Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten. Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som «den arabiske våren,» er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon. Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem. Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden. Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene. Opprøret ebber ut fordi det mange steder ikke er noen igjen til å føre det videre.

Men tragedien i den sunni-arabiske verden har ikke rammet den sjia-iranske like hardt. Etter at USAs Obama-administrasjon inngikk avtale med regimet i Teheran om å oppheve sanksjonene, mot at regimet tok en ti års pause i utviklingen av atomvåpen, har dette regimet styrket sitt hegemoni i regionen ganske kraftig, og arbeider aktivt for å sikre sitt fotfeste i land som Irak, Syria og Libanon.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Israel forbereder seg på krig

Langsomt endrer situasjonen seg i Midtøsten.  Den regionale krigen som mediene for syv år siden entusiastisk beskrev som "den arabiske våren," er mange steder i ferd med å gå tom for ammunisjon.  Land ligger i ruiner og millioner av mennesker er fordrevet fra sine hjem.  Den fattigdommen og fortvilelsen som for syv år siden sendte folk ut i gatene for å protestere mot økende brødpriser har nådd et nivå vi aldri før har sett i denne del av verden.  Nå finnes det ikke brød å få for noen som helst pris for den jevne borger i de hardest rammede landene.  ...

Mer...

Politikken radikaliseres

Store endringer i velgeroppslutningen var synlige før varslersakene rammet de politiske partiene.  Radikaliseringstendensen på venstresiden fikk et tydelig utslag da det revolusjonære marxist-leninistiske partiet "Rødt" oppnådde å få en representant på Stortinget, samtidig som SV og de grønne forsvarte sine posisjoner.  I dag utgjør ifølge meningsmålingene denne radikale falanksen en blokk på omkring 15 prosent av velgerne til venstre for Arbeiderpartiet.  Det Arbeiderpartiet nå taper i oppslutning ser ut til å kompenseres på ytterste venstre fløy. At regjeringen Solberg med et nødskrik overlevde valget kan ikke forklares med at de borgerlige partiene holder ideologisk stand mot venstresiden.  Tydeligst ser vi dette ...

Mer...

Striden om Jerusalem

Israels hovedstad, Jerusalem, har vært omstridt i årtusener.  For enkelte synes det ikke å være mulig å legge til side engasjementet for denne byen.  Igjen og igjen dukker Jerusalem opp som et stridstema, og det skal ikke mer til enn at arkeologer graver frem historisk ugjendrivelige bevis for byens jødiske forhistorie, noe de har holdt på med gjennom halvannet århundre, før politikere over store deler av verden får problemer og reiser anklager mot Israel for å gjøre noe upassende. Den europeiske unions, EUs, sendemann til Israel har nylig utarbeidet en årsrapport til sin arbeidsgiver i Brussel hvor han går i rette ...

Mer...

Dagen etter Holocaustdagen

Minnet om jødeutryddelsen ble markert i Norge og en rekke andre vestlige land den 27. januar.  En tredjedel av den jødiske minoriteten i Norge ble under krigen sendt til leirene for å bli utslettet.  Dette er en historisk hendelse som helt riktig ikke må glemmes og ikke gjentas.  Men er det bare de døde jødene som bør få slik oppmerksomhet og omtanke?  Hva med dem som overlevde? Den tyske kansleren Angela Merkel sa på minnedagen at det er en skam at jødiske institusjoner i Tyskland i dag må leve med politibeskyttelse.  Det gjelder nok ikke bare i Tyskland.  Slik er situasjonen ...

Mer...

Mobbing kan bekjempes

Mobbing og trakassering er igjen høyt på dagsorden i den norske debatten.  Det var kong Harald som slo an tonen i sin nyttårstale, og regjeringen følger opp med et klart standpunkt: Mobbetallene blir en av de første oppgavene den nye kunnskaps- og integreringsministeren Jan Tore Sanner (H) vil ta tak i.  Vi ønsker ham lykke til. Det er forresten to år siden Regjeringen annonserte nye tiltak mot mobbing, men politiske erklæringer ser ikke ut til å hjelpe stort.  Fremdeles rapporteres det om urovekkende mye mobbing blant barn og unge, og inntrykket forsterkes av den nye bølgen av "metoo"-varsler som avslører at ...

Mer...

Om å gi havre til en død hest

Mens norske medier mest har vært opptatt av politikernes privatliv, har det skjedd utvikling i konfliktene i Midtøsten.  Den 14. januar markerte man i Tunisia 7-årsminnet for den oppstanden som mediene og "ekspertene" valgte å kalle "Den arabiske våren."  De var den gang  sikre på at de var vitne til en revolusjonær flodbølge med krav om frihet og demokrati i den arabiske verden.  Journalistene oppfattet ikke at det var de stigende brødprisene man demonstrerte mot.  Nå har folket samlet seg i gatene på ny og av samme grunn.  Levekårene for araberne har gått fra vondt til verre.  Behovet for nødhjelp er ...

Mer...

