Velkommen!

Senter mot antisemittisme (SMA) er en frivillig, idéell og partipolitisk uavhengig stiftelse. SMA er et ressurs- og dokumentasjonssenter som gir saklig og balansert informasjon om jødenes og Israels situasjon og om forholdene i Midtøsten.
Les mer...

SMA-lederen

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden. Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad. Men de har aldri hatt problemer med å finne frem dit når de har vært på sine mange statsbesøk og politiske møter. Problemet har vært å holde en maske overfor araberne slik at de ikke skulle falle for tanken å tro at man holdt Jerusalem for å være landets hovedstad.

Etter 1995 har begrunnelsen for å holde seg borte fra Jerusalem vært at spørsmål omkring Jerusalem i Oslo 2-avtalen var hensatt til sluttstatusforhandlingene om en fredsavtale med de palestinske selvstyremyndighetene. Denne begrunnelsen er imidlertid ikke holdbar fordi selv om fredsforhandlingene vil omfatte spørsmål som vedrører Jerusalem, så som spørsmål om forvaltning av og tilgang til hellige steder, så har det aldri vært tale om å forhandle om byens status som Israels hovedstad. Det spørsmålet ble endelig avgjort i 1948.

Les mer...

Kategorier

Aktuelt

Løgnen om deling av Jerusalem

USAs erkjennelse av det faktum at Jerusalem har vært det jødiske folks hovedstad i mer enn 3000 år og den gjenopprettede staten Israels hovedstad i 70 år, har stukket hull på en verkebyll som i mange år har vært til skade for Israels samkvem med den vestlige verden.  Frykten for ikke å fremstå som spesielt vennligsinnet overfor den islamske og især den arabiske verden har gjennom 70 år fått vestlige regjeringer til å utvise kreativitet når det gjelder å finne begrunnelser for ikke å legge sine ambassader til Israels hovedstad.  Men de har aldri hatt problemer med å finne frem ...

Mer...

Iranske militære baser i Syria ødelagt av Israel som svar på iransk angrep 10. mai 2018. (Illustrasjon: IDF)

Irans krig mot Israel er i gang

Samtidig som europeiske og norske politikere gikk til angrep på president Trump for å ha trukket seg fra avtalen som ville utsette Irans anskaffelse av atomvåpen med noen få år, gikk Iran til militært angrep mot Israel.  Tidligere utenriksminister Barth Eide sier det er "underlig at Trump skal ødelegge en avtale som virker."  Det Barth Eide og andre politikere underslår er at avtalen i beste fall bare var ment å virke noen få år mens Iran forbereder seg ugjenkallelig som atommakt.  Hverken Barth Eide, Brundtland, Willoch eller Bondevik protesterer mot iranske militære angrep på Israel fra baser i Syria.  Den 10. ...

Mer...

Irans krig mot verden

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.  Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både ...

Mer...

Antisemittismen er på fremmarsj

Det kommer stadig flere rapporter om markert økning i antisemittisk atferd og hendelser i Europa.  Vi merker tendensen også i Norge.  Mest åpenlys er utviklingen i EU-landene hvor den muslimske innvandrerbefolkningen er i ferd med å nå et nivå hvor dens ledere kan utøve reell politisk makt.  I Frankrike slår nå både landets kulturelle elite og  ledende politikere alarm, men krisen er like synlig i land som Spania, Belgia og Tyskland.  Spania er et spesielt mål for arabiske jihadister som dreper uskyldige mennesker for å gjenskape "det lykkelige Andalus."  Denne utviklingen er akseptert av ledelsen i EU som noe uavvendelig ...

Mer...

På Israels 70-årsdag

I disse dager feirer Israel at det er 70 år siden jødenes hjemland ble gjenopprettet som uavhengig stat.  Hendelsen hadde stor likhet med det som skjedde på Eidsvold 17. mai 1814 da Norge av valgte representanter for folket ble gjenopprettet som uavhengig kongerike.  Som i Norge feirer israelerne sin uavhengighetsdag ved å legge stor vekt på å vedlikeholde det historiske minnet.  For som nordmenn, er israelere flest klar over at uten bevissthet om historiske feil og mangler, er faren stor for å gjenta dem.  Som Norge var naboenes svar på uavhengigheten å gå til militært angrep og invasjon, og som ...

Mer...

Den norske koblingen til terror

Vi har ofte omtalt norske myndigheters støtte til organisasjoner som agiterer for boikott av Israel.  Dette skjer på tross av at Regjeringen i Statsbudsjettet har erklært at den ikke støtter boikott av Israel.  Den siste saken gjaldt boikott-organisasjonen Fellesutvalget for Palestina som med offentlig støtte har konstruert en "rapport" med usannheter om noe de kaller Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen i Judea og Samaria.  Men dette er ikke et enestående tilfelle.  Antisemittisk grums synes å ha blitt en varig bestanddel i norsk organisasjonsliv med eller uten offentlig støtte. I mange år har vi også omtalt deler av det "bistandsarbeidet" norske ...

