Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder

Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk når noen forsøker å lage valgkamp og politisk underholdning på antisemittisk grums fra mellomkrigstiden.  Det er ellers ikke for mange som husker at dette enstemmig vedtatte strategidokumentet finnes.

Et lite tilleggsmoment som også burde dukke opp i minnet når denne Johansen får mediereklame, er at han som «politiker» er et rent medieprodukt.  Det var NRK som lanserte ham som fast kommentator under den amerikanske valgkampen i fjor.  Uten NRKs velvillige bistand ville han fremdeles ha vært like ukjent som før.  Av en eller annen grunn som antakelig bare ledelsen i NRK forstår, mente man at denne nazisympatiserende klovnen har allmenn interesse.  Vi går ut fra at NRK nå mener de endelig har fått bevis (selv om de måtte skape det selv) for at deres mye omtalte «høyrepopulister» faktisk finnes også i Norge.

Men dette er ikke det verste utslaget av hatefulle ytringer vi opplever denne høsten.  I tråd med etablert kirkelig tradisjon lanserer Den norske kirke også i år sin «Kirkeuke for fred i Palestina og Israel,»  Arrangementet går over hele landet fra 24. september til 1. oktober.  Vi oppfordrer regjeringens medlemmer til å lese også hva dette arrangementet greier å mønstre av usannheter og desinformasjon om det jødiske folks hjemland, Israel, og dets innbyggeres kamp for å overleve daglige terrorangrep fra Kirkeukas venner i den arabiske verden.

I år faller Kirkens anti-israelske stunt sammen med 45-årsmarkeringen for massakren på 11 israelske deltakere under Olympiaden i München i 1972.  I Tyskland tas denne hendelsen fremdeles særs alvorlig, og nylig besøkte Israels president Rivlin München hvor et minnesmerke over ofrene for palestinsk terror ble avduket.  I Norge er det ingen som har følelser for slikt.

Den norske kirke som gjennomfører dette arrangementet i nært samarbeid med den sterkt anti-israelske organisasjonen Kirkenes Verdensråd, er i år spesielt opptatt av situasjonen til barn og ungdom.  Det faktum at arabiske barn og ungdom gjennom medier og skoleverk systematisk og vedvarende læres opp i jødehat og av sine egne ledere inspireres til å begå terrorhandlinger rettet mot israelske jøder, forbigås i taushet av Kirkeuka.  Vi får høre at «… flere generasjoner unge palestinere har vokst opp i konflikt og okkupasjon. For mange er håpet om fred i ferd med å svinne hen. Noen tyr til desperate handlinger som bidrar til å øke voldsspiralen.»  Dette er usannheter som tilslører hva som foregår og som villeder norske kirkegjengere.

Det er ikke desperasjon eller jødenes nærvær i Landet Israel som er årsaken til at arabisk ungdom blir terrorister.  En ikke ubetydelig årsak er den opplevelsen av legitimering av terror som skapes av vestlige tiltak som Kirkeuka.  Palestinske barn og ungdom blir systematisk opplært til terrorisme av de palestinske selvstyremyndighetene med finansiell og politisk støtte fra vestlige land, inkludert Norge.  Dette er så grundig dokumentert og omtalt at vi er sikre på at Kirkeukas ledelse fortier det mot bedre vitende.

Denne oppfatningen styrkes når vi leser deres infame beskrivelse av israelsk ungdom som trofast forsvarer sitt land og folk mot terror: «Samtidig har israelsk ungdom vokst opp med okkupasjon som en normaltilstand. Mange lever i et oppvekst- og utdanningsmiljø der vold og makt sees på som eneste vei til sikkerhet. Mange ungdommer har tjenestegjort på Vestbredden under sin verneplikt og lært å håndtere palestinere utelukkende som en truende fiende. Også dette bidrar til å øke fremmedgjøring og voldsbruk.»  Denne fremstillingen er ondskapsfull.

Israelsk ungdom vokser opp med norskstøttet palestinsk terror som «normaltilstand.»  Dette vet arrangørene av Kirkeuka.  Deres forsøk på å snu virkeligheten på hodet ved å legge skylden for konflikten på Israel og jødene er et klassisk eksempel på hvordan jødehatet skapes ved hjelp av løgner, og eksemplene ovenfor er ikke de verste.  Kirkeuka er i realiteten et offentlig finansiert og gjennomført tiltak som gjenoppliver antisemittismen i Den norske kirke og dens tilhengere.

Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer var et velment tiltak som det dessverre fortsatt er et stort behov for.  Kirkeuka for fred i Palestina og Israel er ikke hva den utgir seg for.  Den er organisert av mennesker som bevisst eller i uforstand bidrar til å alminneliggjøre usanne og hatefulle forestillinger om den jødiske staten Israel.  Den har tilslutning fra organisasjoner som øver betydelig innflytelse over unge menneskers tanker og sinn, og derfor bidrar til at det antisemittiske ondet videreføres til nye generasjoner.  Vi finner flere av organisasjonene igjen i den anti-israelske boikottbevegelsen BDS.

Vi anbefaler Regjeringen å fortsette med sin kritikk av hatefulle ytringer, med særlig vekt på Den norske kirkes lange og ubrutte tradisjon på området.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?