Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Til syvende og sist grunner dette problemet seg på de visjoner og forventninger den politiske ledelse legger til grunn for sitt engasjement i regionen.  For snart 30 år siden var målet å skape fred ved å bilegge den arabisk-israelske konflikten.  Den visjonen ledet til de midlertidige Oslo-avtalene som regulerer forholdet mellom Israel og de Palestina-arabiske selvstyremyndighetene i Judea og Samaria.

Selv om midlertidigheten i dette arrangementet kan komme til å trekke i århundrers langdrag, så fungerer det med de begrensningene det har.  Spørsmålet om en eventuell tostatsløsning ligger på vent inn i en uoverskuelig fremtid, som sannsynligvis vil frembringe en mer realistisk virkelighetsforståelse hos partene enn den troen på fred man satset på i 90-årene.

Men det later ikke til at en mer rasjonell og historisk oppdatert virkelighetsforståelse kan være i emning hos norske myndigheter.  Det er beklagelig for det finnes viktige områder i vårt forhold til omverdenen hvor behovet for gjennomgåelse og oppdatering er i ferd med å bli påtrengende.  Det gjelder viktige områder som USA, NATO, Russland og Midtøsten.  Også i vårt forhold til Europa kan en gjennomgang vise seg å ha fordeler, spesielt i lys av den voksende indre uro over EU som er synlig i mange europeiske land.  På samme måte er tiden overmoden for å revurdere vårt engasjement i FNs organer, slik det også skjer blant viktige allierte.

Europarådets organer har gjennom det meste av et århundre utgjort en av talerstolene hvor norsk politikk har kunnet formidles til omverdenen.  I dag opplever vi at også denne hjørnesteinen i fredsbyggende internasjonalt samarbeid er rammet av korrupsjon og skandaler.  Det er her som andre steder, at problemene har sine utspring i ledelsens svakhet og manglende kvalifikasjoner.  Når Utenriksdepartementet finner det nødvendig å reise kritikk av Europarådets innlegg på Facebook, har forvaltningen av Norges interesser overfor utlandet glidd over i det useriøse og farsepregete.   Det må ryddes opp både ute og hjemme.  Først og fremst bør det nå reises en debatt om de kvalifikasjonskrav som bør stilles til dem som settes til å forvalte norske og andre utenrikspolitiske interesser.

Det er en veletablert tradisjon her i landet at man ikke skal stille formelle kvalifikasjonskrav til dem som velges til eller innsettes i politiske verv.  Politikere kvalifiserer seg med de standpunkter og meninger de gir uttrykk for i valgkampen og den offentlige debatt.

Når vi nå har fått ny utenriksminister, er det derfor viktig at folket og velgerne blir minnet om standpunkter som vi må kunne regne med at vi etter hvert kommer til å møte igjen under den nye statsrådens utøvelse av sin politikk.  Når det gjelder Ine Marie Eriksen Søreides forhold til Midtøsten er det særlig et punkt vi alle må være spesielt oppmerksomme på: Utenriksministeren har tidligere gitt uttrykk for et særlig forståelsesfullt forhold til organisasjonen Det muslimske brorskap som i Egypt er fradømt makten og ansett som en terroristorganisasjon.  Denne organisasjonen som har sitt utspring blant radikale muslimer i Egypt, er også moderorganisasjon og ideologisk opphav til filialer som Hamas og Al-Qaida.

Mot slutten av en tv-sendt debatt i Litteraturhuset 31. mars 2011 hvor man bl.a. drøftet Norges deltakelse i krigen i Libya, avla daværende utenrikspolitiske talskvinne for Høyre, Ine Marie Eriksen Søreide, følgende vitnesbyrd på vegne av Det muslimske brorskap: “Det muslimske brorskapet er jo en kraft som er til stede i alle landene i regionen.  I noen, langt sterkere enn i andre land.  Men det er altså ingen grunn til å tro at dette skulle være en bevegelse man hverken skulle snakke med eller lytte til.  Det er en viktig bevegelse.  Det er ikke en ekstrem islamistisk bevegelse på noen måte, det er en relativt konservativ og moderat bevegelse i de fleste fasetter, og det er altså en meget viktig aktør i regionen, både for å forstå det som skjer, men ikke minst for utviklingen videre.  Så, skal man forstå og snakke med og ha innflytelse i regionen, så er det faktisk viktig også å snakke med Det muslimske brorskap.” (applaus fra salen)

Vi merker oss at hun unnlot å minne om denne organisasjonens motto som lyder: “Allah er vårt mål.  Profeten er vår leder.  Koranen er vår lov.  Jihad er vår vei.  Å dø for Allahs sak er vårt høyeste ønske.”  Det er vel kanskje etter hvert blitt noe utvannet hva man oppfatter som «en ekstrem islamistisk bevegelse,» men så sent som året før uttalte daværende leder for brorskapet, Muhamed Morsi, følgende om sine jødiske naboer: “Enten godtar du sionistene og alt de krever, ellers blir det krig.  Det er dette disse okkupantene av landet Palestina forstår, – disse blodsugerne, som angriper palestinerne, – disse krigshisserne, etterkommere etter aper og svin.”

Vi er i en tid hvor det levende demokratiet er den sterkeste garantien vi har for friheten.  Men demokratiet er under press.  Vi er i mange sammenhenger på vikende front, og blir mer og mer avhengige av at landet har en ledelse med ryggrad, kunnskaper og vilje til å forsvare de skansene som ennå består.  Det er på dette området vår bekymring vokser mest.  Har vi ledere som behersker det å skulle fronte et lands og et folks frihet og velferd i en verden som er så til de grader preget av holdningsmessig forfall og kunnskapsløshet, eller var forsvaret for demokratiet og det liberale samfunn noe som døde med Churchill?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?