Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk. Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre. Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk. Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke.

Men jødene oppfatter signalene. En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor og voksende del av den jødiske befolkningsgruppen lever anonymt og helst ikke tar del i jødisk kulturell virksomhet i dette landet. Offisielt beregnes antall jøder i Norge å være 12-1500. I virkeligheten er antallet det flerdobbelte. Bare i SMA har vi langt flere jødiske husstander som abonnenter. Mens debatten går høyt om hvorvidt bruk av religiøst pregete klesplagg bør være akseptable i det offentlige rom og i fjernsynet, er det ingen som reagerer på at det er mange år siden en jøde våget å gå med kippa på hodet i Oslos gater. Ingen offentlig instans i Norge finner det verd å ta tak i en slik problemstilling, og slett ikke mediene.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Voksende bekymring

I mange år har vi advart mot en økende forekomst av atferd som av jøder i Norge oppleves som problematisk.  Det gjelder ikke atferden til folk flest, som vi oppfatter som forbilledlig, men den stadig tydeligere trangen blant mediefolk, organisasjoner og enkelte politikere til å sette spørsmålstegn ved eller reise innsigelser mot noe som har med den jødiske staten Israel å gjøre.  Det dreier seg om alt fra grove og usanne anklager til små, nesten umerkelige nålestikk.  Og man forskjellsbehandler på denne måten Israel uten å blunke. Men jødene oppfatter signalene.  En av virkningene av bekymringsfulle opplevelser er at en stor ...

Mer...

Hva er det Norge støtter i Midtøsten?

Høstens møte i giverlandsgruppa, AHLC, for de palestinske selvstyremyndighetene nærmer seg, og vi ser ingen grunn til å tro at det blir mer fredsskapende enn det forrige.  Giverlandsgruppa ledes av Norge som en støtte til fredsforhandlingene under Oslo-prosessen.  Samtidig er Norge en stor bidragsyter til arbeidet med å sette de palestinske selvstyremyndighetene i stand til å forvalte en mulig palestinsk stat.  De palestinske selvstyremyndighetene ledes av Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, hvor Yasser Arafats gamle terrororganisasjon som nå ledes av Mahmoud Abbas, Fatah, spiller en dominerende rolle.  Abbas ble i 2006 valgt til formann for de palestinske selvstyremyndighetene for en fireårsperiode. Giverlandsgruppa ...

Mer...

Norge støtter fremdeles terrorisme

Norges økonomiske støtte til organisasjoner som fremmer politisk oppvigleri som kan føre til terror mot den jødiske staten Israel har vært påtalt mange ganger.  Fra Stortingets side har det vært reist en rekke innsigelser mot Utenriksdepartementets praksis på dette området.  Ingenting av dette har hjulpet.  Norge er fremdeles en av sponsorene for islamsk terrorisme rettet mot Israel. I en fersk rapport fra juni 2017, viser den israelske organisasjonen NGO Monitor at Norge fremdeles deltar med store pengebeløp i arbeidet med å undergrave Israels legitimitet og omdømme.  Den norske regjering bevilger gjennom Utenriksdepartementet og NORAD mange titalls millioner kroner, direkte eller indirekte ...

Mer...

Antisemittismens følger

Shabbat shalom alle sammen. Når vi nå bevilger oss litt sommerferie, kan vi fortelle at et nytt nummer av vårt kvartalsblad, SMA-info-2-2017, er sendt til trykkeriet.  Du vil få det i posten om vel en uke, og vi håper at du kan bruke det til å støtte SMAs kamp for sannhet om Israel og mot det institusjonelle jødehatet som vi ikke vil ha mer av i vårt ellers så jødevennlige land. Vi ber alle som ennå ikke har betalt for bladet om å gjøre det før ferien da vi har en god del regninger som venter. Ellers ber vi alle som kan om ...

Mer...

Antisemittismens uutholdelige letthet

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman. Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere ...

Mer...

Med løgn som rettesnor

Markeringen av 50-årsminnet om Israels frigjøring av den okkuperte ”Vestbredden” har gitt historiske revisjonister mye vann på mølla.  Ved akademiske institusjoner har det i hele tiden etter krigen pågått ”forskning” som påstås å vise at Israels forsvarskrig mot de aggressive arabiske armeene egentlig var en angrepskrig iscenesatt for å utvide landets territorium og skape et sionistisk ”Stor-Israel,” kanskje etter mønster av ”Großdeutschland,” får vi inntrykk av. Som årtiene går, svekkes det kollektive minnet om hva som foregikk i 1967, og mediene får stadig friere spillerom for å utforme folkemeningen slik deres ideologi tilsier at den bør være.  I dag kan du ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter. Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Etter de siste ukers terrorangrep mot ...

Mer...