Mer...

Hva er det Regjeringen støtter?

Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels "vannkrig" mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være "et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat."  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels "vannkrig" mot Palestina-arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria. For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det ...

Mer...

Hva er det som splitter?

”Jeg vil være den jeg er og si min mening,” var Sylvi Listhaugs kommentar til hvorfor hun trakk seg fra Regjeringen Solberg.  Det er en meget talende begrunnelse for den beslutningen hun tok etter møtet med statsministeren kvelden før.  Vi skal ikke gjennomgå denne saken, men si litt om hvordan den ser ut fra utsiden, ‒ der hvor de norske mediene, ekspertene og politikerne ikke befinner seg. Det vi opplever er et varsko, ‒ et illevarslende tegn på at noe er galt et sted bak kulissene.  Enhver norsk politiker har nemlig plikt til å være den de er og ikke mene ...

Mer...

Misbruk av Operasjon dagsverk

Om Operasjon dagsverk leser vi at det arrangeres årlig av norsk ungdom og organiseres i regi av Elevorganisasjonen.  Tanken bak Operasjon dagsverk er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sitt skoleår og jobbe slik at vanskeligstilt ungdom andre steder i verden også skal få muligheten til å få utdanning.  Det er en edel tanke å ville gi av sin overflod for å hjelpe ungdom andre steder i verden.  I år har man vedtatt at Operasjon dagsverk skal brukes til å finansiere hjelp til palestinsk ungdom. Det er organisasjonen KFUK-KFUM Global som i år har fått innvilget søknaden om ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.   I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er ...

Mer...

Den palestinske farsen

Gjennom flere tiår har vi hørt om Norges innsats for å skape fred i Midtøsten.  Profilert som diplomatiets verdensmester i fredsskapende arbeid har Utenriksdepartementets folk, sterkt tilskyndet av LO og Arbeiderpartiet, oppsøkt konfliktområder verden rundt og bistått med penger, hemmelige møterom og diplomatiske prosesser for å skape fred.  Mest iøynefallende og langvarig har denne virksomheten vært i Midtøsten hvor Norge på 1990-tallet påtok seg oppgaven å være hovedsponsor for fred mellom Israel og de Palestina-arabiske organisasjonene som var tilknyttet PLO og den gang levde i eksil i Tunisia.  

I dag, utallige milliarder av bistandskroner og flere tusen menneskeliv fattigere, er denne «fredsprosessen» fremdeles i gang, med løfte fra enda en utenriksminister fra Høyre om fortsatt støtte.  Er det ingen som setter spørsmålstegn ved all denne pengebruken, – for ikke å snakke om de mange menneskelige tragediene som har fulgt i den norske «fredspolitikkens» fotspor?  Det er jo en skandale som mange ganger overgår Stortingets byggeprosjekt?

I senere tid har vi vært underholdt av medieoppslag omkring bortskusling av 24 millioner kroner i offentlige midler som prost Trond Bakkevig på vegne av Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, MKR, har brukt på «dialogprosjekter» i Midtøsten.  Her har han med millionstøtte fra Utenriksdepartementet operert som «fredsmekler» mellom Palestina-arabiske og jødiske religiøse grupper. Det er konsulentfirmaet Scanteam som har evaluert de mislykkede prosjektene på vegne av Norad og som karakteriserer arbeidet som bortkastet. 

Ifølge rapporten har Norad på forespørsel fra UD «fått i oppdrag å foreta en uavhengig gjennomgang av en innsats støttet av UD for å fremme interreligiøs dialog i Midtøsten. Den Norske Kirkes Mellomkirkelige Råd (MKR) har stått for selve gjennomføringen av innsatsen. Innsatsen har pågått siden 1994-5 og har så langt kostet ca. 24 millioner NOK.

Formålet med innsatsen har vært å tilrettelegge for dialog mellom religiøse ledere i Palestina og Israel, med sikte på å bygge opp et inter-religiøst nettverk som kan spille en konstruktiv rolle hvis en politisk løsning på konflikten finner sted. Tilrettelegger for dialogarbeidet gjennom hele perioden har vært Trond Bakkevig, sokneprest og prost i Vestre Aker prosti

Vi ser frem til at kanskje hele resten av Utenriksdepartementets engasjement på vegne av LO og PLO en dag vil bli gjenstand for en tilsvarende evaluering.  Vi er nemlig ganske sikre på at konklusjonen vil måtte bli akkurat den samme som for «dialogprosjektet» til MKR og prost Bakkevig.

De bortkastede 24 millioner utgjør en svært liten brøkdel av de milliarder som i samme tidsrommet har vært bortkastet på den farsepregete Palestina-arabiske «fredsprosessen,» det være seg direkte fra Utenriksdepartementet, via Norad eller noen av de øvrige «fredsmeklere» som har fått sine «prosjekter» rundhåndet finansiert av norske skattebetaleres penger.  Vi kan forsikre Utenriksdepartementet eller hvem som måtte være opptatt av slike spørsmål, at det aller meste av innsatsen, inkludert de millionene nåværende ambassadør til Israel, Jon Hanssen-Bauer, har sløst bort på sine «folk til folk«-prosjekter på vegne av LO-institusjonen, FaFo, har vært minst like bortkastet som de 24 millionene til prost Bakkevig.

