Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller. For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot. Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman.

Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere sine trosoppfatninger om Israel og hvorfor både landet og skuespilleren burde utestenges fra det gode selskap. Hovedankepunktet var at den israelske skuespilleren skal ha uttalt seg kritisk til den bruken Hamas gjorde av menneskelige skjold under krigen i 2014. NRKs inviterte ekspert på dette, den iransk-ættede islamisten Mina Adampour, kunne imidlertid både fortelle og gjenta at det var Israel som brukte menneskelige skjold under krigen. Det skulle til og med ha vært bevist av organisasjoner som B’Tselem og Breaking the Silence, mente hun.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av. Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter. Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Etter de siste ukers terrorangrep mot ...

Mer...

Femtiårskrigen

I disse dager markeres femtiårsminnet om Israels frigjøring av de okkuperte områdene i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  Hendelsen omtales vanligvis som Seksdagerskrigen, for det tok ikke lenger tid å slå ned aggresjonen fra de arabiske arméene som omringet landet med trusler om å ”kaste jødene på havet.”  Seksdagerskrigen var i realiteten en videreføring og avslutning av uavhengighetskrigen som Israels folk måtte utkjempe i 1948-49 etter å ha blitt angrepet av store arabiske styrker.  Våpenhvileavtalene fra 1949 som araberne brøt i 1967 ble gjort til intet og de gamle våpenhvilelinjene fra den gang ble erstattet av nye. Krigen og dens raske avgjørelse ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  ...

Mer...

Formålet med boikott

Vedtaket på LO-kongressen nylig om å oppfordre til internasjonal handelsboikott av Israel er ikke noen overraskende nyhet fra det holdet. Et problematisk forhold til den jødiske staten har lenge vært iøynefallende både i organisasjonens ledelse og i dens tilknyttede organer som Norsk Folkehjelp som har betydelig offentlig prosjektstøtte. Dette standpunktet til den jødiske staten har hatt karakter av et ideologisk eller religiøst dogme som ikke er påvirkelig av informasjon, argumenter eller fakta som tilsier en annen holdning. LO må etter at det er gjort mange forsøk på å forklare LO-ledelsen hva den egentlig støtter, anses upåvirkelig i sin fiendtlighet mot ...

Mer...

Demokrati og idioti

I en artikkel på den israelske nettsiden Arutz Sheva spør den italienske skribenten Giulio Meotti hva Sverige, som et av de mest avanserte demokratiene i verden, har til felles med diktaturer som Iran, Kina, Qatar og Sudan?  Sammen med bl.a. disse totalitære regimene stemte Sverige, som det eneste europeiske land, for en resolusjon i FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, UNESCO, som fornekter det jødiske folks historiske tilknytning til sin hellige by og hovedstad, Jerusalem.  Det skjedde mens jødene feiret sin nasjonale uavhengighetsdag slik vi feirer 17. mai. Denne hendelsen er imidlertid ikke enestående for Sverige.  Noen dager tidligere ...

Mer...

Norsk Midtøsten-politikk

Blant de mange spørsmål som for tiden reises omkring utenriksministerens holdning til underlige avstemninger og resolusjoner i FN-systemet var spørsmålet om hvordan Norge stemte da Saudi Arabia ble innvalgt som medlem av FNs kvinnekommisjon.  Til og med stortingsrepresentanter våknet da det ble kjent at et av verdens mest kvinnediskriminerende regimer fikk sete og innflytelse i det FN-organet som behandler kvinners rettigheter og likestilling. Utenriksministeren hadde imidlertid ikke mot til å forklare Norges stemmegivning og begrunnet sin taushet med at det er ”fast praksis” ikke å opplyse hva man stemmer i hemmelige valg.  Men hvor hemmelig var det egentlig?  Den svenske utenriksministeren ...

Mer...

Finansierer vi fred eller terror?