Femtiårskrigen

I disse dager markeres femtiårsminnet om Israels frigjøring av de okkuperte områdene i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  Hendelsen omtales vanligvis som Seksdagerskrigen, for det tok ikke lenger tid å slå ned aggresjonen fra de arabiske arméene som omringet landet med trusler om å ”kaste jødene på havet.”  Seksdagerskrigen var i realiteten en videreføring og avslutning av uavhengighetskrigen som Israels folk måtte utkjempe i 1948-49 etter å ha blitt angrepet av store arabiske styrker.  Våpenhvileavtalene fra 1949 som araberne brøt i 1967 ble gjort til intet og de gamle våpenhvilelinjene fra den gang ble erstattet av nye. Krigen og dens raske avgjørelse ...

Mer...

Våre tanker går …

Den grusomme terrorhandlingen i Manchester forleden utløste sorg og medfølelse fra en hel verden.  Våre politiske ledere var samstemte i forsikringen om at ”våre tanker går til alle som er rammet.”  Det er viktig ikke å glemme dem som har vært rammet av terror.  Men vi må også stille spørsmålet om det ikke snart er på tide å la noen tanker gå til alle dem som ennå ikke er rammet, men som med stor sannsynlighet vil kunne bli det om ikke lenge.  Hvor lenge kan dette pågå uten at folk flest får en følelse av at sannsynligheten for terrorangrep minsker.  ...

Mer...

Formålet med boikott

Vedtaket på LO-kongressen nylig om å oppfordre til internasjonal handelsboikott av Israel er ikke noen overraskende nyhet fra det holdet. Et problematisk forhold til den jødiske staten har lenge vært iøynefallende både i organisasjonens ledelse og i dens tilknyttede organer som Norsk Folkehjelp som har betydelig offentlig prosjektstøtte. Dette standpunktet til den jødiske staten har hatt karakter av et ideologisk eller religiøst dogme som ikke er påvirkelig av informasjon, argumenter eller fakta som tilsier en annen holdning. LO må etter at det er gjort mange forsøk på å forklare LO-ledelsen hva den egentlig støtter, anses upåvirkelig i sin fiendtlighet mot ...

Mer...

Har mennesker ulike rettigheter?

Debatten etter de siste terrorangrepene i England har fokusert på menneskerettighetenes stilling i forhold til tiltak som blir foreslått for å bekjempe terrorhandlinger.  Det avtegner seg et skille mellom politikere som vil innskjerpe overvåkningen av og reaksjonen mot islamister og de som advarer mot de metodene som moderne teknologi åpner for, fordi slik overvåkning kan komme til å krenke terroristenes menneskerettigheter.

Allerede for tre år siden var daværende britiske innenriksminister Theresa May klar til å introdusere en tøffere lovgivning for å møte trusselen fra islamske jihadister.  Storbritannia har en egen menneskerettighetslov som innbefatter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Etter de siste ukers terrorangrep mot sivilbefolkningen, har hun som statsminister på ny reist krav om vesentlig intensivering av overvåkningen og andre tiltak mot islamske jihadister, og hun var ikke redd for å si at hun endog vil endre loven om menneskerettigheter dersom denne hindrer britiske myndigheter i å bekjempe terrorismen:

Jeg mener lengre fengselsstraffer for folk som dømmes for terrorhandlinger.  Jeg mener å gjøre det lettere for myndigheter å deportere tilbake til sine egne land utenlandske mistenkte terrorister.  Og jeg mener å gjøre mer for å begrense friheten og bevegelsene til terrormistenkte når vi har tilstrekkelig bevis til å vite at de er en trussel, men ikke nok bevis til å sette dem under full tiltale ved en domstol.  Og dersom våre menneskerettighetslover hindrer oss i å gjøre det, vil vi endre lovene slik at vi kan gjøre det.  Dersom jeg velges til statsminister på torsdag, begynner det arbeidet på fredag.”

Her traff hun et ømt punkt, − ikke hos terroristene, men først og fremst hos opposisjonen på den politiske venstresiden, deres organisasjoner og medier, og de mange som fremholder det liberale demokratiske samfunnets verdier som det mest høyverdige og virkningsfulle våpen mot enhver form for kriminalitet, terror og krig.  Men er det sant at disse verdiene hindrer terror?  Er menneskerettighetene et vern mot islamsk jihad?  Påvirkes islamsk terrorisme av vår integreringspolitikk, våre kjærlighetserklæringer, våre taler om demokrati og våre blomsterhav og rosetog?  Er multikulturen et virkemiddel mot islamsk terror, eller bør vi våge å tenke tanken om at den i sine mest misforståtte former kanskje er med på å muliggjøre dette ondet, − ja kanskje den til og med i noen tilfeller kan være den mest direkte årsak til at vi rammes av islamsk terror?

