Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Når Norge «refser Israel»

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til. Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området.

Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV i Stortinget hvor utenriksministeren 11. juni kunne opplyse at «Norge har uttrykt dyp bekymring over denne saken i en felles uttalelse med EU 12. mai.» Hun opplyste videre bl.a. at «… Norge har også tidligere oppfordret Israel til å trekke ordre om riving av flere bygninger og annen infrastruktur. Gjennom FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) og Flyktninghjelpen har vi vært med på å finansiere en skole i landsbyen. … Vi har tatt saken opp direkte med israelske myndigheter og har bedt om at beslutningen ikke iverksettes.» Flyktninghjelpens virksomhet i området finansieres av Utenriksdepartementet og bl.a. EU.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Når Norge refser Israel

Sommerens gladnyhet for den anti-israelske venstresiden var et presseoppslag om at den norske regjeringen har funnet det nødvendig å gi israelske myndigheter refs for sin intensjon om å følge landets lover (og Oslo 2-avtalen) når det gjelder å stanse byggevirksomhet som det ikke er gitt byggetillatelse til.  Det norske initiativet ble meddelt den israelske regjeringen ad diplomatisk vei, noe som understreker at Regjeringen anser saken for å være viktig for ivaretakelsen av Norges interesser i området. Slik tradisjonen i senere tid har blitt, skjedde også dette vedtaket i Regjeringen som oppfølgning av et ønske fra EU og et krav fra SV ...

Mer...

Mezuzah

Fransk boligselskap liker ikke jødiske tradisjoner

Et boligselskap i Frankrike forlangte at en jødisk familie skulle fjerne sin mezuzah fra sin plass på utsiden av døren, på dørkarmen. Begrunnelsen var at "ingen personlige effekter skal vises på utsiden av boligen". Det er The Foncière Bergé Corp som på denne måten uttrykte sine holdninger mot den jødiske familien Saada. De bor i Montpellier i Sør-Frankrike. Den jødiske religion krever at den lille beholderen med bønner plasseres på dørkarmen på utsiden av døren, ifølge rabbi Shmuel Shapira i den jødisk-ortodokse gruppen Tzohar Orthodox Rabbinical Group. Nettstedet Eretz spør hvorfor andre beboere som har sin dørmatte på utsiden, ikke også blir bedt ...

Mer...

Verdensmesterskapet i selvmål

Landsorganisasjonen, LO, og tilknyttede "Sondergruppen" så som Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomitéen og dens frontorganisasjon "Akademisk og kulturell boikott av Israel," AKLUBI, har i sommer slått seg sammen med halvannet hundre liknende "spesialstyrker" fra Europa i en kampanje mot den jødiske staten Israels bidrag til europeisk sivil og militær sikkerhet. Problemet deres er at israelsk teknologi og erfaring i bekjempelse av terror og infiltrasjon er effektiv og sterkt etterspurt i Europa som kjemper en tapende kamp mot en voksende bølge av både hjemmelagede og hjemvendte terrorister som er ferdig utdannede og kamptestet i Syria og andre land i Midtøsten, som LO ...

Mer...

Norsk utenriks- og forsvarspolitikk

Ved flere anledninger har vi fått inntrykk av at utenriksministerens oppgave har vært å ivareta utlandets interesser overfor Norge.  Vi har satt spørsmålstegn ved standpunkter vi mener ikke kan være i Norges interesse, og vi blir mer og mer usikre på hvilket partipolitisk grunnlag vår utenrikspolitikk bygger på.  Tradisjonelt har norsk utenriks- og forsvarspolitikk vært oppfattet som en ukontroversiell fellesnevner med bred politisk støtte i Stortinget hvor hovedformålet har vært å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.  Er dette bare en gammel floskel? Norges forhold til USA har alltid vært et sentralt og overordnet element i vår utenriks- og ...

Mer...

Arbeiderpartiet og den jødiske staten

Som vi tidligere har bemerket kan utbrudd av antisemittiske hendelser ha sesongvariasjoner hvor ferietiden er en av høysesongene.  Denne sommeren er intet unntak, og vi registrerer slik virksomhet fra øverst til nederst i samfunnet.  Regjeringen topper listen med sin eksklusive særbehandling av den jødiske staten i FN, tett fulgt av allmennkringkasteren NRK som uanfektet gjentar gamle løgner om Israel.  Nederst på rangstigen finner vi en iransk popartist som i likhet med MDG-islamisten Shoaib Sultan har skapt egenreklame i mediene med sitt skjendige og åpenlyst rasistiske angrep på jødene. Et fenomen vi ikke har sett mye av tidligere, er at det knapt ...

Mer...

Forsvarer Norge krigsforbrytelser?

