Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden. Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017.» Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter» fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer («andre minoriteter»). Denne endringen har antakelig vært ansett som politisk nødvendig, men er jødehatet og frykten for islamsk terror sammenlignbare fenomener?

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Antisemittismens kår i Norge

Norges manglende forutsetning for å spille en konstruktiv rolle som fredsmekler i konflikten mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene fikk forklarende illustrasjoner forleden.  Omtrent samtidig med at Regjeringen reagerte skarpt på at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, publiserte Holocaust-senterets sin nye rapport om "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017."  Den fremstilles som en oppfølging av undersøkelsen "Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter" fra 2012, men går utover den rammen i og med at den sidestiller og likestiller befolkningens holdninger til jøder og muslimer ("andre minoriteter").  Denne endringen har antakelig vært ansett ...

Mer...

Norge besto ikke prøven

Vi har ofte undret oss over norsk Midtøsten-politikk.  Vi har aldri fått den til å bekrefte at vår utenrikspolitikk har som hovedoppgave å ivareta norske interesser overfor utlandet.  I forholdet til Midtøsten forekommer det oss at det like gjerne kan forholde seg omvendt: Utenriksministerens hovedansvar synes å være å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Denne utydeligheten kom også frem i utenriksministerens første reaksjon på meldingen om at USA hadde til hensikt å innrømme åpent at Jerusalem er Israels hovedstad og at USA derfor vil flytte sin ambassade dit.  Til pressen sa Eriksen Søreide at hun er svært skeptisk til dette.  "Dette ...

Mer...

Som under en beleiring

Den 26. november ble 75-årsdagen for den store jødetransporten fra Norge til Auschwitz markert med en vakker seremoni med representanter for bl.a. kongehus og regjering i Universitetets aula i Oslo.  Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet. Også på årsdagen for Krystallnatten ble det arrangert en offisiell minnemarkering i Oslo.  Ved begge anledninger ble det holdt sterke minnetaler bl.a. av statsminister Erna Solberg.  Det var verdighet over arrangementene og bidragene både fra statsminister og fra gjenlevende tidsvitner bar bud om et ekte ...

Mer...

Midlertidigheten har en ende

For noen dager siden meldte NRK/Urix nærmest gledesstrålende at forsoningssamtalene mellom terrororganisasjonene Hamas og Fatah kanskje var ved å lykkes og at en palestinsk samlingsregjering kunne bli resultatet.  De innkalte ekspertene var noe mer skeptiske, men satte sitt håp til at man nå, etter mange mislykkede forsøk, kanskje var i ferd med å dempe splittelsen mellom de to rivaliserende organisasjonene som begge ble opprettet for å ødelegge Israel. Det NRK og dets eksperter unnlot å nevne, var at mye av grunnlaget for forsoningen skyldes en kraftig islamistisk radikalisering som de siste årene har skjedd innenfor Fatah og PLO som leder de ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet. I år har det ...

Mer...

Natten som ikke tok slutt

Natten mellom 9. og 10. november 1938, Krystallnatten, innledet nasjonalsosialistene iverksettelsen av sin plan om en "endelig løsning på jødespørsmålet" i Europa.  Det kostet 6 millioner jøder og utallige andre mennesker livet.  Krystallnatten markerer derved avslutningen på det jødiske bidraget til den jødisk-kristne sivilisasjonen og jødisk kulturliv i Europa.  Det mørket som satte inn den natten varer ved. Ingen forsøk på å gjenskape enklaver av jødisk samfunnsliv i Europa etter dette har vist seg vellykkede og bærekraftige.  Her og der finner man restaurerte synagoger mer eller mindre tomme, isolerte grupper og enkeltpersoner som gjør en heroisk innsats for å holde minnene ...

Mer...

Sviktende lojalitet

Den 2. november var det 100 år siden den britiske regjering innrømmet det grusomme overgrepet som i det første århundre ble begått av de romerske imperialistene da deres arméer slo ned de jødiske frihetskjemperne, massakrerte store deler av det jødiske folk og drev hundretusener i eksil.  Utenriksminister Arthur Balfour erklærte i sitt brev til den jødiske lederen Lionel Walter Rothschild at "den britiske regjering ser med velvilje på opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjemland i Palestina."  Tankene om dette fikk etter verdenskrigen internasjonal tilslutning fra Storbritannias allierte, og da det jødiske folks kjerneområder var frigjort etter århundrers fremmed okkupasjon, ble ...

Mer...

