Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og «Staten Palestina» på vegne av PLO og Hamas. I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen.

I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels «bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på Gazastripen, inkludert bruken av skarp ammunisjon mot sivile protestanter, inkludert barn, så vel som helsepersonell og journalister, og uttrykker sin alvorlige bekymring for tapet av uskyldige liv.» Dette er et sammensurium av løgner som medier og politikere ikke blir trette av å gjenta. Slik skapes og vedlikeholdes antisemittismen og myndighetene er med på det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Til syvende og sist grunner dette problemet seg på de visjoner og forventninger den politiske ledelse legger til grunn for sitt engasjement i regionen.  For snart 30 år siden var målet å skape fred ved å bilegge den arabisk-israelske konflikten.  Den visjonen ledet til de midlertidige Oslo-avtalene som regulerer forholdet mellom Israel og de Palestina-arabiske selvstyremyndighetene i Judea og Samaria.

Selv om midlertidigheten i dette arrangementet kan komme til å trekke i århundrers langdrag, så fungerer det med de begrensningene det har.  Spørsmålet om en eventuell tostatsløsning ligger på vent inn i en uoverskuelig fremtid, som sannsynligvis vil frembringe en mer realistisk virkelighetsforståelse hos partene enn den troen på fred man satset på i 90-årene.

Men det later ikke til at en mer rasjonell og historisk oppdatert virkelighetsforståelse kan være i emning hos norske myndigheter.  Det er beklagelig for det finnes viktige områder i vårt forhold til omverdenen hvor behovet for gjennomgåelse og oppdatering er i ferd med å bli påtrengende.  Det gjelder viktige områder som USA, NATO, Russland og Midtøsten.  Også i vårt forhold til Europa kan en gjennomgang vise seg å ha fordeler, spesielt i lys av den voksende indre uro over EU som er synlig i mange europeiske land.  På samme måte er tiden overmoden for å revurdere vårt engasjement i FNs organer, slik det også skjer blant viktige allierte.

Europarådets organer har gjennom det meste av et århundre utgjort en av talerstolene hvor norsk politikk har kunnet formidles til omverdenen.  I dag opplever vi at også denne hjørnesteinen i fredsbyggende internasjonalt samarbeid er rammet av korrupsjon og skandaler.  Det er her som andre steder, at problemene har sine utspring i ledelsens svakhet og manglende kvalifikasjoner.  Når Utenriksdepartementet finner det nødvendig å reise kritikk av Europarådets innlegg på Facebook, har forvaltningen av Norges interesser overfor utlandet glidd over i det useriøse og farsepregete.   Det må ryddes opp både ute og hjemme.  Først og fremst bør det nå reises en debatt om de kvalifikasjonskrav som bør stilles til dem som settes til å forvalte norske og andre utenrikspolitiske interesser.

Det er en veletablert tradisjon her i landet at man ikke skal stille formelle kvalifikasjonskrav til dem som velges til eller innsettes i politiske verv.  Politikere kvalifiserer seg med de standpunkter og meninger de gir uttrykk for i valgkampen og den offentlige debatt.

Når vi nå har fått ny utenriksminister, er det derfor viktig at folket og velgerne blir minnet om standpunkter som vi må kunne regne med at vi etter hvert kommer til å møte igjen under den nye statsrådens utøvelse av sin politikk.  Når det gjelder Ine Marie Eriksen Søreides forhold til Midtøsten er det særlig et punkt vi alle må være spesielt oppmerksomme på: Utenriksministeren har tidligere gitt uttrykk for et særlig forståelsesfullt forhold til organisasjonen Det muslimske brorskap som i Egypt er fradømt makten og ansett som en terroristorganisasjon.  Denne organisasjonen som har sitt utspring blant radikale muslimer i Egypt, er også moderorganisasjon og ideologisk opphav til filialer som Hamas og Al-Qaida.

Mot slutten av en tv-sendt debatt i Litteraturhuset 31. mars 2011 hvor man bl.a. drøftet Norges deltakelse i krigen i Libya, avla daværende utenrikspolitiske talskvinne for Høyre, Ine Marie Eriksen Søreide, følgende vitnesbyrd på vegne av Det muslimske brorskap: “Det muslimske brorskapet er jo en kraft som er til stede i alle landene i regionen.  I noen, langt sterkere enn i andre land.  Men det er altså ingen grunn til å tro at dette skulle være en bevegelse man hverken skulle snakke med eller lytte til.  Det er en viktig bevegelse.  Det er ikke en ekstrem islamistisk bevegelse på noen måte, det er en relativt konservativ og moderat bevegelse i de fleste fasetter, og det er altså en meget viktig aktør i regionen, både for å forstå det som skjer, men ikke minst for utviklingen videre.  Så, skal man forstå og snakke med og ha innflytelse i regionen, så er det faktisk viktig også å snakke med Det muslimske brorskap.” (applaus fra salen)

Vi merker oss at hun unnlot å minne om denne organisasjonens motto som lyder: “Allah er vårt mål.  Profeten er vår leder.  Koranen er vår lov.  Jihad er vår vei.  Å dø for Allahs sak er vårt høyeste ønske.”  Det er vel kanskje etter hvert blitt noe utvannet hva man oppfatter som «en ekstrem islamistisk bevegelse,» men så sent som året før uttalte daværende leder for brorskapet, Muhamed Morsi, følgende om sine jødiske naboer: “Enten godtar du sionistene og alt de krever, ellers blir det krig.  Det er dette disse okkupantene av landet Palestina forstår, – disse blodsugerne, som angriper palestinerne, – disse krigshisserne, etterkommere etter aper og svin.”

Vi er i en tid hvor det levende demokratiet er den sterkeste garantien vi har for friheten.  Men demokratiet er under press.  Vi er i mange sammenhenger på vikende front, og blir mer og mer avhengige av at landet har en ledelse med ryggrad, kunnskaper og vilje til å forsvare de skansene som ennå består.  Det er på dette området vår bekymring vokser mest.  Har vi ledere som behersker det å skulle fronte et lands og et folks frihet og velferd i en verden som er så til de grader preget av holdningsmessig forfall og kunnskapsløshet, eller var forsvaret for demokratiet og det liberale samfunn noe som døde med Churchill?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?