Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Det nærmer seg jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som jul eller påske. Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet.

I år har det meste av den politiske venstresiden vært mest opptatt med å sikre at innvandrere uten særskilt behov for beskyttelse i Norge sikres varig opphold, men Israel er ikke glemt der heller. En av medie-Norges mest foretrukne politiske kommentatorer har fått problemer med at en norsk popartist, Kygo, skal holde konsert for sine fans i Israel. Dette «… innebærer at han bidrar til å legitimere okkupantmakten og apartheidstaten Israel,» får vi vite, og Kygo oppfordres derfor til å «respektere palestinske rettigheter.» Det som mangler i oppfordringen er en liste over alle de «okkupantmakter og apartheidstater» i verden hvor det ikke bør holdes popkonserter, for meningen var vel ikke å behandle den jødiske staten på en annen måte enn andre stater, – eller var det nettopp det som var meningen? Vi har en følelse av det.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Til syvende og sist grunner dette problemet seg på de visjoner og forventninger den politiske ledelse legger til grunn for sitt engasjement i regionen.  For snart 30 år siden var målet å skape fred ved å bilegge den arabisk-israelske konflikten.  Den visjonen ledet til de midlertidige Oslo-avtalene som regulerer forholdet mellom Israel og de Palestina-arabiske selvstyremyndighetene i Judea og Samaria.

Selv om midlertidigheten i dette arrangementet kan komme til å trekke i århundrers langdrag, så fungerer det med de begrensningene det har.  Spørsmålet om en eventuell tostatsløsning ligger på vent inn i en uoverskuelig fremtid, som sannsynligvis vil frembringe en mer realistisk virkelighetsforståelse hos partene enn den troen på fred man satset på i 90-årene.

Men det later ikke til at en mer rasjonell og historisk oppdatert virkelighetsforståelse kan være i emning hos norske myndigheter.  Det er beklagelig for det finnes viktige områder i vårt forhold til omverdenen hvor behovet for gjennomgåelse og oppdatering er i ferd med å bli påtrengende.  Det gjelder viktige områder som USA, NATO, Russland og Midtøsten.  Også i vårt forhold til Europa kan en gjennomgang vise seg å ha fordeler, spesielt i lys av den voksende indre uro over EU som er synlig i mange europeiske land.  På samme måte er tiden overmoden for å revurdere vårt engasjement i FNs organer, slik det også skjer blant viktige allierte.

Europarådets organer har gjennom det meste av et århundre utgjort en av talerstolene hvor norsk politikk har kunnet formidles til omverdenen.  I dag opplever vi at også denne hjørnesteinen i fredsbyggende internasjonalt samarbeid er rammet av korrupsjon og skandaler.  Det er her som andre steder, at problemene har sine utspring i ledelsens svakhet og manglende kvalifikasjoner.  Når Utenriksdepartementet finner det nødvendig å reise kritikk av Europarådets innlegg på Facebook, har forvaltningen av Norges interesser overfor utlandet glidd over i det useriøse og farsepregete.   Det må ryddes opp både ute og hjemme.  Først og fremst bør det nå reises en debatt om de kvalifikasjonskrav som bør stilles til dem som settes til å forvalte norske og andre utenrikspolitiske interesser.

Det er en veletablert tradisjon her i landet at man ikke skal stille formelle kvalifikasjonskrav til dem som velges til eller innsettes i politiske verv.  Politikere kvalifiserer seg med de standpunkter og meninger de gir uttrykk for i valgkampen og den offentlige debatt.

Når vi nå har fått ny utenriksminister, er det derfor viktig at folket og velgerne blir minnet om standpunkter som vi må kunne regne med at vi etter hvert kommer til å møte igjen under den nye statsrådens utøvelse av sin politikk.  Når det gjelder Ine Marie Eriksen Søreides forhold til Midtøsten er det særlig et punkt vi alle må være spesielt oppmerksomme på: Utenriksministeren har tidligere gitt uttrykk for et særlig forståelsesfullt forhold til organisasjonen Det muslimske brorskap som i Egypt er fradømt makten og ansett som en terroristorganisasjon.  Denne organisasjonen som har sitt utspring blant radikale muslimer i Egypt, er også moderorganisasjon og ideologisk opphav til filialer som Hamas og Al-Qaida.

Mot slutten av en tv-sendt debatt i Litteraturhuset 31. mars 2011 hvor man bl.a. drøftet Norges deltakelse i krigen i Libya, avla daværende utenrikspolitiske talskvinne for Høyre, Ine Marie Eriksen Søreide, følgende vitnesbyrd på vegne av Det muslimske brorskap: “Det muslimske brorskapet er jo en kraft som er til stede i alle landene i regionen.  I noen, langt sterkere enn i andre land.  Men det er altså ingen grunn til å tro at dette skulle være en bevegelse man hverken skulle snakke med eller lytte til.  Det er en viktig bevegelse.  Det er ikke en ekstrem islamistisk bevegelse på noen måte, det er en relativt konservativ og moderat bevegelse i de fleste fasetter, og det er altså en meget viktig aktør i regionen, både for å forstå det som skjer, men ikke minst for utviklingen videre.  Så, skal man forstå og snakke med og ha innflytelse i regionen, så er det faktisk viktig også å snakke med Det muslimske brorskap.” (applaus fra salen)

Vi merker oss at hun unnlot å minne om denne organisasjonens motto som lyder: “Allah er vårt mål.  Profeten er vår leder.  Koranen er vår lov.  Jihad er vår vei.  Å dø for Allahs sak er vårt høyeste ønske.”  Det er vel kanskje etter hvert blitt noe utvannet hva man oppfatter som «en ekstrem islamistisk bevegelse,» men så sent som året før uttalte daværende leder for brorskapet, Muhamed Morsi, følgende om sine jødiske naboer: “Enten godtar du sionistene og alt de krever, ellers blir det krig.  Det er dette disse okkupantene av landet Palestina forstår, – disse blodsugerne, som angriper palestinerne, – disse krigshisserne, etterkommere etter aper og svin.”

Vi er i en tid hvor det levende demokratiet er den sterkeste garantien vi har for friheten.  Men demokratiet er under press.  Vi er i mange sammenhenger på vikende front, og blir mer og mer avhengige av at landet har en ledelse med ryggrad, kunnskaper og vilje til å forsvare de skansene som ennå består.  Det er på dette området vår bekymring vokser mest.  Har vi ledere som behersker det å skulle fronte et lands og et folks frihet og velferd i en verden som er så til de grader preget av holdningsmessig forfall og kunnskapsløshet, eller var forsvaret for demokratiet og det liberale samfunn noe som døde med Churchill?

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?