Den 13. juni sammenkalte FNs Hovedforsamling til spesialsesjon og krisemøte for å vedta en resolusjon fremmet av Algerie og Tyrkia og "Staten Palestina" på vegne av PLO og Hamas.  I Sikkerhetsrådet ble dette angrepet på Israel avvist av USA som også uten hell forsøkte å moderere angrepene på Israel i Hovedforsamlingen. I den vedtatte resolusjonen som formelt er en rent politisk meningsytring og ikke har noen som helst rettslig bindende virkning, beklager forsamlingen bl.a. Israels "bruk av enhver overdreven, uforholdsmessig og vilkårlig makt fra de israelske styrkenes side mot palestinske sivile på det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og spesielt på ...

Mer...

Agurktiden kom tidlig i år

I likhet med kirkelige høytider som jul og påske, har sommer og ferietid med knapphet på store nyheter, tradisjonelt vært høysesong for medienes opptatthet av jødene og den jødiske staten.  Tidlig sommervarme har i år fremskyndet denne spesielle opptattheten av Israel som kjennetegner norske medier.  Sommerens første politiske heteslag registrerte vi hos Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt som i NRK-nyhetene fortalte at "Israel skyter demonstranter i ryggen på flere hundre meters hold."  Hun krever at våpenblokaden av Gaza må oppheves slik at demonstrantene hennes kan besvare ilden mer effektivt.  Spørsmålet er fremdeles om det finnes intelligent liv på den planeten hvor hun befinner ...

Mer...

Kartet som er distribuert av IDF viser målene for omkring 100 raketter og granater skutt Hamas mot Israel den 30. mai 2018.

Et brennende ønske om blodig krig

Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai.  Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.  Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.  Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke "våpenhvile" slik enkelte medier vil ha det til.  Det betyr bare ...

Mer...

Kritisk særbehandling av Israel er diskriminerende

For noen år siden skapte Sør-Afrikas sjefsrabbiner, Warren Goldstein, internasjonal debatt da han i et oppslag i The Jerusalem Post hevdet at den beste beskrivelsen av anti-israelske aktivisters anstrengelser var gitt av en viss propagandaminister som skal ha uttalt at "hvis du forteller en løgn som er stor nok, og fortsetter å gjenta den, vil folk til slutt begynne å tro på den." Saken gjaldt fremstillingen i mediene av Israel som "apartheid-stat," noe rabbi Goldstein hadde personlig erfaring omkring som ikke-hvit innbygger i den sør-afrikanske apartheid-staten.  Men både de store og de små løgnene om Israel dreier seg om langt flere ...

Mer...

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.  

I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er denne «fredsprosessen» fremdeles i gang, med løfte fra enda en utenriksminister fra Høyre om fortsatt støtte.  Er det ingen som setter spørsmålstegn ved all denne pengebruken, – for ikke å snakke om de mange menneskelige tragediene som har fulgt i den norske «fredspolitikkens» fotspor?  Det er jo en skandale som mange ganger overgår Stortingets byggeprosjekt?

I senere tid har vi vært underholdt av medieoppslag omkring bortskusling av 24 millioner kroner i offentlige midler som prost Trond Bakkevig på vegne av Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, MKR, har brukt på «dialogprosjekter» i Midtøsten.  Her har han med millionstøtte fra Utenriksdepartementet operert som «fredsmekler» mellom Palestina-arabiske og jødiske religiøse grupper. Det er konsulentfirmaet Scanteam som har evaluert de mislykkede prosjektene på vegne av Norad og som karakteriserer arbeidet som bortkastet. 

Ifølge rapporten har Norad på forespørsel fra UD «fått i oppdrag å foreta en uavhengig gjennomgang av en innsats støttet av UD for å fremme interreligiøs dialog i Midtøsten. Den Norske Kirkes Mellomkirkelige Råd (MKR) har stått for selve gjennomføringen av innsatsen. Innsatsen har pågått siden 1994-5 og har så langt kostet ca. 24 millioner NOK.

Formålet med innsatsen har vært å tilrettelegge for dialog mellom religiøse ledere i Palestina og Israel, med sikte på å bygge opp et inter-religiøst nettverk som kan spille en konstruktiv rolle hvis en politisk løsning på konflikten finner sted. Tilrettelegger for dialogarbeidet gjennom hele perioden har vært Trond Bakkevig, sokneprest og prost i Vestre Aker prosti

Vi ser frem til at kanskje hele resten av Utenriksdepartementets engasjement på vegne av LO og PLO en dag vil bli gjenstand for en tilsvarende evaluering.  Vi er nemlig ganske sikre på at konklusjonen vil måtte bli akkurat den samme som for «dialogprosjektet» til MKR og prost Bakkevig.