En av de første sakene SMA tok opp til offentlig debatt i Norge var den støtten til PLO-myndighetene som blant annet ble brukt til å utgi lærebøker med til dels sterkt anti-israelsk  og antisemittisk innhold til bruk i skoleverket i de selvstyrte palestinske områdene.  SMA bidro med dokumentasjon av problemet som også ble tatt opp i spørretimen i Stortinget.  Dette var for 12- 15 år siden.  I mellomtiden har Norge og andre vestlige land fortsatt å utbetale milliardbeløp til de palestinske selvstyremyndighetene i påvente av at de skal sette seg til forhandlingsbordet og uten andre vilkår enn hva de underskrev ...

Mer...

Bak skalkeskjulet

De opprørende avsløringene av organiserte kriminelle, svindlere, narkotikahandlere og prostituerte fra EU-landet Romania har skapt politisk debatt i Norge om hvorvidt det igjen bør bli forbudt å tigge.  Foranledningen er avsløringen av at kriminelle utnytter tiggeres fattigdom som et slags skalkeskjul for sin virksomhet.  Blant argumentene mot å forby tigging hører vi at det også kan finnes tiggere som ikke er ofre for menneskehandel og som derfor ville rammes urettferdig. Vi har aldri forstått hvorfor det er viktig å holde folk nede i fattigdom ved å la dem sitte gatelangs og tigge i stedet for å tjene egne penger på ærlig ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter.

Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Etter de siste ukers terrorangrep mot sivilbefolkningen, har hun som statsminister på ny reist krav om vesentlig intensivering av overvåkningen og andre tiltak mot islamske jihadister, og hun var ikke redd for å si at hun endog vil endre loven om menneskerettigheter dersom denne hindrer britiske myndigheter i å bekjempe terrorismen:

Jeg mener lengre fengselsstraffer for folk som dømmes for terrorhandlinger.  Jeg mener å gjøre det lettere for myndigheter å deportere tilbake til sine egne land utenlandske mistenkte terrorister.  Og jeg mener å gjøre mer for å begrense friheten og bevegelsene til terrormistenkte når vi har tilstrekkelig bevis til å vite at de er en trussel, men ikke nok bevis til å sette dem under full tiltale ved en domstol.  Og dersom våre menneskerettighetslover hindrer oss i å gjøre det, vil vi endre lovene slik at vi kan gjøre det.  Dersom jeg velges til statsminister på torsdag, begynner det arbeidet på fredag.”

Her traff hun et ømt punkt, − ikke hos terroristene, men først og fremst hos opposisjonen på den politiske venstresiden, deres organisasjoner og medier, og de mange som fremholder det liberale demokratiske samfunnets verdier som det mest høyverdige og virkningsfulle våpen mot enhver form for kriminalitet, terror og krig.  Men er det sant at disse verdiene hindrer terror?  Er menneskerettighetene et vern mot islamsk jihad?  Påvirkes islamsk terrorisme av vår integreringspolitikk, våre kjærlighetserklæringer, våre taler om demokrati og våre blomsterhav og rosetog?  Er multikulturen et virkemiddel mot islamsk terror, eller bør vi våge å tenke tanken om at den i sine mest misforståtte former kanskje er med på å muliggjøre dette ondet, − ja kanskje den til og med i noen tilfeller kan være den mest direkte årsak til at vi rammes av islamsk terror?

Islamsk imperialisme som ekspanderer og undertrykker ved bruk av krig og terror er ikke noe nytt i historien.  Europa har vært utsatt for dette ondet gjennom 1400 år, og har gjentatte ganger slått ondskapen tilbake med våpenmakt.  Det vi opplever i dag er utbredelsen av en forestilling om at bare vi er tilstrekkelig imøtekommende og ettergivende, og avpasser våre reaksjoner etter menneskerettighetenes milde normer, vil dette problemet være til å leve med.  Mediene lærer oss at trafikkulykker er langt farligere enn terror, og politiet ber oss venne oss til terror som om det skulle være noe normalt og akseptabelt.  Politikerne formaner oss om at sivilisasjonens verdigrunnlag står på spill om vi faller for fristelsen til å slå tilbake.

FNs menneskerettserklæring ble vedtatt i 1948 som sivilisasjonens reaksjon på de opplevelsene verden hadde vært igjennom under den store krigen.  Arbeidet ble ledet av Eleanor Roosevelt og teksten ble ført i pennen av den franske jurist, professor og dommer René Cassin som var av jødisk herkomst.  Han mottok i 1968 Nobels fredspris for sin innsats.

