Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk. Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt. Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat. Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av.

Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du treffe tilhengere av Høyre som målbærer oppfatninger som for ikke lenge siden var karakteristiske for venstresosialister.  Den ideologiske ensrettingen av nordmenn er ikke helt ulik det man var vitne til i Europa i mellomkrigstiden.  Det vil kunne få betenkelige konsekvenser.

Seksdagerskrigen ble formelt innledet ved at Egypts president Nasser brøt våpenhvilen fra 1949 ved å iverksette sjøblokade mot Israel den 22. mai 1967.  Han stengte Tiran-stredet og dermed den strategisk viktige sjøveien til Israel sørfra.  Det var per definisjon en krigshandling som ble forsterket ved at Egypt også utviste FNs fredsbevarende styrker, UNEF, fra Sinai og marsjerte opp sin egen hær langs Israels grense.  Samtidig ble de militære i andre arabiske naboland satt i krigsberedskap og oppildnet av en intens krigspropaganda.  Det er ingen historisk tvil om at de arabiske lederne mente hva de sa offentlig om å starte en utryddelseskrig og en stor massakre på den jødiske befolkningen og drive israelerne på havet.  En foregripende hindring av noe slikt er ikke å starte en krig.  Det er vanlig i norske medier å fortie at det i 1967 allerede hersket krigstilstand mellom Israel og araberstatene. Den var bare regulert av en skjør våpenhvile.

Fortsettelseskampene i 1967 endte med israelsk seier og et israelsk tilbud allerede samme år om full tilbaketrekning i bytte mot en fredsavtale.  Dette tilbudet ble bryskt avvist av de arabiske statene.  FN fulgte opp ved at Sikkerhetsrådet utarbeidet og vedtok Resolusjon 242 som igjen inviterer til forhandlinger om fred.  Resolusjon 242 forutsetter at okkupasjonen av de arabiske områdene skal vedvare inntil partene kommer frem til freds- og grenseavtaler.  Til nå har slike avtaler vært inngått med Egypt og Jordan.  Krigstilstanden og våpenhvileavtalene mellom Israel og disse landene opphørte dermed og internasjonalt anerkjente statsgrenser ble fastsatt.

De såkalte ”palestinerne” og de ”palestinske områdene” er ikke nevnt med et ord i FN-resolusjonene (242 og 338) som oppfordret partene til å slutte rettferdig og varig fred gjennom forhandlinger.  Ingen ”palestinske områder” ble av FN oppfattet som okkupert i 1967.  Det som følger av Resolusjon 242 er at Israels okkupasjon av for eksempel Judea og Samaria er fullt ut i samsvar med Folkeretten, og kan vedvare til det er inngått fredsavtale med den tidligere okkupanten, Jordan.  Dette skjedde i avtale av 26. oktober 1994.  På dette tidspunkt opphørte Israel å være okkupant i disse områdene slik folkerettens bestemmelser om krig definerer dette.  At Israel i ettertiden har unnlatt å foreta en formell anneksjon av områdene endrer ikke dette faktum.  Israels beveggrunner er å finne i et ønske om å imøtekomme den arabiske lokalbefolkningens eventuelle behov for selvstyre, noe det har vært gjort forsøk på gjennom Oslo-avtalene og den etterfølgende fredsprosessen.  Men Oslo-avtalene setter ikke Resolusjon 242 ut av kraft, − de bygger på dens forutsetninger.

Det vi har opplevd i årene etter, er imidlertid at man i flere vestlige land har snudd om på de faktiske forhold, og fremstiller Israels frigjøring av Øst-Jerusalem, Judea og Samaria fra jordansk okkupasjon som en ”ulovlig okkupasjon av palestinske områder.”  Hadde noe slikt vært tilfelle, ville det ikke ha vært mulig for Sikkerhetsrådet å vedta Resolusjon 242 slik den lyder.  Det er derfor et ubestridelig faktum at påstanden om ”ulovlig israelsk okkupasjon av palestinske områder” i seg selv er en usannhet som savner grunnlag i historiske og folkerettslige fakta.

