Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève. Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.» Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel. Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg.

Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår." Sammenlikningen av Israel med apartheid-regimet i Sør-Afrika var åpenlys og tilsiktet, og de seks tiår går tilbake til staten Israels gjenopprettelse. Det er ikke «okkupasjonen» fra 1967 man vil til livs, – det er jødestaten.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Hva er det Norge støtter i Midtøsten?

Høstens møte i giverlandsgruppa, AHLC, for de palestinske selvstyremyndighetene nærmer seg, og vi ser ingen grunn til å tro at det blir mer fredsskapende enn det forrige.  Giverlandsgruppa ledes av Norge som en støtte til fredsforhandlingene under Oslo-prosessen.  Samtidig er Norge en stor bidragsyter til arbeidet med å sette de palestinske selvstyremyndighetene i stand til å forvalte en mulig palestinsk stat.  De palestinske selvstyremyndighetene ledes av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, hvor Yasser Arafats gamle terrororganisasjon som nå ledes av Mahmoud Abbas, Fatah, spiller en dominerende rolle.  Abbas ble i 2006 valgt til formann for de palestinske selvstyremyndighetene for en fireårsperiode. Giverlandsgruppa ...

Mer...

Norge støtter fremdeles terrorisme

Norges økonomiske støtte til organisasjoner som fremmer politisk oppvigleri som kan føre til terror mot den jødiske staten Israel har vært påtalt mange ganger.  Fra Stortingets side har det vært reist en rekke innsigelser mot Utenriksdepartementets praksis på dette området.  Ingenting av dette har hjulpet.  Norge er fremdeles en av sponsorene for islamsk terrorisme rettet mot Israel. I en fersk rapport fra juni 2017, viser den israelske organisasjonen NGO Monitor at Norge fremdeles deltar med store pengebeløp i arbeidet med å undergrave Israels legitimitet og omdømme.  Den norske regjering bevilger gjennom Utenriksdepartementet og NORAD mange titalls millioner kroner, direkte eller indirekte ...

Mer...

Antisemittismens følger

Shabbat shalom alle sammen. Når vi nå bevilger oss litt sommerferie, kan vi fortelle at et nytt nummer av vårt kvartalsblad, SMA-info-2-2017, er sendt til trykkeriet.  Du vil få det i posten om vel en uke, og vi håper at du kan bruke det til å støtte SMAs kamp for sannhet om Israel og mot det institusjonelle jødehatet som vi ikke vil ha mer av i vårt ellers så jødevennlige land. Vi ber alle som ennå ikke har betalt for bladet om å gjøre det før ferien da vi har en god del regninger som venter. Ellers ber vi alle som kan om ...

Mer...

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen Solberg.

Det fredshåpet som ble tent ved undertegningen av Oslo-avtalene druknet imidlertid raskt i manglende arabisk etterlevelse av avtalene, ugjennomførbare krav, terror, intifada og opprør.  Den norske rollen er siden blitt redusert til å finansiere driften av det sittende PLO-regimet, inkludert dets avlønning av terrorister.  Norge er låst i den rollen fordi vi ikke har ledere med mot til å innrømme fredsprosessens sammenbrudd og fiasko.  Utenriksministeren viderefører hjelpeløst sin forgjengers politikk med anmodninger til Israel om å se bort fra avtaler og gi flere innrømmelser til PLO.  Det kommer ikke til å skje, og Norge kommer sannsynligvis til å fortsette med å kaste bort milliarder i bistand helt til Stortinget en gang i fremtiden fatter interesse for skandalen.

Det er flere forhold som har vært med og gi bidrag til Norges endrede rolle.  Det mest alvorlige er at våre myndigheter ikke har maktet å forholde seg objektivt, sannferdig og nøytralt til partene i konflikten.  Norge ble under den rødgrønne regjeringen et talerør for den Palestina-arabiske part med tydelig uttalte antipatier mot den israelske part, − en utpreget historieløshet og mangel på forståelse for de sensitive forutsetningene som i det hele tatt lå til grunn for fredsprosessen.

