Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av.

Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du treffe tilhengere av Høyre som målbærer oppfatninger som for ikke lenge siden var karakteristiske for venstresosialister.  Den ideologiske ensrettingen av nordmenn er ikke helt ulik det man var vitne til i Europa i mellomkrigstiden.  Det vil kunne få betenkelige konsekvenser.

Seksdagerskrigen ble formelt innledet ved at Egypts president Nasser brøt våpenhvilen fra 1949 ved å iverksette sjøblokade mot Israel den 22. mai 1967.  Han stengte Tiran-stredet og dermed den strategisk viktige sjøveien til Israel sørfra.  Det var per definisjon en krigshandling som ble forsterket ved at Egypt også utviste FNs fredsbevarende styrker, UNEF, fra Sinai og marsjerte opp sin egen hær langs Israels grense.  Samtidig ble de militære i andre arabiske naboland satt i krigsberedskap og oppildnet av en intens krigspropaganda.  Det er ingen historisk tvil om at de arabiske lederne mente hva de sa offentlig om å starte en utryddelseskrig og en stor massakre på den jødiske befolkningen og drive israelerne på havet.  En foregripende hindring av noe slikt er ikke å starte en krig.  Det er vanlig i norske medier å fortie at det i 1967 allerede hersket krigstilstand mellom Israel og araberstatene. Den var bare regulert av en skjør våpenhvile.

Fortsettelseskampene i 1967 endte med israelsk seier og et israelsk tilbud allerede samme år om full tilbaketrekning i bytte mot en fredsavtale.  Dette tilbudet ble bryskt avvist av de arabiske statene.  FN fulgte opp ved at Sikkerhetsrådet utarbeidet og vedtok Resolusjon 242 som igjen inviterer til forhandlinger om fred.  Resolusjon 242 forutsetter at okkupasjonen av de arabiske områdene skal vedvare inntil partene kommer frem til freds- og grenseavtaler.  Til nå har slike avtaler vært inngått med Egypt og Jordan.  Krigstilstanden og våpenhvileavtalene mellom Israel og disse landene opphørte dermed og internasjonalt anerkjente statsgrenser ble fastsatt.

De såkalte ”palestinerne” og de ”palestinske områdene” er ikke nevnt med et ord i FN-resolusjonene (242 og 338) som oppfordret partene til å slutte rettferdig og varig fred gjennom forhandlinger.  Ingen ”palestinske områder” ble av FN oppfattet som okkupert i 1967.  Det som følger av Resolusjon 242 er at Israels okkupasjon av for eksempel Judea og Samaria er fullt ut i samsvar med Folkeretten, og kan vedvare til det er inngått fredsavtale med den tidligere okkupanten, Jordan.  Dette skjedde i avtale av 26. oktober 1994.  På dette tidspunkt opphørte Israel å være okkupant i disse områdene slik folkerettens bestemmelser om krig definerer dette.  At Israel i ettertiden har unnlatt å foreta en formell anneksjon av områdene endrer ikke dette faktum.  Israels beveggrunner er å finne i et ønske om å imøtekomme den arabiske lokalbefolkningens eventuelle behov for selvstyre, noe det har vært gjort forsøk på gjennom Oslo-avtalene og den etterfølgende fredsprosessen.  Men Oslo-avtalene setter ikke Resolusjon 242 ut av kraft, − de bygger på dens forutsetninger.

Det vi har opplevd i årene etter, er imidlertid at man i flere vestlige land har snudd om på de faktiske forhold, og fremstiller Israels frigjøring av Øst-Jerusalem, Judea og Samaria fra jordansk okkupasjon som en ”ulovlig okkupasjon av palestinske områder.”  Hadde noe slikt vært tilfelle, ville det ikke ha vært mulig for Sikkerhetsrådet å vedta Resolusjon 242 slik den lyder.  Det er derfor et ubestridelig faktum at påstanden om ”ulovlig israelsk okkupasjon av palestinske områder” i seg selv er en usannhet som savner grunnlag i historiske og folkerettslige fakta.

