Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av.

Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du treffe tilhengere av Høyre som målbærer oppfatninger som for ikke lenge siden var karakteristiske for venstresosialister.  Den ideologiske ensrettingen av nordmenn er ikke helt ulik det man var vitne til i Europa i mellomkrigstiden.  Det vil kunne få betenkelige konsekvenser.

Seksdagerskrigen ble formelt innledet ved at Egypts president Nasser brøt våpenhvilen fra 1949 ved å iverksette sjøblokade mot Israel den 22. mai 1967.  Han stengte Tiran-stredet og dermed den strategisk viktige sjøveien til Israel sørfra.  Det var per definisjon en krigshandling som ble forsterket ved at Egypt også utviste FNs fredsbevarende styrker, UNEF, fra Sinai og marsjerte opp sin egen hær langs Israels grense.  Samtidig ble de militære i andre arabiske naboland satt i krigsberedskap og oppildnet av en intens krigspropaganda.  Det er ingen historisk tvil om at de arabiske lederne mente hva de sa offentlig om å starte en utryddelseskrig og en stor massakre på den jødiske befolkningen og drive israelerne på havet.  En foregripende hindring av noe slikt er ikke å starte en krig.  Det er vanlig i norske medier å fortie at det i 1967 allerede hersket krigstilstand mellom Israel og araberstatene. Den var bare regulert av en skjør våpenhvile.

Fortsettelseskampene i 1967 endte med israelsk seier og et israelsk tilbud allerede samme år om full tilbaketrekning i bytte mot en fredsavtale.  Dette tilbudet ble bryskt avvist av de arabiske statene.  FN fulgte opp ved at Sikkerhetsrådet utarbeidet og vedtok Resolusjon 242 som igjen inviterer til forhandlinger om fred.  Resolusjon 242 forutsetter at okkupasjonen av de arabiske områdene skal vedvare inntil partene kommer frem til freds- og grenseavtaler.  Til nå har slike avtaler vært inngått med Egypt og Jordan.  Krigstilstanden og våpenhvileavtalene mellom Israel og disse landene opphørte dermed og internasjonalt anerkjente statsgrenser ble fastsatt.

De såkalte ”palestinerne” og de ”palestinske områdene” er ikke nevnt med et ord i FN-resolusjonene (242 og 338) som oppfordret partene til å slutte rettferdig og varig fred gjennom forhandlinger.  Ingen ”palestinske områder” ble av FN oppfattet som okkupert i 1967.  Det som følger av Resolusjon 242 er at Israels okkupasjon av for eksempel Judea og Samaria er fullt ut i samsvar med Folkeretten, og kan vedvare til det er inngått fredsavtale med den tidligere okkupanten, Jordan.  Dette skjedde i avtale av 26. oktober 1994.  På dette tidspunkt opphørte Israel å være okkupant i disse områdene slik folkerettens bestemmelser om krig definerer dette.  At Israel i ettertiden har unnlatt å foreta en formell anneksjon av områdene endrer ikke dette faktum.  Israels beveggrunner er å finne i et ønske om å imøtekomme den arabiske lokalbefolkningens eventuelle behov for selvstyre, noe det har vært gjort forsøk på gjennom Oslo-avtalene og den etterfølgende fredsprosessen.  Men Oslo-avtalene setter ikke Resolusjon 242 ut av kraft, − de bygger på dens forutsetninger.

Det vi har opplevd i årene etter, er imidlertid at man i flere vestlige land har snudd om på de faktiske forhold, og fremstiller Israels frigjøring av Øst-Jerusalem, Judea og Samaria fra jordansk okkupasjon som en ”ulovlig okkupasjon av palestinske områder.”  Hadde noe slikt vært tilfelle, ville det ikke ha vært mulig for Sikkerhetsrådet å vedta Resolusjon 242 slik den lyder.  Det er derfor et ubestridelig faktum at påstanden om ”ulovlig israelsk okkupasjon av palestinske områder” i seg selv er en usannhet som savner grunnlag i historiske og folkerettslige fakta.