Den mørke siden

Mange tror at det er i ferd med å lysne i Midtøsten.  Enkelte terrorgrupper er kanskje eliminert og den islamske staten, IS, er i ferd med å miste sitt territorium.  Men dette bildet er et bedrag, akkurat som nyheten om at en reformasjon kan være forestående innenfor det saudi-arabiske regimet.  Den nåværende kronprinsen i landet sier han vil vende Saudi Arabia tilbake til "moderat islam." Har ikke dette vestlig allierte landet hele tiden tilhørt "moderat islam," eller er det bare noe politikere har greid å innbille oss?  Hva skal vi da mene om vår NATO-allierte tyrkiske leder, islamisten Erdoğan, som hevder ...

Mer...

Hvem kan vi stole på?

Vi har flere ganger stilt oss kritiske til innholdet i norsk Midtøsten-politikk.  Vi kjenner Midtøstens historie og de politiske krefter som rår i den del av verden temmelig godt.  Det er disse kreftene norsk Midtøsten-politikk må spille med eller imot om våre eventuelle interesser i området skal kunne ivaretas. Vi har i senere år sett med voksende bekymring på de valg som har vært gjort fra Regjeringens side, spesielt fordi det synes å være en voksende avstand mellom ideelle politiske målsettinger og oppnådd resultat.  Dette har hatt sin åpenbare forklaring i mangelfull forståelse og erkjennelse fra utenriksforvaltningens side for hva man ...

Mer...

Terrorismens uforanderlighet

Terror som politisk og religiøst virkemiddel er ikke noe nytt.  Verden har stått overfor slik terror fra ulike hold i årtusener.  Europa og Midtøsten har til nå lidd skade av islamsk terror sammenhengende i 13-1400 år.  Det er ingenting som tyder på at denne atferden fra islamske misjonærer vil ta slutt i overskuelig fremtid.  Det som fryktes å kunne ta slutt, er våre myndigheters vilje til å forsvare samfunnet mot slik terror.  I EU er den politiske legitimeringen av islamsk terror kommet til det stadiet at antisemitten, flykapreren og terroristen Leila Khaled nylig ble invitert til å holde preken fra ...

Mer...

Det nærmer seg Jul

På samme måte som de første vårtegnene gjerne dukker opp gjennom snøen lenge før kulda slipper taket, har vi i lang tid merket oss at antisemittismen i Norge viser tydelige tegn på ny oppblomstring når det nærmer seg en religiøs høytid som Jul eller Påske.  Vi er på vakt allerede når høstløvet begynner å falle, og det slår aldri feil: Senest i oktober kommer de første utfallene mot den jødiske staten Israel, og de fortsetter frem mot Jul som om det haster å fortelle at for menneskene i Midtøsten er det Israel som er det store problemet.

I år har det meste av den politiske venstresiden vært mest opptatt med å sikre at innvandrere uten særskilt behov for beskyttelse i Norge sikres varig opphold, men Israel er ikke glemt der heller.  En av medie-Norges mest foretrukne politiske kommentatorer har fått problemer med at en norsk popartist, Kygo, skal holde konsert for sine fans i Israel.  Dette «… innebærer at han bidrar til å legitimere okkupantmakten og apartheidstaten Israel,» får vi vite, og Kygo oppfordres derfor til å «respektere palestinske rettigheter.»  Det som mangler i oppfordringen er en liste over alle de «okkupantmakter og apartheidstater» i verden hvor det ikke bør holdes popkonserter, for meningen var vel ikke å behandle den jødiske staten på en annen måte enn andre stater, – eller var det nettopp det som var meningen?  Vi har en følelse av det.

Fra kirkelig side har man naturligvis heller ikke glemt juletradisjonen med å banke gammelt støv ut av jødene.  Samtidig med at julebrusen dukket opp i butikkhyllene var Den norske kirke ute med sitt preludium for høytiden: Kirkeuka for fred i Palestina og Israel, hvor selveste Nidarosdomen ble konvertert til rettersted for den jødiske staten. 

Vi sendte i den anledning et brev til Kirkens ledelse hvor vi bl.a. ba Kirken om å engasjere seg for å få brakt til opphør de urettferdige anklagene som gjennom Kirkeuka for fred i Palestina og Israel årlig rettes mot den jødiske staten.  Den norske kirke må etter vårt syn inneha den historiske erkjennelse som tilsier at vedvarende, ensidig og feilaktig formidling av nedsettende omtale av den jødiske staten, en virksomhet man ikke retter mot noe annet land i verden, lett kan komme i skade for å utbre antisemittiske holdninger blant Kirkens medlemmer.  Vi registrerte ingen respons på vår anmodning i år heller.

