Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil «vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?»

Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som fremdeles anses for å være det eneste avtalegrunnlaget for fred som finnes der.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil «vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?» 

Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som fremdeles anses for å være det eneste avtalegrunnlaget for fred som finnes der. 

Et interessant trekk ved Oslo-avtalene er at de beskriver og avtaler en detaljert sluttforhandlingsprosess hvor Israel på konkrete og navngitte områder skal overføre myndighet til de arabiske-, såkalt palestinske selvstyremyndighetene, slik at disse på egen hånd skal kunne forvalte de områdene de får tildelt med egen lovgivning.  Forestillingen om en tostatsløsning var ikke aktuell på det tidspunktet, så Oslo-avtalene nevner ingenting om den muligheten, men de utelukker den heller ikke.

I den midlertidige Oslo 2-avtalen ble man enig om å inndele de omstridte områdene, Judea, Samaria og Gaza i tre deler, hvor område A hvor de aller fleste palestina arabere bor fra begynnelsen av skulle underlegges rent arabisk styre, område B skulle underlegges delt israelsk og arabisk forvaltning, mens område C inntil forhandlingene eventuelt resulterte i en permanent fredsavtale med omforente grenser mellom Israel og det selvstyrte palestinske området, skal forvaltes etter israelsk lov.

En nødvendig forutsetning for at disse partene skal kunne inngå en slik avtale er at Israel faktisk har slik myndighet over dette området som det tilligger en suveren stat å ha.  Uten et gyldig israelsk suverenitetskrav over hele det området som avtalene dekker, ville Israel og PLO ikke ha folkerettslig grunnlag for å kunne inngå Oslo 2-avtalen slik den står. 

Da Israel og Jordan i 1994 inngikk freds- og grenseavtale som fastsatte den internasjonalt anerkjente grensen mellom de to land til å følge Jordanelvens løp og midten av Dødehavet, var det ikke lenger noe til hinder for å opprette Oslo 2-avtalen i 1995.  Da var det anerkjent som et folkerettslig faktum at Judea og Samaria ligger innenfor Israels internasjonalt anerkjente grense.  Hva Israel så beslutter å gjøre med dette området er et internt anliggende.

Dette faktum var Arbeiderpartiet helt innforstått med på 1990-tallet.  Hva har skjedd som får partiet til å mene noe annet i dag?  Var grunnlaget for Oslo-avtalene basert på en politisk eller folkerettslig misforståelse? 

Arbeiderpartiets bekymring for beduinleiren Khan al Ahmar er ikke troverdig.  Denne leiren som ble etablert på 1970-tallet etter en blodfeide innenfor en beduinfamilie fra Negev, ligger i det israelske område C og er underlagt israelsk lov.  Israelerne vil gi disse beduinene mer verdige leveforhold og vil derfor flytte leiren til et regulert boligområde i nærheten.  Dette ønsker ikke PLO som har engasjert EU og Norge til å sette opp bl.a. en skolebygning i leiren uten å søke om byggetillatelse.  Koalisjonen PLO, EU og Norge vil med andre ord tvinge disse beduinene til vedvarende fattigdom og dårlige boforhold ved å kreve at Israel ikke skal etterleve Oslo-avtalene.

Vi har sett flere eksempler på at den påståtte omsorgen for Palestina arabere er et skalkeskjul for helt andre interesser enn de humanitære.  For noen år siden ble det israelske firmaet Soda Stream av internasjonale boikottaktivister tvunget til å avvikle produksjonen i disse områdene med det resultat at omkring 500 hundre arabere fra Judea og Samaria mistet arbeid og inntekt.  Formålet med denne aksjonen kan ikke ha vært annet enn resultatet: Man bidro til å skape og opprettholde lav levestandard blant den Palestina-arabiske befolkningen.  Soda Stream overlevde ved å flytte produksjonen til Negev hvor firmaet i dag sysselsetter omkring 500 beduiner.

Med politisk og finansiell støtte fra EU, Norge og medvirkning fra palestinske myndigheter, forsøker man å skape en humanitær krise i den Palestina-arabiske befolkningen som i neste omgang brukes til å rette anklager mot israelske myndigheter som faktisk gjør en innsats for å skape økonomi og velferd for denne befolkningen slik at deres lokalsamfunn kan stå på egne ben og være uavhengige av internasjonale hjelpeorganisasjoner som passiviserer dem og gjør dem til sine klienter. 

Utenriksministerens svar til Arbeiderpartiets representant i Stortinget avslører at man på norsk side er klar over at man kynisk utnytter vanskeligstilte beduiner til egne politiske formål ved å forsøke å hindre at de får hjelp fra israelske myndigheter til en mer verdig tilværelse.  Til Stortinget kunne utenriksministeren således opplyse at: «Landsbyen ligger i et område som er av strategisk betydning for to-statsløsningen og levedyktigheten for en fremtidig palestinsk stat. Dersom landsbyen rives og beboerne tvangsflyttes, vil det bidra til en ytterligere geografisk separasjon mellom Øst-Jerusalem og Vestbredden, og mellom nordlige og sørlige deler av Vestbredden. Det vil dermed vanskeliggjøre en sammenhengende palestinsk stat i en fremtidig to-statsløsning.»  Men er dette et humanitært standpunkt som tar hensyn til beduinenes velferd i området?  Eller er det et politisk maktmiddel rettet mot Israel?

Utenriksministeren innrømmet nemlig at «beboerne i landsbyen utgjør en spesielt sårbar gruppe og vi er godt kjent med den vanskelige situasjonen for innbyggerne i Khan Al-Ahmar.»  Men når disse menneskenes sårbarhet og vanskelige situasjon veies opp mot muligheten til å stikke kjepper i hjulene for israelske myndigheter, velger hun sammen med EU å kreve at beduinene må forbli i fattigdom og elendighet for å markere politisk tilstedeværelse i området.  Dessuten er de angjeldende beduinene innflyttere fra Negev og ikke urbefolkning i Judea.

Ifølge både fredsavtalen med Jordan og Oslo-avtalene er det israelsk lov som gjelder på dette stedet.  Utenriksministeren burde derfor forstå at det ikke kan bli noen tostatsløsning uten å ta hensyn til Israels legitime rettigheter slik landets Høyesterett har fastslått.  Det kan bare bli tostatsløsning dersom Israel i bytte mot genuin fred frivillig velger å avgi suverenitet over et avtalt område til en annen stat.  Om Israel i lys av den fiendtligheten som nå kommer til uttrykk fra PLOs lederskap bør vurdere en slik løsning, er heller tvilsomt, noe Utenriksdepartementet selv må kunne innse.

Den virksomheten som norske myndigheter her tar aktivt del i er underrapportert i norske og andre vestlige medier selv om informasjonen er tilgjengelig.  Norsk Midtøsten-politikk har endret seg betydelig siden 1990-årene da fredsoptimismen var levende og Norge spilte en viktig rolle som tilrettelegger for genuine fredsforhandlinger.  Det vi er vitne til nå er et kynisk og uverdig spill hvor man med makt utnytter vanskeligstilte beduiner i forsøk på å legge ansvaret på Israel for at PLO-regimet ikke greide og kanskje heller aldri hadde til hensikt å oppfylle de inngåtte avtalene.  Det er en skamplett som Arbeiderpartiet selv var opphavet til.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?