Men påstanden er noe mer enn det.  I Norge er denne påstanden i ferd med å etablere seg, ikke bare som en selvfølgelighet i folks daglige omtale av Israel.  Påstanden er blitt Regjeringens offisielle syn på saken.  Dette bekreftes av en mengde utsagn, skriftlige som muntlige fra Regjeringen.  En konsekvens av det offisielle norske standpunktet er at bl.a. norske frivillige organisasjoner som med økonomisk støtte fra norske myndigheter arbeider i Midtøsten, offisielt forfekter det syn at Israels tilstedeværelse i Øst-Jerusalem, Judea og Samaria bygger på en ulovlig okkupasjon, og at for eksempel jødisk boligbygging og annen sivil virksomhet i området derfor er ulovlig.

Karakteristiske eksempler på denne løgnaktige fremstillingen av Israel som en forbryterstat, fikk vi se mange av i tilknytning til 50-årsminnet om Seksdagerskrigen.  Mediebedriften NTB som ofte går i bresjen når det gjelder å kriminalisere den jødiske staten, presenterte 5. juni en versjon av det som skjedde under Seksdagerskrigen som setter foreløpig rekord i uetterrettelighet hos NTB.  Det gjøres ingen forsøk på å fortelle hva som skjedde forut for Seksdagerskrigen og vi leser ingenting om hvorfor fredsprosessen med de Palestina-arabiske innbyggerne gikk i stå.  Det hele er bare en fremstilling av Israel som aggressor i strid med verdenssamfunnets vilje, hvor man klipper og limer utsagn og meninger helt ute av sin sammenheng for å finne ”bevis.”  Kort sagt: NTB publiserer villedende informasjon som fyrer opp under latent norsk antisemittisme.

Vi ser også kanskje enda verre eksempler på dette fra organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Redd Barna.  Kirkens Nødhjelp som har Den Norske Kirkes organisasjon og tradisjon i ryggen, går høyt på banen med en serie svært usanne og bent frem hatefulle forelesninger fremført av Kirsti Næss og Anne-Marie Helland og publisert på Facebook.  Det er ingenting nytt i at denne del av Kirkens organisasjon bygger sin virksomhet i Midtøsten på en løgnaktig fremstilling av den jødiske statens nærvær i Jødeland.  Det vi merker oss er den tiltakende intensiteten og den skamløse freidigheten i det usanne og anti-israelske budskapet fra organisasjonen.  Det er urovekkende, men ikke overraskende.  Det er mange i Kirken som deltar i arbeidet med å undergrave og demonisere den jødiske staten.

Fra Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen har vi egentlig aldri ventet noe annet enn anti-israelsk propaganda.  Som oppfølging av LOs vedtak om boikott av Israel bidrar de begge til å støtte opp om og underbygge denne ”moderorganisasjonens” feilskjær med sine fremstillinger av Israel som en brutal og lovløs okkupant.  Å holde fast ved denne oppfatningen er nødvendig for disse organisasjonene fordi den sammenfaller med oppfatningen hos de bevilgende myndigheter som holder dem sysselsatte i Midtøsten.

Pengestrømmen, sammen med politiske, historiske og ideologiske vrangforestillinger formidlet av et fåtall dominerende og ensartede medier til et lite samfunn som det norske, hvor tilgangen til alternative og varierte medier for de fleste er sterkt begrenset, er en viktig forklaring på hvorfor jødehatet har fått et slikt oppsving i norske organisasjoner og medier.

Vi frykter at den utviklingen som har skjedd i Norge ikke lar seg reversere i overskuelig fremtid.  En enkel grunn til dette er at et flertall av nordmenn knapt har andre kilder til informasjon om dette tema enn NTB, NRK, TV2 og de frivillige organisasjonene som har sitt levebrød knyttet til konfliktene i Midtøsten.  Utviklingen er bedrøvelig.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?