Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Til syvende og sist grunner dette problemet seg på de visjoner og forventninger den politiske ledelse legger til grunn for sitt engasjement i regionen.  For snart 30 år siden var målet å skape fred ved å bilegge den arabisk-israelske konflikten.  Den visjonen ledet til de midlertidige Oslo-avtalene som regulerer forholdet mellom Israel og de Palestina-arabiske selvstyremyndighetene i Judea og Samaria.

Selv om midlertidigheten i dette arrangementet kan komme til å trekke i århundrers langdrag, så fungerer det med de begrensningene det har.  Spørsmålet om en eventuell tostatsløsning ligger på vent inn i en uoverskuelig fremtid, som sannsynligvis vil frembringe en mer realistisk virkelighetsforståelse hos partene enn den troen på fred man satset på i 90-årene.

Men det later ikke til at en mer rasjonell og historisk oppdatert virkelighetsforståelse kan være i emning hos norske myndigheter.  Det er beklagelig for det finnes viktige områder i vårt forhold til omverdenen hvor behovet for gjennomgåelse og oppdatering er i ferd med å bli påtrengende.  Det gjelder viktige områder som USA, NATO, Russland og Midtøsten.  Også i vårt forhold til Europa kan en gjennomgang vise seg å ha fordeler, spesielt i lys av den voksende indre uro over EU som er synlig i mange europeiske land.  På samme måte er tiden overmoden for å revurdere vårt engasjement i FNs organer, slik det også skjer blant viktige allierte.

Europarådets organer har gjennom det meste av et århundre utgjort en av talerstolene hvor norsk politikk har kunnet formidles til omverdenen.  I dag opplever vi at også denne hjørnesteinen i fredsbyggende internasjonalt samarbeid er rammet av korrupsjon og skandaler.  Det er her som andre steder, at problemene har sine utspring i ledelsens svakhet og manglende kvalifikasjoner.  Når Utenriksdepartementet finner det nødvendig å reise kritikk av Europarådets innlegg på Facebook, har forvaltningen av Norges interesser overfor utlandet glidd over i det useriøse og farsepregete.   Det må ryddes opp både ute og hjemme.  Først og fremst bør det nå reises en debatt om de kvalifikasjonskrav som bør stilles til dem som settes til å forvalte norske og andre utenrikspolitiske interesser.

Det er en veletablert tradisjon her i landet at man ikke skal stille formelle kvalifikasjonskrav til dem som velges til eller innsettes i politiske verv.  Politikere kvalifiserer seg med de standpunkter og meninger de gir uttrykk for i valgkampen og den offentlige debatt.

Når vi nå har fått ny utenriksminister, er det derfor viktig at folket og velgerne blir minnet om standpunkter som vi må kunne regne med at vi etter hvert kommer til å møte igjen under den nye statsrådens utøvelse av sin politikk.  Når det gjelder Ine Marie Eriksen Søreides forhold til Midtøsten er det særlig et punkt vi alle må være spesielt oppmerksomme på: Utenriksministeren har tidligere gitt uttrykk for et særlig forståelsesfullt forhold til organisasjonen Det muslimske brorskap som i Egypt er fradømt makten og ansett som en terroristorganisasjon.  Denne organisasjonen som har sitt utspring blant radikale muslimer i Egypt, er også moderorganisasjon og ideologisk opphav til filialer som Hamas og Al-Qaida.

Mot slutten av en tv-sendt debatt i Litteraturhuset 31. mars 2011 hvor man bl.a. drøftet Norges deltakelse i krigen i Libya, avla daværende utenrikspolitiske talskvinne for Høyre, Ine Marie Eriksen Søreide, følgende vitnesbyrd på vegne av Det muslimske brorskap: “Det muslimske brorskapet er jo en kraft som er til stede i alle landene i regionen.  I noen, langt sterkere enn i andre land.  Men det er altså ingen grunn til å tro at dette skulle være en bevegelse man hverken skulle snakke med eller lytte til.  Det er en viktig bevegelse.  Det er ikke en ekstrem islamistisk bevegelse på noen måte, det er en relativt konservativ og moderat bevegelse i de fleste fasetter, og det er altså en meget viktig aktør i regionen, både for å forstå det som skjer, men ikke minst for utviklingen videre.  Så, skal man forstå og snakke med og ha innflytelse i regionen, så er det faktisk viktig også å snakke med Det muslimske brorskap.” (applaus fra salen)

Vi merker oss at hun unnlot å minne om denne organisasjonens motto som lyder: “Allah er vårt mål.  Profeten er vår leder.  Koranen er vår lov.  Jihad er vår vei.  Å dø for Allahs sak er vårt høyeste ønske.”  Det er vel kanskje etter hvert blitt noe utvannet hva man oppfatter som «en ekstrem islamistisk bevegelse,» men så sent som året før uttalte daværende leder for brorskapet, Muhamed Morsi, følgende om sine jødiske naboer: “Enten godtar du sionistene og alt de krever, ellers blir det krig.  Det er dette disse okkupantene av landet Palestina forstår, – disse blodsugerne, som angriper palestinerne, – disse krigshisserne, etterkommere etter aper og svin.”

Vi er i en tid hvor det levende demokratiet er den sterkeste garantien vi har for friheten.  Men demokratiet er under press.  Vi er i mange sammenhenger på vikende front, og blir mer og mer avhengige av at landet har en ledelse med ryggrad, kunnskaper og vilje til å forsvare de skansene som ennå består.  Det er på dette området vår bekymring vokser mest.  Har vi ledere som behersker det å skulle fronte et lands og et folks frihet og velferd i en verden som er så til de grader preget av holdningsmessig forfall og kunnskapsløshet, eller var forsvaret for demokratiet og det liberale samfunn noe som døde med Churchill?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?