Islamsk imperialisme som ekspanderer og undertrykker ved bruk av krig og terror er ikke noe nytt i historien.  Europa har vært utsatt for dette ondet gjennom 1400 år, og har gjentatte ganger slått ondskapen tilbake med våpenmakt.  Det vi opplever i dag er utbredelsen av en forestilling om at bare vi er tilstrekkelig imøtekommende og ettergivende, og avpasser våre reaksjoner etter menneskerettighetenes milde normer, vil dette problemet være til å leve med.  Mediene lærer oss at trafikkulykker er langt farligere enn terror, og politiet ber oss venne oss til terror som om det skulle være noe normalt og akseptabelt.  Politikerne formaner oss om at sivilisasjonens verdigrunnlag står på spill om vi faller for fristelsen til å slå tilbake.

FNs menneskerettserklæring ble vedtatt i 1948 som sivilisasjonens reaksjon på de opplevelsene verden hadde vært igjennom under den store krigen.  Arbeidet ble ledet av Eleanor Roosevelt og teksten ble ført i pennen av den franske jurist, professor og dommer René Cassin som var av jødisk herkomst.  Han mottok i 1968 Nobels fredspris for sin innsats.

De universelle menneskerettighetene er rettsstatens kronjuvel.  Erklæringen stadfester disse rettighetene som en allmenngyldig konstitusjon for hele menneskeheten.  En forutsetning for at et menneskelig fellesskap skal kunne bygge på et slikt prinsipp, universaliteten, er at disse rettighetene omfatter og forplikter alle uten unntak.  I det øyeblikk noen stiller seg utenfor dette fellesskapet og lever etter sine egne kjøreregler, får man en situasjon som kan sammenliknes med at man i et land praktiserer høyrekjøring, mens noen likevel krever og praktiserer venstrekjøring for sitt vedkommende.

Det spørsmålet som i dag reiser seg for oss som et stort tankekors er hvorfor denne høytidelige erklæringen om verdier som vi i dag oppfatter som selvfølgeligheter likevel ikke er så universell som tittelen antyder?  Hvorfor kunne ikke de islamske statene akseptere at, for eksempel;

  • Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter,
  • Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet,
  • Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven,
  • Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller,
  • Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet, og
  • Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.


Svaret er enkelt: De universelle menneskerettighetene er ikke forenlige med islamsk lære.  Islam har sin egen rettsorden, sharia, som ifølge legenden ble formidlet fra Allah gjennom profeten selv.  Det er sharia som styrer alle muslimers liv her på jorden, og sharia er uforanderlig.  Derfor måtte de islamske nasjonene utarbeide sin egen erklæring, Kairo-erklæringen, som setter koranens bestemmelser og sharia foran alle andre rettigheter.  Kontrasten er avslørende.

I praksis eksisterer ikke det vi forstår med menneskerettigheter innenfor islamske samfunn.  For ofrene for islam, de ”vantro” og ”hedningene” som i stor grad befolker disse landene, eksisterer det derfor ingen slik rettsbeskyttelse som vi innenfor vår sivilisasjon oppfatter som selvfølgelig.  Denne grunnholdningen til ”de andre” som rettsløse, tar islamske terrorister med seg når de flytter til Vesten hvor de i pakt med sharia og sine tradisjoner utøver sin obligatoriske jihad som ofte er en eller annen form for terrorhandling.  Den brutale hensynsløshet ofrene behandles med av jihadister er en direkte følge av at islam ikke har det vil forstår som menneskerettigheter og den humanitære etos som disse rettighetene har sitt utspring fra.

Når vi på vår side, derimot, får behov for å reise et forsvar mot det islamske angrepet, blir vi formanet av oss selv om å innrømme terroristene en rettsbeskyttelse de selv har avsverget og ikke vil innrømme oss til gjengjeld.  I sivilisasjonskampen står vi derfor overfor en asymmetri i form av et selvpålagt handikap som det i en konfliktsituasjon er lett å utnytte til skade for oss.  Det er dette dilemmaet statsminister May snakket om da hun erklærte at ”… dersom våre menneskerettighetslover hindrer oss i å gjøre det, vil vi endre lovene slik at vi kan gjøre det.”  Dette er en problemstilling som ikke blir borte om vi stikker hodet i sanden og føyer oss for terrorister som ikke vil følge spillereglene i et sivilisert samfunn.  Vi må derfor ikke gjøre unntak for islam fra regelen om at det med en rettighet også følger en plikt.  De som ikke aksepterer plikten, ekskluderer seg selv fra rettigheten.  Det må vi innse og ta konsekvensen av.

Akkurat som krigens lover i Haag- og Genève-konvensjonene ble laget for å regulere et forhold mellom parter med ensartet rettsforståelse, må også utøvelsen av lovfestede menneskerettigheter ta hensyn til hvorvidt terroristene overhode aksepterer å leve under en slik rettstilstand.  Når de ekskluderer seg selv fra rettsstaten må vi ta konsekvensen, innse deres valg og ikke innrømme dem mer beskyttelse enn krigens egne lover gjør.  Den universelle erklæringen om menneskerettighetene var aldri ment å skulle beskytte en aggressor mot effektivt selvforsvar fra sivilisasjonens side.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?