Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger. Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet. Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.

Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller vi alltid opp på den anti-israelske siden når resolusjoner skal vedtas. Ingen andre land har, så vidt vi kjenner til, en slik nesegrus og underdanig holdning til dette forumet som Norge. Det står ingenting i FN-pakten som krever en slik holdning. Den avståelsen av norsk utenrikspolitisk selvråderett som denne praksisen representerer, har så vidt oss bekjent aldri vært debattert eller godkjent av Stortinget.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

FNs rolle i norsk Midtøsten-politikk

Vi har lenge kunnet observere at Utenriksdepartementet har et underdanig forhold til det som skjer innenfor FNs vegger.  Norge har ikke en tydelig og selvstendig utenrikspolitisk linje i FN-systemet basert på ivaretakelse av norske interesser overfor utlandet.  Ofte skapes det inntrykk av at målet er å ivareta utlandets interesser overfor Norge, særlig når det gjelder forholdet til Israel som tilgodeses med et rekordartet antall fiendtlige FN-resolusjoner som Norge støtter, er dette blitt stadig mer tydelig.   Utenriksdepartementet ser ut til ensidig å ha forpliktet seg til å betrakte enhver resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd som bindende for Norges vedkommende, og i Hovedforsamlingen stiller ...

Mer...

Når dårlige tapere skaper politikk

I avisene kan vi lese at popartister oppfordrer arrangørene til å legge Melodi Grad Prix-finalen til et annet land "med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter."  De sier ikke hvilket land de har i tankene, men ettersom ingen av dem hadde problemer med at konkurransen tidligere er blitt arrangert i land som Tyrkia, Ukraina, Aserbajdsjan og Russland, må vi gå ut fra at de mener disse landene har et bedre rulleblad enn Israel når det gjelder menneskerettigheter.  Norge, som så sent som i fjor ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og dermed stiller med plettet rulleblad, kan vel vanskelig tilfredsstille ...

Mer...

Trangen til det onde

Som man etter tradisjonen kunne forvente, ville ledelsen i Arbeiderpartiet forsøke å møte dårlige meningsmålinger med et utfall mot Israel.  Det kom ikke uventet fra selveste formannen i partiet, Jonas Gahr Støre da han møtte Arbeidernes ungdomsfylking på Utøya i sommer.  Dette åstedet for terror har også i mange år vært en av antisemittismens varmeste heksegryter i Norge, så angrepet på jødene hørte på et vis til der.  Men sammenhengen var spesiell.  Like forut hadde den israelske nasjonalforsamlingen vedtatt en lovtekst – et tillegg til grunnloven – som sier at Israel er det jødiske folks nasjonalstat og at nasjonalsangen er Hatikva, ...

Mer...

President of Israel, Reuven Rivlin, at a working meeting with Norwegian Foreign Minister, Ine Marie Eriksen Søreide, who visited Israel. Sunday, January 7, 2018. Photo Credit: Mark Neiman / GPO.

Finansiering av terror

Igjen dukker spørsmålet opp om Norge bidrar til finansiering av terrorvirksomhet i Midtøsten.  Denne gangen er det stortingsrepresentant Ingjerd Schau (H) som 21. august spør om utenriksministeren kan forsikre at den norske støtten til Palestina ikke går til å belønne terror eller antisemittisme? Utenriksminister Eriksen Søreide uttalte i sitt svar blant mye annet at "den palestinske støtteordningen for palestinske fanger i israelske fengsler er ikke finansiert med norske bistandsmidler.  Dette har Norge fått gjentatte forsikringer om fra de palestinske selvstyremyndighetene.  Daværende statsminister Fayyad bekreftet i et brev til utenriksminister Eide i 2013 at norske bistandsmidler ikke ble brukt til finansiering av ...

Mer...

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide. Av Kjetil Ree - Eget verk, CC BY-SA 3.0, Lenke

Regjeringen og «Palestina»

Dialogen mellom SV og utenriksministeren i Stortinget fortsetter, og den politiske harmonien mellom dem er iøynefallende.  Denne gangen gjelder det israelske myndigheters avvisning av en "studiegruppe" fra Palestinakomitéen som søkte visum for en "solidaritetsreise" til "Palestina, nærmere bestemt Vestbredden." Det SV ville ha rede på var hvordan utenriksministeren "vurderer … lovligheten ved denne innreisenekten, og hvordan vil utenriksministeren arbeide overfor israelske myndigheter for å sikre normal tilgang til området for PK"? Som både SV og utenriksministeren vet svært godt, har Israel besluttet å holde opp med å tillate boikott- og hatgrupper å reise fritt omkring i landet med sin agitasjon og sitt ...

Mer...

