Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil «vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?»

Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som fremdeles anses for å være det eneste avtalegrunnlaget for fred som finnes der.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Hvem er bekymret for palestinerne?

I serien av spørsmål til utenriksministeren i Stortinget denne sommeren, tar vi også med spørsmålet fra Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg den 5. oktober om hvorvidt utenriksministeren vil "vurdere konkrete reaksjoner for å legge ytterligere press på Israel for å forhindre at beduinlandsbyen Khan al-Ahmar på den okkuperte Vestbredden blir jevnet med jorden og beboerne tvangsflyttet i strid med Folkeretten?"  Til forskjell fra partiene SV og Rødt, spilte Arbeiderpartiet på 1990-tallet en sentral rolle i arbeidet med å legge grunnlag for en israelsk-palestinsk fredsløsning – de såkalte Oslo-avtalene – som i årene etter har dannet grunnlag for fredsforhandlinger mellom partene, og som ...

Mer...

Stengningsregimet i Gaza

Det har i sommer vært uvanlig aktivitet fra venstresiden på Stortinget når det gjelder å engasjere utenriksministeren i debatt om de problemene Israel sliter med i forholdet til sine Palestina-arabiske naboer.  For noen uker siden fant partiet Rødt (tidligere AKP m-l) det påkrevd å be om en forklaring på hva utenriksministeren bygger på når hun anser at den israelske marinens håndtering av det norske demonstrasjonsfartøyet "Kårstein" ikke gir grunnlag for protest men ligger innenfor det man må tåle i henhold til internasjonal rett. Utenriksministeren viste til sine svar av 8. og 14. august på skriftlige spørsmål fra partiet SV, hvor hun ...

Mer...

Palestinians surround a bulldozer in Khan al-Ahmar, Wednesday, July 4, 2018. Israeli police scuffled with with activists protesting the planned demolition of Khan al-Ahmar.  Israel says the structures were illegally built and pose a threat to residents because of their proximity to a highway. Critics say it is nearly impossible to get building permits, and that the residents are being removed to clear the way for Jewish settlements.(AP Photo/Majdi Mohammed)

Utenriksdepartementet sponser oppvigleri

Under en "kunstutstilling" som fant sted i den rivningstruede beduinleiren Khan al-Ahmar som ligger i Område C i Judea, var den norske regjering representert ved stasjonssjef Hilde Haraldstad som til daglig representerer norske myndigheter overfor de palestinske selvstyremyndighetene fra sitt kontor i landsbyen Al Ram. Som vi tidligere har fortalt, har israelske myndigheter ønsket å flytte denne leiren som ligger like inntil hovedveien mellom Jerusalem og Jordandalen til et mer egnet sted i nærheten hvor man tilbyr regulerte tomter, moderne bygninger og infrastruktur.  Leiren er nå satt opp på israelsk-kontrollert område uten byggetillatelse, noe som har ført til at myndighetene har ...

Mer...

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Fredsplan – for hvem?

Forventningene til president Donald Trumps lenge annonserte forslag til løsning på den arabisk-israelske konflikten er voksende, og det går knapt en dag uten at denne planen, som ingen ennå har sett, blir gjenstand for spekulative kommentarer og analyser i internasjonale medier.  Det eneste som er lekket fra Washington er vage utsagn om at ingen av partene kommer til å like eller mislike planen, og at det vil kreves smertefulle kompromisser.

Dette minner sterkt om de beskrivelsene vi allerede har sett de siste 25 årene av alle de fredsplanene som har vært foreslått, enten fra partene selv eller fra mer eller mindre velmenende naboer og internasjonale aktører, inkludert USA, Europa, Saudi Arabia og Norge.  De har alle hatt den haken ved seg at konsekvensene for den ene eller begge av partene skaper smerte som det ikke finnes lindrende medisin for. 

Resultatet av dette er blitt at utsikten til en avtale om ekte fred i dag synes langt fjernere enn noen gang.  Der er ingen fredsprosess, bare en krangel som henger fast i en bunnløs og endeløs hengemyr av interessekamp som dreier seg om tekniske detaljer så som: Hvor skal grenser gå?  Hvor skal mennesker bo?  Hvor skal hovedsteder ligge?  Hvor skal ambassader ligge?  Hvem skal ha militær makt?  Hvem skal forvalte hellige steder?  Hvem skal utstede byggetillatelser?  Hvem skal akseptere forhåndsbetingelser?  Det er ikke på dette nivå man skaper mellomfolkelig fred.  Fred kan det bli når mennesker ikke lenger vil ha krig.  Da blir også disse trivielle stridsspørsmålene mye lettere å finne en løsning på.

