Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse. Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske. Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen. I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som «paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom.»

I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår nuværende verden og vie alt sitt alminnelige hat mot menneskehetens onde fiende, den virkelige opphavsmann til all lidelse.” Denne troen på jøden som roten til alt ondt var ikke Hitler og nazismen alene om, og den ble ikke borte etter nazismens nederlag. Denne troen har i dag stor utbredelse, også i Norge.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel.

Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA.

Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker:

  • Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens menigheter, har et så sterkt ensidig fokus og manglende balanse at faren er overhengende for at det vil bidra til å øke forekomsten av antisemittiske holdninger blant norske tilhørere.
  • Vi mener at en så uforbeholden støtte til den ene part i en konflikt som dette arrangementet gir uttrykk for, vil svekke denne partens interesse for å arbeide for en forhandlingsløsning basert på en betingelsesløs aksept av det avtaleverket (Oslo-avtalene) partene allerede har forpliktet seg på som grunnlag for en fredsløsning og eventuelt en tostatsløsning.

Vi har ingen innvendinger mot at Kirken engasjerer seg i området med humanitær bistand til den Palestina-arabiske befolkningen, og vi ville berømme Kirken om vi kunne observere eksempler på humanitær omsorg for dens klienter i regionen.  Det vi observerer er imidlertid at engasjementet er sterkt politisert og i sin argumentasjon kommer i skade for å gi sine tilhørere en feilaktig og villedende oppfatning både om hva denne konflikten dreier seg om, og hva som eventuelt kan representere en løsning på den.

Vi legger også merke til at Kirken ved Mellomkirkelig råd i sitt engasjement i den offentlige debatt velger å argumentere for sin sak med påstander som man rettferdiggjør med henvisning til folkerettslige dokumenter.  Å gjøre det er ikke illegitimt, men det forutsetter at de redegjørelsene som presenteres er rettslig holdbare, og ikke bare er setninger og bestemmelser man vilkårlig har plukket ut for å rettferdiggjøre et politisk standpunkt.

I Kirkeukas program og formål finner vi eksempelvis et utsagn om at ” … sikkerhet best vinnes gjennom respekt for folkeretten og beskyttelse av menneskerettighetene. …”  Men respekt for folkeretten viser man først og fremst ved selv å følge de rettsprinsipper folkeretten legger til grunn.  Folkeretten dreier seg bl.a. om å følge inngåtte avtaler, og i tvistemål alltid å la den annen part bli hørt.  Vi kan ikke se at arrangørene av Kirkeuka ved noen anledning har latt den annen part i den arabisk-israelske konflikten komme til orde.  Kirkeuka har gjennom sine påstander om ”okkupasjon” og ”tvangsforflytning” snarere etablert seg som en internasjonal domstol som unnlater å følge folkerettens prinsipper.  Dette kan i verste fall ha som konsekvens at Kirkeukas tilhørere på sviktende juridisk grunnlag opparbeider seg et negativt bilde av den jødiske staten Israels moral og rettskaffenhet, noe som i beste fall virker kontraproduktivt dersom det er en fredelig tilstand man arbeider for.

Det er mer enn 25 år siden håpet om fred og forsoning mellom de israelske og de Palestina-arabiske befolkningsgruppene begynte å svekkes fordi den palestinske part ikke oppfylte de løfter som var gitt gjennom Oslo-avtalene.  Kunnskap om hva avtalene dreier seg om er lett tilgjengelig for Kirkens ledelse.  Ukjent er heller ikke de forsøk på fredsprosess som har funnet sted i ettertid, samt oppblomstringen av politisk og religiøst oppvigleri og terror på Palestina-arabisk side, aktivt anført av den ledelsen som etter avtale har forpliktet seg til å legge et forsonende grunnlag for fred mellom folkene.  Når Kirken omtaler Israels nærvær i Øst-Jerusalem, Judea og Samaria som en ”ulovlig okkupasjon,” impliserer man at Oslo-avtalene og den fredsprosessen de er utgangspunkt for også er ulovlige.

Mot denne bakgrunn velger vi å tro at det også innenfor Kirkens ledelse finnes erkjennelse av at en slik ensidig støtte til den ene part som Kirkeuka representerer, forsterker risikoen for at konflikten forlenges og gjøres vanskeligere å løse.

Et iøynefallende aspekt ved Kirkens ensidige opptatthet av den arabisk-israelske konflikten er fraværet av tilsvarende engasjement omkring andre konflikter i regionen.  Vi ser ingen kirkeuke rettet mot den tyrkiske okkupasjonen av Nord-Kypros og ingen kirkeuke for fred i Kurdistan.  Det er ingen kirkeuke for fred mellom muslimer og kristne i Egypt, Syria, Irak eller Pakistan.  Kirkens samlede engasjement på dette området er rettet mot den jødiske staten Israel som er det eneste landet i Midtøsten hvor både kristne, jøder og muslimer lever i fred.

Vi ber derfor Kirkerådet om å engasjere seg for å få brakt til opphør de urettferdige anklagene som gjennom Kirkeuka for fred i Palestina og Israel årlig rettes mot den jødiske staten.  Den norske kirke må etter vårt syn inneha den historiske erkjennelse som tilsier at vedvarende, ensidig og feilaktig formidling av nedsettende omtale av den jødiske staten, en virksomhet man ikke retter mot noe annet land i verden, lett kan komme i skade for å utbre antisemittiske holdninger blant Kirkens medlemmer.  Vi ber om at Kirkens øverste ledende organer gjøres kjent med vår oppfordring og at de får anledning til rette opp den skaden som er forvoldt.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?