Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden. Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad. Men de har aldri hatt problemer med å finne frem dit når de har vært på sine mange statsbesøk og politiske møter. Problemet har vært å holde en maske overfor araberne slik at de ikke skulle falle for tanken å tro at man holdt Jerusalem for å være landets hovedstad.

Etter 1995 har begrunnelsen for å holde seg borte fra Jerusalem vært at spørsmål omkring Jerusalem i Oslo 2-avtalen var hensatt til sluttstatusforhandlingene om en fredsavtale med de palestinske selvstyremyndighetene. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke holdbar fordi selv om fredsforhandlingene vil omfatte spørsmål som vedrører Jerusalem, så som spørsmål om forvaltning av og tilgang til hellige steder, så har det aldri vært tale om å forhandle om byens status som Israels hovedstad. Det spørsmålet ble endelig avgjort i 1948.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Det uunngåelige sammenbruddet

I midten av februar besøkte utenriksminister Børge Brende Jerusalem og Ramallah i forbindelse med hans forberedelser av neste møte i giverlandsgruppa for de palestinske selvstyremyndighetene som skal finne sted i Brussel i april.  Dette er en diplomatisk rolle den norske regjering påtok seg i forbindelse med at vi som en av hovedsponsorene for Oslo-avtalene forpliktet oss til å bistå PLO-myndighetene med å bygge opp en kompetent statsbærende administrasjon og infrastruktur for den palestinske statsdannelsen som var et av målene for Oslo-prosessen.

Gjennom en tyveårsperiode har vi strukket oss langt og lenger enn langt for å oppfylle denne selvpålagte forpliktelsen med all vår utenrikspolitiske prestisje og titalls milliarder i ekspertbistand og direkte pengestøtte.  I dag ligger dette byggverket i ruiner.  I stedet for å forberede det palestinske samfunnet på fredelig sameksistens med sine jødiske naboer i ”to stater som lever side om side i fred og sikkerhet,” har den norskfinansierte palestinske selvstyremyndigheten avsluttet fredsprosessen med en bølge av intifada, mord og terror som vi ikke har sett maken til på mange år.  Denne utviklingen var tydelig varslet, og de taktiske forberedelsene til overgangen fra fredsprosess til terror og konfrontasjon var gjort i en norskfinansiert plan utarbeidet med bistand fra Utenriksdepartementet gjennom konsulentfirmaet Noref som ble opprettet av UD for bl.a. å bistå de palestinske organisasjonene med ”fredsbyggende politikk og praksis.”

Utenriksdepartementet har imidlertid forholdt seg påfallende taust om utkommet av det siste møtet i Ramallah, noe som står i kontrast til de heller oppstemte pressemeldingene og medieinnslagene vi har vært vant til å høre ved tidligere anledninger av dette slag.  Nå er imidlertid bakteppet et helt annet.  Det meste av Midtøsten står i brann, og internasjonal oppmerksomhet er rettet mot de svært alvorlige militære og sivile krisene i land som Syria, Irak og Libya hvor behovet for humanitær og annen bistand er i ferd med å overgå verdenssamfunnets yteevne.

Utenriksdepartementet innrømmer selv i et notat som er lekket til mediene at konsekvensene av ”den arabiske våren,” slik vi ser dem i den største folkevandringen i Europa siden den annen verdenskrig, overstiger de europeiske landenes bæreevne og kan føre til at Europa selv kan bli omfattet av den ”våren” som mediene hyllet for bare få år siden og som fikk den rødgrønne regjeringen til å åpne lommeboka på vidt gap i glede over utviklingen.  Vi advarte mot denne vårstemningen allerede da den startet (Se SMA-info nr. 2-2011), men den politiske euforien hos norske myndigheter var ustoppelig.

Mange spør seg om det fortsatt er forsvarlig å bruke tid og penger på nye gjenopplivningsforsøk på den palestinske fredsprosessen når ikke engang palestinerne selv er interessert i å holde den i live og når helt andre problemer i regionen overskygger den.  De fleste vil ha et klart svar på dette spørsmålet, men i politikkens verden er ikke problemer av dette slag alltid like lette å løse: Når man først har gjort en politisk tabbe som man som parlamentarisk ansvarlig myndighet i årevis har forsvart over for Stortinget, er man fanget av de feiltakelser eller endog løgner som saken bygger på.  Slik lider norsk Midtøsten-politikk under det samme åk som rammer kioskeierne i Milano: Fortsett å betale eller ta konsekvensene!  I et land hvor det nesten aldri settes spørsmålstegn ved utenriksforvaltningens pengebruk, har det som oftest vært best å betale.  Det er det den tilstundende giverlandskonferansen dreier seg om.