Tvert om.  Med stort pågangsmot kaster presten Jens Olav Mæland seg på ny ut i en tolkning av folkeretten med Nils A. Butenschøn og seg selv som juridiske veiledere.  Denne kirkelige folkerettseksperten forteller i et oppslag i bladet Dagen at det «… var ikke tale om at jødene skulle kunne bosette seg «hvor som helst mellom Jordan og Middelhavet», men at de skulle få et nasjonalt hjem «i Palestina»; ikke at de skulle eie hele området. … Det riktige er at de skulle få et nasjonalt hjem i Palestina, men ikke på bekostning av den ikke-jødiske befolkningen. Det var ennå ikke avklart om det nasjonale hjem skulle være en selvstendig nasjonalstat,». 

Nei, de fikk ikke tillatelse til å bosette seg «hvor som helst» mellom Jordan og Middelhavet, men i hele dette området oppfordret Folkeforbundet den britiske regjering til å legge til rette for «… tett bosetting av jøder i landet, inkludert statsland og utmark som ikke trengs til offentlige formål,» jfr. Mandatets Artikkel 6.  Det Mæland underslår er at det var det jødiske folk som gjennom anerkjennelse av dets historiske tilknytning til landet ble tilkjent grunnlaget for suverenitetsrettighet til hele dette landet, mens eksisterende ikke-jødiske samfunn (som det fantes og fremdeles finnes flere av i området utenom Palestina-araberne) fikk sikret sine sivile og religiøse rettigheter. 

Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 skjedde på samme måte som gjenopprettelsen av staten Norge i 1814, ved at valgte representanter for folket utarbeidet en uavhengighetserklæring som de enstemmig vedtok i pakt med folkesuverenitetsprinsippet.  Vi har fått en følelse av at presten Mæland hadde akkurat den likheten i tankene da han sammen med en prestekollega noen dager senere i et nytt oppslag i Dagen gikk til angrep på israelernes tradisjon med å gå i et gledesfylt tog i Jerusalem under løvhyttefesten.  Det man feirer under løvhyttefesten er både en høsttakkefest og utfrielsen av det jødiske folk fra slaveriet i Egypt.  I Norge feirer vi på tilsvarende måte 17. mai med barnetog som markerer utfrielsen av det norske folk fra danskeveldet.

I de to prestenes terminologi er imidlertid disse tradisjonene uttrykk for «triumfalisme.»  «Politisk triumfalisme inntrer når ein i retorikk og handling vil demonstrere storheit og maktstyrke,» hevdes det. Det er et ladet ord som ifølge forfatterne betegner den mørke siden ved slike nasjonale feiringer: «… det var ei mørk side ved denne triumf-marsjen. Og det var «slavane», det palestinske folket – som består av arabiske muslimar og kristne,» forteller de.

Det faktum at disse «slavene,» arabiske muslimer og kristne som bor i Israel, er blant verdens aller frieste og mest velintegrerte arabere, og de eneste arabere i hele Midtøsten som lever i fred og velstand, påvirker ikke disse prestenes teologi.  De underslår at arabiske muslimer og kristne som bor i Israel, i likhet med jødene, takket være staten Israel er utfridd fra det islamske slaveriet som alle deres naboer er undertrykt under.

Problemet for de to prestene er at staten Israel er jødisk.  Derfor mener de at andre innbyggere må være «slaver.»  Vi ville finne det underlig om ikke slike oppfatninger skulle vurderes som antisemittiske.  Slaveri er alminnelig forekommende i Midtøsten, men å late som om det er Israel som står for denne trafikken er ondskapsfullt og løgnaktig.  Slaveriet har i realiteten aldri vært avskaffet i den arabiske verden, og i hele Midtøsten er det bare Israel og dets innbyggere som er frigjort fra slaveriet, og det feires bl.a. under løvhyttefesten.

Vi er ikke sikre på om Kirken deler troen på at Jerusalem-marsjen og slaveri er en mørk side ved det israelske samfunn, men vi legger merke til at det aldri har vært tatt avstand fra slike teologiske utlegninger fra Kirkens ledelse.  Vi må derfor gå ut fra at dette er utbredte holdninger i det miljøet.

Slik forholder det seg nok også ved universitetet NTNU i Trondheim hvor årets julebordsesong ble innledet med en nazistisk inspirert festaften i Studentersamfunnet.  At norske studenter synes det er god underholdning å kle seg ut og feste som nazister, tar vi som et tegn på at den klare avstandtaken til alt som hadde med nazismen å gjøre som vi opplevde i Norge i etterkrigstiden har fortatt seg.  Når vi ser denne utviklingen i sammenheng med de tendensene vi har beskrevet foran, blir det tydeligere for oss at vi bare ligger tidsmessig tilbake for en utvikling av slik antisemittisme som i dag karakteriserer land som Frankrike og Sverige

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?