Det spesielle i denne saken er at alle disse konflikt-temaene som mediene daglig er fulle av, og mange flere til, har partene allerede avtalt å forhandle om å løse i minnelighet.  Det er slike ting Oslo-avtalene dreier seg om, især Oslo 2-avtalen.  Der gjorde man seg enig om at partene innen et år skulle igangsette forhandlinger om alle de tekniske detaljene som til slutt skulle gjøre det mulig for to folk å leve side om side i fred og sikkerhet.  Det ble bare ikke slik.  De smertefulle kompromissene ble for smertefulle fordi en slik «fredsslutning» mellom partene i realiteten ville bety avslutningen av en krig hvor det ikke er utpekt en seierherre, og hvor derfor ingen vil innrømme at de har tapt. 

Kriger er noe man vinner eller taper. – ikke noe man bare slutter med og så later som om ingenting har skjedd.  Det ligger ikke til de krigførendes mentalitet å forlate en slagmark hvor man ennå ikke har tapt slaget.  Derfor fortsetter krigen.  Derfor oppnår ikke ledelsen den kontroll over rekkene som lar den velge en politisk kompromissfred. 

Den prøyssiske militærstrategen Carl von Clausewitz sa det slik i sin avhandling «Om krigen:» «Krig er … bruk av makt for å tvinge vår fiende til å gjøre som vi vil.»  Her snakkes det ikke om hvorvidt fienden kommer til å like vilkårene, eller hvilke «smertefulle kompromisser» som er nødvendige.  Hvorfor er da dette blitt tema når det gjelder avslutningen av den arabisk-israelske krigen?

Svaret er enkelt.  Krigen er ikke ferdig utkjempet, – fienden er ikke slått.  Det man forsøker å få i stand gjennom Oslo-avtaler og «fredsprosesser» er ikke fred, men en våpenhvile i en krig hvor ingen av partene vil gi seg.  Det er mulig å få til en våpenhvile, men da må man begynne med å anerkjenne motparten som krigførende makt og innse at krigen kan blusse opp igjen.

Den fatale feilen med Oslo-avtalene var at de gjenopprettet PLO som krigførende makt etter at organisasjonen var nedkjempet på slagmarken og hadde tapt krigen.  De politiske, taktiske, strategiske, territorielle og finansielle mulighetene dette i ettertid har gitt PLO til å videreføre krigen på sine premisser, har organisasjonen ikke latt gå fra seg.  Det PLO ser for seg, og i klartekst uttaler som sitt mål i denne fortsettelseskrigen som den ble invitert med på i Oslo-avtalene, er akkurat det samme som Israelerne så for seg da de slo araberne på slagmarken: Å vinne krigen og påtvinge fienden sin vilje.

Derfor er spørsmålet i dag ikke hvem som vil «like» eller «mislike» konsekvensene av de feilgrep som er gjort, men hvem som vil erkjenne feilene og rette dem opp igjen.  Det er ikke et «smertefullt kompromiss» mellom seier og nederlag som vil bringe denne krigen til opphør, men en fullstendig og kompromissløs avslutning av krigen hvor den tapende part med makt tvinges til å gjøre som vinneren vil. 

Denne realpolitiske erkjennelsen mangler i dag både hos partene i den arabisk-israelske konflikten og hos de mange «fredsmeklerne» som har blandet seg inn i den, inkludert norske myndigheter.  Derfor vil krigen og den terroren som kjennetegner den fortsette, uansett hva Donald Trump kommer opp med av nye fredsforslag.  Eksperimentet med Oslo-avtalene var velment og mye kan fremdeles bygges på det, men som realpolitisk fredsparadigme var det misforstått og mislykket.  Oslo-krigen har kostet mange tusen menneskeliv de siste 25 år.  Vi ser dessverre for oss nye tiår med blodsutgytelser inntil araberne en gang i fremtiden til gavn for sitt eget beste gir opp og avslutter krigen mot den jødiske staten.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?