Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk. Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt. Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas.

Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat. Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man kan oppnå med de samarbeidspartnerne og de målsettingene man har valgt å satse på.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Kirkens humanitære ansvar

Åpent brev til Kirkerådet vedrørende Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, faren for økt antisemittisme i Norge og forsterket konfliktnivå mellom de selvstyrte palestinske områdene og Israel. Som medlemmene av Kirkerådet vil være kjent med har det i år, i likhet med tidligere år, vært reist sterk offentlig kritikk mot Kirkens arrangement ”Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.”  Kritikken har i stort monn vært uttalt fra kristent hold, men også fra sekulære instanser som SMA. Når vi har engasjert oss i denne kritikken er det av to hovedårsaker: Vi mener dette arrangementet, slik det er utformet og presentert for Kirkens ...

Mer...

Kirkens kampanje mot den jødiske staten

I mai 2016 vedtok The International Holocaust Remembrance Alliance, IHRA, en oppdatert definisjon av antisemittisme.  Norge, sammen med 30 andre land deltok på møtet og sluttet seg til definisjonen.  Blant punktene i definisjonen merker vi oss flere som kan ramme deler av norsk offentlig debatt, og et par som tydelig rammer norske myndigheters, organisasjoners og mediers håndtering av spørsmål i tilknytning til den jødiske staten Israel.  Det er ikke vanskelig å finne norske eksempler når det gjelder å: Fornekte det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å påstå at staten Israels eksistens er et rasistisk tiltak. Anvende dobbeltmoral ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg. Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at "... det palestinske folket ... har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår."  Sammenlikningen av ...

Mer...

Norge radikaliseres

Radikalisering har i lang tid vært et tema for debatt og politisk handling.  I dag vil de fleste oppfatte temaet radikalisering som å dreie seg om unge muslimer som av religiøse grunner setter seg fore å praktisere det de har lært om bruk av terror i islamsk «hellig krig.»  Derfor mener man at de representerer en fare for samfunnet som politiet må ta seg av.  PST og andre politiavdelinger bruker store ressurser i forsøket på å få kontroll over denne radikaliseringen som de helt riktig ser som en fare for rikets sikkerhet. Men radikalisering er noe langt mer allment.  Det omfatter ...

Mer...

Inkonsekvent mot hatefulle ytringer

Under valgkampen noterte vi oss en betimelig protest fra to statsråder fra Høyre mot hatefulle ytringer i det politiske miljø.  I et innlegg i avisen Vårt Land rettet de oppmerksomhet mot et nytt norsk parti med en åpenlys nazistisk orientert profil.  Partiet «Alliansen» som ledes av «komikeren» Hans Jørgen Johansen, profilerer seg og går til valg som motstandere bl.a. av «innvandring, negre og jøder.» Det er verdifullt at det finnes medlemmer av Regjeringen som ikke har glemt at de i november i fjor lanserte en strategi mot hatefulle ytringer og at de har mot til å stå frem med skarp kritikk ...

Mer...

Blir man selvstendig av å leve som betalt gissel?

Vi lever i en tidsalder som kjennetegnes av oppløsning av sivilisasjonsgrunnlag og velprøvde samfunnsverdier.  Det har skjedd tidligere i historien og vi kjenner resultatene: Åndelig, moralsk, menneskelig og sosialt forfall, oppløsning av samfunn, tap av frihet og velstand, krig og endeløs ulykke.  Utviklingen har vært synlig lenge.  Forfatteren George Orwell så det allerede i 1949.  Han trodde forvandlingen ville skje i løpet av én generasjon og beskrev sin visjon slik i romanen 1984: ”Fortiden ble utslettet, utslettingen ble glemt, løgnen ble sannhet. I en tid med universelt bedrageri er det å snakke sant en revolusjonær handling.”  Det tok ikke én, ...

Mer...

Hvem skaper norsk Midtøsten-politikk?