Norge og fredsprosessen

I 25 år har det pågått forhandlinger mellom israelske myndigheter og representanter for den Palestina-arabiske befolkningen med sikte på å komme frem til en freds- og selvstyreavtale med palestinerne.  Nokså raskt fikk man på plass en avtale om prinsippene for fredsprosessen, Oslo 1-avtalen av 1993, og to år senere en midlertidig avtale om palestinsk selvstyre som også la opp et detaljert løp for videre forhandlinger frem til en endelig fredsavtale.  Ingen av avtalene sier noe spesifikt om hvilken endelig form det palestinske selvstyret skal ha, men utelukker heller ikke en tostatsløsning.  Det viktigste kravet til en løsning er at de ...

Mer...

Norge og USA i det nye år

Den 10. januar skal statsminister Erna Solberg møte USAs president Donald Trump til politiske samtaler i Det hvite hus.  "Det viktigste med dette møtet er å få rekonfirmert det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA, både direkte mellom landene og i NATO. Det er jo grunnplanken i vår sikkerhetspolitikk," sier Solberg til VG.  Vi ser frem til dette møtet fordi det vil avklare hvorvidt disse politiske lederne står ved sine ord og gjensidige forpliktelser, eller om de farer med tomt snakk. Det gode samarbeidsforholdet mellom Norge og USA har vært et selvfølgelig tema så lenge Norge har vært en selvstendig stat, ...

Mer...

FN og Norge går mot USA og Israel

Den 18. desember forsøkte FNs Sikkerhetsråd å gjenta fjorårets uvennlige handling mot Israel da araberstatene, den gang anført av Obama-administrasjonen i USA og de øvrige stormaktene, gikk til frontalangrep på den jødiske staten med en svært fiendtlig resolusjon som underkjenner Israels rettigheter i Judea, Samaria og Øst-Jerusalem.  I år var det president Trumps påpekning at Jerusalem er Israels hovedstad som var tema for Sikkerhetsrådets juleavslutning mot Israel. President Trump og hans folk var imidlertid på plass og avviste hele saken.  USAs FN-ambassadør Nikki Haley gjorde det klart for forsamlingen at resolusjonen som var fremmet av det borgerkrigsherjede Jemen, representerer en ...

Mer...

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Det uunngåelige sammenbruddet

I midten av februar besøkte utenriksminister Børge Brende Jerusalem og Ramallah i forbindelse med hans forberedelser av neste møte i giverlandsgruppa for de palestinske selvstyremyndighetene som skal finne sted i Brussel i april.  Dette er en diplomatisk rolle den norske regjering påtok seg i forbindelse med at vi som en av hovedsponsorene for Oslo-avtalene forpliktet oss til å bistå PLO-myndighetene med å bygge opp en kompetent statsbærende administrasjon og infrastruktur for den palestinske statsdannelsen som var et av målene for Oslo-prosessen.

Gjennom en tyveårsperiode har vi strukket oss langt og lenger enn langt for å oppfylle denne selvpålagte forpliktelsen med all vår utenrikspolitiske prestisje og titalls milliarder i ekspertbistand og direkte pengestøtte.  I dag ligger dette byggverket i ruiner.  I stedet for å forberede det palestinske samfunnet på fredelig sameksistens med sine jødiske naboer i ”to stater som lever side om side i fred og sikkerhet,” har den norskfinansierte palestinske selvstyremyndigheten avsluttet fredsprosessen med en bølge av intifada, mord og terror som vi ikke har sett maken til på mange år.  Denne utviklingen var tydelig varslet, og de taktiske forberedelsene til overgangen fra fredsprosess til terror og konfrontasjon var gjort i en norskfinansiert plan utarbeidet med bistand fra Utenriksdepartementet gjennom konsulentfirmaet Noref som ble opprettet av UD for bl.a. å bistå de palestinske organisasjonene med ”fredsbyggende politikk og praksis.”

Utenriksdepartementet har imidlertid forholdt seg påfallende taust om utkommet av det siste møtet i Ramallah, noe som står i kontrast til de heller oppstemte pressemeldingene og medieinnslagene vi har vært vant til å høre ved tidligere anledninger av dette slag.  Nå er imidlertid bakteppet et helt annet.  Det meste av Midtøsten står i brann, og internasjonal oppmerksomhet er rettet mot de svært alvorlige militære og sivile krisene i land som Syria, Irak og Libya hvor behovet for humanitær og annen bistand er i ferd med å overgå verdenssamfunnets yteevne.

Utenriksdepartementet innrømmer selv i et notat som er lekket til mediene at konsekvensene av ”den arabiske våren,” slik vi ser dem i den største folkevandringen i Europa siden den annen verdenskrig, overstiger de europeiske landenes bæreevne og kan føre til at Europa selv kan bli omfattet av den ”våren” som mediene hyllet for bare få år siden og som fikk den rødgrønne regjeringen til å åpne lommeboka på vidt gap i glede over utviklingen.  Vi advarte mot denne vårstemningen allerede da den startet (Se SMA-info nr. 2-2011), men den politiske euforien hos norske myndigheter var ustoppelig.