De bortkastede 24 millioner utgjør en svært liten brøkdel av de milliarder som i samme tidsrommet har vært bortkastet på den farsepregete Palestina-arabiske «fredsprosessen,» det være seg direkte fra Utenriksdepartementet, via Norad eller noen av de øvrige «fredsmeklere» som har fått sine «prosjekter» rundhåndet finansiert av norske skattebetaleres penger.  Vi kan forsikre Utenriksdepartementet eller hvem som måtte være opptatt av slike spørsmål, at det aller meste av innsatsen, inkludert de millionene nåværende ambassadør til Israel, Jon Hanssen-Bauer, har sløst bort på sine «folk til folk«-prosjekter på vegne av LO-institusjonen, FaFo, har vært minst like bortkastet som de 24 millionene til prost Bakkevig.

Som et stykke fredsarbeid er den norske medvirkningen til den pågående politiske farsen ganske oppsiktsvekkende.  Vi har i andre sammenhenger kunnet observere at norske myndigheter på en tydelig måte er begynt å distansere seg fra Oslo-avtalene.  Veldig tydelig ble dette da utenriksministeren sommeren 2015 offentlig anklaget Israel for brudd på internasjonal humanitærrett i forbindelse med at en dom i Høyesterett ga Israel medhold i at forvaltningen av område C tilligger Israel alene i henhold til Oslo 2-avtalen.  Utenriksministerens innblanding i den saken fremsto i seg selv som en undergravning av den avtalen som fredsprosessen bygger på.  Saken viste dessuten at Norge ikke engang uten videre anser Israel som en rettsstat.  Med slike holdninger til en av partene i konflikten, burde Norge for lengst ha trukket seg som fredsmekler.

Det har lenge vært åpenbart at hverken de palestinske selvstyremyndighetene eller PLO har et klart oppdrag fra den islamske verden eller fra den folkegruppen de påstår å representere, til å inngå en fredsavtale med Israel som innebærer noen form for kompromiss om landområder eller Jerusalems status.  Som den Palestina-arabiske journalisten Khaled Abu Toameh sa det allerede for tre år siden: «Ingen palestinsk leder har mandat til å inngå en evigvarende fredsavtale med Israel.  Ingen leder i Ramallah eller på Gazastripen har fullmakt til å avslutte konflikten med Israel.  Enhver palestiner som tør snakke om innrømmelser til Israel blir raskt fordømt som en forræder.  De som tror at den som måtte etterfølge Abbas vil være i stand til å gjøre reelle innrømmelser til Israel, lever i en illusjon

Derfor er der ikke noe mer å forhandle om i «fredsprosessen,» slik araberne ser det.  I arabisk kultur oppfattes en fiendes bønn om fred som en anmodning om kapitulasjon, – som å heise det hvite flagget.  De kjenner ikke det jødisk-kristne begrep om samfunn som lever i varig fred og forsoning.  Araberne lever i en strid hvor man enten vinner eller taper.  Erfaringene fra det siste århundret, og i særdeleshet hva som foregår i våre dager under eufemismen «den arabiske våren,» burde ha lært både Israel og Vesten hva vi har å forholde oss til.  Men den erkjennelsen sitter svært langt inne. 

Den illusjonen Khaled Abu Toameh snakker om, er blitt et forsteinet og irrasjonelt dogme og våre ledere synes ikke å være i stand til å forstå det.  En tostatsløsning forutsetter nødvendigvis genuin fred og gjensidig forsoning mellom nasjonene.  Det er noe langt mer enn en våpenhvile i en uavsluttet krig.  Uten ekte og troverdig arabisk vilje til fred, er ingen tostatsløsning mellom Israel og PLO mulig.

«Fredsprosessen» har derfor i årevis kun dreiet seg om å finansiere terror mot Israel og undertrykkelse av den Palestina-arabiske befolkningen ved å holde de norskledete giverlandsmøtene i virksomhet med nye bortkastede milliardbevilgninger.  Det er i det perspektiv vi må betrakte prosjektene til prost Bakkevig og ambassadør Hanssen-Bauer.  I det perspektivet har sløseriet deres tjent sin hensikt.  Det bør imidlertid ikke være noen trøst at det er minst like ille i andre europeiske land. 

Det er vårt eget ansvar å sørge for at denne anti-israelske og anti-palestinske fredsfarsen erstattes med realpolitisk erkjennelse og tar slutt for vår del.  Det palestinske folk har slett ikke fortjent de lidelser de gjennom så mange år har vært påført under det korrupte PLO-regimet som holdes kunstig i live med bistandsmidler bl.a. fra Norge.  Det er et historisk faktum at Israel vant uavhengighetskrigen som varte fra 1948 til 1967.  Den erkjennelsen må nå alle ta inn over seg, gi opp og avslutte kampen mot den jødiske staten.  Hvis Palestina-araberne ønsker å forhandle om betingelser, har de en åpen invitasjon til forhandlingsbordet.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?