Biler settes i brann i Sverige. Faksimile fra dagspressen.

Svenske tilstander

I mange år har det jødiske samfunn i Sverige stått under angrep fra muslimske innvandrere som ikke legger en demper på sitt jødehat selv om de har fått asyl som flyktninger i det liberale Sverige.  Etter århundrer i fred er nå det jødiske samfunn i Sverige noen steder i ferd med å gå i oppløsning.  Noen få holder stand, men stadig flere drar hjem til Israel.  Det er nemlig ikke bare mot islamske jihadister de må forsvare seg.  Også svensker har nådd et nivå av desperasjon hvor de forsøker å tekkes jihadistene ved å skylde på andre.  Vi har tidligere opplevd ...

Mer...

Er antisemittismen en sinnslidelse?

Helt siden krigens dager har nordmenn vært opptatt av en antatt forbindelse mellom totalitære ideologier, jødehat og sinnslidelse.  Fremtredende fagfolk som Ingjald Nissen og Johan Scharffenberg la ikke fingrene imellom når de karakteriserte nazismens sykelige opptatthet av det jødiske.  Scharffenberg var en av de første i Norge som advarte mot nazismen.  I en kronikkserie på hele 29 kronikker i Arbeiderbladet i 1933 om Tyskland, diagnostiserte han Adolf Hitler som "paranoid psykopat, profet på grensen til sinnssykdom." I boken Mein Kampf skrev Hitler at nasjonalsosialismens fremste oppgave var å åpne det tyske folks øyne for ”jøden som den sanne fiende av vår ...

Mer...

Norge utfordrer Israels tålmodighet

Etter den voldelige maktovertakelsen til Hamas på Gazastripen i 2007, oppdaget israelske myndigheter at Hamas var i ferd med å importere store mengder våpen og ammunisjon til Gaza fra Iran.  Flere skipslaster med slike våpen ble beslaglagt, og Israel erklærte derfor en sjøblokade for våpensendinger til Gazastripen.  Dette militære og forsvarsrettede tiltaket er fullt lovlig etter internasjonal rett, noe som er bekreftet både fra FN og fra det norske Utenriksdepartement. I årene etter maktovertakelsen på Gazastripen har Hamas rettet tusentalls rakett- og bombeangrep mot de nærliggende sivile landsbyene på israelsk side av grensen og har drept og lemlestet mange israelere.  Denne ...

Mer...

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en fornærmelse mot USA som er FNs største bidragsyter, og at voteringsresultatet vil bli husket.

Ingen av disse årvisse oppvisningene i antijødisk politikk har noen som helst realpolitisk betydning for Israel.  Utover det at hendelsen forsurer forholdet til enkelte land, er det ikke i Israel vi kommer til å observere virkningene av slike uvennlige politiske utspill og nedsettende omtale av den jødiske staten.  Virkningene kan vi observere i land som Norge hvor endog Regjeringen er av den oppfatning at politiske meningsytringer fra et flertall i Sikkerhetsrådet har bindende virkning for den norske stat.  Dette fremgår i klartekst på Regjeringens hjemmeside og lyder slik: «… Av FN-pakten følger også at FNs Sikkerhetsråds resolusjoner er bindende for samtlige av FNs medlemsstater.»  Dette bygger på misforståelse.

Det faktum at et slikt generelt krav ikke følger av en eneste bestemmelse i FN-pakten, heller ikke av Artikkel 25, har ingen betydning når det gjelder Norges forståelse av Sikkerhetsrådets mange uttalelser og politiske meningsytringer: I Norge er det vedtatt at alle uttalelser fra Sikkerhetsrådet har bindende virkning for våre oppfatninger, politikk og atferd.  Norge er, så vidt vi vet, det eneste landet som har en slik underdanig beundring for denne maktglade forsamlingen, – og det mer enn 200 år etter 1814 og 133 år etter Johan Sverdrup. 

Den norske husmannsånden gjelder også uttalelser fra FNs Hovedforsamling som i norsk offentlig debatt ofte oppfattes som «folkerett,» – det er jo vedtatt i FN?  Ikke noe annet sted i verden finner vi  den oppfatning at Sikkerhetsrådets møtesal er «verdens viktigste rom.»  

