Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten. Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og «ekspertene» valgte å kalle «Den arabiske våren.» De var den gang sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden. Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot. Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn. Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.

Behovet for nødhjelp er voksende i de fleste arabiske land og det vil fortsatt øke. Det paradokset ingen av bistandsorganisasjonene snakker om er at flere av disse landene fra naturens side er bedre utrustet enn Norge. Araberne lider under en selvpåført nød som ikke lar seg fjerne ved hjelp av vestlig økonomisk bistand. Tvert om, pengebistand til slike regimer er en del av problemet som passiviserer og korrumperer og derved forlenger nøden. Bistandsindustrien i dette området bør avvikles før den gjør mer skade. Det finnes mange land i den tredje verden som kan gjøre seg god nytte av norsk utviklingshjelp, men araberlandene er dessverre ikke blant dem.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en fornærmelse mot USA som er FNs største bidragsyter, og at voteringsresultatet vil bli husket.

Ingen av disse årvisse oppvisningene i antijødisk politikk har noen som helst realpolitisk betydning for Israel.  Utover det at hendelsen forsurer forholdet til enkelte land, er det ikke i Israel vi kommer til å observere virkningene av slike uvennlige politiske utspill og nedsettende omtale av den jødiske staten.  Virkningene kan vi observere i land som Norge hvor endog Regjeringen er av den oppfatning at politiske meningsytringer fra et flertall i Sikkerhetsrådet har bindende virkning for den norske stat.  Dette fremgår i klartekst på Regjeringens hjemmeside og lyder slik: «… Av FN-pakten følger også at FNs Sikkerhetsråds resolusjoner er bindende for samtlige av FNs medlemsstater.»  Dette bygger på misforståelse.

Det faktum at et slikt generelt krav ikke følger av en eneste bestemmelse i FN-pakten, heller ikke av Artikkel 25, har ingen betydning når det gjelder Norges forståelse av Sikkerhetsrådets mange uttalelser og politiske meningsytringer: I Norge er det vedtatt at alle uttalelser fra Sikkerhetsrådet har bindende virkning for våre oppfatninger, politikk og atferd.  Norge er, så vidt vi vet, det eneste landet som har en slik underdanig beundring for denne maktglade forsamlingen, – og det mer enn 200 år etter 1814 og 133 år etter Johan Sverdrup. 

Den norske husmannsånden gjelder også uttalelser fra FNs Hovedforsamling som i norsk offentlig debatt ofte oppfattes som «folkerett,» – det er jo vedtatt i FN?  Ikke noe annet sted i verden finner vi  den oppfatning at Sikkerhetsrådets møtesal er «verdens viktigste rom.»  

Nå er Norge for tiden ikke medlem av Sikkerhetsrådet, men når alle de fiendtlige resolusjonene mot Israel til sist blir gjentatt i Hovedforsamlingen, får de vanligvis alle sin uforbeholdne støtte fra Norge.  Et par dager etter USAs veto i Sikkerhetsrådet dukket den avviste resolusjonen mot anerkjennelse av Jerusalem opp igjen i Hovedforsamlingen hvor de islamske statene automatisk har flertall sammen med de utviklingslandene de støtter med penger.  I saker som gjelder kritikk av Israel forsterkes alltid det automatiske flertallet med europeiske stater, inkludert Norge, og blir til et «overveldende» flertall.  I pakt med tradisjonen stemte Norge sammen med de islamske statene og flertallet i EU mot USA og Israel.  Fem øst-europeiske stater unnlot å stemme sammen med EU-flertallet, og ni små utviklingsland stemte imot resolusjonen sammen med USA og Israel.

