Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse. Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske. Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen. I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som «paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom.»

I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår nuværende verden og vie alt sitt alminnelige hat mot menneskehetens onde fiende, den virkelige opphavsmann til all lidelse.” Denne troen på jøden som roten til alt ondt var ikke Hitler og nazismen alene om, og den ble ikke borte etter nazismens nederlag. Denne troen har i dag stor utbredelse, også i Norge.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Fredsplan – for hvem?

Forventningene til president Donald Trumps lenge annonserte forslag til løsning på den arabisk-israelske konflikten er voksende, og det går knapt en dag uten at denne planen, som ingen ennå har sett, blir gjenstand for spekulative kommentarer og analyser i internasjonale medier.  Det eneste som er lekket fra Washington er vage utsagn om at ingen av partene kommer til å like eller mislike planen, og at det vil kreves smertefulle kompromisser.

Dette minner sterkt om de beskrivelsene vi allerede har sett de siste 25 årene av alle de fredsplanene som har vært foreslått, enten fra partene selv eller fra mer eller mindre velmenende naboer og internasjonale aktører, inkludert USA, Europa, Saudi Arabia og Norge.  De har alle hatt den haken ved seg at konsekvensene for den ene eller begge av partene skaper smerte som det ikke finnes lindrende medisin for. 

Resultatet av dette er blitt at utsikten til en avtale om ekte fred i dag synes langt fjernere enn noen gang.  Der er ingen fredsprosess, bare en krangel som henger fast i en bunnløs og endeløs hengemyr av interessekamp som dreier seg om tekniske detaljer så som: Hvor skal grenser gå?  Hvor skal mennesker bo?  Hvor skal hovedsteder ligge?  Hvor skal ambassader ligge?  Hvem skal ha militær makt?  Hvem skal forvalte hellige steder?  Hvem skal utstede byggetillatelser?  Hvem skal akseptere forhåndsbetingelser?  Det er ikke på dette nivå man skaper mellomfolkelig fred.  Fred kan det bli når mennesker ikke lenger vil ha krig.  Da blir også disse trivielle stridsspørsmålene mye lettere å finne en løsning på.

Det spesielle i denne saken er at alle disse konflikt-temaene som mediene daglig er fulle av, og mange flere til, har partene allerede avtalt å forhandle om å løse i minnelighet.  Det er slike ting Oslo-avtalene dreier seg om, især Oslo 2-avtalen.  Der gjorde man seg enig om at partene innen et år skulle igangsette forhandlinger om alle de tekniske detaljene som til slutt skulle gjøre det mulig for to folk å leve side om side i fred og sikkerhet.  Det ble bare ikke slik.  De smertefulle kompromissene ble for smertefulle fordi en slik «fredsslutning» mellom partene i realiteten ville bety avslutningen av en krig hvor det ikke er utpekt en seierherre, og hvor derfor ingen vil innrømme at de har tapt. 

Kriger er noe man vinner eller taper. – ikke noe man bare slutter med og så later som om ingenting har skjedd.  Det ligger ikke til de krigførendes mentalitet å forlate en slagmark hvor man ennå ikke har tapt slaget.  Derfor fortsetter krigen.  Derfor oppnår ikke ledelsen den kontroll over rekkene som lar den velge en politisk kompromissfred. 

Den prøyssiske militærstrategen Carl von Clausewitz sa det slik i sin avhandling «Om krigen:» «Krig er … bruk av makt for å tvinge vår fiende til å gjøre som vi vil.»  Her snakkes det ikke om hvorvidt fienden kommer til å like vilkårene, eller hvilke «smertefulle kompromisser» som er nødvendige.  Hvorfor er da dette blitt tema når det gjelder avslutningen av den arabisk-israelske krigen?

Svaret er enkelt.  Krigen er ikke ferdig utkjempet, – fienden er ikke slått.  Det man forsøker å få i stand gjennom Oslo-avtaler og «fredsprosesser» er ikke fred, men en våpenhvile i en krig hvor ingen av partene vil gi seg.  Det er mulig å få til en våpenhvile, men da må man begynne med å anerkjenne motparten som krigførende makt og innse at krigen kan blusse opp igjen.

Den fatale feilen med Oslo-avtalene var at de gjenopprettet PLO som krigførende makt etter at organisasjonen var nedkjempet på slagmarken og hadde tapt krigen.  De politiske, taktiske, strategiske, territorielle og finansielle mulighetene dette i ettertid har gitt PLO til å videreføre krigen på sine premisser, har organisasjonen ikke latt gå fra seg.  Det PLO ser for seg, og i klartekst uttaler som sitt mål i denne fortsettelseskrigen som den ble invitert med på i Oslo-avtalene, er akkurat det samme som Israelerne så for seg da de slo araberne på slagmarken: Å vinne krigen og påtvinge fienden sin vilje.

Derfor er spørsmålet i dag ikke hvem som vil «like» eller «mislike» konsekvensene av de feilgrep som er gjort, men hvem som vil erkjenne feilene og rette dem opp igjen.  Det er ikke et «smertefullt kompromiss» mellom seier og nederlag som vil bringe denne krigen til opphør, men en fullstendig og kompromissløs avslutning av krigen hvor den tapende part med makt tvinges til å gjøre som vinneren vil. 

Denne realpolitiske erkjennelsen mangler i dag både hos partene i den arabisk-israelske konflikten og hos de mange «fredsmeklerne» som har blandet seg inn i den, inkludert norske myndigheter.  Derfor vil krigen og den terroren som kjennetegner den fortsette, uansett hva Donald Trump kommer opp med av nye fredsforslag.  Eksperimentet med Oslo-avtalene var velment og mye kan fremdeles bygges på det, men som realpolitisk fredsparadigme var det misforstått og mislykket.  Oslo-krigen har kostet mange tusen menneskeliv de siste 25 år.  Vi ser dessverre for oss nye tiår med blodsutgytelser inntil araberne en gang i fremtiden til gavn for sitt eget beste gir opp og avslutter krigen mot den jødiske staten.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?