Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til.

Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av «metoo»-varsler som avslører at det ikke bare er 50.000 skolebarn som trakasseres, men store deler av det norske samfunn med kulturarbeidere, politikere og andre lederskikkelser som medvirkende.  Kravet om nulltoleranse for mobbing i skolen er viktig, men problemet bør ikke isoleres til skolen, – det bør tas fatt i som et langt mer generelt samfunnsproblem. 

For seks år siden kunne NRK fortelle at ett av tre jødiske skolebarn i Oslo ble mobbet fordi de var jøder.  Det ledet til undersøkelser av antisemittismens utbredelse blant nordmenn.  Men allerede for 16 år siden var dette mobbeproblemet akutt og førte til politianmeldelser.  Denne utviklingen var blant de forhold Senter mot antisemittisme tok opp allerede da med det formål å bidra til offentlig informasjon og debatt om dette ondet.  Responsen var ikke overveldende.

I årene som er gått har vi fulgt med i norsk offentlig debatt med særlig henblikk på å observere og informere om forekomsten av antisemittisk mobbing, og søkt å finne sammenhenger og forklaringer som kan gi innsikt i hvordan det er mulig at et folk i generasjon etter generasjon kan bli gjort delaktige i slike ondskapsfulle oppfatninger og holdninger som blant annet fører til antisemittisk atferd og mobbing.  Våre erfaringer fra dette arbeidet har ikke overrasket oss: Det er i dag først og fremst massemedier som skaper og formidler de atferdsdannende holdningene som fører til mobbing og trakassering i samfunnet.

Det som er overraskende er at de myndigheter som påtar seg ansvar for å bedre situasjonen og få slutt på mobbingen, ikke synes å ha reflektert over selv de mest åpenbare årsakssammenhenger bak denne utviklingen.  Det er bra at det nedsettes arbeidsutvalg, lages handlingsplaner og bevilges penger til sikkerhetstiltak for noen av ofrene, men dette har jo aldri vært annet enn en form for politisk avlat eller i beste fall symptombehandling.  Det kan hende at erkjennelsen av problemets røtter og årsakssammenheng får myndigheter til å kvie seg for å ta fatt i det.  De velger heller enkle symboltiltak som døyver samvittigheten en stund.

Mobbing og fysisk vold av og mot barn er brutal og voldelig atferd.  Barn er ikke født med slik atferd, – de har lært under fravær av korrektiver at slik atferd kan være greit.  Hvis man undres over hvordan barn kan ha lært noe slikt, skal man bare kaste et blikk på det tilbudet av filmer, dataspill og barne-tv-programmer de overøses med helt fra de er små.  Det er nesten ikke mulig å finne en tv-kanal for små barn som ikke stadig formidler brutalitet og vold.  Og for større barn, tenåringer og voksne, finnes knapt et volds- og mobbefritt tilbud av medieunderholdning i det kommersielle mediemarkedet.

Den «elefanten i rommet» som medieindustrien utsetter befolkningen for gjennom et daglig og vedvarende påtrykk av utspekulert, brutal og voldspreget «underholdning,» kan ha som konsekvens at mennesker både lærer og praktiserer slik atferd.  Å se bort fra dette er virkelighetsfornektelse.  Selv «uskyldige» tegnefilmer kan i verste fall ha slike følger.  Dette er ingen ny erkjennelse, – det har vært forsket på denne sammenhengen i mange år. 

I Israel har man gjennom tiår kunnet observere hvordan utspekulerte programmer i arabisk barne-tv systematisk oppdrar barn til å synes at brutale terrorhandlinger mot jøder er helt greit.  Det er ingen grunn til å tro at den daglige voldsopplæringen for alle aldersgrupper gjennom massemediene virker annerledes her.  Når de voksne viser at det er greit å hate, erte, sparke og slå på film, må det vel være greit ellers også?

Atferd påvirkes av kultur.  Der hvor kulturlivet er blitt til en underholdningsindustri hvor ondskapsfull, brutal og voldelig atferd er dagligdagse selvfølgeligheter, kan man ikke bli overrasket over å oppdage at barn og unge har lært å tro at dette er som det skal være.  Tradisjonell normsettende religion og kultur er på vikende front i vestlige land, og det er i stor grad medier og akademia som bringer frem dette skiftet.  Det er ikke først og fremst foreldrene som har skylda for at barn lærer å mobbe i dagens samfunn.  Men de kan ta ansvar og følge med i hva som påvirker barna deres.  Foreldrene kan gjøre en innsats for å gi barna normer, alternative holdninger og atferd til det som mediene tilbyr dem.

Men her kan også de bekymrede myndighetene komme på banen og erkjenne sin del av ansvaret.  Medienes kommersielle voldsindustri kan det også gjøres noe med.  Hvis man, som statsministeren foreslår, kan iverksette en metoo-kampanje mot korrupsjon, kan man kanskje også gjøre det samme mot medienes kommersielle voldsforherligelse?  Men da må man rette søkelyset dit hvor dette ondet først og fremst kommer fra.  Har politikerne mot til det?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?