Men påstanden er noe mer enn det.  I Norge er denne påstanden i ferd med å etablere seg, ikke bare som en selvfølgelighet i folks daglige omtale av Israel.  Påstanden er blitt Regjeringens offisielle syn på saken.  Dette bekreftes av en mengde utsagn, skriftlige som muntlige fra Regjeringen.  En konsekvens av det offisielle norske standpunktet er at bl.a. norske frivillige organisasjoner som med økonomisk støtte fra norske myndigheter arbeider i Midtøsten, offisielt forfekter det syn at Israels tilstedeværelse i Øst-Jerusalem, Judea og Samaria bygger på en ulovlig okkupasjon, og at for eksempel jødisk boligbygging og annen sivil virksomhet i området derfor er ulovlig.

Karakteristiske eksempler på denne løgnaktige fremstillingen av Israel som en forbryterstat, fikk vi se mange av i tilknytning til 50-årsminnet om Seksdagerskrigen.  Mediebedriften NTB som ofte går i bresjen når det gjelder å kriminalisere den jødiske staten, presenterte 5. juni en versjon av det som skjedde under Seksdagerskrigen som setter foreløpig rekord i uetterrettelighet hos NTB.  Det gjøres ingen forsøk på å fortelle hva som skjedde forut for Seksdagerskrigen og vi leser ingenting om hvorfor fredsprosessen med de Palestina-arabiske innbyggerne gikk i stå.  Det hele er bare en fremstilling av Israel som aggressor i strid med verdenssamfunnets vilje, hvor man klipper og limer utsagn og meninger helt ute av sin sammenheng for å finne ”bevis.”  Kort sagt: NTB publiserer villedende informasjon som fyrer opp under latent norsk antisemittisme.

Vi ser også kanskje enda verre eksempler på dette fra organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Redd Barna.  Kirkens Nødhjelp som har Den Norske Kirkes organisasjon og tradisjon i ryggen, går høyt på banen med en serie svært usanne og bent frem hatefulle forelesninger fremført av Kirsti Næss og Anne-Marie Helland og publisert på Facebook.  Det er ingenting nytt i at denne del av Kirkens organisasjon bygger sin virksomhet i Midtøsten på en løgnaktig fremstilling av den jødiske statens nærvær i Jødeland.  Det vi merker oss er den tiltakende intensiteten og den skamløse freidigheten i det usanne og anti-israelske budskapet fra organisasjonen.  Det er urovekkende, men ikke overraskende.  Det er mange i Kirken som deltar i arbeidet med å undergrave og demonisere den jødiske staten.

Fra Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen har vi egentlig aldri ventet noe annet enn anti-israelsk propaganda.  Som oppfølging av LOs vedtak om boikott av Israel bidrar de begge til å støtte opp om og underbygge denne ”moderorganisasjonens” feilskjær med sine fremstillinger av Israel som en brutal og lovløs okkupant.  Å holde fast ved denne oppfatningen er nødvendig for disse organisasjonene fordi den sammenfaller med oppfatningen hos de bevilgende myndigheter som holder dem sysselsatte i Midtøsten.

Pengestrømmen, sammen med politiske, historiske og ideologiske vrangforestillinger formidlet av et fåtall dominerende og ensartede medier til et lite samfunn som det norske, hvor tilgangen til alternative og varierte medier for de fleste er sterkt begrenset, er en viktig forklaring på hvorfor jødehatet har fått et slikt oppsving i norske organisasjoner og medier.

Vi frykter at den utviklingen som har skjedd i Norge ikke lar seg reversere i overskuelig fremtid.  En enkel grunn til dette er at et flertall av nordmenn knapt har andre kilder til informasjon om dette tema enn NTB, NRK, TV2 og de frivillige organisasjonene som har sitt levebrød knyttet til konfliktene i Midtøsten.  Utviklingen er bedrøvelig.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?