Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel.

Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA.

Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker:

  • Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens menigheter, har et så sterkt ensidig fokus og manglende balanse at faren er overhengende for at det vil bidra til å øke forekomsten av antisemittiske holdninger blant norske tilhørere.
  • Vi mener at en så uforbeholden støtte til den ene part i en konflikt som dette arrangementet gir uttrykk for, vil svekke denne partens interesse for å arbeide for en forhandlingsløsning basert på en betingelsesløs aksept av det avtaleverket (Oslo-avtalene) partene allerede har forpliktet seg på som grunnlag for en fredsløsning og eventuelt en tostatsløsning.

Vi har ingen innvendinger mot at Kirken engasjerer seg i området med humanitær bistand til den Palestina-arabiske befolkningen, og vi ville berømme Kirken om vi kunne observere eksempler på humanitær omsorg for dens klienter i regionen.  Det vi observerer er imidlertid at engasjementet er sterkt politisert og i sin argumentasjon kommer i skade for å gi sine tilhørere en feilaktig og villedende oppfatning både om hva denne konflikten dreier seg om, og hva som eventuelt kan representere en løsning på den.

Vi legger også merke til at Kirken ved Mellomkirkelig råd i sitt engasjement i den offentlige debatt velger å argumentere for sin sak med påstander som man rettferdiggjør med henvisning til folkerettslige dokumenter.  Å gjøre det er ikke illegitimt, men det forutsetter at de redegjørelsene som presenteres er rettslig holdbare, og ikke bare er setninger og bestemmelser man vilkårlig har plukket ut for å rettferdiggjøre et politisk standpunkt.

I Kirkeukas program og formål finner vi eksempelvis et utsagn om at ” … sikkerhet best vinnes gjennom respekt for folkeretten og beskyttelse av menneskerettighetene. …”  Men respekt for folkeretten viser man først og fremst ved selv å følge de rettsprinsipper folkeretten legger til grunn.  Folkeretten dreier seg bl.a. om å følge inngåtte avtaler, og i tvistemål alltid å la den annen part bli hørt.  Vi kan ikke se at arrangørene av Kirkeuka ved noen anledning har latt den annen part i den arabisk-israelske konflikten komme til orde.  Kirkeuka har gjennom sine påstander om ”okkupasjon” og ”tvangsforflytning” snarere etablert seg som en internasjonal domstol som unnlater å følge folkerettens prinsipper.  Dette kan i verste fall ha som konsekvens at Kirkeukas tilhørere på sviktende juridisk grunnlag opparbeider seg et negativt bilde av den jødiske staten Israels moral og rettskaffenhet, noe som i beste fall virker kontraproduktivt dersom det er en fredelig tilstand man arbeider for.

Det er mer enn 25 år siden håpet om fred og forsoning mellom de israelske og de Palestina-arabiske befolkningsgruppene begynte å svekkes fordi den palestinske part ikke oppfylte de løfter som var gitt gjennom Oslo-avtalene.  Kunnskap om hva avtalene dreier seg om er lett tilgjengelig for Kirkens ledelse.  Ukjent er heller ikke de forsøk på fredsprosess som har funnet sted i ettertid, samt oppblomstringen av politisk og religiøst oppvigleri og terror på Palestina-arabisk side, aktivt anført av den ledelsen som etter avtale har forpliktet seg til å legge et forsonende grunnlag for fred mellom folkene.  Når Kirken omtaler Israels nærvær i Øst-Jerusalem, Judea og Samaria som en ”ulovlig okkupasjon,” impliserer man at Oslo-avtalene og den fredsprosessen de er utgangspunkt for også er ulovlige.

Mot denne bakgrunn velger vi å tro at det også innenfor Kirkens ledelse finnes erkjennelse av at en slik ensidig støtte til den ene part som Kirkeuka representerer, forsterker risikoen for at konflikten forlenges og gjøres vanskeligere å løse.

Et iøynefallende aspekt ved Kirkens ensidige opptatthet av den arabisk-israelske konflikten er fraværet av tilsvarende engasjement omkring andre konflikter i regionen.  Vi ser ingen kirkeuke rettet mot den tyrkiske okkupasjonen av Nord-Kypros og ingen kirkeuke for fred i Kurdistan.  Det er ingen kirkeuke for fred mellom muslimer og kristne i Egypt, Syria, Irak eller Pakistan.  Kirkens samlede engasjement på dette området er rettet mot den jødiske staten Israel som er det eneste landet i Midtøsten hvor både kristne, jøder og muslimer lever i fred.

Vi ber derfor Kirkerådet om å engasjere seg for å få brakt til opphør de urettferdige anklagene som gjennom Kirkeuka for fred i Palestina og Israel årlig rettes mot den jødiske staten.  Den norske kirke må etter vårt syn inneha den historiske erkjennelse som tilsier at vedvarende, ensidig og feilaktig formidling av nedsettende omtale av den jødiske staten, en virksomhet man ikke retter mot noe annet land i verden, lett kan komme i skade for å utbre antisemittiske holdninger blant Kirkens medlemmer.  Vi ber om at Kirkens øverste ledende organer gjøres kjent med vår oppfordring og at de får anledning til rette opp den skaden som er forvoldt.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?