Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden. Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.» Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»). Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å:

  • Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak.
  • Anvende dobbeltmoral ved å kreve en atferd av Israel som ikke forventes eller kreves av noen annen demokratisk nasjon.
  • Sammenlikne dagens israelske politikk med nazistenes.

I disse dager har Den norske kirke, i samarbeid med Kirkenes verdensråd avviklet den årlige «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel» med en landsomfattende serie av arrangementer som uten tvil rammes av IHRAs definisjon av antisemittisk atferd på flere punkter.  Noe av denne skjevheten har vært påtalt i mediene, men det synes ikke å være noe argument som blir tatt alvorlig av dem som leder og årlig iscenesetter denne anti-israelske hatfesten.  Sentralt i den vedvarende kampanjen mot den jødiske staten står ledelsen i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke som også later til å utgjøre Kirkens kontaktpunkt mot Kirkenes verdensråd.

Blant formålet for dette arrangementet finner vi erklæringer om at:

  • Vi står sammen om å kreve at okkupasjonen av palestinske områder skal ta slutt.
  • Vi mener at sikkerhet best vinnes gjennom respekt for folkeretten …

Av det vi leser fra arrangørenes side går det for eksempel frem at «okkupasjonen av palestinske områder» dreier seg om Israels nærvær i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem som man vil ha slutt på.  Om man skal ta folkeretten respektfullt alvorlig, har disse områdene aldri noen gang i historien vært «palestinske.»  I 1967 frigjorde Israel disse områdene fra 19 års illegitim jordansk militær okkupasjon etter at emiratet Jordan hadde brukt dem som oppmarsjområde for et militært angrep og innledet krigshandlinger mot Israel.  De foregående 30 årene var området en del av det «Palestina» som Storbritannia i 1917 frigjorde fra 400 års tyrkisk okkupasjon og på vegne av verdenssamfunnet forvaltet med det formål å gjenopprette et jødisk nasjonalhjem der.

Respekt for folkeretten forutsetter at man kjenner folkeretten og ikke kommer i skade for å bruke dens prinsipper og bestemmelser for å fremme egne politiske mål.  Å ville fraskrive det jødiske folk dets historiske tilknytning og rett til dette området, slik denne tilknytningen og retten er nedfelt i folkeretten, er ikke å vise respekt, men er en handling som behandler det jødiske folk og staten Israel etter en annen standard enn andre folk og stater, og faller dermed inn under den internasjonalt aksepterte definisjon av en antisemittisk handling.

Kirkeukas internasjonale hovedsponsor, Kirkenes verdensråd, utøver sin virksomhet som talerør for kristne Palestina-arabiske kirker og organisasjoner som ikke legger skjul på at de holder Israel for å være en rasistisk «apartheidstat» som de mener har «okkupert» deres land i 70 år.  Den norske kirke kan ikke fraskrive seg ansvar for at det også er disse grupperingenes oppfatninger de målbærer overfor sine menigheter i Norge når de bruker norske kirker til å fremføre budskapet deres.  Å fremstille staten Israel slik disse samarbeidsorganisasjonene gjør, rammes tydelig av den definisjonen av antisemittisme som norske myndigheter støtter.

Ledelsen i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, MKR, avslører selv at den bidrar til å formidle en usann og forvirrende fremstilling av den folkeretten som den under Kirkeuka krever respekt for.  Både generalsekretæren og rådets nestleder, Harald Hauge, deltar aktivt i dette arbeidet i norske medier.  I et oppslag i Vårt Land i fjor skriver MKRs generalsekretær Berit Hagen Agøy, blant annet at «Sikkerhetsrådsresolusjon 242 ber om «tilbaketrekking av israelske væpnede styrker fra okkuperte territorier i den nylige konflikten». Så langt har ikke Israel fulgt opp dette fordi noen fredsavtale ikke er kommet i stand. Så Israel er ifølge internasjonal rett fortsatt en okkupasjonsmakt

Dette er ikke sant.  Mot inngåelse av fredsavtaler trakk Israel seg ut av 95 prosent av de territoriene Resolusjon 242 henviste til, og oppfylte resolusjonens krav.  MKR underslår at freds- og grenseavtalen mellom Israel og Jordan ble inngått 26. oktober 1994.  Den plasserer Israels internasjonalt anerkjente grense mot Jordan i Jordan-dalen, Dødehavet og Arava-dalen.  Vest for denne anerkjente grensen ligger staten Israel.

Videre forteller generalsekretæren at «Den 4. Genèvekonvensjonen gir regler for hvorledes en okkupasjon kan foregå. Israels okkupasjonspolitikk bryter med denne konvensjonen. Det mest opplagte eksempel er artikkel 49 som slår fast at «okkupasjonsmakten kan ikke deportere eller flytte en del av sin egen sivilbefolkning til det område som den okkuperer

Dette er ikke sant.  Den fjerde Genève-konvensjon regulerer forhold mellom suverene stater som har tiltrådt konvensjonen og gjort den gjeldende på sine territorier.  Konvensjonens Artikkel 49 omhandler deportasjon, tvangsforflytning og evakuering og ble formulert i den uttalte hensikt å hindre slike deportasjoner og tvangsforflytninger som nazistene begikk mot jødene under den annen verdenskrig (jf. forarbeidene og referatene fra forhandlingene i 1949).  Ikke en eneste israeler er blitt deportert eller tvangsforflyttet til Judea og Samaria av staten Israel.

Når imidlertid ledelsen i Mellomkirkelig råd på denne måten og uten å ha faglig grunnlag for det likevel åpent insinuerer at Israel behandler mennesker på samme måte som nazistene behandlet jøder og andre minoriteter under den annen verdenskrig, rammes MKR igjen av antisemittisme-definisjonen.

Vi har inntrykk av at de norske arrangørene av Kirkeuka ha latt seg forlede av desinformasjon og propaganda, ikke minst fra politisk ensidige FN-organer som urettmessig fremstiller Israel som overgriper i forhold til folkerett og menneskerettigheter.  Det er synd fordi det i dag finnes en så omfattende og seriøs faglig dokumentasjon for at Kirkeukas standpunkter hviler på sviktende faglig grunnlag og derfor i realiteten er med på å svekke muligheten for fred og forsoning i området.  Tiltaket bidrar dessuten til at det blir vanskeligere å bekjempe den antisemittismen som ennå er til stede i den norske befolkning.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?