Men påstanden er noe mer enn det.  I Norge er denne påstanden i ferd med å etablere seg, ikke bare som en selvfølgelighet i folks daglige omtale av Israel.  Påstanden er blitt Regjeringens offisielle syn på saken.  Dette bekreftes av en mengde utsagn, skriftlige som muntlige fra Regjeringen.  En konsekvens av det offisielle norske standpunktet er at bl.a. norske frivillige organisasjoner som med økonomisk støtte fra norske myndigheter arbeider i Midtøsten, offisielt forfekter det syn at Israels tilstedeværelse i Øst-Jerusalem, Judea og Samaria bygger på en ulovlig okkupasjon, og at for eksempel jødisk boligbygging og annen sivil virksomhet i området derfor er ulovlig.

Karakteristiske eksempler på denne løgnaktige fremstillingen av Israel som en forbryterstat, fikk vi se mange av i tilknytning til 50-årsminnet om Seksdagerskrigen.  Mediebedriften NTB som ofte går i bresjen når det gjelder å kriminalisere den jødiske staten, presenterte 5. juni en versjon av det som skjedde under Seksdagerskrigen som setter foreløpig rekord i uetterrettelighet hos NTB.  Det gjøres ingen forsøk på å fortelle hva som skjedde forut for Seksdagerskrigen og vi leser ingenting om hvorfor fredsprosessen med de Palestina-arabiske innbyggerne gikk i stå.  Det hele er bare en fremstilling av Israel som aggressor i strid med verdenssamfunnets vilje, hvor man klipper og limer utsagn og meninger helt ute av sin sammenheng for å finne ”bevis.”  Kort sagt: NTB publiserer villedende informasjon som fyrer opp under latent norsk antisemittisme.

Vi ser også kanskje enda verre eksempler på dette fra organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Redd Barna.  Kirkens Nødhjelp som har Den Norske Kirkes organisasjon og tradisjon i ryggen, går høyt på banen med en serie svært usanne og bent frem hatefulle forelesninger fremført av Kirsti Næss og Anne-Marie Helland og publisert på Facebook.  Det er ingenting nytt i at denne del av Kirkens organisasjon bygger sin virksomhet i Midtøsten på en løgnaktig fremstilling av den jødiske statens nærvær i Jødeland.  Det vi merker oss er den tiltakende intensiteten og den skamløse freidigheten i det usanne og anti-israelske budskapet fra organisasjonen.  Det er urovekkende, men ikke overraskende.  Det er mange i Kirken som deltar i arbeidet med å undergrave og demonisere den jødiske staten.

Fra Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen har vi egentlig aldri ventet noe annet enn anti-israelsk propaganda.  Som oppfølging av LOs vedtak om boikott av Israel bidrar de begge til å støtte opp om og underbygge denne ”moderorganisasjonens” feilskjær med sine fremstillinger av Israel som en brutal og lovløs okkupant.  Å holde fast ved denne oppfatningen er nødvendig for disse organisasjonene fordi den sammenfaller med oppfatningen hos de bevilgende myndigheter som holder dem sysselsatte i Midtøsten.

Pengestrømmen, sammen med politiske, historiske og ideologiske vrangforestillinger formidlet av et fåtall dominerende og ensartede medier til et lite samfunn som det norske, hvor tilgangen til alternative og varierte medier for de fleste er sterkt begrenset, er en viktig forklaring på hvorfor jødehatet har fått et slikt oppsving i norske organisasjoner og medier.

Vi frykter at den utviklingen som har skjedd i Norge ikke lar seg reversere i overskuelig fremtid.  En enkel grunn til dette er at et flertall av nordmenn knapt har andre kilder til informasjon om dette tema enn NTB, NRK, TV2 og de frivillige organisasjonene som har sitt levebrød knyttet til konfliktene i Midtøsten.  Utviklingen er bedrøvelig.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?