For mer enn tyve år siden opptrådte Norge som en optimistisk og entusiastisk fredsmekler i Midtøsten.  Den epoken tok slutt utover 2000-tallet da de opprinnelige initiativtakerne til fredssamarbeidet ikke lenger var i sine stillinger.  Det definitive bruddet med norsk fredspolitikk i Midtøsten kom da den rødgrønne regjeringen valgte å støtte PLOs politikk om å se bort fra det som var avtalt i Oslo-avtalene, og heller ut fra det fotfestet de hadde fått, føre en politisk og diplomatisk kamp mot Israel i internasjonale fora og spesielt i FN hvor de islamske statene kontrollerer flertallet.  Denne politikken videreføres i dag av regjeringen ...

Mer...

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter.

Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Etter de siste ukers terrorangrep mot sivilbefolkningen, har hun som statsminister på ny reist krav om vesentlig intensivering av overvåkningen og andre tiltak mot islamske jihadister, og hun var ikke redd for å si at hun endog vil endre loven om menneskerettigheter dersom denne hindrer britiske myndigheter i å bekjempe terrorismen:

Jeg mener lengre fengselsstraffer for folk som dømmes for terrorhandlinger.  Jeg mener å gjøre det lettere for myndigheter å deportere tilbake til sine egne land utenlandske mistenkte terrorister.  Og jeg mener å gjøre mer for å begrense friheten og bevegelsene til terrormistenkte når vi har tilstrekkelig bevis til å vite at de er en trussel, men ikke nok bevis til å sette dem under full tiltale ved en domstol.  Og dersom våre menneskerettighetslover hindrer oss i å gjøre det, vil vi endre lovene slik at vi kan gjøre det.  Dersom jeg velges til statsminister på torsdag, begynner det arbeidet på fredag.”

Her traff hun et ømt punkt, − ikke hos terroristene, men først og fremst hos opposisjonen på den politiske venstresiden, deres organisasjoner og medier, og de mange som fremholder det liberale demokratiske samfunnets verdier som det mest høyverdige og virkningsfulle våpen mot enhver form for kriminalitet, terror og krig.  Men er det sant at disse verdiene hindrer terror?  Er menneskerettighetene et vern mot islamsk jihad?  Påvirkes islamsk terrorisme av vår integreringspolitikk, våre kjærlighetserklæringer, våre taler om demokrati og våre blomsterhav og rosetog?  Er multikulturen et virkemiddel mot islamsk terror, eller bør vi våge å tenke tanken om at den i sine mest misforståtte former kanskje er med på å muliggjøre dette ondet, − ja kanskje den til og med i noen tilfeller kan være den mest direkte årsak til at vi rammes av islamsk terror?

Islamsk imperialisme som ekspanderer og undertrykker ved bruk av krig og terror er ikke noe nytt i historien.  Europa har vært utsatt for dette ondet gjennom 1400 år, og har gjentatte ganger slått ondskapen tilbake med våpenmakt.  Det vi opplever i dag er utbredelsen av en forestilling om at bare vi er tilstrekkelig imøtekommende og ettergivende, og avpasser våre reaksjoner etter menneskerettighetenes milde normer, vil dette problemet være til å leve med.  Mediene lærer oss at trafikkulykker er langt farligere enn terror, og politiet ber oss venne oss til terror som om det skulle være noe normalt og akseptabelt.  Politikerne formaner oss om at sivilisasjonens verdigrunnlag står på spill om vi faller for fristelsen til å slå tilbake.

FNs menneskerettserklæring ble vedtatt i 1948 som sivilisasjonens reaksjon på de opplevelsene verden hadde vært igjennom under den store krigen.  Arbeidet ble ledet av Eleanor Roosevelt og teksten ble ført i pennen av den franske jurist, professor og dommer René Cassin som var av jødisk herkomst.  Han mottok i 1968 Nobels fredspris for sin innsats.

