Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Det nærmer seg jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som jul eller påske. Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet.

I år har det meste av den politiske venstresiden vært mest opptatt med å sikre at innvandrere uten særskilt behov for beskyttelse i Norge sikres varig opphold, men Israel er ikke glemt der heller. En av medie-Norges mest foretrukne politiske kommentatorer har fått problemer med at en norsk popartist, Kygo, skal holde konsert for sine fans i Israel. Dette «… innebærer at han bidrar til å legitimere okkupantmakten og apartheidstaten Israel,» får vi vite, og Kygo oppfordres derfor til å «respektere palestinske rettigheter.» Det som mangler i oppfordringen er en liste over alle de «okkupantmakter og apartheidstater» i verden hvor det ikke bør holdes popkonserter, for meningen var vel ikke å behandle den jødiske staten på en annen måte enn andre stater, – eller var det nettopp det som var meningen? Vi har en følelse av det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen Solberg.

Det fredshåpet som ble tent ved undertegningen av Oslo-avtalene druknet imidlertid raskt i manglende arabisk etterlevelse av avtalene, ugjennomførbare krav, terror, intifada og opprør.  Den norske rollen er siden blitt redusert til å finansiere driften av det sittende PLO-regimet, inkludert dets avlønning av terrorister.  Norge er låst i den rollen fordi vi ikke har ledere med mot til å innrømme fredsprosessens sammenbrudd og fiasko.  Utenriksministeren viderefører hjelpeløst sin forgjengers politikk med anmodninger til Israel om å se bort fra avtaler og gi flere innrømmelser til PLO.  Det kommer ikke til å skje, og Norge kommer sannsynligvis til å fortsette med å kaste bort milliarder i bistand helt til Stortinget en gang i fremtiden fatter interesse for skandalen.

Det er flere forhold som har vært med og gi bidrag til Norges endrede rolle.  Det mest alvorlige er at våre myndigheter ikke har maktet å forholde seg objektivt, sannferdig og nøytralt til partene i konflikten.  Norge ble under den rødgrønne regjeringen et talerør for den Palestina-arabiske part med tydelig uttalte antipatier mot den israelske part, − en utpreget historieløshet og mangel på forståelse for de sensitive forutsetningene som i det hele tatt lå til grunn for fredsprosessen.

Norske medier har spilt en viktig rolle i omformingen av Norges Midtøsten-politikk.  En vedvarende strøm av ensidig, tendensiøs og til tider utspekulert og bent frem løgnaktig fremstilling av den jødiske statens politikk og forhold til fredsprosessen, hovedsakelig formidlet av NRK, TV2 og avisene gjennom NTB, greide å forme en politisk opinion i landet med anti-israelske stemninger som leder tankene hen på tilstanden i mellomkrigstiden.  Denne endrede holdningen til Israel ga seg også markerte utslag på myndighetsnivå.  Man fikk etter hvert en opplevelse av at norsk Midtøsten-politikk i stor grad var mediestyrt.

I Norge har massemediene en innflytelse over det politiske liv som er særsynt i Vesten.  Den ”fjerde statsmakt,” pressen, legger ikke skjul på sin iver etter å detaljstyre landet, og synes ikke at mangelen på demokratisk mandat er et problem.  Norge er et lite språkområde som er dominert av et lite antall nyhets- og informasjonskanaler som oppviser en høy grad av venstreorientert politisk samstemthet i sin fremstilling av alt som vedrører Israel.

Med deres makt over folkemeningen, er det få politikere som tør opponere mot medienes verdensbilde.  Det er i stort monn en arv norske medier har tatt med seg fra den kalde krigen, − muligens uten selv å innse det.  Et resultat av dette er at det i Norge praktisk talt ikke kan spores forskjell på høyre- og venstreorientert utenrikspolitikk: Det spiller ingen rolle hvem som sitter med regjeringsmakten, − politikken på dette området er den samme, og mediene overvåker at det ikke skjer avvik.

Et annet trekk ved norsk utenrikspolitikk er dens klokkertro på alt som foregår innenfor FNs vegger.  Selv Utenriksdepartementet som skulle ha det konstitusjonelle ansvaret for å ivareta Norges interesser overfor utlandet, later til å være mer opptatt av å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Og i FN har vi dannet oss den oppfatning at enhver politisk meningsytring som uttales i regi av Sikkerhetsrådet er gjeldende folkerett som forplikter oss til etterlevelse.  Slike tanker slår til og med Utenriksdepartementet fast på sine hjemmesider.  Vi er det eneste landet i verden som har en slik tiltro til FN, og ingen gravejournalister stiller spørsmål ved den betingelsesløse avståelsen fra utenrikspolitisk selvråderett som dette innebærer.  Når vi så vet hvordan den islamske verden gjennom sin politiske tyngde har greid å omdanne FN-flertallet til en anti-israelsk resolusjonskvern, blir det kanskje lettere å forstå hvorfor Norge har endret standpunkt i Midtøsten.

Vi er ikke optimistiske på vegne av Norge i Midtøsten.  Vi tror utviklingen av løgnene om Israel har gått for langt.  Det har gått prestisje i oppfatningene som derfor er blitt irreversible fordi myndigheter og medier aldri er tilbøyelige til å innrømme at de har tatt feil.  Det skjer imidlertid endringer internasjonalt hvor Israels rettigheter og status som humanitært forbilde og høyteknologisk stormakt anerkjennes av stadig flere, men forties av norske medier.  Sporadiske tiltak som det nylig inngåtte samarbeidet mellom NTNU i Trondheim og israelske institusjoner, er oppløftende, men fremstår som en detalj og en skygge av det som kunne ha vært.  Vi kan bare beklage at Norge ikke innså sin besøkelsestid, men henfalt til politisk taskenspilleri i regi av organisasjoner som har en privatøkonomisk interesse av at konfliktene i Midtøsten holdes ved like.  Resultatet av denne utviklingen er at antisemittisk tankegods brer seg i befolkningen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?