Norske medier har spilt en viktig rolle i omformingen av Norges Midtøsten-politikk.  En vedvarende strøm av ensidig, tendensiøs og til tider utspekulert og bent frem løgnaktig fremstilling av den jødiske statens politikk og forhold til fredsprosessen, hovedsakelig formidlet av NRK, TV2 og avisene gjennom NTB, greide å forme en politisk opinion i landet med anti-israelske stemninger som leder tankene hen på tilstanden i mellomkrigstiden.  Denne endrede holdningen til Israel ga seg også markerte utslag på myndighetsnivå.  Man fikk etter hvert en opplevelse av at norsk Midtøsten-politikk i stor grad var mediestyrt.

I Norge har massemediene en innflytelse over det politiske liv som er særsynt i Vesten.  Den ”fjerde statsmakt,” pressen, legger ikke skjul på sin iver etter å detaljstyre landet, og synes ikke at mangelen på demokratisk mandat er et problem.  Norge er et lite språkområde som er dominert av et lite antall nyhets- og informasjonskanaler som oppviser en høy grad av venstreorientert politisk samstemthet i sin fremstilling av alt som vedrører Israel.

Med deres makt over folkemeningen, er det få politikere som tør opponere mot medienes verdensbilde.  Det er i stort monn en arv norske medier har tatt med seg fra den kalde krigen, − muligens uten selv å innse det.  Et resultat av dette er at det i Norge praktisk talt ikke kan spores forskjell på høyre- og venstreorientert utenrikspolitikk: Det spiller ingen rolle hvem som sitter med regjeringsmakten, − politikken på dette området er den samme, og mediene overvåker at det ikke skjer avvik.

Et annet trekk ved norsk utenrikspolitikk er dens klokkertro på alt som foregår innenfor FNs vegger.  Selv Utenriksdepartementet som skulle ha det konstitusjonelle ansvaret for å ivareta Norges interesser overfor utlandet, later til å være mer opptatt av å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Og i FN har vi dannet oss den oppfatning at enhver politisk meningsytring som uttales i regi av Sikkerhetsrådet er gjeldende folkerett som forplikter oss til etterlevelse.  Slike tanker slår til og med Utenriksdepartementet fast på sine hjemmesider.  Vi er det eneste landet i verden som har en slik tiltro til FN, og ingen gravejournalister stiller spørsmål ved den betingelsesløse avståelsen fra utenrikspolitisk selvråderett som dette innebærer.  Når vi så vet hvordan den islamske verden gjennom sin politiske tyngde har greid å omdanne FN-flertallet til en anti-israelsk resolusjonskvern, blir det kanskje lettere å forstå hvorfor Norge har endret standpunkt i Midtøsten.

Vi er ikke optimistiske på vegne av Norge i Midtøsten.  Vi tror utviklingen av løgnene om Israel har gått for langt.  Det har gått prestisje i oppfatningene som derfor er blitt irreversible fordi myndigheter og medier aldri er tilbøyelige til å innrømme at de har tatt feil.  Det skjer imidlertid endringer internasjonalt hvor Israels rettigheter og status som humanitært forbilde og høyteknologisk stormakt anerkjennes av stadig flere, men forties av norske medier.  Sporadiske tiltak som det nylig inngåtte samarbeidet mellom NTNU i Trondheim og israelske institusjoner, er oppløftende, men fremstår som en detalj og en skygge av det som kunne ha vært.  Vi kan bare beklage at Norge ikke innså sin besøkelsestid, men henfalt til politisk taskenspilleri i regi av organisasjoner som har en privatøkonomisk interesse av at konfliktene i Midtøsten holdes ved like.  Resultatet av denne utviklingen er at antisemittisk tankegods brer seg i befolkningen.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?