Mange spør seg om det fortsatt er forsvarlig å bruke tid og penger på nye gjenopplivningsforsøk på den palestinske fredsprosessen når ikke engang palestinerne selv er interessert i å holde den i live og når helt andre problemer i regionen overskygger den.  De fleste vil ha et klart svar på dette spørsmålet, men i politikkens verden er ikke problemer av dette slag alltid like lette å løse: Når man først har gjort en politisk tabbe som man som parlamentarisk ansvarlig myndighet i årevis har forsvart over for Stortinget, er man fanget av de feiltakelser eller endog løgner som saken bygger på.  Slik lider norsk Midtøsten-politikk under det samme åk som rammer kioskeierne i Milano: Fortsett å betale eller ta konsekvensene!  I et land hvor det nesten aldri settes spørsmålstegn ved utenriksforvaltningens pengebruk, har det som oftest vært best å betale.  Det er det den tilstundende giverlandskonferansen dreier seg om.

I Israel dreier samtalen seg om noe annet: Forleden holdt den israelske innvandringsminister Ze’ev Elkin et foredrag ved Bar Ilan-universitetet i Tel Aviv hvor han redegjorde for noen av konsekvensene som kan følge av at de palestinske myndighetenes mangeårige president, Mahmoud Abbas, avslutter sin tjeneste som leder for PLO-regimet.  Slik han ser utviklingen … ”er den pågående bølgen av terror en forsmak på det som vil skje når de palestinske selvstyremyndighetene bryter sammen.  De fleste sannsynlige scenariene for dagen etter Abbas peker på fraværet av en organisert arvefølge, på sannsynligheten for intern maktkamp om ledervervet og på anarki og oppløsning av den palestinske selvstyremyndigheten. … De som vil måtte betale prisen for anarkiet blant palestinerne er israelske borgere, spesielt samfunnene i Judea og Samaria.  Vi må forberede oss på enda verre angrep.”

Han tilføyde at spørsmålet ikke er hvorvidt selvstyremyndigheten bryter sammen, men når dette skjer.  … ”Den palestinske selvstyremyndigheten kommer til å bryte sammen enten vi liker det eller ikke, og staten Israel må akseptere at det toget har forlatt stasjonen. …”  Og han tilføyde at ”…det internasjonale samfunn må slutte med å styrke de palestinske myndighetene fordi det bare er et gjenopplivningsforsøk som vil slå tilbake på oss. … Det har ingen hensikt å forsøke å gjenopplive den palestinske selvstyremyndigheten.  I stedet bør vi lage en passende gravstein for den sammen med Oslo-avtalene.”

Til tross for at man på politisk nivå fortsetter med å handle som om det fremdeles pågår en fredsprosess som bare trenger noen ekstra milliarder for å komme i siget igjen, er det mer enn sannsynlig at man på embetsnivå i departementet vil være i stand til å bidra med en mer edruelig analyse av de rent faktiske mulighetene for en gjenopplivning av de gamle fredsforhandlingene som i dag er erstattet av en hemningsløs terrorbølge rettet mot det sivile samfunn i Israel, og som understøttes av et nærmest hysterisk oppvigleri til drap på israelske jøder.  Dette er ikke noe fordekt som pågår i det skjulte.  Det er et vedvarende hovedinnslag i PLO-regimets offisielle medier.

I dag er dette president Abbas og de palestinske myndighetenes offisielle politikk, som støttes med årlige milliardbeløp fra vestlige regjeringer, inkludert den norske.  Vestens uforstandige budskap til Israel er at dersom ikke Israel føyer seg etter de groteske truslene og anklagene som kommer fra folkene til Mahmoud Abbas, vil de anerkjenne dette absurde regimet som selvstendig stat og pleie normale mellomstatlige forbindelser med det.

Den groteske virkelighetsfornektelsen vi observerer hos europeiske og norske myndigheter er blitt så alminnelig og selvfølgelig i det norske samfunn at folk ikke lenger reagerer på slike utslag som vi forleden så i avisen Vårt Land.  Her var man nok oppmerksom på at det går mot slutten for Mahmoud Abbas og at han trenger en etterfølger, – man trenger selvfølgelig en palestinsk Mandela som kan bringe alle stridende fraksjoner til fred og forsoning.

Avisens kandidat til vervet som ”Palestinas Mandela” viste seg å være terroristlederen Marwan Barghouti som soner en livstidsdom for blant annet tallrike drap på sivile jøder.  Her kan vi se svart på hvitt hva mange års ensidig propaganda og desinformasjon i norske medier gjør med folk i dette landet.  Håpet bør ligge i at det kanskje likevel finnes intelligent liv i vår utenriksforvaltning, slik notatet om migrantkrisen avslørte og at norsk Midtøsten-politikk igjen kan få et rasjonelt grunnlag.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?