I Israel dreier samtalen seg om noe annet: Forleden holdt den israelske innvandringsminister Ze’ev Elkin et foredrag ved Bar Ilan-universitetet i Tel Aviv hvor han redegjorde for noen av konsekvensene som kan følge av at de palestinske myndighetenes mangeårige president, Mahmoud Abbas, avslutter sin tjeneste som leder for PLO-regimet.  Slik han ser utviklingen … ”er den pågående bølgen av terror en forsmak på det som vil skje når de palestinske selvstyremyndighetene bryter sammen.  De fleste sannsynlige scenariene for dagen etter Abbas peker på fraværet av en organisert arvefølge, på sannsynligheten for intern maktkamp om ledervervet og på anarki og oppløsning av den palestinske selvstyremyndigheten. … De som vil måtte betale prisen for anarkiet blant palestinerne er israelske borgere, spesielt samfunnene i Judea og Samaria.  Vi må forberede oss på enda verre angrep.”

Han tilføyde at spørsmålet ikke er hvorvidt selvstyremyndigheten bryter sammen, men når dette skjer.  … ”Den palestinske selvstyremyndigheten kommer til å bryte sammen enten vi liker det eller ikke, og staten Israel må akseptere at det toget har forlatt stasjonen. …”  Og han tilføyde at ”…det internasjonale samfunn må slutte med å styrke de palestinske myndighetene fordi det bare er et gjenopplivningsforsøk som vil slå tilbake på oss. … Det har ingen hensikt å forsøke å gjenopplive den palestinske selvstyremyndigheten.  I stedet bør vi lage en passende gravstein for den sammen med Oslo-avtalene.”

Til tross for at man på politisk nivå fortsetter med å handle som om det fremdeles pågår en fredsprosess som bare trenger noen ekstra milliarder for å komme i siget igjen, er det mer enn sannsynlig at man på embetsnivå i departementet vil være i stand til å bidra med en mer edruelig analyse av de rent faktiske mulighetene for en gjenopplivning av de gamle fredsforhandlingene som i dag er erstattet av en hemningsløs terrorbølge rettet mot det sivile samfunn i Israel, og som understøttes av et nærmest hysterisk oppvigleri til drap på israelske jøder.  Dette er ikke noe fordekt som pågår i det skjulte.  Det er et vedvarende hovedinnslag i PLO-regimets offisielle medier.

I dag er dette president Abbas og de palestinske myndighetenes offisielle politikk, som støttes med årlige milliardbeløp fra vestlige regjeringer, inkludert den norske.  Vestens uforstandige budskap til Israel er at dersom ikke Israel føyer seg etter de groteske truslene og anklagene som kommer fra folkene til Mahmoud Abbas, vil de anerkjenne dette absurde regimet som selvstendig stat og pleie normale mellomstatlige forbindelser med det.

Den groteske virkelighetsfornektelsen vi observerer hos europeiske og norske myndigheter er blitt så alminnelig og selvfølgelig i det norske samfunn at folk ikke lenger reagerer på slike utslag som vi forleden så i avisen Vårt Land.  Her var man nok oppmerksom på at det går mot slutten for Mahmoud Abbas og at han trenger en etterfølger, – man trenger selvfølgelig en palestinsk Mandela som kan bringe alle stridende fraksjoner til fred og forsoning.

Avisens kandidat til vervet som ”Palestinas Mandela” viste seg å være terroristlederen Marwan Barghouti som soner en livstidsdom for blant annet tallrike drap på sivile jøder.  Her kan vi se svart på hvitt hva mange års ensidig propaganda og desinformasjon i norske medier gjør med folk i dette landet.  Håpet bør ligge i at det kanskje likevel finnes intelligent liv i vår utenriksforvaltning, slik notatet om migrantkrisen avslørte og at norsk Midtøsten-politikk igjen kan få et rasjonelt grunnlag.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?