De universelle menneskerettighetene er rettsstatens kronjuvel.  Erklæringen stadfester disse rettighetene som en allmenngyldig konstitusjon for hele menneskeheten.  En forutsetning for at et menneskelig fellesskap skal kunne bygge på et slikt prinsipp, universaliteten, er at disse rettighetene omfatter og forplikter alle uten unntak.  I det øyeblikk noen stiller seg utenfor dette fellesskapet og lever etter sine egne kjøreregler, får man en situasjon som kan sammenliknes med at man i et land praktiserer høyrekjøring, mens noen likevel krever og praktiserer venstrekjøring for sitt vedkommende.

Det spørsmålet som i dag reiser seg for oss som et stort tankekors er hvorfor denne høytidelige erklæringen om verdier som vi i dag oppfatter som selvfølgeligheter likevel ikke er så universell som tittelen antyder?  Hvorfor kunne ikke de islamske statene akseptere at, for eksempel;

  • Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter,
  • Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet,
  • Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven,
  • Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller,
  • Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet, og
  • Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.


Svaret er enkelt: De universelle menneskerettighetene er ikke forenlige med islamsk lære.  Islam har sin egen rettsorden, sharia, som ifølge legenden ble formidlet fra Allah gjennom profeten selv.  Det er sharia som styrer alle muslimers liv her på jorden, og sharia er uforanderlig.  Derfor måtte de islamske nasjonene utarbeide sin egen erklæring, Kairo-erklæringen, som setter koranens bestemmelser og sharia foran alle andre rettigheter.  Kontrasten er avslørende.

I praksis eksisterer ikke det vi forstår med menneskerettigheter innenfor islamske samfunn.  For ofrene for islam, de ”vantro” og ”hedningene” som i stor grad befolker disse landene, eksisterer det derfor ingen slik rettsbeskyttelse som vi innenfor vår sivilisasjon oppfatter som selvfølgelig.  Denne grunnholdningen til ”de andre” som rettsløse, tar islamske terrorister med seg når de flytter til Vesten hvor de i pakt med sharia og sine tradisjoner utøver sin obligatoriske jihad som ofte er en eller annen form for terrorhandling.  Den brutale hensynsløshet ofrene behandles med av jihadister er en direkte følge av at islam ikke har det vil forstår som menneskerettigheter og den humanitære etos som disse rettighetene har sitt utspring fra.

Når vi på vår side, derimot, får behov for å reise et forsvar mot det islamske angrepet, blir vi formanet av oss selv om å innrømme terroristene en rettsbeskyttelse de selv har avsverget og ikke vil innrømme oss til gjengjeld.  I sivilisasjonskampen står vi derfor overfor en asymmetri i form av et selvpålagt handikap som det i en konfliktsituasjon er lett å utnytte til skade for oss.  Det er dette dilemmaet statsminister May snakket om da hun erklærte at ”… dersom våre menneskerettighetslover hindrer oss i å gjøre det, vil vi endre lovene slik at vi kan gjøre det.”  Dette er en problemstilling som ikke blir borte om vi stikker hodet i sanden og føyer oss for terrorister som ikke vil følge spillereglene i et sivilisert samfunn.  Vi må derfor ikke gjøre unntak for islam fra regelen om at det med en rettighet også følger en plikt.  De som ikke aksepterer plikten, ekskluderer seg selv fra rettigheten.  Det må vi innse og ta konsekvensen av.

Akkurat som krigens lover i Haag- og Genève-konvensjonene ble laget for å regulere et forhold mellom parter med ensartet rettsforståelse, må også utøvelsen av lovfestede menneskerettigheter ta hensyn til hvorvidt terroristene overhode aksepterer å leve under en slik rettstilstand.  Når de ekskluderer seg selv fra rettsstaten må vi ta konsekvensen, innse deres valg og ikke innrømme dem mer beskyttelse enn krigens egne lover gjør.  Den universelle erklæringen om menneskerettighetene var aldri ment å skulle beskytte en aggressor mot effektivt selvforsvar fra sivilisasjonens side.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?