Nå er Norge for tiden ikke medlem av Sikkerhetsrådet, men når alle de fiendtlige resolusjonene mot Israel til sist blir gjentatt i Hovedforsamlingen, får de vanligvis alle sin uforbeholdne støtte fra Norge.  Et par dager etter USAs veto i Sikkerhetsrådet dukket den avviste resolusjonen mot anerkjennelse av Jerusalem opp igjen i Hovedforsamlingen hvor de islamske statene automatisk har flertall sammen med de utviklingslandene de støtter med penger.  I saker som gjelder kritikk av Israel forsterkes alltid det automatiske flertallet med europeiske stater, inkludert Norge, og blir til et «overveldende» flertall.  I pakt med tradisjonen stemte Norge sammen med de islamske statene og flertallet i EU mot USA og Israel.  Fem øst-europeiske stater unnlot å stemme sammen med EU-flertallet, og ni små utviklingsland stemte imot resolusjonen sammen med USA og Israel.

Det er ikke vanlig at norske medier rapporterer om norsk støtte til Israel-fiendtlige resolusjoner fra de islamske statene i FN, men denne gangen fikk saken bred omtale, sannsynligvis fordi resolusjonen rettet seg mot både USA og Israel.  USA har erklært at man vil merke seg hvilke stater som ikke aksepterer USAs utenrikspolitikk, og vurdere amerikansk støtte til slike stater.  President Trump spesifiserte imidlertid ikke hvorvidt dette også ville kunne gjelde støtte under NATO-pakten, men det kan ikke lenger holdes skjult at Norges og Europas forhold til USA er svekket. 

Tiden vil vise hvor mye Norge synes amerikansk støtte er verd og hvor langt man er villig til å gå i å støtte Jemen og andre jihad-regimer ved å fornærme en alliert som har mot til å støtte en annen alliert.  Regjeringen har så langt bare erklært at USAs oppfatning av Jerusalem ikke får konsekvenser for Norges holdning til spørsmålet om flytting av ambassaden, men saken har flere sider som burde vekke bekymring.  USAs tålmodighet med Norges utenrikspolitikk kan ikke forventes å bli som før.  Er vi da beredt til å velge araberstatene fremfor USA?

Det mest problematiske ved den norske Regjeringens negative holdning til USA og Israel, er at den gir gjenlyd gjennom hele samfunnet og skaper konsekvenser også her hjemme.  Det er ikke bare byråkratene i Utenriksdepartementet og politikerne som tror at en hvilken som helst resolusjon i FN er en bindende rettesnor for oss alle.  Også mediene og endog akademia forfekter denne troen.  Den setter et umiskjennelig preg på den offentlige debatten når temaet er FN.  Og i FN er temaet påfallende ofte et eller annet som har med Israel å gjøre, – mange ganger oftere enn for eksempel Nord-Korea, Syria, Nigeria, Kina, Saudi-Arabia og Irak.  FN produserer hvert år med støtte fra Norge og andre vestlige land dusinvis av resolusjoner med anklager mot Israel.  De fleste kommer fra Hovedforsamlingen og organer som Menneskerettsrådet og UNESCO, men årvisst viser også Sikkerhetsrådet sin aversjon mot den jødiske staten. 

I Norge fører denne stedfortredende krigen mot Israel fra myndighetene og medienes side til umiskjennelige oppfatninger som er med og former det bilde av nordmenns holdninger til det jødiske som nå to ganger har vært dokumentert i undersøkelser foretatt av Holocaust-senteret.  Vi opplever selv at frontene skjerpes og at en isnende kulde er i ferd med å gripe nordmenns følelser overfor Israel.  Det lar seg ikke bortforklare at myndighetenes behandling og medienes formidling av spørsmål som angår Israels konflikter med sine muslimske naboer er helt sentrale når det gjelder å dreie opinionen i anti-israelsk og antisemittisk retning.  Og vi beklager at HL-senteret heller ikke denne gangen hadde mot til å sette fokus på dette.  Vi står i en situasjon med ideologisk ensretting, «Gleichschaltung,» med antisemittiske konsekvenser som man ikke har opplevd i Norge siden den annen verdenskrig.  Og Kirken er med på dette.

Når mer enn 600 kunstnere i Norge slutter seg til en forfalsket fremstilling av president Trumps uttalelse om Jerusalem som Israels hovedstad, øyner vi hvor vidtrekkende virkningen er av den desinformasjon og propaganda som føres gjennom mediene og som ingen politiker i dette land tør utfordre fordi de vet at de selv i så fall vil bli det neste offer.

Vi skrev allerede i november om hvordan den anti-jødiske stemningen pleier å toppe seg frem mot Jul.  Det siste året var intet unntak, men vi vet hva det kommer av og hvor enkelt det ville være å befri nasjonen fra det åket som selvpåført antisemittisk tradisjon belaster folket med.  Det er pinlig å observere den mangel på politisk ryggrad og selvstendighet norske myndigheter fremviser i situasjoner som denne.  Vi tror den langsiktige prisen for slik atferd vil bli tung å bære for et land som Norge, som så til de grader er avhengig av USAs velvilje og støtte.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?