Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat. Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike. Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet. For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem. Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som det var for Norge, har veien til fred og forsoning med naboene vært lang og vanskelig. De er ennå ikke kommet helt frem.

Vi har flere ganger omtalt den negative virkningen det har på folkemeningen når politikere og andre offentlige personer står frem i mediene og taler nedsettende, slurvete og fiendtlig om den jødiske staten. Det samme gjelder den vinklingen riksmediene ofte velger når de omtaler noe som har skjedd i Israel. Det er så godt som alltid påfallende negativ selv om det finnes unntak. Man får inntrykk av at alle nyheter fra dette landet har noe negativt ved seg og at norske medier legger vekt på å få nettopp dette frem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Fredsplan – for hvem?

Forventningene til president Donald Trumps lenge annonserte forslag til løsning på den arabisk-israelske konflikten er voksende, og det går knapt en dag uten at denne planen, som ingen ennå har sett, blir gjenstand for spekulative kommentarer og analyser i internasjonale medier.  Det eneste som er lekket fra Washington er vage utsagn om at ingen av partene kommer til å like eller mislike planen, og at det vil kreves smertefulle kompromisser. Dette minner sterkt om de beskrivelsene vi allerede har sett de siste 25 årene av alle de fredsplanene som har vært foreslått, enten fra partene selv eller fra mer eller mindre ...

Mer...

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Hva er det som splitter?

Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg.

Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene eller handle etter instruks fra andre.  Å gjøre det, er noe som hører udemokratiske og totalitære systemer til.  Det er som seg selv de folkevalgte er valgt av folket.  Hvis en representant stemmer i strid med sin vilje, er vedtaket ugyldig etter norsk rett.   Men nå opplever vi at nettopp dette kreves av Sylvi Listhaug.  En samlet venstreside står bak kravet.  Historien kan oppvise liknende tilfeller.

Det nagende spørsmålet er: Hvem kan vi egentlig stole på i en verden hvor lederne faller hverandre i ryggen for å ivareta snevre egeninteresser?  Vi tror ikke på forklaringen om at Sylvi Listhaug gikk av for å berge regjeringen.  Hun gikk av for å berge sin integritet og selvrespekt, ‒ for å kunne ta vare på seg selv og sine forpliktelser som folkevalgt og overleve den politiske hverdagen som sannferdig og rettskaffent menneske. 

Hun fikk beskjed om at botsøvelser ikke er nok.  Det kreves mer.  Det kreves underkastelse og oppgivelse av alt som minner om egne selvstendige meninger.  Det er ikke først og fremst sannheten som teller, men den kompromissløse lojaliteten til hva makten forlanger av en.  Å gjøre opprør mot makten ved å holde fast på sannhet og integritet, oppfattes som farlig og må avvises.  Derfor vil mange politikere tilpasse seg maktens krav.  Som SF-politikeren Finn Gustavsen av egen erfaring sa det: ”En politiker er en person som er så tykkhudet at han kan stå oppreist uten ryggrad.”  Men det gjelder altså ikke Sylvi Listhaug.  Hun krever rettskaffenhet.

Derfor er det uten verdi i det politiske miljø at Sylvi Listhaug snakker sant.  Ved å gjøre det, utfordrer hun alle dem som snakker hensiktsmessig og egennyttig, ‒ hun stiller dem i et dårlig lys blant velgerne, noe meningsmålinger allerede har vist.  Det oppfattes som uryddig spill og kan ikke tolereres.  Det var ikke flertallet på Stortinget som fikk henne til å gå av.  Den gleden snøt hun dem for.  Det var hennes egen sjef, statsminister, Erna Solberg, som lot henne forstå hva som også for henne er den politiske realiteten i Norge.

Sett utenfra var det statsminister Erna Solberg som sviktet sin justisminister, ‒ ikke slik man ser det i politikerkretser, ‒ men slik vi andre opplever det fra utsiden, vi som har satset vår tilværelse her i landet på tillit til at våre ledere alltid er til å stole på.  Kan vi borgere av dette landet stole på ledere som ikke kan stole på hverandre, ‒ som i ren egeninteresse reiser anklager mot et rakrygget menneske for en hvilken som helst bagatell når en anledning til å skade vedkommende byr seg for noen?

For en tid siden skrev vi om den radikaliseringen av norsk politikk som var blitt synlig i tiden etter stortingsvalget.  Den blokken som har dannet seg til venstre for Arbeiderpartiet vokste en tid kraftig på meningsmålingene.  Denne koalisjonen av ytterliggående politikere er nå blitt toneangivende og setter politisk dagsorden.  Med seg i dette spillet har de landets riksdekkende medier som helt forutsigelig, av hensyn til opplagstallene og pressestøttens fremtid, gjerne imøteser en regjeringskrise.  Hva velgerne vil mene om denne ”politikken” gjenstår å se.  Folk flest er opptatt av realpolitiske spørsmål og ikke av personforfølgelse, intriger og maktspill.

Det var representanten for det marxist-leninistiske ”Rødt,” en avlegger av kommunistpartiet AKP-ml, som benyttet anledningen til å fremme mistillitsforslag mot justisministeren for å ha påpekt det som er åpenbart for de fleste, at Arbeiderpartiet setter hensynet til terrorister foran hensynet til landets sikkerhet.  Holdningen er at man ikke kan trekke tilbake statsborgerskap og utvise innvandrere som begår terrorhandlinger uten omfattende rettergang i likhet med mulla Krekar.  At vi med en slik justis raskt vil kunne ende med å tape kampen mot terror, har ingen betydning for beregnende leninister som får en anledning til å markere sin vilje til makt.

Det begynner å tynnes ut blant dem som husker ml‒bevegelsen på 60-70-tallet.  Et av deres slagord var den gang ”Riv ned det bestående!”  I dag er løftene om ”væpna revolusjon” og ”proletariatets diktatur” skiftet ut med en påstått omsorg for likestilling, menneskerettigheter og klima.  Men ikke la denne forvandlingen lure deg.  Det er de samme stalinistene som styrer politikken sin mot de samme gamle totalitære målene.  Forskjellen er at i dag har de med Arbeiderpartiets og medienes hjelp greid å få et flertall på Stortinget med på rivingen. Det første de vil ha vekk er politikere som står fast på sin egen overbevisning og ikke dilter etter bjellesauen.

For de av landets jøder som har historisk minne, bør det som nå skjer i norsk politikk være en grunn til største årvåkenhet.  Det er ikke lenger politiske realiteter innenfor en ramme av demokratisk representasjon på Stortinget som setter dagsorden, men et oppkonstruert maktspill fra opposisjonen for å fjernstyre Regjeringens holdninger, meninger og lojalitet.  Det vi opplever er en uhindret praktisering av hersketeknikker, velkjente fra gammel tid i land vi ikke gjerne vil sammenlikne oss med og hvor offeret til sist gjerne ble noen som insisterer på å være den de er.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?