Det er ikke vanlig at norske medier rapporterer om norsk støtte til Israel-fiendtlige resolusjoner fra de islamske statene i FN, men denne gangen fikk saken bred omtale, sannsynligvis fordi resolusjonen rettet seg mot både USA og Israel.  USA har erklært at man vil merke seg hvilke stater som ikke aksepterer USAs utenrikspolitikk, og vurdere amerikansk støtte til slike stater.  President Trump spesifiserte imidlertid ikke hvorvidt dette også ville kunne gjelde støtte under NATO-pakten, men det kan ikke lenger holdes skjult at Norges og Europas forhold til USA er svekket. 

Tiden vil vise hvor mye Norge synes amerikansk støtte er verd og hvor langt man er villig til å gå i å støtte Jemen og andre jihad-regimer ved å fornærme en alliert som har mot til å støtte en annen alliert.  Regjeringen har så langt bare erklært at USAs oppfatning av Jerusalem ikke får konsekvenser for Norges holdning til spørsmålet om flytting av ambassaden, men saken har flere sider som burde vekke bekymring.  USAs tålmodighet med Norges utenrikspolitikk kan ikke forventes å bli som før.  Er vi da beredt til å velge araberstatene fremfor USA?

Det mest problematiske ved den norske Regjeringens negative holdning til USA og Israel, er at den gir gjenlyd gjennom hele samfunnet og skaper konsekvenser også her hjemme.  Det er ikke bare byråkratene i Utenriksdepartementet og politikerne som tror at en hvilken som helst resolusjon i FN er en bindende rettesnor for oss alle.  Også mediene og endog akademia forfekter denne troen.  Den setter et umiskjennelig preg på den offentlige debatten når temaet er FN.  Og i FN er temaet påfallende ofte et eller annet som har med Israel å gjøre, – mange ganger oftere enn for eksempel Nord-Korea, Syria, Nigeria, Kina, Saudi-Arabia og Irak.  FN produserer hvert år med støtte fra Norge og andre vestlige land dusinvis av resolusjoner med anklager mot Israel.  De fleste kommer fra Hovedforsamlingen og organer som Menneskerettsrådet og UNESCO, men årvisst viser også Sikkerhetsrådet sin aversjon mot den jødiske staten. 

I Norge fører denne stedfortredende krigen mot Israel fra myndighetene og medienes side til umiskjennelige oppfatninger som er med og former det bilde av nordmenns holdninger til det jødiske som nå to ganger har vært dokumentert i undersøkelser foretatt av Holocaust-senteret.  Vi opplever selv at frontene skjerpes og at en isnende kulde er i ferd med å gripe nordmenns følelser overfor Israel.  Det lar seg ikke bortforklare at myndighetenes behandling og medienes formidling av spørsmål som angår Israels konflikter med sine muslimske naboer er helt sentrale når det gjelder å dreie opinionen i anti-israelsk og antisemittisk retning.  Og vi beklager at HL-senteret heller ikke denne gangen hadde mot til å sette fokus på dette.  Vi står i en situasjon med ideologisk ensretting, «Gleichschaltung,» med antisemittiske konsekvenser som man ikke har opplevd i Norge siden den annen verdenskrig.  Og Kirken er med på dette.

Når mer enn 600 kunstnere i Norge slutter seg til en forfalsket fremstilling av president Trumps uttalelse om Jerusalem som Israels hovedstad, øyner vi hvor vidtrekkende virkningen er av den desinformasjon og propaganda som føres gjennom mediene og som ingen politiker i dette land tør utfordre fordi de vet at de selv i så fall vil bli det neste offer.

Vi skrev allerede i november om hvordan den anti-jødiske stemningen pleier å toppe seg frem mot Jul.  Det siste året var intet unntak, men vi vet hva det kommer av og hvor enkelt det ville være å befri nasjonen fra det åket som selvpåført antisemittisk tradisjon belaster folket med.  Det er pinlig å observere den mangel på politisk ryggrad og selvstendighet norske myndigheter fremviser i situasjoner som denne.  Vi tror den langsiktige prisen for slik atferd vil bli tung å bære for et land som Norge, som så til de grader er avhengig av USAs velvilje og støtte.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?