderholdning i det kommersielle mediemarkedet.

Den «elefanten i rommet» som medieindustrien utsetter befolkningen for gjennom et daglig og vedvarende påtrykk av utspekulert, brutal og voldspreget «underholdning,» kan ha som konsekvens at mennesker både lærer og praktiserer slik atferd.  Å se bort fra dette er virkelighetsfornektelse.  Selv «uskyldige» tegnefilmer kan i verste fall ha slike følger.  Dette er ingen ny erkjennelse, – det har vært forsket på denne sammenhengen i mange år. 

I Israel har man gjennom tiår kunnet observere hvordan utspekulerte programmer i arabisk barne-tv systematisk oppdrar barn til å synes at brutale terrorhandlinger mot jøder er helt greit.  Det er ingen grunn til å tro at den daglige voldsopplæringen for alle aldersgrupper gjennom massemediene virker annerledes her.  Når de voksne viser at det er greit å hate, erte, sparke og slå på film, må det vel være greit ellers også?

Atferd påvirkes av kultur.  Der hvor kulturlivet er blitt til en underholdningsindustri hvor ondskapsfull, brutal og voldelig atferd er dagligdagse selvfølgeligheter, kan man ikke bli overrasket over å oppdage at barn og unge har lært å tro at dette er som det skal være.  Tradisjonell normsettende religion og kultur er på vikende front i vestlige land, og det er i stor grad medier og akademia som bringer frem dette skiftet.  Det er ikke først og fremst foreldrene som har skylda for at barn lærer å mobbe i dagens samfunn.  Men de kan ta ansvar og følge med i hva som påvirker barna deres.  Foreldrene kan gjøre en innsats for å gi barna normer, alternative holdninger og atferd til det som mediene tilbyr dem.

Men her kan også de bekymrede myndighetene komme på banen og erkjenne sin del av ansvaret.  Medienes kommersielle voldsindustri kan det også gjøres noe med.  Hvis man, som statsministeren foreslår, kan iverksette en metoo-kampanje mot korrupsjon, kan man kanskje også gjøre det samme mot medienes kommersielle voldsforherligelse?  Men da må man rette søkelyset dit hvor dette ondet først og fremst kommer fra.  Har politikerne mot til det?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?