Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat. Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike. Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet. For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem. Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som det var for Norge, har veien til fred og forsoning med naboene vært lang og vanskelig. De er ennå ikke kommet helt frem.

Vi har flere ganger omtalt den negative virkningen det har på folkemeningen når politikere og andre offentlige personer står frem i mediene og taler nedsettende, slurvete og fiendtlig om den jødiske staten. Det samme gjelder den vinklingen riksmediene ofte velger når de omtaler noe som har skjedd i Israel. Det er så godt som alltid påfallende negativ selv om det finnes unntak. Man får inntrykk av at alle nyheter fra dette landet har noe negativt ved seg og at norske medier legger vekt på å få nettopp dette frem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Fredsplan – for hvem?

Forventningene til president Donald Trumps lenge annonserte forslag til løsning på den arabisk-israelske konflikten er voksende, og det går knapt en dag uten at denne planen, som ingen ennå har sett, blir gjenstand for spekulative kommentarer og analyser i internasjonale medier.  Det eneste som er lekket fra Washington er vage utsagn om at ingen av partene kommer til å like eller mislike planen, og at det vil kreves smertefulle kompromisser. Dette minner sterkt om de beskrivelsene vi allerede har sett de siste 25 årene av alle de fredsplanene som har vært foreslått, enten fra partene selv eller fra mer eller mindre ...

Mer...

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til.

Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av «metoo»-varsler som avslører at det ikke bare er 50.000 skolebarn som trakasseres, men store deler av det norske samfunn med kulturarbeidere, politikere og andre lederskikkelser som medvirkende.  Kravet om nulltoleranse for mobbing i skolen er viktig, men problemet bør ikke isoleres til skolen, – det bør tas fatt i som et langt mer generelt samfunnsproblem. 

For seks år siden kunne NRK fortelle at ett av tre jødiske skolebarn i Oslo ble mobbet fordi de var jøder.  Det ledet til undersøkelser av antisemittismens utbredelse blant nordmenn.  Men allerede for 16 år siden var dette mobbeproblemet akutt og førte til politianmeldelser.  Denne utviklingen var blant de forhold Senter mot antisemittisme tok opp allerede da med det formål å bidra til offentlig informasjon og debatt om dette ondet.  Responsen var ikke overveldende.

I årene som er gått har vi fulgt med i norsk offentlig debatt med særlig henblikk på å observere og informere om forekomsten av antisemittisk mobbing, og søkt å finne sammenhenger og forklaringer som kan gi innsikt i hvordan det er mulig at et folk i generasjon etter generasjon kan bli gjort delaktige i slike ondskapsfulle oppfatninger og holdninger som blant annet fører til antisemittisk atferd og mobbing.  Våre erfaringer fra dette arbeidet har ikke overrasket oss: Det er i dag først og fremst massemedier som skaper og formidler de atferdsdannende holdningene som fører til mobbing og trakassering i samfunnet.

Det som er overraskende er at de myndigheter som påtar seg ansvar for å bedre situasjonen og få slutt på mobbingen, ikke synes å ha reflektert over selv de mest åpenbare årsakssammenhenger bak denne utviklingen.  Det er bra at det nedsettes arbeidsutvalg, lages handlingsplaner og bevilges penger til sikkerhetstiltak for noen av ofrene, men dette har jo aldri vært annet enn en form for politisk avlat eller i beste fall symptombehandling.  Det kan hende at erkjennelsen av problemets røtter og årsakssammenheng får myndigheter til å kvie seg for å ta fatt i det.  De velger heller enkle symboltiltak som døyver samvittigheten en stund.

Mobbing og fysisk vold av og mot barn er brutal og voldelig atferd.  Barn er ikke født med slik atferd, – de har lært under fravær av korrektiver at slik atferd kan være greit.  Hvis man undres over hvordan barn kan ha lært noe slikt, skal man bare kaste et blikk på det tilbudet av filmer, dataspill og barne-tv-programmer de overøses med helt fra de er små.  Det er nesten ikke mulig å finne en tv-kanal for små barn som ikke stadig formidler brutalitet og vold.  Og for større barn, tenåringer og voksne, finnes knapt et volds- og mobbefritt tilbud av medieunderholdning i det kommersielle mediemarkedet.

Den «elefanten i rommet» som medieindustrien utsetter befolkningen for gjennom et daglig og vedvarende påtrykk av utspekulert, brutal og voldspreget «underholdning,» kan ha som konsekvens at mennesker både lærer og praktiserer slik atferd.  Å se bort fra dette er virkelighetsfornektelse.  Selv «uskyldige» tegnefilmer kan i verste fall ha slike følger.  Dette er ingen ny erkjennelse, – det har vært forsket på denne sammenhengen i mange år. 

I Israel har man gjennom tiår kunnet observere hvordan utspekulerte programmer i arabisk barne-tv systematisk oppdrar barn til å synes at brutale terrorhandlinger mot jøder er helt greit.  Det er ingen grunn til å tro at den daglige voldsopplæringen for alle aldersgrupper gjennom massemediene virker annerledes her.  Når de voksne viser at det er greit å hate, erte, sparke og slå på film, må det vel være greit ellers også?

Atferd påvirkes av kultur.  Der hvor kulturlivet er blitt til en underholdningsindustri hvor ondskapsfull, brutal og voldelig atferd er dagligdagse selvfølgeligheter, kan man ikke bli overrasket over å oppdage at barn og unge har lært å tro at dette er som det skal være.  Tradisjonell normsettende religion og kultur er på vikende front i vestlige land, og det er i stor grad medier og akademia som bringer frem dette skiftet.  Det er ikke først og fremst foreldrene som har skylda for at barn lærer å mobbe i dagens samfunn.  Men de kan ta ansvar og følge med i hva som påvirker barna deres.  Foreldrene kan gjøre en innsats for å gi barna normer, alternative holdninger og atferd til det som mediene tilbyr dem.

Men her kan også de bekymrede myndighetene komme på banen og erkjenne sin del av ansvaret.  Medienes kommersielle voldsindustri kan det også gjøres noe med.  Hvis man, som statsministeren foreslår, kan iverksette en metoo-kampanje mot korrupsjon, kan man kanskje også gjøre det samme mot medienes kommersielle voldsforherligelse?  Men da må man rette søkelyset dit hvor dette ondet først og fremst kommer fra.  Har politikerne mot til det?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?