De universelle menneskerettighetene er rettsstatens kronjuvel.  Erklæringen stadfester disse rettighetene som en allmenngyldig konstitusjon for hele menneskeheten.  En forutsetning for at et menneskelig fellesskap skal kunne bygge på et slikt prinsipp, universaliteten, er at disse rettighetene omfatter og forplikter alle uten unntak.  I det øyeblikk noen stiller seg utenfor dette fellesskapet og lever etter sine egne kjøreregler, får man en situasjon som kan sammenliknes med at man i et land praktiserer høyrekjøring, mens noen likevel krever og praktiserer venstrekjøring for sitt vedkommende.

Det spørsmålet som i dag reiser seg for oss som et stort tankekors er hvorfor denne høytidelige erklæringen om verdier som vi i dag oppfatter som selvfølgeligheter likevel ikke er så universell som tittelen antyder?  Hvorfor kunne ikke de islamske statene akseptere at, for eksempel;

  • Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter,
  • Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet,
  • Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven,
  • Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller,
  • Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet, og
  • Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.


Svaret er enkelt: De universelle menneskerettighetene er ikke forenlige med islamsk lære.  Islam har sin egen rettsorden, sharia, som ifølge legenden ble formidlet fra Allah gjennom profeten selv.  Det er sharia som styrer alle muslimers liv her på jorden, og sharia er uforanderlig.  Derfor måtte de islamske nasjonene utarbeide sin egen erklæring, Kairo-erklæringen, som setter koranens bestemmelser og sharia foran alle andre rettigheter.  Kontrasten er avslørende.

I praksis eksisterer ikke det vi forstår med menneskerettigheter innenfor islamske samfunn.  For ofrene for islam, de ”vantro” og ”hedningene” som i stor grad befolker disse landene, eksisterer det derfor ingen slik rettsbeskyttelse som vi innenfor vår sivilisasjon oppfatter som selvfølgelig.  Denne grunnholdningen til ”de andre” som rettsløse, tar islamske terrorister med seg når de flytter til Vesten hvor de i pakt med sharia og sine tradisjoner utøver sin obligatoriske jihad som ofte er en eller annen form for terrorhandling.  Den brutale hensynsløshet ofrene behandles med av jihadister er en direkte følge av at islam ikke har det vil forstår som menneskerettigheter og den humanitære etos som disse rettighetene har sitt utspring fra.

Når vi på vår side, derimot, får behov for å reise et forsvar mot det islamske angrepet, blir vi formanet av oss selv om å innrømme terroristene en rettsbeskyttelse de selv har avsverget og ikke vil innrømme oss til gjengjeld.  I sivilisasjonskampen står vi derfor overfor en asymmetri i form av et selvpålagt handikap som det i en konfliktsituasjon er lett å utnytte til skade for oss.  Det er dette dilemmaet statsminister May snakket om da hun erklærte at ”… dersom våre menneskerettighetslover hindrer oss i å gjøre det, vil vi endre lovene slik at vi kan gjøre det.”  Dette er en problemstilling som ikke blir borte om vi stikker hodet i sanden og føyer oss for terrorister som ikke vil følge spillereglene i et sivilisert samfunn.  Vi må derfor ikke gjøre unntak for islam fra regelen om at det med en rettighet også følger en plikt.  De som ikke aksepterer plikten, ekskluderer seg selv fra rettigheten.  Det må vi innse og ta konsekvensen av.

Akkurat som krigens lover i Haag- og Genève-konvensjonene ble laget for å regulere et forhold mellom parter med ensartet rettsforståelse, må også utøvelsen av lovfestede menneskerettigheter ta hensyn til hvorvidt terroristene overhode aksepterer å leve under en slik rettstilstand.  Når de ekskluderer seg selv fra rettsstaten må vi ta konsekvensen, innse deres valg og ikke innrømme dem mer beskyttelse enn krigens egne lover gjør.  Den universelle erklæringen om menneskerettighetene var aldri ment å skulle beskytte en aggressor mot effektivt selvforsvar fra sivilisasjonens side.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?