Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden. Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.» Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»). Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel.

Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de palestinske selvstyremyndighetene.  De kom heller ikke inn på hva en slik forsoning og samarbeidsregjering vil få å si for PLOs samarbeid med Israel og den fredsprosessen som i mer enn tyve år har stått i stampe fordi de palestinske organisasjonene ikke har villet gi avkall på terror mot Israel, slik de forpliktet seg til under Oslo-avtalene.

Da israelske myndigheter på 1990-tallet ble invitert til konkrete fredsforhandlinger med Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, valgte de på tross av stor skepsis til en organisasjon som var ledet av terroristen Yasser Arafat, å delta i det diplomatiske spillet som var igangsatt av Norge og USA i et forsøk på å komme frem til en israelsk-arabisk fredsavtale.

Den veien man gikk var først gjennom en avtale å slå fast noen prinsipper som måtte ligge til grunn for et midlertidig Palestina-arabisk lokalt selvstyre, samt veien videre gjennom en forhandlingsprosess hvor den endelige status for det palestinske selvstyret skulle avtales, 

Disse prinsippene ble nedfelt i Oslo 1-avtalen fra 1993 og dreier seg bl.a. om løfter om bileggelse av konflikten, arbeid for fred og forsoning, at Israel godtok PLO som representant for palestinerne og at PLO anerkjente Israels rett til å eksistere i fred.  Partene besluttet å arbeide for å opprette en palestinsk selvstyremyndighet som midlertidig skulle ha ansvaret for lokalforvaltningen på Vestbredden og i Gaza gjennom en 5-årsperiode.  En midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som omfattet detaljert dagsorden for de endelige freds- og selvstyreforhandlingene ble utarbeidet i Oslo 2-avtalen, som ble undertegnet av partene 28. september 1995.  Ikke noe sted omtaler dette avtaleverket en «tostatsløsning.»

Selv om forhandlingene om en permanent løsning på konflikten og endelig status for det palestinske selvstyret i realiteten ble lagt til side som resultatløse for mange år siden, fortsetter det midlertidige Palestina-arabiske selvstyre-regimet under PLO og de avtalte samarbeidsrelasjonene med Israel og det norskledete bistandsarbeidet å fungere. 

Fraværet av en endelig freds- og samarbeidsavtale representerer et betydelig hinder for samfunnsutviklingen på palestinsk side og er heller ikke ideell for Israel, men hvis dette er den beste ordningen man kan oppnå med en Palestina-arabisk ledelse som i stadig sterkere grad heller i islamistisk retning i sin politikk, kan det være til å leve med inntil videre. Men ikke i all fremtid.

Dersom de palestinske selvstyremyndighetene imidlertid skulle velge å gå videre med en ytterligere islamistisk skjerping av sin politikk og oppførsel overfor Israel, er det en reell fare for at den nåværende samarbeidsordningen med basis i Oslo-avtalene vil bryte sammen.  Et PLO-regime ledet av en samarbeidsregjering bestående av Hamas og Fatah, vil helt klart måtte føre til et slikt sammenbrudd og tilbakevending til åpen terrorisme.

Det er vel kjent at Hamas ikke anerkjenner samarbeidet med Israel under Oslo-avtalene og har ødeleggelse av Israel som et av sine hovedmål.  Hva som er mindre kjent er at heller ikke PLO og dens dominerende medlem, Fatah, i sine vedtekter har moderert sine mål om å bekjempe Israel.  Det er med andre ord ingen grunn til å tro at den bebudede forsoningen mellom Fatah og Hamas som NRK er så begeistret for, vil bidra til å bringe den arabisk-israelske konflikten nærmere en løsning.

Etter at Donald Trump ble valgt til USAs president, har det vært en ny runde i det diplomatiske spillet for å blåse liv i fredsprosessen.  Dette har bl.a. hatt sin bakgrunn i den diplomatiske tilnærmingen og sikkerhetssamarbeidet som det siste året har skjedd mellom Israel og Saudi Arabia.  Det er imidlertid lite som tyder på at dette samarbeidet vil gjøre nevneverdig inntrykk på det palestinske lederskapet som med dagens stemning innenfor islam vil oppfatte en ny tilnærming til Israel som et politisk selvmord.

Det som i tiden fremover vil være bestemmende for utviklingen i den arabisk-israelske konflikten er derfor spørsmålet om hvor langt PLO/Fatah vil gå i å tilnærme seg Hamas ideologisk og religiøst, og derved hvor tydelig regimet til Mahmoud Abbas vil distansere seg fra de løftene de ga i Oslo-avtalene.  Når Abbas slutter seg til Hamas sin «motstand» mot Israel og jødene, har han definitivt forlatt fredslinjen. 

Hamas har verken svekket eller oppgitt sin stilling på Gazastripen selv om de har overlatt noen av grensepostene til PLO.  På Gazastripen har det gjennom mange år vært samlet grupper av jihadister som tilhører omtrent alle de kjente terrororganisasjoner i Midtøsten, inkludert slike som styres og finansieres fra Iran.  Det alvorlige scenariet for Israel er at når kampene mot ISIL i Syria etter hvert ebber ut, vil iranskstyrte Hizbollah, som i realiteten kontrollerer Libanon, igjen kunne bygge opp sine kapabiliteter i Sør-Libanon hvor de allerede utgjør en betydelig militær trussel mot Israel.

Israel må derfor forberede seg på en mulig flerfrontskrig hvor de samtidig må håndtere angrep fra Libanon, Gaza, Syria og PLO.  Dette er fremdeles en militær utfordring Israel er i stand til å mestre, men til en høy pris.

På israelsk side er man i ferd med å gå lei av dette spillet som aldri leder til annet enn en ny forsvarskrig mot rakettangrep og terror, og tilhørende internasjonal kritikk fordi den jødiske staten forsvarer seg.  En stor opinion er derfor i ferd med å danne seg i Israel for å gjøre en formell slutt på dagens situasjon ved å annektere Judea og Samaria og utøve full suverenitet med alt det innebærer over hele det området som det internasjonale samfunn for et århundre siden avsatte til gjenopprettelsen av et jødisk hjemland. 

Det vil ikke kunne skje uten kraftig og langvarig internasjonal støy, særlig fra islamske land og deres europeiske meningsfeller, men det kan vise seg å være den minste prisen den jødiske staten må betale for å få leve i fred.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?