Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden. Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.» Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»). Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Enda et kirkelig falsum

I desember 2009 presenterte en gruppe fremtredende arabiske kristne aktivister, ledet av biskop Munib A. Younan, et dokument for generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i Genève.  Dokumentets navn var «Kairos Palestine: A Moment of Truth.»  Dokumentets innhold ble raskt identifisert som et erstatningsteologisk og antisemittisk smedeskrift rettet mot den jødiske staten Israel.  Biskop Younan deltok senere under innsettelsen av sin politiske kollega, biskop Sommerfelt i Borg.

Dokumentet underkjenner jødenes historiske hjemstavnsrett til Israel, Israels moral og eksistensberettigelse, og forteller blant annet at «… det palestinske folket … har sett undertrykkelse, fordrivelse, lidelse og ren apartheid i mer enn seks tiår  Sammenlikningen av Israel med apartheid-regimet i Sør-Afrika var åpenlys og tilsiktet, og de seks tiår går tilbake til staten Israels gjenopprettelse.  Det er ikke «okkupasjonen» fra 1967 man vil til livs, – det er jødestaten.

Målet med dette dokumentet var åpenbart å undergrave Israels legitimitet og internasjonale omdømme og skape et teologisk grunnlag for å avvise landet som det jødiske folks nasjonalstat, noe Kirkenes Verdensråd med sin nye norske ledelse ikke fant problematisk.  Kirkenes Verdensråd sluttet seg til dette dokumentet og distribuerte det til sine medlemskirker, som også sluttet seg til det.

Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd omfavnet entusiastisk dette smedeskriftet og produserte en norsk «oversettelse» som man kalte «Et sannhetens øyeblikk.»  Her passet man på å slette de mest løgnaktige og antisemittiske utfallene mot den jødiske staten.  Denne «oversettelsen» som derved var en forfalskning av det dokumentet som Kirkenes Verdensråd hadde sluttet seg til, ble senere også oversatt tilbake til engelsk og andre språk.  Det originale dokumentet som lenge var å finne på en rekke hjemmesider på Internett, ble så byttet ut med den norskproduserte gjendiktningen.  Originalteksten er imidlertid fremdeles tilgjengelig for interesserte lesere.

Dette dokumentets usanne anklager mot Israel ble i sommer supplert og forsterket av et «åpent brev» til Kirkenes verdensråd fra Den nasjonale koalisjon av kristne organisasjoner i Palestina, NCCOP, som er en paraplyorganisasjon for palestinske grupperinger som sammen med Kirkenes verdensråd står bak arrangementet av Kirkeuka for fred i Palestina og Israel internasjonalt.

Her går man enda grundigere til verks enn i Kairos-dokumentet og forteller at palestinerne «fremdeles lider etter 100 års urett og undertrykkelse som ble påført det palestinske folk av den ulovlige Balfour-erklæringen, intensivert gjennom Nakba og tilstrømmingen av flyktninger, fulgt av israelsk okkupasjon av Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem og Gaza, og fragmenteringen av vårt folk og vårt land gjennom isolasjonspolitikk og konfiskering av land, og byggingen av utelukkende jødiske bosettinger og apartheid-muren

Organisasjonen oppfordrer sine tilhørere blant annet til å «anerkjenne Israel som en apartheid-stat, å fordømme Balfour-erklæringen som urettferdig, og å forlange at Storbritannia ber det palestinske folk om tilgivelse og erstatter tapene.»  Brevskriverne har åpenbart glemt at det var Storbritannia som for 100 år siden frigjorde dem fra 400 års nedverdigende tyrkisk okkupasjon og undertrykkelse og tilbød dem det selvstyret de aldri tidligere i historien hadde hatt.  Som en «siste utvei» ber brevskriverne Kirkenes verdensråd og andre om å «intensivere arbeidet innenfor boikottbevegelsen BDS,»  I den norske BDS-bevegelsen vil Kirkeuka finne et bredt spektrum av samarbeidende organisasjoner fra mulla Krekar til Vigrid.

Hensikten fra Kirkens side med å omfavne dette anti-israelske Kairos-dokumentet har i ettertid vært tydeliggjort gjennom den bruken det har vært gjenstand for, ikke minst under den årlige rituelle hatfesten «Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.»  I år legger Kirkeuka, i likhet med sine arabiske partnere spesiell vekt på agitasjon overfor barn og ungdom.  «Flere generasjoner unge palestinere har vokst opp i konflikt og okkupasjon. For mange er håpet om fred i ferd med å svinne hen. Noen tyr til desperate handlinger som bidrar til å øke voldsspiralen,» heter det i invitasjonen.  Men dette er ikke en sann fremstilling av årsakene til palestinske ungdommers terror mot sivile jøder.  Det er underslag av fakta, og dermed en forfalsket beskrivelse av disse menneskenes veldokumenterte motiv.

Kirkens fremstilling av israelsk ungdom er ikke mindre villedende og tendensiøs: «Samtidig har israelsk ungdom vokst opp med okkupasjon som en normaltilstand. Mange lever i et oppvekst- og utdanningsmiljø der vold og makt sees på som eneste vei til sikkerhet. Mange ungdommer har tjenestegjort på Vestbredden under sin verneplikt og lært å håndtere palestinere utelukkende som en truende fiende. Også dette bidrar til å øke fremmedgjøring og voldsbruk.»  Det er Kirkeuka som bidrar til fremmedgjøring, – ikke israelsk ungdom som forsvarer seg mot den arabiske voldsbruken og terroren Kirkeuka ser mellom fingrene på.

Vi ser liten forskjell på den desinformerende agitasjonen fra kirkedokumenter som Kairos Palestine og den måten Kirkeuka rettferdiggjør seg på med tårevåte usannheter og tendensiøs begrepsbruk.  Når det hele pakkes inn i teologisk spekulative bønner om fred og forsoning som enhver israeler vet bygger på livsfarlige løgner, får vi en følelse av at Middelalderens antisemittiske fiendebilde tross alt kan ha vært lettere å leve med for det jødiske folk.  Falskneriet i dag er mer utspekulert og kvalmende.  Forskjellen er at i dag har jøder heldigvis et sted å flykte til.  I likhet med andre støttespillere, så som Palestinakomitéen, er Kirkeuka organisert på samme måte som en klassisk kommunistisk «folkefront» med en gjenkjennelig samling av støttende organisasjoner.

Det er en historisk tragedie at den norske statskirken så til de grader har falt som offer for politisk venstreekstremisme og antisemittisk desinformasjon.  I dag setter denne utviklingen et preg på norsk kulturliv som vi må tilbake til krigens dager for å finne maken til.  Dette vil ikke få noe som helst å si for den jødiske statens situasjon eller fremtid.  Men for det norske samfunn er det vi her opplever alvorlig og nedbrytende.

Når den historiske sannhet og virkelighetsoppfatningen så systematisk blir farget og fortrengt av løgn og bevisst falskneri, vil vårt samfunn ta skade.  Vi har sett denne radikaliseringen komme og har lenge advart mot det som skjer.  Vi kjenner mange som gir opp og drar hjem til Israel både fra Norge og andre land i Europa hvor folket oppdras i den samme villedende og antisemittiske læren.  Kirken er fullt klar over hva den er med på og stiller seg i spissen for.  Det er skammelig.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?