Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk. Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt. Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat. Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å:
  • Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak.
  • Anvende dobbeltmoral ved å kreve en atferd av Israel som ikke forventes eller kreves av noen annen demokratisk nasjon.
  • Sammenlikne dagens israelske politikk med nazistenes.
I disse dager har Den norske kirke, i samarbeid med Kirkenes verdensråd avviklet den årlige "Kirkeuka for fred i Palestina og Israel" med en landsomfattende serie av arrangementer som uten tvil rammes av IHRAs definisjon av antisemittisk atferd på flere punkter.  Noe av denne skjevheten har vært påtalt i mediene, men det synes ikke å være noe argument som blir tatt alvorlig av dem som leder og årlig iscenesetter denne anti-israelske hatfesten.  Sentralt i den vedvarende kampanjen mot den jødiske staten står ledelsen i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke som også later til å utgjøre Kirkens kontaktpunkt mot Kirkenes verdensråd. Blant formålet for dette arrangementet finner vi erklæringer om at:
  • Vi står sammen om å kreve at okkupasjonen av palestinske områder skal ta slutt.
  • Vi mener at sikkerhet best vinnes gjennom respekt for folkeretten …
Av det vi leser fra arrangørenes side går det for eksempel frem at "okkupasjonen av palestinske områder" dreier seg om Israels nærvær i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem som man vil ha slutt på.  Om man skal ta folkeretten respektfullt alvorlig, har disse områdene aldri noen gang i historien vært "palestinske."  I 1967 frigjorde Israel disse områdene fra 19 års illegitim jordansk militær okkupasjon etter at emiratet Jordan hadde brukt dem som oppmarsjområde for et militært angrep og innledet krigshandlinger mot Israel.  De foregående 30 årene var området en del av det "Palestina" som Storbritannia i 1917 frigjorde fra 400 års tyrkisk okkupasjon og på vegne av verdenssamfunnet forvaltet med det formål å gjenopprette et jødisk nasjonalhjem der.

Respekt for folkeretten forutsetter at man kjenner folkeretten og ikke kommer i skade for å bruke dens prinsipper og bestemmelser for å fremme egne politiske mål.  Å ville fraskrive det jødiske folk dets historiske tilknytning og rett til dette området, slik denne tilknytningen og retten er nedfelt i folkeretten, er ikke å vise respekt, men er en handling som behandler det jødiske folk og staten Israel etter en annen standard enn andre folk og stater, og faller dermed inn under den internasjonalt aksepterte definisjon av en antisemittisk handling.

Kirkeukas internasjonale hovedsponsor, Kirkenes verdensråd, utøver sin virksomhet som talerør for kristne Palestina-arabiske kirker og organisasjoner som ikke legger skjul på at de holder Israel for å være en rasistisk "apartheidstat" som de mener har "okkupert" deres land i 70 år.  Den norske kirke kan ikke fraskrive seg ansvar for at det også er disse grupperingenes oppfatninger de målbærer overfor sine menigheter i Norge når de bruker norske kirker til å fremføre budskapet deres.  Å fremstille staten Israel slik disse samarbeidsorganisasjonene gjør, rammes tydelig av den definisjonen av antisemittisme som norske myndigheter støtter.

Ledelsen i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, MKR, avslører selv at den bidrar til å formidle en usann og forvirrende fremstilling av den folkeretten som den under Kirkeuka krever respekt for.  Både generalsekretæren og rådets nestleder, Harald Hauge, deltar aktivt i dette arbeidet i norske medier.  I et oppslag i Vårt Land i fjor skriver MKRs generalsekretær Berit Hagen Agøy, blant annet at "Sikkerhetsrådsresolusjon 242 ber om «tilbaketrekking av israelske væpnede styrker fra okkuperte territorier i den nylige konflikten». Så langt har ikke Israel fulgt opp dette fordi noen fredsavtale ikke er kommet i stand. Så Israel er ifølge internasjonal rett fortsatt en okkupasjonsmakt."

Dette er ikke sant.  Mot inngåelse av fredsavtaler trakk Israel seg ut av 95 prosent av de territoriene Resolusjon 242 henviste til, og oppfylte resolusjonens krav.  MKR underslår at freds- og grenseavtalen mellom Israel og Jordan ble inngått 26. oktober 1994.  Den plasserer Israels internasjonalt anerkjente grense mot Jordan i Jordan-dalen, Dødehavet og Arava-dalen.  Vest for denne anerkjente grensen ligger staten Israel.

Videre forteller generalsekretæren at "Den 4. Genèvekonvensjonen gir regler for hvorledes en okkupasjon kan foregå. Israels okkupasjonspolitikk bryter med denne konvensjonen. Det mest opplagte eksempel er artikkel 49 som slår fast at «okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer."

Dette er ikke sant.  Den fjerde Genève-konvensjon regulerer forhold mellom suverene stater som har tiltrådt konvensjonen og gjort den gjeldende på sine territorier.  Konvensjonens Artikkel 49 omhandler deportasjon, tvangsforflytning og evakuering og ble formulert i den uttalte hensikt å hindre slike deportasjoner og tvangsforflytninger som nazistene begikk mot jødene under den annen verdenskrig (jf. forarbeidene og referatene fra forhandlingene i 1949).  Ikke en eneste israeler er blitt deportert eller tvangsforflyttet til Judea og Samaria av staten Israel.

Når imidlertid ledelsen i Mellomkirkelig råd på denne måten og uten å ha faglig grunnlag for det likevel åpent insinuerer at Israel behandler mennesker på samme måte som nazistene behandlet jøder og andre minoriteter under den annen verdenskrig, rammes MKR igjen av antisemittisme-definisjonen.

Vi har inntrykk av at de norske arrangørene av Kirkeuka ha latt seg forlede av desinformasjon og propaganda, ikke minst fra politisk ensidige FN-organer som urettmessig fremstiller Israel som overgriper i forhold til folkerett og menneskerettigheter.  Det er synd fordi det i dag finnes en så omfattende og seriøs faglig dokumentasjon for at Kirkeukas standpunkter hviler på sviktende faglig grunnlag og derfor i realiteten er med på å svekke muligheten for fred og forsoning i området.  Tiltaket bidrar dessuten til at det blir vanskeligere å bekjempe den antisemittismen som ennå er til stede i den norske befolkning.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?