Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og «Staten Palestina» på vegne av PLO og Hamas. I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen.

I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels «bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på Gazastripen, inkludert bruken av skarp ammunisjon mot sivile protestanter, inkludert barn, så vel som helsepersonell og journalister, og uttrykker sin alvorlige bekymring for tapet av uskyldige liv.» Dette er et sammensurium av løgner som medier og politikere ikke blir trette av å gjenta. Slik skapes og vedlikeholdes antisemittismen og myndighetene er med på det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt.  Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon. 

I Irak øver Iran betydelig politisk innflytelse gjennom landets sjia-muslimske flertall.  I Syria er Iran, ved siden av Russland, Assad-regimets sterkeste støttespiller, og i Libanon kontrollerer Iran i dag landet både militært og politisk gjennom den sjia-muslimske organisasjonen Hizbollah.  Iran har også sikret seg et militært brohode på Gazastripen ved hjelp av utstrakt støtte til Hamas og andre terrororganisasjoner som opererer derfra.  Når krigen mot ISIL og andre opprørsgrupper i Syria nå etter hvert stilner av, står Iran/Hizbollah med en unik mulighet til å samle ressursene og bruke fotfestet i det sørlige Syria, Gaza og Libanon til å engasjere Israel i åpen konflikt

Hizbollah testet Israel militært for tolv år siden, men var den gang ikke sterke nok til å påføre landet alvorlig skade.  Den situasjonen kan ha endret seg.  På tross av FN-resolusjoner om avvæpning og FN-styrkers nærvær i grenseområdet, har Hizbollah i det sørlige Libanon i disse årene bygget opp veldige arsenaler av iranske rakettvåpen som nå for en stor del også produseres lokalt i Libanon.  Hizbollah hindrer aktivt Unifil å utføre sitt FN-pålagte oppdrag i Sør-Libanon.  Når det militære presset mot Assad-regimet fra ISIL og andre opprørsgrupper i Syria nå avtar, og Iran befester sine militære stillinger også der, må vi regne med at Irans trusler mot Israel igjen blir mer reelle og alvorlige.  Alt tyder på at forberedelsene til væpnet konflikt er godt i gang.

De siste ukene har vi sett en rekke episoder på grensen mot Golan-høydene hvor iranske militære har provosert Israels forsvar med droneangrep og militære etterretningstiltak.  Dette er alt sammen indikasjoner på at man på iransk side er i ferd med å rette oppmerksomhet mot Israel fra dette området.  På iransk side har ledelsen også et indrepolitisk behov for å få rettet oppmerksomhet mot en ytre fiende for å legitimere harde tiltak mot regimekritiske protester og demonstrasjoner som i vinter har pågått over hele Iran.  At regimet står overfor en voksende indre opposisjon som de må slå ned med hård hånd, vil i sin tur kunne forsterke risikoen for at man kan ty til mer desperate tiltak for å slutte rekkene.  Konflikt og krig mot en ytre fiende har gjennom historien ofte tjent den hensikten.

Presset mot ayatollaene følges nå opp fra deres side med stadig nye alvorlige trusler mot Israel på det verbale plan.  Trusler fra et militarisert og politisk totalitært diktatur som også er under press innenfra, skal man ta alvorlig.  Man kan ikke uten videre regne med at et regime som dette følger rasjonelle tankemønstre når det sysler med territoriell, politisk og religiøs ekspansjon i regionen samtidig som det står overfor indrepolitisk opposisjon.  Bare den iranske utviklingen av interkontinentale raketter (som er meningsløse uten atomvåpen), burde få Vesten til å innse at regimet ikke har gitt opp tanken på å gi seg selv mulighet til militære operasjoner langt utover sine grenser.

Den famøse atom-avtalen med opphevelse av de økonomiske og industrielle sanksjonene mot Iran, har muliggjort nettopp en slik regional ekspansjonspolitikk som Vesten med alle midler forsøker å forhindre for Nord-Koreas vedkommende.  I Frankrike har man fått øynene opp for hva som er i ferd med å skje i Midtøsten, og selv Irans gamle venner i Moskva har nå begynt å reagere på retorikken fra Teheran med advarsler.  Få kjenner forholdene der bedre enn dem.  Men ellers i Europa, inkludert Norge, ser man bare på muligheten for å gjøre forretninger, og gjenopptar det økonomiske, industrielle og teknologiske samarbeidet som sanksjonene hindret.

Israelske myndigheter har sett og forstått denne utviklingen i lang tid og har utallige ganger forsøkt å advare vestmaktene mot det som kan skje.  Det israelske forsvaret forbereder seg på en kommende krig både med etterretning og militære øvelser. Også toneangivende arabiske stater som Saudi Arabia og Egypt innser farene og flere arabiske land knytter seg sikkerhetsmessig og økonomisk stadig nærmere til Israel. 

Den «arabiske våren» førte til den hittil alvorligste katastrofen som har rammet Midtøsten i nyere tid.  Dersom en «iransk vinter» skulle senke seg over regionen, er imidlertid Israel forberedt på å forsvare seg mot hva som måtte komme.  Tragedien vil først og fremst ramme Iran og dets befolkning hvorav en tredjedel lever i dyp fattigdom.  Dette er noe av det som motiverer de iranske ungdommene som protesterer mot regimets politikk.  De fleste av dem er fremmede for regimets jødehat.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?