Som et stykke fredsarbeid er den norske medvirkningen til den pågående politiske farsen ganske oppsiktsvekkende.  Vi har i andre sammenhenger kunnet observere at norske myndigheter på en tydelig måte er begynt å distansere seg fra Oslo-avtalene.  Veldig tydelig ble dette da utenriksministeren sommeren 2015 offentlig anklaget Israel for brudd på internasjonal humanitærrett i forbindelse med at en dom i Høyesterett ga Israel medhold i at forvaltningen av område C tilligger Israel alene i henhold til Oslo 2-avtalen.  Utenriksministerens innblanding i den saken fremsto i seg selv som en undergravning av den avtalen som fredsprosessen bygger på.  Saken viste dessuten at Norge ikke engang uten videre anser Israel som en rettsstat.  Med slike holdninger til en av partene i konflikten, burde Norge for lengst ha trukket seg som fredsmekler.

Det har lenge vært åpenbart at hverken de palestinske selvstyremyndighetene eller PLO har et klart oppdrag fra den islamske verden eller fra den folkegruppen de påstår å representere, til å inngå en fredsavtale med Israel som innebærer noen form for kompromiss om landområder eller Jerusalems status.  Som den Palestina-arabiske journalisten Khaled Abu Toameh sa det allerede for tre år siden: «Ingen palestinsk leder har mandat til å inngå en evigvarende fredsavtale med Israel.  Ingen leder i Ramallah eller på Gazastripen har fullmakt til å avslutte konflikten med Israel.  Enhver palestiner som tør snakke om innrømmelser til Israel blir raskt fordømt som en forræder.  De som tror at den som måtte etterfølge Abbas vil være i stand til å gjøre reelle innrømmelser til Israel, lever i en illusjon

Derfor er der ikke noe mer å forhandle om i «fredsprosessen,» slik araberne ser det.  I arabisk kultur oppfattes en fiendes bønn om fred som en anmodning om kapitulasjon, – som å heise det hvite flagget.  De kjenner ikke det jødisk-kristne begrep om samfunn som lever i varig fred og forsoning.  Araberne lever i en strid hvor man enten vinner eller taper.  Erfaringene fra det siste århundret, og i særdeleshet hva som foregår i våre dager under eufemismen «den arabiske våren,» burde ha lært både Israel og Vesten hva vi har å forholde oss til.  Men den erkjennelsen sitter svært langt inne. 

Den illusjonen Khaled Abu Toameh snakker om, er blitt et forsteinet og irrasjonelt dogme og våre ledere synes ikke å være i stand til å forstå det.  En tostatsløsning forutsetter nødvendigvis genuin fred og gjensidig forsoning mellom nasjonene.  Det er noe langt mer enn en våpenhvile i en uavsluttet krig.  Uten ekte og troverdig arabisk vilje til fred, er ingen tostatsløsning mellom Israel og PLO mulig.

«Fredsprosessen» har derfor i årevis kun dreiet seg om å finansiere terror mot Israel og undertrykkelse av den Palestina-arabiske befolkningen ved å holde de norskledete giverlandsmøtene i virksomhet med nye bortkastede milliardbevilgninger.  Det er i det perspektiv vi må betrakte prosjektene til prost Bakkevig og ambassadør Hanssen-Bauer.  I det perspektivet har sløseriet deres tjent sin hensikt.  Det bør imidlertid ikke være noen trøst at det er minst like ille i andre europeiske land. 

Det er vårt eget ansvar å sørge for at denne anti-israelske og anti-palestinske fredsfarsen erstattes med realpolitisk erkjennelse og tar slutt for vår del.  Det palestinske folk har slett ikke fortjent de lidelser de gjennom så mange år har vært påført under det korrupte PLO-regimet som holdes kunstig i live med bistandsmidler bl.a. fra Norge.  Det er et historisk faktum at Israel vant uavhengighetskrigen som varte fra 1948 til 1967.  Den erkjennelsen må nå alle ta inn over seg, gi opp og avslutte kampen mot den jødiske staten.  Hvis Palestina-araberne ønsker å forhandle om betingelser, har de en åpen invitasjon til forhandlingsbordet.

Liker du det du leser?

Vær med å støtte oss! Du kan vippse til til SMA: bruk nummer 84727
- eller du kan overføre på vanlig måte til bankkonto 6242 1060 644

Du kan også på en enkel måte støtte SMA med et fast, månedlig beløp. Se knappen under.
(På neste trinn velger du "Betal ved hjelp av betalingskort")
Betal enkelt og sikkert.

Kan du binde deg for et fast beløp?